13.1 Sammendrag

Selskapsskatten ble omgjort til en ren statsskatt i kommuneopplegget for 1999. Reformen ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 1999. Etter dette har skatten for de etterskuddspliktige i sin helhet tilfalt staten. Kommunesektoren ble kompensert for bortfallet av selskapsskatten i form av økt skatt fra personlige skattytere tilsvarende om lag 6 mrd. kroner i 1999. På det tidspunktet kommunal selskapsskatt ble avviklet, utgjorde den kommunale andelen om lag 15 pst., den fylkeskommunale andelen om lag 9 pst., mens nærmere I-deler av den totale inngangen av selskapsskatt tilfalt staten.

Regjeringen har som siktemål å tilbakeføre en andel av selskapsskatten til kommunene, for å styrke kommunenes incentiver til å drive næringsutvikling og sikre næringsetablering.

En arbeidsgruppe har vurdert tilbakeføring av en andel av etterskuddsskatten til kommunene. Det er vurdert to modeller, en skattesimuleringsmodell og en fondsmodell. Begge modellene gir kommunene økte insentiver til å legge til rette for næringsutvikling og lønnsomme arbeidsplasser i kommunene.

De ulike modellene vil bli sendt på høring etter at kommuneproposisjonen er lagt fram. Regjeringen vil i lys av høringsmerknadene komme tilbake med et endelig forslag i kommuneproposisjonen for 2005. Siktemålet er at endringene gjennomføres fra 2005.

13.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at selskapsskatten ble omgjort til en ren statsskatt i kommuneopplegget for 1999. Etter dette har skatten for de etterskuddspliktige i sin helhet tilfalt staten. Kommunene fikk kompensert omleggingen gjennom å beholde en større andel av personbeskatningen. Flertallet slutter seg til Regjeringens målsetting å tilføre en andel av selskapsskatten til kommunene for å sikre at kommunene har incitamenter for å legge til rette for næringsutvikling lokalt. Flertallet har merket seg at Regjeringen har igangsatt et utredningsarbeid tilknyttet dette. Flertallet vil understreke at det er svært viktig at kommunene får uttale seg om prinsippet om å tilbakeføre deler av selskapsskatten til kommunene, samt de ulike alternative modeller Regjeringen utreder. Flertallet ber derfor Regjeringen komme tilbake med et endelig forslag i kommuneproposisjonen for 2005.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til prinsippet om tilbakeføring av deler av selskapsskatten til kommunesektoren, og er enig i at saken utredes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært opptatt av at den enkelte kommune i større grad aktiviseres for å legge til rette for næringsutvikling, og dermed viktige arbeidsplasser. Etter at hele selskapsskatten i 1999 ble overført til staten, har ikke kommunene hatt de samme gode incentivene for å drive aktiv næringsutvikling.

Disse medlemmer mener at deler av selskapsskatten må tilbakeføres til kommunene, og ser dette som et godt virkemiddel i kampen mot arbeidsløsheten. Disse medlemmer ser det imidlertid som for passivt at kommunene skal få slike deler av skatten tilbake så sent som i 2005. Disse medlemmer viser til at modellene som skal brukes ligger klare, og at Regjeringen bare behøver å legge slik sak frem for Stortinget for at kommunene skal få tilbake de virkningsfulle incentivene for å drive næringsutvikling. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:106 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har gått inn for å gjøre selskapsskatten statlig slik den er nå. Dette var begrunnet i rettferdig fordeling og at næringens lokalisering og inntjeningsevne er svært ulik i ulike deler av landet. Disse medlemmer viser til at Regjeringen nå foreslår å utrede en ny selskapsskatt etter prinsippet om at deler av skatten skal tilfalle den kommunen der arbeidsplassene ligger. Det kan ligge ulike slags inntekts­utjevningsnivåer mellom kommuner i et slikt system.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at den gamle ordningen ga alle inntektene til hovedkontorkommunen. Flertallet vil støtte en utredning av en ny ordning der skatten i større grad skal følge det geografiske området der arbeidsplassene er lokalisert.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber også om at utredningen omfatter et alternativ der deler av skatten tilfaller fylkeskommunen.

Begrunnelsen for dette er at fylkeskommunene trenger inntekter og incitamenter for sitt arbeid som den viktigste regionalpolitiske aktør.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i utredningen om en ny modell for selskapsskatt også utrede en modell der deler av skatten tilfaller fylkeskommunen."