Aktiviteten i skolefritidsordningen er høyere
enn det som ble lagt til grunn for saldert budsjett. Det foreslås på bakgrunn
av dette å øke bevilgningen på posten
med 6,5 mill. kroner. Økningen gjelder for våren
2003. Ordningen er vedtatt innlemmet i rammetilskuddet til kommunene
fra høsten 2003.
Standpunkttabell, punkt
4.1
Kap. | Post | Betegnelse | Regj.
forslag 1 000 kr | H, KrF,
V | Ap | FrP | SV | Sp | Kp |
221 | | Grunnskolen | | | | | | | |
| 63 | Tilskudd til skolefritidsordningen | | | | | | | |
| | | | | | | | | |
| 1 | Økt aktivitet | +6 476 | | +6 476 | +6 476 | +6 476 | +6 476 | +6 476 |
| 2 | Overføring fra
571.60 | | | + 64 700 | 0 | +64 700 | | 0 |
| 3 | Styrking | | | +50
000 | | +98
600 | +200
000 | +200
000 |
| | Sum | | | +121 176 | +6 476 | +169 776 | +206 476 | +206 476 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye
bevilgningen under kap. 221 post 63 med 6,476 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti går inn for at tilskuddet
til skolefritidsordningen skal opprettholdes som øremerket
tilskudd, og foreslår derfor en overføring av
64,7 mill. kroner fra kap. 571 post 60 til kap. 221 post 63.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
i tillegg styrke skolefritidsordningen med 50 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
221 | | Grunnskolen, (jf. kap.
3221): | |
| 63 | Tilskudd til skolefritidsordninger, kan overføres, forhøyes
med | 121 176 000 |
| | fra kr 153 203 000 til
kr 274 379 000" | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen først
vedtok å redusere tilskuddet til skolefritidsordningen (SFO)
til det halve, for deretter å innlemme det i rammetilskuddet til
kommunene fra 1. august 2003.
Disse medlemmer mener at kommunenes
dårlige økonomi og svært varierende dekningsgrad
av SFO-tilbud, vil føre til en svekkelse av skolefritidsordningen.
Regningen har kommet i form av flere kutt i tilbudet og økte
egenandeler, noe som rammer fattige barnefamilier og familier med
funksjonshemmede barn særlig hardt. Denne utviklingen vil
styrkes. Disse medlemmer ønsker en utbygging,
ikke nedbygging, av dette viktige velferdstilbudet, og mener skolefritidsordningen
må styrkes og foreldrebetalingen reduseres.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke
SFO med en bevilgning på 5/11 av 217 mill. kroner,
dvs. 98,6 mill. kroner i tillegg til overføringen av 64,7
mill. kroner fra kap. 571 post 60.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
221 | | Grunnskolen (jf. kap. 3221): | |
| 63 | Tilskudd til skolefritidsordninger, kan overføres, forhøyes
med | 169 776 000 |
| | fra kr 153 203 000 til
kr 322 979 000" | |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet viser til behandlingen av statsbudsjettet for
2002 der regjeringspartiene og Fremskrittspartiet vedtok å halvere
tilskuddet til skolefritidsordningen inneværende år.
Det ble den gang hevdet fra Regjeringen at dette i snitt ville medføre
en prisøkning på 150 kroner per måned
for en plass. Dessverre viser det seg at den reelle økningen
i mange kommuner vil bli betydelig høyere enn dette. Disse
medlemmer vil peke på skolefritidsordningen (SFO)
som et viktig tilbud til elever i grunnskolen som mange familier
er avhengig av for å få hverdagen til å gå i
hop. En halvering av statstilskuddet, kombinert med en kraftig svekket
kommuneøkonomi, vil føre til prisøkning
for foreldrene. Mange foreldre opplever at prisen for SFO allerede
er på grensen av det familiens økonomi kan klare. Disse
medlemmer er bekymret for at mange foreldre med lav inntekt,
blant annet aleneforsørgere, ikke lenger er i stand til å benytte
seg av SFO. Resultatet blir at mange barn ikke lenger kan nyte godt
av et trygt tilbud før og etter skoletid, men må overlates
til seg selv fram til de foresatte er tilbake fra arbeid. Disse
medlemmer mener SFO er viktig som et forebyggende tiltak
ved at det gir barn trygghet og tilhørighet. Selv om SFO
de fleste steder fungerer meget bra, er det også et stort
forbedringspotensial, blant annet ved å øke kompetansen
hos de ansatte. Derfor ønsker disse medlemmer en
opptrapping av tilskuddet til SFO, slik at tilbudet kan utvikles
både i omfang og kvalitet.
For å forhindre en kraftig og usosial
prisøkning på SFO-tilbudet foreslår disse
medlemmer å øke det statlige tilskuddet
til SFO på kap. 221 post 63 med 200 mill. kroner utover
vedtatt bevilgning for 2003.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
221 | | Grunnskolen (jf. kap. 3221): | |
| 63 | Tilskudd til skolefritidsordninger, kan overføres, forhøyes
med | 206 476 000 |
| | fra kr 153 203 000 til
kr 359 679 000" | |
I tilskuddssatsene til private skoler for 2003
er det ikke tatt høyde for økte pensjonspremier
i Statens Pensjonskasse (SPK) for lærere i private grunnskoler og
i private skoler for funksjonshemmede. Pensjonspremien i SPK ble økt
fra 10 pst. til 15 pst. fra 1. januar 2003. For private grunnskoler
ble det heller ikke tatt budsjettmessig høyde for at pensjonsutgifter
i sin helhet skal dekkes av staten. I satsene for 2003 dekkes kun 85
pst. av pensjonsutgiftene av staten ved denne typen skoler. Det
foreslås på bakgrunn av dette å øke
bevilgningen på post 70 med 33,7 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet slutter seg
til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen
under kap. 240 post 70 med 33,71 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil stemme imot
Regjeringens forslag om å øke bevilgningen til
privatskoler med 33,7 mill. kroner. Disse medlemmer støttet
ikke vedtaket om økte bevilgninger til privatskoler i høst,
og vil derfor redusere bevilgningen med 200 mill. kroner, halvparten
av høstens påplussing.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
240 | | Private skoler mv.: | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning,
nedsettes med | 200 000 000 |
| | fra kr 1 777 646 000 til
kr 1 577 646 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at økning i lønns- og pensjonskostnader for
private videregående skoler ikke er tilstrekkelig kompensert,
og at dette må rettes opp av Stortinget.
