I proposisjonen drøftes på bredt
grunnlag konsekvenser av konkurranseeksponering, samt forutsetninger
for og lover og regler knyttet til bruk av konkurranse. Det blir
også gjort rede for tiltak Regjeringen arbeider med for å bidra
til økt bruk av konkurranse. Videre drøftes en
ordning med en statlig pålagt utfordringsrett for private
som et alternativt virkemiddel for å stimulere til konkurranse
i kommunesektoren.
I proposisjonen påpekes det at erfaringene
med konkurranseeksponering viser at det kan være et egnet virkemiddel
for å understøtte en rekke sentrale målsettinger
i kommunesektoren. Konkurranseeksponering kan bidra til økonomiske
innsparinger, bedre kvalitet og innovasjon i tjenesteytingen, økt
ansvar og større utfordringer for ansatte, økt
gjennomsiktighet for innbyggerne og et mer differensiert tilbud
som kan tilfredsstille ulike behov. På bakgrunn av dette
bør flere kommuner vurdere konkurranseeksponering som virkemiddel,
også på områder som tidligere har vært "skjermet"
for konkurranse.
Departementets arbeid med å stimulere
til økt bruk av konkurranseeksponering i kommunesektoren
vil hovedsakelig være konsentrert om tre hovedområder:
1. Fjerne formelle hindre
for bruk av anbudskonkurranse.
2. Støtte opp om konkurransefremmende
utviklingsprosjekter i kommunene.
3. Bidra til å øke kommunenes
kompetanse på bruk av konkurranse.
Når det gjelder formelle hindre vil
etableringen av et nøytralt momssystem være sentralt.
Det tas sikte på at en fra 1. januar 2004 etablerer et
momssystem som legger til rette for at private produsenter av avgiftspliktige tjenester
i forhold til merverdiavgiften kan konkurrere på like vilkår
som egenproduksjon i kommunene.
Kommunal- og regionaldepartementet vil videre fortsatt
støtte opp om tiltak i kommunesektoren som legger til rette
for økt bruk av konkurranseeksponering. Arbeidet med å videreutvikle
benchmarking som metode vil bli videreført i effektiviseringsnettverkene. Innenfor
nettverkssamarbeidet om friere brukervalg vil det blant annet bli
utarbeidet standarder for omkostningsberegninger, sammenlignbar
brukerinformasjon og verktøy for å skape et marked
(avknopping).
For å bidra til å øke
kommunenes kompetanse på bruk av konkurranse vil Kommunal-
og regionaldepartementet opprette en internettbasert kunnskapsbank
om konkurranseeksponering av kommunalt finansiert tjenesteproduksjon.
Det tas sikte på at portalen vil tilby faglig og praktisk
kunnskap om anbudsprosesser, friere brukervalg, offentlig-private
partnerskapsmodeller og andre former for konkurranseeksponering.
Kommunal- og regionaldepartementets vurdering
er at det ikke er hensiktsmessig å innføre en
statlig lovpålagt utfordringsrett etter dansk modell. Hovedbegrunnelsen
for dette er at et slikt lovpålegg vil være i strid
med Regjeringens overordnete politikk for utvikling av kommunesektoren,
basert på prinsippet om styrket lokaldemokrati og økt
kommunal handlefrihet. Videre vil en lovpålagt privat utfordringsrett
kunne virke forstyrrende/forsinkende i kommuner med en helhetlig
konkurransestrategi.
Gitt at det for mange små og mellomstore
kommuner av ulike grunner ikke vil være aktuelt å benytte
konkurranseutsetting, er det tvilsomt om en generell utfordringsrett
vil føre til vesentlig økt bruk av konkurranseutsetting.
Det er derfor rimelig å anta at gevinsten ved å innføre
en generell utfordringsrett kan bli motsvart av administrativt merarbeid
i et flertall av norske kommuner.
Kommunal- og regionaldepartementet vil oppfordre kommunene
til å ta i bruk servicestrategi eller lignende i sitt arbeid
med å utvikle kvaliteten og legge til rette for åpenhet
om den kommunale tjenesteproduksjonen. Servicestrategien bør
være et kortfattet dokument som gjør rede for
kommunens mål og prinsipper for organisering og utvikling
av kvalitet, effektivitet og brukermedvirkning i tjenesteproduksjonen.
Den bør være et uttrykk for kommunestyrets politikk
på de viktigste tjenesteområdene den kommende
valgperioden, og bør på overordnet prinsipielt
nivå si noe om hvilke virkemidler og tiltak en vil benytte
seg av for å oppnå målene kommunen setter
seg. Servicestrategien bør gjøres offentlig kjent
og tilgjengelig for innbyggerne i kommunen i begynnelsen av en valgperiode,
og bør etterfølges av en oppfølgingsredegjørelse
det året det er nytt valg.
