For å møte de kompetanse-
og kapasitetsutfordringene kommunene står overfor, mener
departementet at kommunene må ha et bevisst forhold til
at også administrative grenser kan endres for å gi
bedre kommunal oppgaveløsning.
Regjeringen mener dagens kommunestruktur på mange
måter er lite hensiktsmessig sett ut fra kommunenes oppgaver
og utfordringer. Større kommuner vil legge grunnlaget for
desentralisering av flere oppgaver og beslutninger til kommunesektoren,
noe som vil kunne vitalisere lokaldemokratiet. På flere
tjeneste- og politikkområder kan det da bli en større
nærhet mellom innbyggere og beslutningstakere. Desentralisering
av flere oppgaver til kommunene vil også gi kommunene mulighet
til å utvikle et mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud
til brukerne, noe som særlig vil kunne bedre hverdagen
til brukere med størst behov.
Kommunesammenslutning skal skje på frivillig basis.
For å legge til rette for frivillige
kommunesammenslutninger ønsker Regjeringen å stimulere
med positive virkemidler slik som støtte til konsekvensutredninger, støtte
til informasjon og folkehøringer tilknyttet denne, ev.
støtte til prosessveiledning, inndelingstilskudd, delvis
kompensasjon for engangskostnader og fritak for enkelte statlige
avgifter i forbindelse med sammenslutningsprosessen.
Departementet ser det som viktig at kommuner
som er tidlig ute med frivillige sammenslutninger, ikke taper på eventuelle
senere endringer i rammebetingelsene for kommuner som slutter seg
sammen.
Regjeringen ønsker å stimulere
til interkommunalt samarbeid. Til dette formålet finnes
det ulike virkemidler: støtte til utredninger, erfaringsformidling
og videreutvikling av juridiske og økonomiske rammebetingelser.
Det er ønskelig med en utvikling mot mer forpliktende samarbeid.
Kommunal- og regionaldepartementet tar sikte
på å igangsette et lovutviklingsprosjekt som skal
se på de juridiske rammebetingelsene for interkommunalt samarbeid.
I proposisjonen redegjøres det også for
forsøk, forskning og utredningsprosjekter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, mener at interkommunalt samarbeid
og/eller sammenslutning av kommuner etter flertallets oppfatning kan
være gode stimulanser for en mer hensiktsmessig organisering
i deler av kommunesektoren. Flertallet stiller seg
positiv til Regjeringens arbeid for å stimulere til dette
gjennom positive virkemidler, og har dessuten merket seg at man
blant annet gjennom ulike prosjekter utvider metoder og modeller
for best mulig samarbeid/sammenslutning. Flertallet er
positiv til at ferjetilskudd og skjønnsmidler kan benyttes
alternativt i forbindelse med kommunesammenslutninger, og viser
i den sammenheng til merknader under kapittel 6.2.
Flertallet vil påpeke
at for enkelte kommuner kan sammenslutning med andre kommuner være
hensiktsmessig. Likeså kan økt interkommunalt
samarbeid for enkelte kommuner være et viktig grep for å gi
innbyggerne likeverdige tjenester av god kvalitet og tilgjengelighet,
tilpasset individuelle behov. Flertallet vil imidlertid
understreke at interkommunalt samarbeid og kommunesammenslutninger
må bygge på frivillighet og lokalt initiativ.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at antallet kommuner
har vært nesten uforandret i Norge siden 1960-tallet. Siden
da er kommunikasjonene kraftig forbedret over hele landet. Disse medlemmer mener
at det lokalt bør gjennomføres analyser og vurderinger
av konsekvensene ved frivillig kommunesammenslåing. Hvor
stor en kommune bør være avhenger av lokale forhold
som geografi, kommunikasjoner og lokal tilhørighet.