Disse medlemmer foreslår
videre å styrke Musikk Instrument Akademiet som har små klasser
og mange "fag" som krever mye ressurser.
Disse medlemmer viser også til
UFDs egne uttalelser om at satsene til salg- og servicefag og media-
og kommunikasjonsfag i videregående skoler er satt for
lavt, og foreslår en øket bevilgning til disse fag.
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
240 | | Private skoler mv.: | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning,
forhøyes med | 105 210 000 |
| | fra kr 1 777 646 000 til
kr 1 882 856 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
subsidiært slutte seg til forslaget fra komiteens medlemmer
fra Høyre, Kristelig Folkeparti Venstre og Kystpartiet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til den økonomiske situasjonen og det faktum at andre viktige
samfunnsinstanser ikke får dekket sine økte pensjonskostnader.
Dette medlem viser til merknad
og forslag ovenfor og går imot Regjeringens forslag.
I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003) heter
det i merknad fra flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
at
"satsene for salg- og servicefag og media og kommunikasjonsfag
i videregående skoler kan være for lave. Dette
skyldes at fylkeskommunene nylig har startet opp studieretningene
og at det i 2001 i KOSTRA derfor delvis ligger halvårsvirkning
av utgiftene, mens elevtallet per 1. oktober er regnet på årsbasis.
Flertallet ber departementet korrigere for dette slik at tallene
samsvarer, og endre satsene innenfor den ramme som foreligger".
Regjeringen viser til at en økning
av satsene vil medføre økte utgifter i 2003 og
kan således ikke gjennomføres innenfor den rammen
som foreligger.
Komiteen tar dette
til etterretning.
Det har i de siste årene vært
overføringer av midler fra ett budsjettår til
påfølgende budsjettår på post
1. Det foreslås på bakgrunn av dette å redusere
bevilgningen på posten med 20 mill. kroner.
Det er overført 24 mill. kroner fra
2002 til 2003 på posten. Det er i St.prp. nr. 65 (2002-2003)
foreslått å redusere posten med 20 mill. kroner.
Posten kan reduseres tilsvarende overføringen, dvs. med
ytterligere 4 mill. kroner.
Standpunkttabell, punkt
6.4
Kap. | Post | Betegnelse | Regj.
forslag 1 000 kr | H, KrF,
V | Ap | FrP | SV | Sp | Kp |
243 | | Kompetansesentra for spesialundervisning | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | | | | | |
| 1 | St.prp. nr. 65 | -20 000 | | -20 000 | -20 000 | -20 000 | -20 000 | -20 000 |
| 2 | St.prp. nr.
75 | -4 000 | | -4 000 | 0 | -4 000 | -4 000 | -4 000 |
| | Sum | -24 000 | | -24 000 | -20 000 | -24 000 | -24 000 | -24 000 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap.
243 post 1 med 24 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at Regjeringen ikke hadde finansiert trygdeoppgjøret i
tilstrekkelig grad og derved foreslår en rekke endringer
på statsbudsjettet for 2003. Disse medlemmer mener
Regjeringen argumenterer svært dårlig for sine
bevilgningsreduksjoner, og vil derfor stemme mot endringsforslaget.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
243 | | Kompetansesentra for spesialundervisning (jf.
kap. 3243): | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under postene 21 og 60, nedsettes
med | 20 000 000 |
| | fra kr 654 504 000 til
kr 634 504 000" | |
Ved behandlingen av St.prp. nr. 84 (2000-2001)
Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet
folketrygden 2001 ble det bevilget 5 mill. kroner i tilskudd til
den franske og den tyske skolen i Oslo. Skolene har fått
utbetalt 5 mill. kroner i tilskudd for hvert av skoleårene
2001-2002 og 2002-2003. For at utbetaling av tilskuddene til skolene
skal følge budsjettåret og ikke tildeles på forskudd,
foreslås det at bevilgningen under post 72 i 2003 nedjusteres
med 2,5 mill. kroner i 2003.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 249 post 72.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad om Krokeide Yrkesskole under punkt 21.1.
Østerdal folkehøgskole vil
ikke bli startet opp i 2003. Skolen ble godkjent for tilskudd fra
1. august 2001. Etter søknad ble oppstart først
utsatt til 2002 og senere til 2003. I saldert budsjett 2003 er det
satt av 2 mill. kroner til oppstart av Østerdal folkehøgskole.
Det foreslås på bakgrunn av dette å redusere
bevilgningen på post 70 med 2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 253 post 70.
Mange kommuner har tatt i bruk introduksjonsprogram
for innvandrere som en frivillig ordning, noe som har medført
at norskopplæringen for voksne innvandrere er blitt intensivert.
På bakgrunn av aktivitetsvekst foreslås det å øke
bevilgningen på post 60 med 275 mill. kroner. Det er knyttet
usikkerhet til anslaget for aktivitetsvekst. Regjeringen vil derfor
måtte vurdere å komme tilbake til Stortinget med
ytterligere endringsforslag ifm. nysalderingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 254 post 60.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at introduksjonsprogram for innvandrere ikke er vedtatt. Om
kommuner frivillig har tatt i bruk en ordning med intensivert norskopplæring
for voksne innvandrere må dette for 2003 bli en kostnad som
kommunene selv bærer inntil en ordning med tilhørende
finansiering er vedtatt. Disse medlemmer viser til
at det er budsjettert hele 620 mill. kroner til dette tiltaket i
ordinært budsjett for 2003, og at en økning på hele
275 mill. går langt utover rammene for en budsjettrevisjon.
