Vi viser til brev av 6. februar d.å.
fra Høyres stortingsgruppe v/stortingsrepresentant
André Dahl, der det omtales en sak som kontroll- og konstitusjonskomiteen vurderer å ta
opp på eget initiativ etter FO § 12 nr. 8 fjerde
ledd.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen kan behandle "personalsaker",
forutsatt at de spesielle regler og hensyn som gjelder ved behandlingen
av slike saker blir iakttatt. Om komitehøringer bestemmer
FO § 21 fjerde ledd at komiteen bare kan motta taushetsbelagte opplysninger
for lukkete dører, og under åpen høring må komiteens
medlemmer ikke gjengi eller vise til opplysninger underlagt lov-
eller instruksfestet taushetsplikt. (De samme reglene er tatt inn
i reglementet for åpne kontrollhøringer § 4
syvende ledd.) FO § 60 annet ledd har regler om stortingsrepresentantenes
taushetsplikt. Taushetsbelagte opplysninger må selvsagt
heller ikke gjengis i en offentlig komiteinnstilling eller et stortingsmøte
som holdes for åpne dører.
Domstolene har beholdt sin stilling som selvstendig statsmakt
etter det maktfordelingsprinsipp som Grunnloven bygger på.
Derfor skal domstolene være uavhengige i sine dømmende
funksjoner. Det innebærer at Stortinget og regjeringen
ikke kan overprøve domstolenes avgjørelser og
heller ikke forsøke å påvirke dem med
hensyn til hvordan de skal dømme i bestemte saker. Ifølge
Johs. Andenæs "Statsforfatningen i Norge", 8. utgave s.162,
har det, bortsett fra de lovløse år under okkupasjonen,
"aldri hendt at regjering eller storting har nektet å bøye
seg for en avsagt dom eller prøvd å foreskrive
domstolene hvordan de skulle dømme i en sak de har til
behandling". Man må også kunne si at Stortinget
i praksis har gått lenger enn dette og vist betydelig tilbakeholdenhet
når det gjelder å behandle temaer som har en tilknytning
til en konkret sak som er under domstolsbehandling. Bakgrunnen for dette
er at man har sett det som viktig å unngå stortingsbehandling
som kan bli oppfattet som forsøk på å påvirke
domstolenes avgjørelser.
Det følger av ovenstående
at det vil være klare betenkeligheter av konstitusjonell
art ved at komiteen behandler "en sak hvor viktige elementer i saken
fortsatt ligger til behandling i rettsapparatet", for å sitere fra
stortingsgruppens brev. Annerledes vil det være dersom
komiteen avgrenser sin sak slik at den ikke berører den
sak som fortsatt ligger til behandling i rettsapparatet. Vi tar
ikke stilling til om det er mulig å avgrense den aktuelle
saken på denne måten.
Prinsippet om domstolenes uavhengighet innebærer ikke
at en sak som er avsluttet av rettsapparatet ved en rettskraftig
dom, er et problem i forhold til at komiteen behandler en sak som
i større eller mindre grad angår de samme forhold
som er omhandlet i dommen, forutsatt at komiteen legger til grunn
at dommen er korrekt.