Det vises til brev av 21. januar 2003 vedrørende ovennevnte.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber om svar
på fire spørsmål, samt redegjørelse
om alle relevante spørsmål i denne saken. Dette
er en svært omfattende sak. Jeg har i mitt svar etterstrebet å svare
utførlig på de spørsmål som
er reist, samt å belyse andre relevante sider av saken.
Jeg vil innledningsvis gjøre oppmerksom
på at angjeldende person er anonymisert, både
i nedenstående redegjørelse og i vedleggene. Jeg
finner dette riktig i en personalsak som denne.
Ved at jeg nå har trukket anken i oppsigelsessaken (staten
v/Forsvarsdepartementet ble stevnet 21. mai 2001) vil den
være ute av rettsapparatet. Vedkommende avdelingsdirektør
stevnet 27. august 2001 også staten v/Forsvarsdepartementet
for retten for å ha fratatt ham sikkerhetsklareringen.
Denne sikkerhetsklareringssaken er ikke behandlet i rettsapparatet, og
ligger således fortsatt for retten.
Dette medfører at jeg ikke kan komme
inn på forhold som vil kunne bli gjenstand for prosedyre
i rettssaken om sikkerhetsklarering.
Forsvarsdepartementets juridiske vurdering da
anken ble inngitt var at våre argumenter ikke var tilstrekkelig vektlagt
av tingretten, og at det var mulig å i større
grad oppnå dette ved behandling i høyere rettsinstans.
Jeg viser for øvrig til anke sendt til Borgarting lagmannsrett
30. mai 2002 (vedlegg) der det fremgår hva som er ankegrunnlaget.
De ovennevnte juridiske sider ved anken ble
i en helhetsvurdering veid opp mot den belastning det ville være
for motparten å fortsatt ha denne saken i rettsapparatet.
Vedkommende ble, før anken, i brev
fra Forsvaret av 29. mai 2002 bedt om å ta kontakt for å kunne innplasseres
i adekvat stilling dersom vedkommende ble friskmeldt (vedlegg).
Før jeg går konkret inn på dette
spørsmålet, vil jeg nevne at departementet i slutten
av oktober 2002 via regjeringsadvokaten tok kontakt med vedkommendes advokat
med sikte på å finne en minnelig løsning
som var akseptabel for begge parter, med utgangspunkt i dommen av
25. april 2002. Sonderinger ble innledet 7. november 2002 med møte
mellom regjeringsadvokaten og vedkommendes advokat, og forhandlinger pågikk
frem til og med 20. desember 2002 uten at det ble oppnådd
enighet. Jeg finner det ikke riktig å kommentere det konkrete
innholdet i forhandlinger som ikke førte frem.
Departementet hadde antatt at ankebehandlingen
i Borgarting lagmannsrett skulle kunne gjennomføres i begynnelsen
av 2003. 3. desember 2002 fikk vi imidlertid beskjed fra Borgarting
lagmannsrett om at saken først var berammet fra 10. juni
til 18. juni 2003. Dom i saken ville da sannsynligvis ikke kunne
foreligge før tidligst juli/august 2003, basert
på at det i tingretten tok 6 uker fra hovedforhandlingene
ble avsluttet til dom forelå. Fordi Stortingets vedtak
om å nedlegge FO og opprette et integrert departement høsten
2002 ble besluttet iverksatt cirka 1. august 2003 vil de fleste
lederstillinger i den nye strukturen besettes i løpet av våren
203.
Jeg valgte etter en fornyet helhetsvurdering å trekke anken.
Sentralt i helhetsvurderingen var menneskelige hensyn i en vanskelig
personalsak. Spesielt den belastningen det ville medført
for motparten at saken ikke ville kunne avklares endelig før
i andre halvdel av 2003, ble tillagt avgjørende vekt. På denne
bakgrunn ønsket departementet å sette sluttstrek
for oppsigelsessaken ved å trekke anken og følge
opp tingrettsdommen. Dette ble meddelt Borgarting lagmannsrett,
vedkommendes advokat og offentligheten 20. desember 2002 (vedlegg).
Tre partier, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet stemte i Stortinget 19. juni 2002
for at Forsvarsdepartementet skulle trekke anken.