Endelig viser disse medlemmer til sitt standpunkt
om sterk reduksjon i mottak av asylsøkere.
Disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag under kap. 254 post 60.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at beslutningen om å ikke gi norskopplæring
til asylsøkere i mottak gir svært uheldige konsekvenser. Beboerne
i mottak pasifiseres og de sosiale problemene øker. Dette
medlem vil også påpeke viktigheten av
at norskopplæring kommer i gang raskt slik at de asylsøkere
som tilståes opphold kommer i gang med integrasjonsprosessen
på et tidlig tidspunkt. Dette medlem foreslår
derfor å gjeninnføre ordningen med norskopplæring
for asylsøkere i mottak og øker bevilgningen til
dette med 45 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
254 | | Tilskudd til voksenopplæring (jf.
kap. 3254): | |
| 60 | Tilskudd til norskopplæring
for innvandrere, forhøyes med | 320 000 000 |
| | fra kr 615 916 000 til
kr 935 916 000" | |
Av hensyn til det samlede budsjettopplegget
foreslås det å redusere bevilgningen på post
21 med 20 mill. kroner. Tiltaket vil ikke få konsekvenser
for allerede igangsatte prosjekter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, vil vise til Kompetanseutviklingsprogrammet,
som er en del av avtalen mellom partene i arbeidslivet. Programmet
skal bidra til å utvikle utdanningsprosjekter med arbeidsplassen
som læringsarena, og en foreløpig evaluering av
programmet tyder på at slik opplæring, som knyttes
tett opp til arbeidssituasjonen til den enkelte, fungerer bedre
enn tradisjonell kursvirksomhet.
Disse medlemmer mener det er
viktig at staten følger opp sin del av avtalen, og går
derfor imot Regjeringens forslag om å kutte 20 mill. kroner
i Kompetanseutviklingsprogrammet. Regjeringen reduserte bevilgningen
med 40 mill. kroner i statsbudsjettet for 2003, og en ytterligere
reduksjon vil være galt signal å sende inn i et
stramt arbeidsmarked. I en tid med økende ledighet er det
viktigere enn noensinne å satse på etter- og videreutdanning og å initiere
tiltak som kan øke arbeidstakernes kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens
forslag under kap. 259 post 21. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
259 | | Kompetanseutviklingsprogrammet: | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
nedsettes med | 20 000 000 |
| | fra kr 60 718 000 til kr
40 718 000" | |
Stiftelsen Senter for studier av Holocaust og
livssynsminoriteters stilling i Norge (HL senteret) ble opprettet
ved Universitetet i Oslo våren 2001. Virksomheten ved HL
senteret er knyttet til formidling, forskning og undervisning på områdene
holocaust, folkemord, menneskerettigheter og minoritetsspørsmål.
Stiftelsen holder til i midlertidige lokaler ved Universitetet i
Oslo fram til restaureringen av Villa Grande er gjennomført. I
forbindelse med St.prp. nr. 1 (2002-2003) sa Regjeringen at den
ville gå inn for en gradvis økning av driftstilskuddet
til HL senteret frem til stiftelsen kan flytte inn i Villa Grande.
Det foreslås på bakgrunn av dette å øke
bevilgningen på post 50 med 2 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag under kap. 260 post 50.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at universitetene ved overgang
fra brutto- til nettobudsjettering ikke har fått den forutsatte
kompensasjon for økning i lønn og pensjon samt
prisstigning for 2002.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
260 | | Universitetet i Oslo: | |
| 50 | Statstilskudd, forhøyes
med | 51 000 000 |
| | fra kr 2 778 775 000 til
kr 2 829 775 000" | |
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader under punkt 21.1 i denne innstillingen når
det gjelder tilsvarende økning for Universitetet i Bergen, Norges
teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Tromsø.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
universitets- og høgskolesektoren må sikres midler
til gjennomføring av kvalitetsreformen. Pga. av omlegging
fra brutto- til nettobudsjettering, melder universitetene nå om
rammekutt grunnet manglende lønns- og priskompensasjon
på 140 mill. kroner. Et slikt kutt vil kunne få svært
uheldige konsekvenser for aktiviteten og kvaliteten ved våre
fire universiteter.
Disse medlemmer ønsker
verken å innføre en sterkt redusert kvalitetsreform,
der løftene til studentene om tettere oppfølging
og mer individ- og gruppebasert undervisning brytes, eller å redusere
antallet ansatte og tid til forskning for å iverksette
reformen tross manglende kompensasjon.
På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer en bevilgning på til sammen 140 mill.
kroner for å kompensere for den faktiske lønns-
og prisutviklingen for universitetene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
260 | | Universitetet i Oslo: | |
| 50 | Statstilskudd, forhøyes
med | 55 500 000 |
| | fra kr 2 778 775 000 til
kr 2 834 275 000" | |
I forbindelse med at stiftelsen Studentbygg
Bodø innlemmes i Studentsamskipnaden i Bodø påløper
det utgifter på 2,8 mill. kroner til dokumentavgift og
tinglysingsgebyr.
Det foreslås på bakgrunn av
dette å øke bevilgningen på post 74 med
2,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 270 post 74.
I budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet
og regjeringspartiene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2002 het det at studentboliger legges inn under Husbank-finansieringen,
men at de fortsatt skal være en del av utdanningspolitikken.
Det foreslås en endring av forvaltningen av dagens tilskuddsordning
som i større grad enn i dag involverer Husbanken i arbeidet med å realisere
studentboligprosjekter. For å bevare studentboligbyggingens
utdanningspolitiske funksjon vil det fortsatt være Utdannings-
og forskningsdepartementet som fordeler tilsagn om støtte
til studentboligbygging. Bevilgningen vil deretter bli tildelt Husbanken
som vil foreta den videre rådgiving, kvalitetssikring,
godkjenning og utbetaling av statstilskudd til studentsamskipnadenes
boligprosjekter etter retningslinjer fastsatt av Utdannings- og
forskningsdepartementet i samråd med Kommunal- og regionaldepartementet.