Måltall for utvikling av de enkelte
tjenesteområdene kan eventuelt revideres årlig
i årsbudsjett/økonomiplan og resultatene
kan eventuelt årlig rapporteres i årsberetningen.
En servicestrategi vil bidra til økt
fokus på omfang og kvalitet i den kommunale tjenesteproduksjonen fremfor
et ensidig fokus på bevilgningsnivå. Videre vil den
kunne gi større åpenhet om den kommunale tjenesteproduksjonen
for kommunens innbyggere, og bidra til å avstemme innbyggerens
forventninger til hva kommunen har realistiske muligheter for å oppnå.
Systematisk bruk av slike servicestrategier med oppfølgingsredegjørelser
i kommunesektoren kan også bidra til å forskyve
fokus fra statlig kontroll til innbyggerkontroll.
Kommunal- og regionaldepartementet vil bidra
til å veilede kommunene i deres arbeid med å utvikle
helhetlige servicestrategier. Det vil blant annet bli utarbeidet
veiledningsmateriale om arbeidet med servicestrategier som blir
gjort tilgjengelig på den nettbaserte kunnskapsportalen
om konkurranse.
Komiteen viser til
at konkurranseeksponering ikke er noe nytt fenomen i kommunesektoren.
Et stort flertall av kommuner og fylkeskommuner har blant annet
lang erfaring med bruk av anbud på innkjøp og konkurranseutsetting
av tekniske tjenester, men erfaringene med å ta i bruk
konkurranse innenfor oppvekst og omsorgstjenestene er relativt beskjedne.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, vil understreke at konkurranseutsetting ikke
er et mål i seg selv, men kan være ett av flere
virkemidler for å kunne tilby gode og fleksible kommunale
tjenester.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er positive til at kommunene vurderer konkurranseutsetting
også på kjerneområdene for å stimulere
kvalitet, effektivitet og innovasjon. Disse medlemmer vil
imidlertid understreke at det er det enkelte kommunestyre selv som
avgjør hvilke virkemidler kommunene skal ta i bruk og at
brukerperspektivet må stå sentralt i all tjenesteyting,
uavhengig av organiseringsvalg.
Disse medlemmer mener det er ønskelig
at det legges bedre til rette for bruk av konkurranse i kommunesektoren,
også på områder der konkurranse tradisjonelt
ikke har vært benyttet. I en slik tilrettelegging vil etablering
av nøytralt momssystem stå sentralt. Disse
medlemmer viser for øvrig til sine merknader under
kapittel 12.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til Kommunal- og regionaldepartementets
utredning om utfordringsrett og støtter på denne
bakgrunn departementets vurdering om at det ikke er hensiktsmessig å innføre
en statlig lovpålagt utfordringsrett etter dansk modell.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, mener at et slikt lovpålegg
vil være i strid med de overordnede målsettingene
for utviklingen i kommunesektoren, basert på prinsippet
om styrket lokaldemokrati og økt kommunal handlefrihet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er imot at kommuner skal utsettes for en utfordringsrett fra private
selskaper. Selv om kommunene skulle kunne avslå utfordringen,
ville det være håpløst i en styringssammenheng
og føre til økt ressursbruk i det kommunale byråkratiet,
stikk i strid med hva alle partiene hevder å ønske.
Dette flertallet mener behovet
for endrings- og utviklingsarbeid i kommunesektoren er stort. Dette flertallet vil
vise til at målet for det fornyelsesarbeid regjeringen
Stoltenberg igangsatte var å bruke mindre ressurser på administrasjon
og mer på tjenester og velferd for å gi innbyggerne
en tryggere og enklere hverdag.
Dette flertallet mener at Regjeringen
ensidig har fokus på konkurranseutsetting og privatiseringsløsninger
som virkemiddel for effektivisering av kommunesektoren. For dette
flertallet er det viktig å understreke at kravet
til effektivisering ikke må gå på bekostning
av kvaliteten på det tilbudet som skal gis.
Dette flertallet mener at endrings-
og utviklingsarbeid i kommunene må sette søkelyset
på kvalitetsutvikling, nye samarbeidsrelasjoner, kompetanseutnyttelse
og produktivitetsforbedringer gjennom aktiv deltakelse fra de ansatte.