Disse medlemmer mener at kommuner
som slår seg sammen, ikke skal få reduserte statlige
rammeoverføringer som følge av sammenslåingen,
og at de skal få delvis kompensasjon for engangskostnader
som er direkte knyttet til sammenslåingsprosessen. Disse medlemmer anser
det også viktig med mer samarbeid og bedre arbeidsdeling
på tvers av kommunegrenser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det er store muligheter for innsparinger gjennom kommunesammenslåinger,
og at dagens kommunestruktur med mange små kommuner er
lite formålstjenlig. Disse medlemmer er
positive til kommunesammenslåinger, og ønsker
at sammenslåinger bør initieres av utredninger
betalt av staten. Disse medlemmer mener at avgjørelsen om
kommunesammenslåinger bør kunne gjøres
ved folkeavstemning i de berørte kommunene, men at dette ikke
er nødvendig.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å legge
frem en sak i forbindelse med statsbudsjettet for 2004 om statlig
finansiering av utredninger om kommunesammenslåinger."
Disse medlemmer ser verdien av å ha
et interkommunalt samarbeid for å lage formålstjenlige
tjenesteprosedyrer, og at samarbeid kan være et viktig
element i å effektivisere kommunal sektor. Disse medlemmer er
imidlertid opptatt av at interkommunalt samarbeid i sin ytterste
konsekvens kan få sin motsatte betydning, ved at det blir
en byråkratisk tungrodd ordning som fremstår som
en siste barriere for å unngå kommunesammenslåing.
Disse medlemmer viser til at
en enkel opptelling viste at en liten kommune i midt-Norge, med
et beskjedent folketall, hadde 63 ulike samarbeidsløsninger
med andre kommuner. I slike tilfeller er samarbeidet et ressurskrevende
ekstraarbeid som hindrer effektiv ressursutnyttelse.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at styringen med viktige velferdsoppgaver ikke skal overlates til
foretak eller andre organer som ikke er demokratisk valgt. Etter omgjøringen
av spesialisthelsetjenesten til foretak har det vist seg at det
er uklart for folk hvem som skal stilles til ansvar for avgjørelser
som angår dem og deres lokalmiljø. Dette innebærer
etter disse medlemmers oppfatning en klar svekkelse
av demokratiet. Disse medlemmer mener at flere avgjørelser
staten, foretak og Storting i dag tar, burde vært tatt
av lokale folkevalgte organer i stedet. Disse medlemmer vil
blant annet vise til forslag i forbindelse med behandling av St.meld.
nr. 19 (2001-2002) der disse medlemmer blant annet
foreslår forsøk med større regioner med
folkevalgt styring og overføring av ansvar for blant annet
fylkesplanlegging, samferdsel og næringspolitikk.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at Regjeringa har ein langsiktig strategi for å endra
kommunestrukturen i Noreg. I denne planen synest det etter denne
medlemen sitt syn å vere to hovudelement, nedlegging
av fylkeskommunen og massive kommunesamanslåingar.
Denne medlemen meiner dette er
lite gjennomtenkte og lite føremålstenlege strategiar
for ei framtidsretta utvikling.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet meiner fylkeskommunen har ei viktige rolle
både som oppgåveløysar og som regional
utviklar og samordnar. Når det gjeld kommunestruktur, meiner desse medlemene at
det er eit spørsmål som det ligg til kommunane
sjølve å avgjera. Desse medlemene registrerer
at det pågår ei lang rekkje utgreiingsarbeid om
endra kommunegrenser. Desse medlemene vil peika på at
den statlege politikken som no vert ført overfor kommunane
gjer at mange kommunar kjenner seg tvinga til å slå seg
saman. Det er eit særs dårleg utgangspunkt både
for samanslåingsprosessen og for den eventuelle nye kommunen.
Desse medlemene vil peika på betydninga
av desentraliserte folkevalde organ der avstanden mellom folk og
folkevalde er kort, og der moglegheitene for lokalt engasjement
er stort. Desse medlemene vil visa til rapporten
"Kommunale oppgaver - hvorfor varierer omfang og kvalitet?" fra
NIBR. Der er konklusjonen at tette og nære kommunar fungerer
særs godt på dette området, medan kommunar
med lågt folketal og store avstander kjem dårlegast
ut.
Desse medlemene ser at Regjeringa
argumenterer for sitt syn ut frå eit ynskje om å kostnadseffektivisera
kommunesektoren, samt å sikra naudsynt kompetanse i kommunane. Desse
medlemene vil visa til 5 kommunar i midtre Namdal som utgreidde kommunesamanslåing.
