Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Jan L. Stub og Karin S. Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, er glad for nå å ha St.meld. nr. 39 (2001-2002) om oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge til behandling. Dette er viktig for å gripe utfordringene og kunne tenke helhetlig rundt barns og unges oppvekstsvilkår og utforme en helhetlig politikk på dette viktige området. Det er bra at en nå inkorporerer barnekonvensjonen i norsk lovverk (jf. Ot.prp. nr. 45 (2002-2003) og behandler denne meldingen samtidig slik at en får sett barns rettigheter og denne meldingen i sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enig i at det er viktig å utforme en helhetlig politikk på det viktige området som barns og unges oppvekstvilkår er. Det er riktig at de aller fleste barn og unge i Norge har gode oppvekstvilkår og trygge rammer rundt seg fra de blir født. Kanskje er Norge et av de landene som går lengst i å respektere barn og unges meninger. Likevel er også disse medlemmer klar over at ikke alt er like bra hvis man skraper litt i overflatelakken. Det er barn helt ned til 12-årsalderen som er narkomane og det er barn som blir mishandlet og misbrukt. Det er ikke alle de offentlige tiltakene som fungerer som de skal, enten det nå er i skolen, barnehagen eller i institusjoner som er tilknyttet barnevernet. Slike oppvekstvilkår ønsker disse medlemmer at barn og unge skånes for. Når det offentlige har et ansvar for barn og unge, og i store deler av hverdagen til barn og unge har det offentlige det, må det offentlige, og også de som yter en tjeneste til det offentlige, etter bestiller/leverandørmodellen, tåle å bli kikket i kortene. Dette ser disse medlemmer kan gjøres ved å opprette et oppveksttilsyn. Et slikt tilsyn skal være fritt og uavhengig og kan på eget initiativ kontrollere at lover og forskrifter blir fulgt, og at de tilbud som blir gitt ivaretar barns rettigheter og er til barns beste. Det kan være ulike saker som oppveksttilsynet kan gå inn i, et eksempel på en slik sak kan være hvor barn blir stående lenge i kø i kommunen for å få psykiatrisk behandling. Andre saker kan dreie seg om kvaliteten i en konkret barnehage tilfredsstiller de aktuelle lover og forskrifter. Det finnes et uttall av ulike saker som et oppveksttilsyn kan gå inn i på uavhengig basis eller på tips fra brukere, men dette blir selvsagt opp til oppveksttilsynet selv å vurdere.
Disse medlemmer mener en det er en lang rekke tilsynsfunksjoner som i dag er ansvarsmessig plassert hos forskjellige steder, som bør samles i et slikt oppveksttilsyn. Eksempler på slike spredte tilsynsansvar er fylkesmannens tilsyn med kommunenes arbeid innenfor barnevern og barnehager, utdanningsdirektørens tilsyn med skolene, etc. For å sikre en helhetlig tilsynsaktivitet for barn og unge, bør slike tilsynsfunksjoner samles hos et oppveksttilsyn.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en sak om opprettelse av et oppveksttilsyn."
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at gjennom lovverket er det i dag regulert hvem som skal føre tilsyn med ulike oppgaver på barne- og ungdomsområdet. Fylkesmannen har tilsyn med kommunenes arbeid innenfor barnevern og barnehager. Fylkeslegen (Helsetilsynet), i dag en del av fylkesmannens administrasjon, har tilsyn med psykiatrien og helsestellet, utdanningsdirektøren med skolene etc.
Komiteen vil bemerke
at de fleste barn og unge lever under trygge og gode økonomiske
kår. Velstand er ikke ensbetydende med det å trives
og ha det godt. Omsorgssvikt, fattigdom, vold, mobbing, rusmiddelbruk,
seksuelle overgrep, vansker med å strekke til på skolen
og problemer med å få innpass på arbeidsmarkedet
er en del av virkeligheten for en god del barn i Norge. Norge har
en negativ utvikling i barnevernet hvor barn med behov for tiltak
er sterkt stigende, og tallet på barn som har tiltak fra
barnevernet utenfor hjemmet er økende.