Dette flertallet er kjent med
at det ved hjelp av økonomisk støtte fra Kommunal-
og regionaldepartementet er gjennomført forsøk
i kommunene Sørum, Steinkjer og Porsgrunn. I evalueringen
konkluderer Asplan og NIBR med at den endringsmetodikken som er
utviklet i disse forsøkene, er en suksess. Evalueringsresultatet
viser blant annet økt produktivitet, bedret tjenestekvalitet, økt
medarbeidertilfredshet, bedret brukertilfredshet, lavere sykefravær
og til dels store innsparinger. Forsøkene har videre ført
til en betydelig styrking av de ansattes endringskapasitet. Dette flertallet mener
dette kan være en framtidsrettet måte å drive
utviklingsarbeid i kommunene. Dette flertallet mener
Regjeringen bør gi støtte til flere slike utviklingsprosjekter,
som en stimulans til flere kommuner for å drive utviklings-
og endringsarbeid.
Dette flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gi støtte
til utviklings- og endringsprosjekter etter samme modell som for forsøkene
i kommunene Sørum, Steinkjer og Porsgrunn."
Dette flertallet er kritisk til
at Regjeringen ønsker utstrakt bruk av konkurranseutsetting
innen kommunesektoren.
Dette flertallet er sterkt uenig
i at pleietrengende eldre skal brukes til prøveprosjekter
for konkurranseutsetting. På grunnlag av de erfaringer
en har med konkurranseutsetting av eldreomsorg, bør alle
slike forsøk stanses inntil vi har hatt en grundig vurdering
av hva dette betyr for både brukerne av tjenestene og de ansatte. Dette
flertallet mener erfaringer viser at private, kommersielle
løsninger innenfor eldreomsorgen har gitt uverdige forhold
for mange eldre.
Dette flertallet mener at ytterligere
konkurranseutsetting innenfor helse- og eldreomsorg må stanses inntil
konsekvensene for kvalitet og ansattes arbeids- og lønnsvilkår,
anbudsutforming og oppfølging er skikkelig evaluert.
Dette flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at ytterligere konkurranseutsetting innenfor helse og eldreomsorg stanses
inntil konsekvensene for kvalitet og ansattes arbeids- og lønnsvilkår,
anbudsutforming og oppfølging er evaluert."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapittel 1.2, og presiserer at konkurranseutsetting
ikke er et privatiseringsverktøy, men et virkemiddel for å optimalisere
det tilbudet som gis til innbyggerne. Disse medlemmer understreker
videre at det er likegyldig om det er et privat eller offentlig
selskap som vinner et anbud, all den tid det er tjenesten til innbyggerne
som skal være det avgjørende. Disse medlemmer finner
det oppsiktsvekkende at det er partier som har andre motiver.
Disse medlemmer deler ikke Regjeringens bekymring
for at en utfordringsrett vil forstyrre det offentlige/private
samarbeidet som finnes i ulike kommuner. Disse medlemmer viser
til at kommuner som allerede har konkurranseutsatt et tjenesteområde, med
all sannsynlighet vil stå rustet til å kunne avvise
de eventuelle utfordringene som kommer inn, fordi de allerede har
valgt det optimale tjenestetilbudet.
Disse medlemmer er videre uforstående
til hvordan en utfordringsrett etter dansk modell kan virke hemmende
på det lokale selvstyret. Disse medlemmer viser
til at partier som ikke ønsker å sette tjenestebrukerne
i førsteprioritet, fortsatt vil kunne avvise en utfordring
på ideologisk grunnlag, eller tynnere om det og vil det.
Dermed er det ingen ting i det lokale selvstyret som vil hemmes
av en utfordringsrett. At anledningen ligger der for de lokale gründerne
og tjenesteprodusentene, er videre en utvidet innbyggermakt, ved
at de direkte kan fremme sine ønsker ovenfor besluttende myndigheter,
og få saken behandlet.
Disse medlemmer konstaterer at
Regjeringens uvilje til å innføre fornuftige grep
for å sikre innbyggerne gode velferdstjenester, gjøres
i ly av deres feilaktige ry som innovative og handlingskraftige
innen kommunesektoren. Disse medlemmer fremmer derfor
ordrett det forslag som regjeringspartiet Høyre selv vedtok
på sitt landsmøte om innføring av utfordringsrett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om å gi utfordringsrett til private anbydere,
slik at private gis rett til å komme med tilbud på utførelse
av kommunale oppgaver, og kommunen forplikter seg til å sammenlikne
kostnadene og kvaliteten mellom tilbudet og eksisterende løsning."
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at regjeringa Bondevik I i St.meld.
nr. 28 (1999-2000) Omsorg 2000 gav eit klart råd til kommunane
om å ikkje konkurranseutsetja omsorgstenester. Desse medlemene finn
grunn til å minna om at dei erfaringane ein har hausta
med konkurranseutsetjing og privatisering i denne sektoren sidan
den gongen skulle tilseia enda større skepsis no.