Utgreiinga viste at dei oppsiktsvekkjande nok berre kunne spara
20 mill. kroner i året. Desse medlemene vil
påpeika at innsparte midlar kan ha sine klare motpostar
i form av auka avstandar, sentralisering av tenester og svekking av
lokaldemokratiet. Desse medlemene stiller seg òg
kritisk til tesen om at kommunesamanslåing alltid medverkar
til mindre administrasjon og fleire og betre tenester. Erfaringar
frå anna omorganisering i det offentlege tyder på at
kostnadane og ressursbruken til administrasjon aukar. Både
sjukehusreforma og omorganiseringa av politidistrikta er døme
på det.
Desse medlemene erkjenner at
mange små kommunar vil ha problem med brei og tung fagkompetanse
for å handtera alle dei oppgåvene kommunane er
pålagde. Desse medlemene meiner ei målretta
satsing på interkommunale samarbeidsløysingar no
er naudsynt for å løysa dei utfordringane mange kommunar
no har. Desse medlemene viser til at det i dag er
ei mengd interkommunale samarbeidsløysingar rundt om i
kommunane. Mange av desse fungerer heilt utmerkt og medverkar både
til auka effektutnytting, breiare fagmiljø og ei styrking
av tilbodet til innbyggjarane. På den andre sida er det
ei rekkje døme på kommunar som deltar i interkommunale
samarbeidsløysingar utan noka planmessig overbygging. Det
finst døme på kommunar som er med i over 70 ulike
samarbeidsløysingar med ei rekkje ulike samarbeidspartnarer
og konstellasjonar.
Desse medlemene ynskjer på denne
bakgrunn ei satsing på tre område:
Desse medlemene vil
visa til at det i dag finst ei mengd forsøk og mange døme
på god praksis når det gjeld interkommunalt samarbeid.
Det er òg slik at det er mange ulike måter å organisera
slikt samarbeid på. Samarbeidsløysingar vil variera
med ulike oppgåver som inngår i samarbeidet. Det
er òg slik at ulike former for samarbeid krev ulik grad
av integrasjon frå dei deltakande kommunane. Det er eit
stort behov for å samle erfaringer og utvikla modellar
for samarbeid som kan koma kommunane til hjelp når dei
skal inn i slike prosessar. Det er viktig å understreke
at det er kommunane sjølv som må iverksetja samarbeidsløysingane
og avgjera på kva område det skal samarbeidast
om og kor djup integrasjon det skal vera.
Desse medlemene fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa etablera
ein nasjonal erfaringsbase for interkommunalt samarbeid. I ein slik base
må det samlast erfaringer frå ulike måter å organisere
og drive interkommunalt samarbeid på. Erfaringsbasen bør
og innehalda hovudmodellar for ulike former for samarbeid som kommunane
kan bruka og tilpassa til sine behov lokalt."
Desse medlemene viser
til den etablerte ordninga med inndelingstilskotet for kommunar
som er i samanslåingsprosessar. Det er eit like stort behov
for tilskot til å utgreia og implementera interkommunale samarbeidsløysingar.
Dei kommunane som no har kome langt i slike prosessar, har lagt
ned store ressursar både innanfor eigne organisasjonar
og ved kjøp av eksterne tenester.
Desse medlemene fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa om å etablera
tilskotsordningar for utgreiing og implementering av interkommunale
samarbeidsløysingar."
"Stortinget ber Regjeringa føreta
ein gjennomgang av kommunelova med sikte på å fjerna
hindringar for interkommunalt samarbeid."
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil visa til
at den statlege HØY-KOM satsinga er det sentrale verkemiddel
for utvikling av IKT-løysingar i det offentlege. Tilbakemeldingar som
har kome tyder på at denne satsinga i hovudsak er teknologidriven.
Dersom ein skal nytta IKT som eit verktøy i det offentlege
og i interkommunalt samarbeid,trengst det ei satsing på brukar-
og integrasjonsdrivne IKT-løysingar.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet fremjar følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa leggja
fram for Stortinget ein nasjonal offensiv for IKT-basert tenesteutvikling."