Det vil på denne måten i større grad
være mulig å ta i bruk Husbankens kompetanse ved
bygging av studentboliger. Den foreslåtte løsning
innebærer at funksjonene til Rådgivende organ
for studentboligbygging (ROS) overtas av Husbanken, og organet foreslås dermed
avviklet. Det tas sikte på at ROS sin rådgivende
funksjon overfor Utdannings- og forskningsdepartementet overtas
av Husbanken fra 1. oktober 2003. Videre legges det til grunn at
Husbankens funksjon som rådgiver og tilskuddsforvalter
er operativ med virkning fra 1. januar 2004. Den nye organiseringen
av tilskuddsordningen vil bli evaluert når en har opparbeidet
tilstrekkelig med erfaringer.
Komiteen tar dette
til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til merknad og forslag om studentboliger under
punkt. 21.1.
Det er overført budsjettmidler på kap.
274 post 1 fra 2002 til 2003. Av hensyn til budsjettsituasjonen
foreslås det å redusere bevilgningen på post
1 med 30 mill. kroner i 2003.
Standpunkttabell, punkt
4.12
Kap. | Post | Betegnelse | Regj.
forslag 1 000 kr | H, KrF,
V | Ap | FrP | SV | Sp | Kp |
274 | | Statlige høgskoler | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | | | | | |
| 1.1 | Kutt | -30 000 | -30 000 | -30 000 | -30 000 | 0 | 0 | 0 |
| 1.2 | Samisk Høgskole | | | 0 | 0 | +3 100 | +3 100 | +3 100 |
| 1.3 | Lærerutdanning
i musikk | | | 0 | 0 | 0 | +1
500 | +1
500 |
| | Sum | -30 000 | -30 000 | -30 000 | -30 000 | +3 100 | +4 600 | +-4 600 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap.
274 post 1.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet vil fremheve den sentrale rolle som de statlige
høgskolene spiller for utviklingen av regional kompetanse
og forsknings- og utviklingsvirksomhet. Både nærings-
og arbeidsliv utover i landet nyter godt av at vi har et desentralisert høgskolesystem.
Disse medlemmer er opptatt av
at høgskolene gis gode rekrutteringsmuligheter fremover,
og mener en styrket forsknings- og undervisningsinnsats vil kunne
bidra til dette. Ikke minst vil den vedtatte kvalitetsreformen som
skal iverksettes fra høsten av, bli et viktig virkemiddel.
Disse medlemmer går
derfor imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen
til de statlige høgskolene med 30 mill. kroner. Sektoren
står foran store omlegginger, det er viktig å sikre
det videre arbeidet med kvalitetsreformen, og det er ikke fornuftig å foreta innstramninger
i en slik situasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader under punkt 21.1.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet viser til omtalen i proposisjonen og svar fra
Finansdepartementet på spørsmål nr. 27
fra Senterpartiets stortingsgruppe. Disse medlemmer viser
til at de statlige høgskolene er inne i svært
krevende omstillingsprosesser, særlig relatert til gjennomføringen
av Kvalitetsreformen. I en slik situasjon bør ikke et mindre
forbruk ett budsjettår medføre automatisk reduksjon
i vedtatt bevilgning, men kunne nyttes i gjennomføringen
av kvalitetsforbedrende tiltak ved institusjonene i tråd
med reformarbeidet. En slik praksis vil i tillegg kunne stimulere
til god budsjett- og økonomistyring ved institusjonene.
På denne bakgrunn går disse
medlemmer imot Regjeringens forslag om å redusere
kap. 274 post 1 med 30 mill. kroner. I tillegg ønsker disse
medlemmer en økning til samisk høgskole og
høgskolene i Bergen og Hedmark.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet vil vise til den prekære økonomiske
situasjonen som Samisk Høgskole befinner seg i. Høgskolen
har et nasjonalt ansvar innen høyere samisk utdanning,
men kan ikke forvalte dette ansvaret tilfredsstillende, dersom budsjettrammene
ikke bedres.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
Samisk Høgskole tilfører en landsdel med høy
arbeidsledighet og lavt utdanningsnivå viktig kompetanse.
For å sikre de faglige tilbudene ved Samisk Høgskole,
vil disse medlemmer øke høgskolens
budsjettramme med 3,1 mill. kroner, og forutsetter at Regjeringen
vurderer tiltak for å sikre fortsatt drift ved høgskolen
i fremtiden.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
274 | | Statlige høgskoler (jf.
kap. 3274): | |
| 71 | (NY) Samisk Høyskole, bevilges
med | 3 100 000" |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet viser til at Samisk Høgskole i budsjettbehandlingen
for 2003 ble påført en reduksjon i bevilgningsnivået
sammenlignet med 2002. Resultatet er at vedtatt bevilgning for 2003
ikke samsvarer med vedtatt måltall for kandidatproduksjon
for inneværende år. Disse medlemmer foreslår
derfor å øke bevilgningen til Samisk Høgskole
med 3,1 mill. kroner slik at institusjonen kan oppfylle de vedtatte
måltall for andre halvår 2003.
Disse medlemmer viser til forslag
nedenfor.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til budsjettinnstillingen
for 2003, der en samlet komité påpekte at finansieringen av
lærerutdanningen i musikk ved Høgskolen i Bergen og
Høgskolen i Hedmark ikke tilsvarer de reelle kostnadene
ved tilbudet. Omfanget av utøvende kunstnerisk virksomhet
fører til at kostnadene pr. student er langt høyere
enn det tilskuddet skolene mottar etter gjeldende kostnadskategori.
En enstemmig komité ba derfor departementet foreta nødvendige
endringer i kategoriplassering, slik at lærerutdanningen
i musikk kan opprettholdes.
Flertallet registrerer at Regjeringen
ikke har fulgt opp denne anmodningen, og foreslår derfor
følgende:
"Stortinget ber Regjeringen foreta
nødvendig kategoriomplassering av lærerutdanningen
i musikk ved høgskolene i Bergen og i Hedmark."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under punkt 4.13."