Det er mitt håp at vedkommende inntrer
i den tilbydde lederstilling, jf. spørsmål 2.
Alternativt, hvis vedkommende selv foretrekker det, kan han på vanlig
måte søke om Forsvarets sluttpakke.
i) Domslutning i Oslo tingrett.
Oslo tingrett avsa 25. april 2002 dom og kjennelse med
slik slutning:
"I hovedsaken:
Domslutning:
1. Oppsigelse av xxxxx
fra stilling som avdelingsdirektør i Forsvarets overkommando
kjennes ugyldig.
2. xxxxx tilkjennes oppreisning med 50
000 - femtitusen - kroner med tillegg av 12 - tolv - % årlig rente
fra forfall til betaling skjer.
3. xxxxx tilkjennes saksomkostninger med
212 864 - tohundreogtolvtusenåttehundreogsekstifire - kroner
med tillegg av 12 - tolv - % årlig rente fra forfall
til betaling skjer.
4. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker
fra forkynnelse av dommen.
I begjæring om fratreden:
Slutning:
Begjæring om fratreden tas ikke til
følge."
Dommen gir derved vedkommende medhold i at oppsigelsen
av han er ugyldig. Han tilkjennes 50 000 kroner i oppreisning av
et samlet krav på cirka 3,6 millioner kroner, inkludert
oppreisning på 1 200 000 kroner. Retten omtaler dette slik:
"xxxxx har ikke påvist å ha lidt noe økonomisk
tap, eller sannsynliggjort noe fremtidig tap, men etter AML § 62
kan det tilkjennes erstatning for ikke økonomisk skade.
Oppsigelsessaken har vært en stor belastning for xxxx,
men pga. hans mange regelbrudd, som er en vesentlig årsak
til oppsigelsen, må han selv bære mye av ansvaret
for at han ble sagt opp. Han tilkjennes oppreisning med kr 50 000."
ii) Oppfølging av dommen.
I prosesskrift til Borgarting lagmannsrett av
20. desember 2002 ble det meddelt at anken trekkes. Borgarting lagmannsrett
har ennå ikke avsagt en hevingskjennelse. Departementet
har likevel allerede fulgt opp tingrettsdommen på følgende
måte:
1. Den 7. januar 2003
ble det i brev fra departementet til Forsvarets overkommando presisert
at Forsvaret skal legge til rette for at vedkommende kan gjeninntre
i stilling som avdelingsdirektør i Forsvarets overkommando,
dette i henhold til dommen i tingretten. Departementet
forutsatte at Forsvarets overkommando foretok en fornyet vurdering
av vedkommendes sikkerhetsklarering. Forsvarets overkommando har
i brev av 15. januar 2003 (vedlegg) gitt vedkommende tilbud om stilling som
avdelingsdirektør i Forsvarets logistikkorganisasjon. Forsvarets
overkommando skal nedlegges. Dette innebærer at tilsvarende
stilling som vedkommende hadde i Forsvarets overkommando, faller bort.
Dette er bakgrunnen for at vedkommende er tilbudt jobb som avdelingsdirektør
i Forsvarets logistikkorganisasjon.
2. Den 8. januar 2003 ble oppreisning med
kr 50 000,- med tillegg av 12% årlig
rente, totalt kr 54 244, utbetalt.
3. Den 8. januar 2003 ble det i brev til
motparten informert om at departementet ville dekke motpartens saksomkostninger
i forbindelse med ankebehandlingen.
4. Jeg er kjent med at saksomkostninger
som vedkommende er tilkjent av tingretten, kr 212 864,- med tilegg
av 12% årlig rente, i henhold til vanlig praksis
ble overført fra regjeringsadvokatens konto 23. januar
2003 til vedkommendes advokats klientkonto.
EOS-utvalget har i forbindelse med denne saken
tatt opp følgende forhold:
I) Årsmeldingen for 2000 (Dok. nr.
16, 2000-2001), Stortingsdebatt 5. juni 2001.
