Regjeringens mål er å gjøre
nødvendig rapportering så enkel og lite ressurskrevende
som mulig. Unødig rapportering og rapportering av samme
forhold i flere kanaler bør avvikles. Med rapportering
menes avgivelse av løpende informasjon om ressursbruk og
tjenesteproduksjon fra kommunesektoren til bruk i nasjonale informasjonssystemer.
Rapportering er nødvendig og påkrevd,
men har potensial for effektivisering og forenkling. I 2001 ble det
i regi av en interdepartemental arbeidsgruppe foretatt en omfattende
gjennomgang av statlige rapporteringskrav overfor kommunesektoren.
Formålet med gjennomgangen var å redusere kommunesektorens samlede
oppgavebyrde knyttet til rapportering.
Prosessen med rapporteringsgjennomgang har ført
til økt bevissthet om behovet for forenkling når
nye rapporteringskrav skal utformes, eller eksisterende ordninger
revideres. Kommunal- og regionaldepartementet mener resultatet viser
at prosessen i 2001-2003 rundt rapporteringsforenkling har vært
vellykket.
For å sikre at framtidig rapportering
skjer på enkleste og rimeligste måte, har departementet
satt i gang et prosjekt for å utrede etablering av et rapporteringsregister
med oversikt over kommunesektorens samlede oppgaveplikter. I tillegg
vil det bli foretatt justeringer i statens økonomireglement
slik at rapportering på små øremerkede
tilskudd frafalles.
Etter komiteens oppfatning
er det positivt at det foreslås en forenkling av kommunesektorens
rapporteringsoppgaver. Komiteen slutter seg derfor
til Regjeringens mål om å videreføre
arbeidet med å gjøre nødvendig rapportering
så enkel og lite ressurskrevende som mulig. Komiteen vil
understreke at løpende informasjon om ressursbruk og tjenesteproduksjon
fra kommunesektoren til bruk i nasjonale informasjonssystemer må avgrenses,
forenkles, avvikles og effektiviseres så langt det er mulig. Komiteen viser
i den sammenheng til Stortingets behandling av St.prp. nr. 82 (2000-2001)
og St.prp. nr. 64 (2001-2002).
Det er viktige prinsipp for komiteen at
kommunene skal kunne fungere som en demokratisk arena for kommunenes
innbyggere og prioritere knappe ressurser i samsvar med variasjoner
i lokale behov. Forenkling av statlig regelverk er et viktig bidrag
for å kunne gi kommunene større handlingsrom og
færre bindinger. Komiteen viser til sine
behandlinger av kommuneproposisjonene for 2002 og 2003.
Komiteen er enig med departementet
i at forenklingsarbeidet ikke har hatt den framdrift som
har vært ønskelig. Komiteen har
merket seg at Kommunal- og regionalministeren i den forbindelse,
blant annet har avholdt en idédugnad hvor alle landets
ordførere var invitert for å bringe frem forenklingsforslag
i statlig regelvert rettet mot kommunesektoren.
Komiteen har merket seg at forslagene
som kom inn i stor grad gikk på at kommunene ønsker
mindre detaljstyring og rapportering, samt mindre bruk av øremerkede
tilskudd. Det ble understreket at kommunenes ønsker om
større handlefrihet i stor grad handler om å ha
tillit til kommunene og respekt for at oppgaver blir løst
forskjellig ut fra lokale forhold og behov.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, er tilfreds med at Regjeringen legger stor
vekt på disse innspillene, og at dette blant annet danner
grunnlag for at Regjeringen vil gjennomgå følgende
regelverk i 2004: Barnehageregelverket, kommunehelseloven, sosialtjenesteloven,
alkohollovgivningen og opplæringsloven.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti slutter seg til Regjeringens ønske
om å forenkle det statlige regelverket overfor kommunene. Det
er i mange tilfeller en håpløs situasjon for kommunene å forholde
seg til de ulike instansene som kommer med rundskriv og vedtak som
skal følges opp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er et presserende behov for at statens mange "hoder" samles,
slik at det blir enklere for kommunene å forholde seg til
hvem de mottar ulike pålegg fra. Disse medlemmer ønsker at
pålegg og rundskriv som fremmes overfor kommunene skal
samordnes og komme fra én instans, for på den
måten gjøre hverdagen mer oversiktlig både
for kommunen og utenforstående. Disse medlemmer ser
for seg at Kommunal- og regionaldepartementet kan ha en slik rolle. Disse
medlemmer understreker at en slik ordning må fungere
på den måten at det er én instans som
sender alle påleggene til kommunene, og vektlegger at en
slik ordning må utformes med vekt på å minske
byråkratiet.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
og fremme forslag om samordning av de pålegg som fremmes overfor
kommunene."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader i Innst. S. nr. 326 (2000-2001) og Innst. S. nr. 253
(2001-2002) om kommuneøkonomien for henholdsvis 2002 og
2003, der disse medlemmer advarte mot at forskrifter
som angir bemanningsnorm og krav til kompetanse, eller som sikrer
ansatte og brukeres sikkerhet og miljø skulle oppheves.
Det er stor risiko for at en oppheving av normen vil kunne føre
til lavere bemanning og lavere krav til kompetanse innen områdene
miljø, skole, omsorg og helse. Kompetansekravene er ikke
satt for høgt selv om de i noen tilfeller kan være
for spesifikke. Fjerning av regler om tekniske forhold i kommunale
og fylkeskommunale institusjoner kan medføre at krav til
inneklima, arbeidsmiljø, areal osv. vil bli redusert. Disse
medlemmer vil vise til at Regjeringen ikke på noen
tilfredsstillende måte har kunnet gjøre nærmere
rede for hva slags effekter en fjerning av reglene kan få.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til eksempler på at kommuner og fylkeskommuner etter
objektive kriterier skulle hatt høyere overføringer
enn de har fått. Dette har sammenheng med at ulike tilskudd
finansieres gjennom trekk i innbyggertilskuddet. Flertallet ber
Regjeringen vurdere en finansiering av tilskuddene utenfor inntektsfordelingen.
Flertallet viser til Østfold
fylkeskommune som kan vise til melding fra flere departementer om
underforbruk på ulike sektorer. Dette kan tyde på at
staten i sine makroøkonomiske beregninger bruker de samme frie
inntektene til å finansiere satsinger innenfor ulike aktivitetsområder.
Flertallet ber om at Regjeringen
utarbeider case-studier om sakskomplekset og vurderer hvilke variabler
som særlig påvirker resultatet. Flertallet ber om
at Regjeringen på dette grunnlag utarbeider forbedringer
av inntektssystemet slik at kommuner og fylkeskommuner får
bedre samsvar mellom beregnede kostnader og faktisk utgiftsdekning
gjennom inntektssystemet.