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet foreslår å øke bevilgningen
med 1,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag i proposisjonen
samt 13,1 mill. kroner til samisk høgskole.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
274 | | Statlige høgskoler (jf.
kap. 3274): | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes
med | 4 600 000 |
| | fra kr 101 834 000 til
kr 106 434 000" | |
22 høgskoler ble nettobudsjetterte
institusjoner fra 1. januar 2003. Dette innebærer at rutinene
for innbetalinger knyttet til arbeidsgiveravgift og avsetning til
feriepenger blir endret. I tråd med tidligere praksis fremmer Regjeringen
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003 forslag om en engangsbevilgning
knyttet til disse forholdene.
Arbeidsgiveravgiften for siste termin 2002 posteres
i 2003, samtidig som høgskolene må avsette midler
til arbeidsgiveravgift for 2003. Dette innebærer at det
må bevilges midler til betaling av arbeidsgiveravgift for
en ekstra termin i 2003. Videre skal høgskolene i 2003 utbetale
feriepenger opptjent i 2002 og samtidig avsette midler for å dekke
feriepenger som utbetales i 2004. Feriepenger opptjent i 2002 og
arbeidsgiveravgift 6. termin 2002 foreslås derfor etterbevilget
i 2003 som følger:
Tabell 3.1 Bevilgningsendringer
i forbindelse med overgang til nettobudsjettering (i 1000 kroner)
Kap. | Høgskole | Ferie- penger | Arbeids-
giveravgift | Sum |
265 | Arkitekthøgskolen
i Oslo | 3 500 | 700 | 4 200 |
274 | Høgskolen i Akershus | 11 500 | 2 300 | 13 800 |
274 | Høgskolen i Bergen | 25 100 | 4 900 | 30 000 |
274 | Høgskolen i Buskerud | 10 300 | 1 900 | 12 200 |
274 | Høgskolen i Finnmark | 10 600 | 2 100 | 12 700 |
274 | Høgskolen i Gjøvik | 7 900 | 1 300 | 9 200 |
274 | Høgskolen i Harstad | 5 400 | 1 100 | 6 500 |
274 | Høgskolen i Hedmark | 19 400 | 3 500 | 22 900 |
274 | Høgskolen i Lillehammer | 9 300 | 1 700 | 11 000 |
274 | Høgskolen i Molde | 6 600 | 1 300 | 7 900 |
274 | Høgskolen i Narvik | 7 000 | 1 300 | 8 300 |
274 | Høgskolen i Nesna | 6 000 | 1 000 | 7 000 |
274 | Høgskolen i Nord-Trøndelag | 16 400 | 2 700 | 19 100 |
274 | Høgskolen i Sogn
og Fjordane | 12 000 | 2 100 | 14 100 |
274 | Høgskolen i Stord/ Haugesund | 10 000 | 1 700 | 11 700 |
274 | Høgskolen i Sør-Trøndelag | 26 800 | 5 400 | 32 200 |
274 | Høgskolen i Telemark | 23 300 | 4 200 | 27 500 |
274 | Høgskolen i Tromsø | 14 000 | 2 400 | 16 400 |
274 | Høgskolen i Vestfold | 15 200 | 2 800 | 18 000 |
274 | Høgskolen i Volda | 11 000 | 2 100 | 13 100 |
274 | Høgskolen i Østfold | 19 000 | 3 500 | 22 500 |
274 | Høgskolen i Ålesund | 7 100 | 1 300 | 8 400 |
Sum | | 277 400 | 51 300 | 328 700 |
Det foreslås på bakgrunn av
dette å øke bevilgningene med 328,7 mill. kroner.
Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag
om å forhøye bevilgningen under kap. 265 post
50 med 4,2 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen
under kap. 274 post 50 med 324,526 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Høyskolen i Bergen arbeider med samlokaliseringsprosjekt
på Kronstad der tomt på ca. 60 mill. kroner er
innkjøpt av Statsbygg. Videre fremdrift av prosjektet må etter disse
medlemmers syn sikres gjennom prosjektmidler.
Disse medlemmer peker videre
på at musikklærerutdanningen ved Høyskolen i
Bergen og Høyskolen i Hedmark er underfinansiert og mener
at dette må rettes opp.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
274 | | Statlige høgskoler (jf.
kap. 3274): | |
| 50 | Statstilskudd, forhøyes
med | 329 026 000 |
| | fra kr 6 467 690 000 til
kr 6 796 716 000" | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser
til sine respektive merknader om musikklærerutdanningen
ved Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Hedmark under
punkt 4.12.
Den faktiske avkastningen som ble opptjent i
2002 og som kommer til utbetaling i 2003 ble noe lavere enn det
som ble lagt til grunn for saldert budsjett 2003. Dette skyldes
at innskuddet på 3 mrd. kroner i 2002 først ble
gjort rentebærende 2. januar, slik at avkastningen er beregnet
for 364 og ikke 365 dager. Det foreslås på bakgrunn
av dette å redusere bevilgningen på post 50 med
423 000 kroner, jf. også omtale under kap. 3286 post 80.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 286 post 50.
For å bidra til opptrappingen av forskningsinnsatsen til
OECD-gjennomsnittet innen 2005 foreslår Regjeringen å øke
kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 800 mill. kroner
fra 1. juli 2003. Med dagens rentenivå vil dette gi om
lag 20,8 mill. kroner i økt avkastning i 2004 og 41,6 mill.
kroner i 2005.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre
og Kystpartiet, viser til at Statistisk sentralbyrå i Økonomiske
analyser 1/2003 presenterte en analyse av norsk næringsliv
og forhold av betydning for produksjonen på lang sikt.
Et viktig resultat av undersøkelsen er at Norge fortsatt
bruker mindre på forskning enn gjennomsnittet for OECD-landene.