I denne årsmeldingen står
følgende: "Utvalget påtalte at parten ikke var
gitt innsyn i grunnlagsdokumentasjonen for avgjørelsen,
noe som medførte at han i realiteten hadde hatt svært
begrensede muligheter til å ivareta sine interesser under
saksbehandlingen." Utvalget påpekte videre: "Utvalget mente
at Forsvarsdepartementet burde ha foretatt en bredere saksutredning,
og at det kunne stilles spørsmål ved det faktiske grunnlaget
departementet hadde bygget sin avgjørelse på."
Utvalget påpekte også: "Utvalget mente det også hadde
vært naturlig om departementet som klageinstans hadde gjennomført
en egen samtale med parten…".
Forsvarsminister Godal sa i stortingsdebatten
5. juni 2001 vedrørende behandlingen av årsmeldingen:
"Jeg tar imidlertid til etterretning at EOS-utvalget kritiserer saksbehandlingen
i forhold til to konkrete sikkerhetsklareringssaker. I den forbindelse
har jeg merket meg kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader om
at en bør se nærmere på regelverket og
rutinene omkring innsyn i slike saker. Jeg er enig i at det er på tide å ta
opp regler og rutiner til ny vurdering for å åpne for økt
innsyn i den grad sikkerhetsmessige hensyn tillater det. Dette vil
bli fulgt opp fra departementets side. Det er selvsagt mitt ansvar.
Når det gjelder den konkrete sikkerhetsklareringssaken,
ser jeg at spørsmålet om innsyn kunne ha vært
håndtert raskere, slik at innsyn kunne ha blitt gitt på et
tidligere stadium av saksbehandlingen. Jeg tar selvsagt ansvar for
Forsvarets håndtering av de sakene, også i forhold
til hva som er skjedd under andre statsråder. Men det har
selvsagt noe begrenset politisk verdi å gi innrømmelser
på vegne av statsråder utgått fra andre
partier enn regjeringspartiet."
Jeg er enig i Godals bemerkninger om Forsvarets
og departementets håndtering av saken, og viser til mine uttalelser
i Stortinget 19. juni 2002 i denne forbindelse: "Jeg er helt enig
i Godals vurdering, og jeg er helt enig at det var viktig å ta
EOS-utvalgets kritiske bemerkninger til etterfølgelse og
faktisk gjøre noe med det."
EOS-utvalget anbefalte etter stortingsbehandlingen 5.
juni 2001, i skriv av 29. juni 2001 til forsvarsminister Godal,
at departementet foretok en ny og uhildet gjennomgang av saken.
Statsråden ga etter dette embetsverket i oppdrag å iverksette
en gjennomgang av saken. Dette ble meddelt EOS-utvalget i skriv
fra forsvarsminister Godal 27. august 2001.
Den fornyede gjennomgangen ble ferdigstilt i
løpet av høsten 2001, og 5. desember 2001 sendte
jeg brev til EOS-utvalget og redegjorde for den gjennomgangen som
var foretatt (vedlegg).
I brev fra EOS-utvalget til Forsvarsdepartementet
28. februar 2002 (vedlegg) ble det bedt om ytterligere kommentarer
til saken på bakgrunn av anførsler fra vedkommendes
advokat, særlig vedrørende synspunkter fra vedkommendes
advokat om at departementet ikke hadde gitt fyldestgjørende
opplysninger om vedkommendes tillatelse til å låse
kontordøren, om departementets synspunkter vedrørende
uttalelser fra tidligere overordnet om bagatellisering av sikkerhetsbrudd,
og om bruk av ny saksbehandler. Departementet besvarte dette brevet
i brev av 22. mars 2002 (vedlegg). I departementets brev ble det
gitt en ytterligere redegjørelse om saken, herunder de
spørsmål EOS-utvalget ønsket en særlig
redegjørelse om.
II) Årsmeldingen for 2001 (Dok. nr.
16 2001-2002), Stortingsdebatt 19. juni 2002.
i) I denne årsmeldingen fra EOS-utvalget
ble bl.a. følgende uttalt:
"Saken omtalt som "Sak 1" i meldingen for 2000, har utvalget
arbeidet med også i 2001. Etter at partens advokat fremla
ytterligere materiale som berørte grunnlaget for Forsvarsdepartementet
tilbakekallsvedtak, anmodet utvalget departementet om å undergi saken
en ny uhildet behandling.
Departementet etterkom anmodningen,
og ga i brev til utvalget en relativt omfattende redegjørelse
for sin saksbehandling og vurdering, men fastholdt den tidligere
avgjørelsen av realiteten. Senere har partens advokat kommet
tilbake og gjort gjeldende overfor utvalget at departementets brev
på flere punkter inneholder uriktige opplysninger. Anklagene
retter seg særlig mot departementets fremstilling av samtaler
det har hatt med partens tidligere overordnede, og som disse har
reagert på.
Både klareringsavgjørelsen
og det etterfølgende oppsigelsesvedtaket er brakt inn for
domstolene, og vil bli prøvet der. Utvalget har likevel
ansett det nødvendig å avklare de anklagene som
er reist, og har derfor i brev til departementet bedt om dets kommentar.
Disse spørsmålene er fortsatt til behandling."
EOS-utvalget uttaler deretter i brev til meg
av 24. mai 2002 at: "EOS-utvalget har avsluttet sin behandling av
angjeldende sak" (vedlegg).
ii) Kritikk av muntlig saksbehandlingsmåte:
EOS-utvalget har i skriv til meg av 24. mai
2002 påpekt at departementets gjengivelse av samtalene
med vedkommendes to tidligere overordnede sammenholdt med deres
reaksjoner - og med deres tidligere avgitte skriftlige forklaringer
- "gir det grunn til å stille spørsmål
ved om vitnene er korrekt gjengitt". Videre påpekes: "Det
som foreligger må sies å være egnet til å svekke
tilliten til at den beskrivelsen som er gitt i departementets brev
er objektiv og dekkende". Utvalget sier at det ikke har funnet grunn
til å avklare de faktiske forhold nærmere, og
går derfor ikke nærmere inn på spørsmålet.
Utvalget påpeker imidlertid "det uheldige
i at departementet kun benyttet en muntlig saksbehandlingsmåte overfor
vitner som tidligere i saken hadde gitt skriftlige forklaringer,
og hvis forklaringer departementet selv synes å ha tillagt
vekt". Utvalget påpeker videre at skriftlighet ville "ha
gitt notoritet, og man ville ha unngått en situasjon hvor
det stilles spørsmål ved departementets objektivitet.
Disse manglene ved saksbehandlingen finner utvalget kritikkverdige."
EOS-utvalget refererer her konkret til to møter
som ble avholdt hhv. tirsdag 23. og torsdag 25. oktober 2001 mellom
departementet og to tidligere overordnede i saken, som et ledd i
den nye gjennomgangen forsvarsminister Godal hadde iverksatt. I
ettertid har det vært ulik oppfatning blant dem som var
til stede, om hva som faktisk ble sagt på disse møtene.
I brevet av 5. desember 2001 omtaler jeg nevnte møter ut
fra departementets oppfatning av disse. I brevet av 22. mars 2002
fra departementet til EOS-utvalget er det også redegjort
for disse møtene, utfra departementets oppfatning. Også i
rettssaken ble det redegjort for deltakernes ulike oppfatninger
av møtene.
ii) Kommentarer om uhildet gjennomgang:
I brev av 24. mai 2002 kommenterer EOS-utvalget den
nye gjennomgangen. Utvalget bemerker at departementet ikke har kommentert
vedkommendes advokats påstander om at den avdelingsdirektøren
som i tidligere faser ledet behandlingen av vedkommendes klareringssak
også deltok i samtaler med to tidligere overordnede.
iv) Oppfølging av EOS-utvalgets brev:
– Jeg har
i brev av 29. mai 2002 til EOS-utvalget (vedlegg) sagt meg enig
med EOS-utvalget i at departementet burde ha benyttet en skriftlig
behandlingsmåte. I dette brevet uttrykker jeg følgende: "Jeg
er enig med EOS-utvalget i at departementet burde ha benyttet en
skriftlig saksbehandlingsmåte overfor vitner som tidligere
i saken hadde gitt skriftlige forklaringer. Dette ville sikret dokumentasjon
som ville bidratt til bedre tillit til saksbehandlingen hos alle
parter." Videre skrev jeg: "Jeg vil for øvrig forsikre
EOS-utvalget om at departementet vil ta med seg erfaringene fra
denne saken i relevant fremtidig saksbehandling."