Det er den privatfinansierte forskningen som er lavere i Norge enn
i andre OECD-land. En viktig årsak til dette er at Norge
har en mindre forskningsintensiv næringsstruktur enn de
andre OECD-landene. Flertallet mener at det er viktig å trappe
opp forskningsinnsatsen mot nivået innenfor OECD,
og vil derfor øke kapitalen i forskningsfondet med 1 mrd.
kroner mer enn Regjeringen.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
286 | | Fondet for forskning og
nyskaping (jf. kap. 3286): | |
| 90 | Fondskapital, forhøyes
med | 1 800 000 000 |
| | fra kr 3 000 000 000 til
kr 4 800 000 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det fortsatt satses altfor lite på forskning i Norge, til
tross for at Stortinget vedtok et forslag fremmet av Sosialistisk
Venstreparti om at Norge skulle ha en forsknings innsats på minst
OECD-nivå i 2005. Norge bruker i dag godt under 2 pst.
av bruttonasjonalproduktet, mens gjennomsnittet i OECD nærmer
seg 2,5 pst. Det er derfor nødvendig med en ekstraordinær
innsats for å øke bevilgningene til forskningen. Disse
medlemmer fremmer derfor forslag om å øke
fondet for forskning og nyskaping med 2 mrd. kroner i forhold til
Regjeringens forslag, tilsvarende 2,8 mrd. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2003 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
286 | | Fondet for forskning og
nyskaping (jf. kap. 3286): | |
| 90 | Fondskapital, forhøyes
med | 2 800 000 000 |
| | fra kr 3 000 000 000 til
kr 5 800 000 000" | |
Regjeringen foreslår å opprette
et fond for utdeling av en ny nordisk pris for fremragende forskning innen samfunnsvitenskap
og humaniora. Holberg-prisen vil skape økt oppmerksomhet
om betydningen av samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning
og bidra til kvalitetsheving og internasjonalisering av forskningen
på disse områdene. Det foreslås å bevilge
en fondskapital på 200 mill. kroner fra 1. juli 2003. Den årlige avkastningen
fra fondet skal gå til å dekke prisbeløpet, seremonien
i forbindelse med prisutdelingen og andre relaterte tiltak. Den
første prisen deles ut i 2004, 250 år etter Holbergs
død.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 287 ny post 91.
Post 72 dekker Norges kontingent til ulike internasjonale
forskningsorganisasjoner. Medlemskontingentene vil variere
som følge av endringer i valutakurser, og som følge
av at kontingentene fastsettes ut fra medlemslandenes bruttonasjonalprodukt.
Det ligger an til et merbehov på posten på 7,82
mill. kroner. Merbehovet skyldes at kontingentkravene for 2003 ble
høyere enn antatt. På bakgrunn av dette foreslås
det å øke bevilgningen på posten med
7,82 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 288 post 72.
I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
for 2003 ble det vedtatt å innføre ny støtteordning
for unge med rett til videregående opplæring fra
undervisningsåret 2003-2004. Samtidig ble Utdannings-
og forskningsdepartementet bedt om å legge fram en egen stortingsmelding
om utdanningsstøtte til elever i videregående
opplæring i løpet av mars 2003, der spesielt forholdet
til borteboerstipendet skulle ivaretas. I St.meld. nr. 21 (2002-2003)
Kilder til kunnskap ble det foreslått å øke
borteboerstipendet fra kr 2 215 per måned til kr 3 450
per måned. Endringen av borteboerstipendet medfører økt
bevilgningsbehov på 148 mill. kroner i 2003.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 2410 post 70.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets prioriteringer og merknader i forbindelse med
behandlingen av statsbudsjettet for 2003, der Senterpartiet reagerte
på forslaget om å redusere stipendet til borteboende
elever i videregående skole. Dette medlem er
derfor svært tilfreds med at Regjeringen har revurdert
sitt opprinnelige forslag, slik at stipendet opprettholdes på dagens
nivå. Dette medlem viser dessuten til partiets
merknader i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 21 (2002-2003). Dette
medlem viser forøvrig til proposisjonen og støtter
bevilgningsforslaget.
Komiteen viser når
det gjelder forslag om bevilgning til reisestipend for elever i
videregående opplæring til sine respektive merknader
under punkt 21.1.
Det foreslås å redusere bevilgningen
på posten med 187 mill. kroner. Reduksjonen skyldes endrede
renteforutsetninger.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 2410 post 72.
Kommunal- og regionaldepartementet startet et
forsøk med nedskriving av studielån for låntakere
i Indre Namdal fra 1. januar 1999. Ordningen var et treårig prøveprosjekt
som ble avsluttet i 2002. Det foreslås på bakgrunn
av dette å redusere bevilgningen på posten med
4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 2410 post 73.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det har vært en foruroligende reduksjon av
søknader til teknologifag. Etter at gebyrstipendet for
studenter som velger teknologisk fag på lavere grads nivå i
utlandet er fjernet, har dette påvirket søkningen
til disse studieretningene i en negativ retning. Flere internasjonale
undersøkelser der norske elever er involvert viser at de
norske læringsresultatene i matematikk og naturfag er middelmådige. Teknologisk
kompetanse kommer slik disse medlemmer ser det til å bli
avgjørende i fremtiden for at Norge skal ha noe å leve
av etter at oljen tar slutt. Disse medlemmer ser
positivt på at norske studenter får med seg internasjonale
impulser fra studier i utlandet også innenfor teknologiske
utdanninger. Disse medlemmer ønsker på bakgrunn
av dette at teknologifag igjen skal omfattes av gebyrstipendordningen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utvide
gebyrstipendordningen til å omfatte teknologifag."
Det foreslås å redusere bevilgningen
på post 80 med kr 423 000, jf. omtale under kap. 286 post
50.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 3286 post 80.
Det foreslås å redusere bevilgningen
på post 80 med 550 mill. kroner. Reduksjonen skyldes endrede
renteforutsetninger.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 5617 post 80.
Regjeringen arbeider kontinuerlig med å videreutvikle
norsk grunnopplæring. I Ot.prp. nr. 67 (2002-2003) beskrives
en samlet strategi for kvalitetsutvikling i grunnopplæringen.
Viktige elementer i arbeidet er etablering av et nasjonalt system
for kvalitetsvurdering i grunnopplæringen og endring av
opplæringsloven for å sikre skoleeier større
lokalt handlingsrom og ansvar. I tillegg vurderes finansieringsordningene.
Organiseringen av den statlige utdanningsadministrasjonen er
et sentralt virkemiddel for gjennomføring av utdanningspolitikken.
Som en del av den samlede strategien for grunnopplæringen ønsker Utdannings-
og forskningsdepartementet derfor å forbedre organiseringen
av den statlige utdanningsadministrasjonen.
Den statlige styringen av skolesektoren er i
dag for lite mål- og resultatorientert, og ansvars- og
oppgavefordelingen er uklar. Den nye organiseringen skal bidra til
at det nye nasjonale systemet for kvalitetsvurdering medvirker til
kvalitetsutvikling, og legge opp til en rolledeling mellom stat
og skoleeier som i større grad enn i dag synliggjør
skoleeiers ansvar for kvalitetsutvikling. Et nasjonalt system for
kvalitetsvurdering vil sette skoleeier bedre i stand til å ivareta
sitt ansvar for grunnopplæringen. Det vil også sette
staten bedre i stand til å ivareta sitt systemansvar, ved å gi
systematisk informasjon om utviklingen og behovene i grunnopplæringen. Dermed
får staten et bedre grunnlag for å innrette sine styringsvirkemidler
for å oppnå bedre kvalitet og læringsutbytte.
Utdannings- og forskningsdepartementet tar utgangspunkt
i dagens hovedstruktur for organisering av den statlige utdanningsadministrasjonen,
med tre statlige nivåer. Det nasjonale nivået
under Utdannings- og forskningsdepartementet styrkes ved at Læringssenteret får
ansvar for oppgaver knyttet til det nye nasjonale systemet for kvalitetsvurdering.
Forvaltningen av det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering ses
i sammenheng med nasjonale oppgaver knyttet til tilsyn og annen
statlig oppfølging, som også legges til et omdannet
Læringssenter. Den sentrale administrasjonen av det statlige
spesialpedagogiske støttesystemet integreres i det nye
organet. Læringssenteret vil også få delegert
faglige oppgaver og forvaltningsoppgaver fra Utdannings- og forskningsdepartementet,
som for eksempel godkjenninger i henhold til lov om frittstående
skoler. Samlet sett innebærer disse endringene at Læringssenteret
omdannes til et direktorat. De regionale leddene av statlig utdanningsadministrasjon
videreføres med hovedfokus på tilsyn og tilsynsrelaterte oppgaver.
For å sikre mer entydige styringslinjer, legges embetsstyringen
av fylkesmennene til direktoratet. Det er i proposisjonen redegjort
nærmere for bakgrunnen for den nye organiseringen.
VOX driver i dag forsknings- og utviklingsarbeid
og legger til rette for kontakt og samarbeid mellom aktørene
innen voksenopplæringsfeltet. Instituttet har et særskilt
ansvar for voksne med mangelfull grunnutdanning og for voksne med
spesielle behov. Instituttet skal være en samarbeidspart
og ressurs for alle aktører innenfor voksenopplæringsfeltet,
og samhandler med institusjoner og organisasjoner som tilbyr opplæring for
voksne også utover grunnopplæringsnivået. Hovedfokus
i arbeidet er læring i arbeidslivet.
I et langsiktig perspektiv bør det
vurderes om det nye direktoratet også bør ha ansvar
for deler av den virksomheten som i dag drives av VOX. Dette gjelder
spesielt innenfor grunnopplæringen, der voksne nå har
rettigheter på lik linje med barn og ungdom. Erfaringer viser
imidlertid at det kan være nødvendig å opprettholde
egne organer med ansvar for oppgaver på voksenopplæringsområdet
for å sikre tilstrekkelig fokus.
VOX har virket i kort tid, og institusjonen
har gjennomgått en krevende omorganisering for å tilpasse
seg de nye kravene og målsetningene for voksenopplæringen.
Virksomheten er fortsatt i en oppbyggingsfase, og er ikke evaluert
etter opprettelsen. Utdannings- og forskningsdepartementet
vil med det første foreta en organisasjonsgjennomgang av
VOX. En slik organisasjonsgjennomgang vil legge nødvendig
grunnlag for vurdering av organisatorisk plassering av de oppgavene
som i dag ivaretas av VOX. Organisasjonsgjennomgangen foretas på bakgrunn
av de øvrige endringene i den statlige utdanningsadministrasjonen. Gjennomgangen
vil innbefatte en analyse av nåværende rolle og
fremtidige utfordringer for instituttet, vurdert i forhold til rollen
og oppgavene til direktoratet. Det vil bli vurdert hvorvidt det
er hensiktsmessig å integrere hele eller deler av virksomheten
ved VOX i den nye institusjonen.
Omdanningen av Læringssenteret gjennomføres
med sikte på at det nye direktoratet skal være
operativt i løpet av 2004. Utdannings- og forskningsdepartementet
vil i løpet av kort tid sette i gang nødvendige
formelle prosesser, som avvikling av styret og utlysing av aktuelle
lederstillinger. På bakgrunn av hovedlinjene som er beskrevet
i proposisjonen, vil Utdannings- og forskningsdepartementet arbeide
videre med konkretisering av oppgaveportefølje og ansvarsdeling
mellom Utdannings- og forskningsdepartementet, direktoratet og fylkesmannsembetene i
2003. Gjennomgang av de statlige utdanningsadministrative oppgavene
på regionalt nivå skjer i sammenheng med dette.