– Jeg uttrykte også følgende
i brev til Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe av 12. juni
2002 (vedlegg): "… Forsvarsdepartementet er enig med EOS-utvalget
i at departementet burde benyttet en skriftlig behandlingsmåte.
Dette innebærer at departementet vil forbedre rutinene
i relevant fremtidig saksbehandling, for nettopp å imøtekomme
EOS-utvalgets påpekning av forhold som er funnet kritikkverdig."
– Jeg fulgte opp dette med instruks
til departementsråden hvor jeg adresserer både
spørsmålet om skriftlighet i saksbehandlingen
og om uhildet gjennomgang.
– Jeg vil også vise til
mine uttalelser i Stortinget 19. juni 2002, hvor jeg uttalte: "Kritikk
fra EOS-utvalget skal tas alvorlig, og skal få en konsekvens
for departementets framtidige behandling av slike saker. Den konsekvensen
har jeg også signalisert at vi tar, bl.a i brev til SV
s stortingsgruppe, ved at det er gitt retningslinjer internt i departementet
om både skriftlig type saksbehandling i fremtiden, og hva
en mest mulig uhildet gjennomgang betyr i praksis, nemlig at man
ikke bare erstatter saksbehandler, men at man faktisk også setter
en ny seksjonsleder på saken, altså nærmeste
leder". De kritiske forhold EOS- utvalget har påpekt ble
derved adressert av meg i stortingsdebatten 19. juni 2002.
Jeg har tilstrebet å gi presis og utfyllende
informasjon til Stortinget og EOS-utvalget, og viser til den kommunikasjon
som har vært om saken, samt innleggene fra forsvarsminister
Godal og meg i stortingsdebattene hhv. 5. juni 2001 og 19. juni
2002. Jeg anser det som meget viktig å ha et godt samarbeide
med EOS-utvalget tatt i betraktning dette utvalgets viktige tilsynsoppgaver
overfor de hemmelige tjenestene, bl.a grunnet i rettssikkerhet for
den enkelte. Dette har særlig relevans i forhold til sikkerhetsklareringsinstituttet.
Som det fremgår ovenfor har jeg imidlertid
i brev til EOS-utvalget 5. desember 2001 omtalt innholdet i to møter
utfra departementets skriftlige nedtegnelser fra møtene,
basert på departementets oppfatning av hva som ble sagt
på møtene, uten at man på forhånd
skriftlig hadde forsikret seg om at alle møtedeltakerne
var enige i denne oppfatning. Dette var utvilsomt meget uheldig.
Jeg uttalte derfor i brev til EOS-utvalget 29. mai 2002 at jeg er
enig med utvalget i at departementet burde ha benyttet en skriftlig
behandlingsmåte overfor vitner som tidligere i saken hadde
gitt skriftlige forklaringer. Jeg har fulgt opp dette ved å gi
ovennevnte instruks til departementsråden 8. juni 2002,
jeg omtalte at departementet ville forbedre rutinene i brevet til
SV"s stortingsgruppe 12. juni 2002, og jeg fastslo dette
i stortingsdebatten 19. juni 2002.
Denne saken har pågått lenge.
Vedkommende ble fratatt sikkerhetsklareringen 18. mai 1999, et vedtak som
ble opprettholdt etter klagebehandling av departementet 30. august
1999.
Vedkommende ble sagt opp av tilsettingsrådet
19. oktober 2000, et vedtak som ble opprettholdt etter klagebehandling
av departementet 21. mars 2001.
Oppsigelsessaken har ligget i rettsapparatet
helt siden vedkommende 21. mai 2001 stevnet staten v/Forsvarsdepartementet
for retten i oppsigelsessaken. Ved at jeg har trukket anken, vil
oppsigelsessaken være ute av rettssystemet.
Fordi klareringssaken vedkommende anla 27. august 2001
mot staten v/Forsvarsdepartementet ennå ikke er behandlet
i rettssystemet vil det være opp til vedkommende om klareringssaken
skal behandles i rettssystemet.