De forvaltningsoppgavene som utdanningskontorene brakte med seg
inn i fylkesmannsembetene videreføres i påvente av
denne oppgavegjennomgangen. Dette gjelder også de nasjonale
oppgavene som i dag er lagt til enkelte av fylkesmennene. I prosessen
videre vil Utdannings- og forskningsdepartementet legge vekt på et
godt samarbeid med berørte tjenestemannsorganisasjoner,
berørte virksomheter og ansatte.
Tilsyn med skolemiljøet kommer i tillegg
til de tilsynsoppgavene som fylkesmannen tidligere har hatt ansvaret
for og vil isolert sett kreve økt ressursinnsats. Imidlertid
vil informasjonen fra de nasjonale kvalitetsvurderingene gi grunnlag
for å konsentrere tilsynsvirksomheten om de temaene og
overfor de skoleeierne der behovet er størst, noe som vil
innebære en rasjonaliseringsgevinst og gi grunnlag for å videreutvikle
tilsynsmyndigheten på utvalgte områder.
Utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake
til gjennomføring og budsjettmessige konsekvenser av omorganiseringen
og etableringen av et nasjonalt system for kvalitetsvurdering i
statsbudsjettet for 2004. I forbindelse med oppgavegjennomgangen vil
det bli foretatt en nærmere vurdering av ressurssituasjonen
og behovet for en eventuell omfordeling av midler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser
til Regjeringens forslag om å omorganisere Læringssenteret og
tillegge det nye oppgaver. Forslaget innebærer også å omdanne
senteret til et direktorat. Disse medlemmer viser
til at Læringssenteret ble etablert etter Stortingets behandling
av St.meld. nr. 28 (1998-1999). I Innst. S. nr. 214 (1998-1999)
understreket komiteens flertall hva som skal være senterets
hovedoppgaver. Flertallet uttalte blant annet:
"Flertallet går inn for opprettelse av et
nasjonalt utviklingssenter. Flertallet vil understreke
viktigheten av at ressurser og kompetanse i forhold til utviklingsoppgavene
samles og koordineres bedre enn i dag. Flertallet er enig i at dette
vil bidra til en mer helhetlig oversikt og samlet kompetanse på områder
som har sammenheng med hverandre, og til å ivareta sentrale utviklings-
og informasjonsoppgaver.
Senteret skal primært
ha evaluerings- og utviklingsfunksjoner. Flertallet vil understreke
at utviklingsoppgavene må settes i fokus og at eventuelle
forvaltningsoppgaver må begrenses til det som er nødvendig
for å utføre utviklingsarbeid og forsøk.
Flertallet
mener at sentrale oppgaver vil være pedagogiske og faglige
utviklingstiltak. Senteret skal initiere og iverksette tiltak og
formidle resultater fra forskning og lokalt initierte prosjekter.
Flertallet mener det er spesielt viktig å ta vare på og
stimulere kommuner/fylkeskommuner og skoler til lokalt å initiere
utviklingsprosjekter. Flertallet vil understreke at senteret skal
ha et nært samarbeid med ulike forskningsmiljøer og
være bindeleddet mellom disse miljøene og den enkelte
skole/kommune. En viktig oppgave blir derfor i samarbeid
med forskningsmiljøene å formidle til skolene/kommunene
nye forskningsresultater.
Utviklingssenteret skal
være et koordinerende ledd innenfor utviklingsarbeid for
grunnskolen og videregående skole og være den
sentrale premissleverandør i arbeidet med å utvikle
læreplanene og i arbeidet med etter- og videreutdanning.
Senteret skal i samarbeid med departementet og Statens utdanningskontorer bidra
til å utvikle skole og opplæring på alle
nivåer.
Disse medlemmer frykter at den
organisatoriske endringen og omgjøring til direktorat,
vil svekke senterets rolle som utviklingsaktør. Et direktorat
vil få tunge forvatningsoppgaver. Av erfaring vet en at
organisasjoner som skal ha ansvar både for utviklings-
og forvaltningsoppgaver, lett vil utvikle seg med stor vekt på forvaltning. Disse
medlemmer viser til at skolen står overfor store
endringer organisatorisk og pedagogisk. Det er derfor viktig at
det sentralt er en statlig institusjon som har ansvaret for å initiere
og koordinere utviklingsoppgavene.
Disse medlemmer viser til at
Sverige har valgt en ny struktur. Det statlige skoleverket ble 1.
mars 2003 delt i to - skoleverket og myndighet for skoleutvikling.
En hovedbegrunnelse for delingen er å styrke utviklingsarbeidet.
Disse medlemmer viser at VOX som
er en sammenslåing av Norsk fjernundervisning, Norsk Voksenpedagogisk
forskningsinstitutt og Staten ressurs- og voksenopplæringssenter
også har viktige utviklingsoppgaver på utdanningsområdet.
I Innst. S. nr. 225 (1999-2000) uttalte komiteen blant annet:
"Den nye institusjonen skal drive kunnskapsutvikling,
kunnskapsformidling utviklingsprogrammer og nettverksbygging. Flertallet
ser pedagogiske metoder tilpasset voksnes behov og forutsetninger
som et viktig grunnlag for livslang læring."
Disse medlemmer mener det bør
vurderes om deler av VOX bør legges inn i læringssenteret.
Forskningsdelen bør da legges til NTNU.
Disse medlemmer viser til at
det foreslås å legge Statens Pedagogiske Senter
inn i det nye direktoratet. Disse medlemmer forutsetter
at sekretariatene som er plassert i Molde og Hamar blir værende.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens
vurdering av fornyelse av den statlige utdanningsadministrasjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til forslag omtalt i St.prp. nr. 65 (2002-2003) side 24-30 om fornyelse
av den statlige utdanningsadministrasjonen. Denne omlegning og disse
forslag gjennomføres ikke. Disse medlemmer ber Regjeringen
legge frem egen melding om organiseringen av den statlige utdanningsadministrasjonen
senest våren 2004. Disse medlemmer viser
til Stortingets vedtak om dette, jf. Innst. O. nr. 80 vedr. Ot.prp.
nr. 33 (2002-2003) Lov om frittstående skoler.