Barn med behov for tiltak i barnevernet er
stigende. Pr. 31. desember 1993 var 5 224 barn og unge under omsorg
av barnevernet. I tillegg var i underkant av 500 plassert utenfor
hjemmet som et kortvarig frivillig hjelpetiltak. I 2001 var 5 033
under omsorg ved utgangen av året. I tillegg bodde vel
2 300 barn og unge under omsorg utenfor hjemmet som et frivillig
hjelpetiltak. Av disse var vel 1 000 over 18 år. Dette
skyldes en lovendring i 1998 som ga adgang til at et tiltak i barnevernet
kunne fortsette til ungdommene fyller 23 år. Når
det gjelder antall nye omsorgsovertakelser pr. år har disse ligget
mellom 500 og 600 de siste 10 årene.
Når det gjelder statistikken for 1993
og alle senere år, er det noen barn under omsorg som er
plassert i andre tiltak enn barnevernsinstitusjoner og fosterhjem.
Disse er da plassert i barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner,
bokollektiver innenfor rusomsorgen eller i ulike sykehusavdelinger.
I 1993 var slike plasseringer 794 ved utgangen av året.
I 2001 var tallet 228. De siste fire årene synes dette
tallet å ha stabilisert seg på ca. 225 ved utgangen
av hvert år.
Det må settes inn ressurser og iverksettes
tiltak for å møte denne utviklingen. Det forskes
for lite på hvilke tiltak i barnevernet som virker målrettet.
Det må satses mer på forskning på ulike
tiltak for barn og unge slik at de store ressursene som brukes i
barnevernet er gode og nok målrettede. Dette er belyst
i behandlingen av St.meld. 40 (2001-2002) om barne- og ungdomsvernet og
Ot.prp. nr. 9 (2002-2003) om barnevernsloven. Komiteen viser
til meldingen som legger stor vekt på at målet
er å bidra til en barne- og ungdomspolitikk som skaper
en trygg, meningsfull og utviklende hverdag for flere. For å sikre
dette må samarbeidet og samspillet mellom foreldre, offentlige
myndigheter og frivillige organisasjoner videreutvikles. Komiteen viser til
at gjennom FNs barnekonvensjon har Norge forpliktet seg til å fremme
barn og unges rettigheter på en rekke områder.
Komiteen vil understreke
viktigheten av at det må tas hensyn til flere utfordringer
ved utforming av en fremtidig barne- og ungdomspolitikk.
Komiteen vil vise til at utdanning
er viktigere enn noen gang. Kunnskapsnasjonen Norge er viktig for enkeltmennesket
og som drivkraft for samfunnsutviklingen. Å sikre barn
og unge lik rett og likeverdige muligheter til utdanning er en sentral
utfordring i barne- og ungdomspolitikken.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at trygghet i familien er en forutsetning for en god personlig utvikling
og er enig med Regjeringen i å ha fokus på barnets
beste og barnets rett i samlivsdebatten. En må selv få velge
samlivsform, og det må legges til rette for at barn lever
i gode familierelasjoner. Barnets rett til samvær med foreldrene
etter barnekonvensjonens artikkel 9 og foreldreansvaret i artikkel
18 må være et vesentlig grunnlag for utvikling
av familiepolitikken. Det bør satses mer på foreldreveiledning,
samlivskurs og familierådgivning både fordi det
er flere samlivsbrudd enn før, og fordi barn ofte lever
i et høyt konfliktnivå etter samlivsbrudd.
Komiteen merker seg meldingens
fokus på å legge til rette for arenaer og møteplasser
som kan styrke en positiv identitetsutvikling og gi mulighet for
deltakelse og innflytelse. Barn og unge må få reell
innflytelse og dette må lovfestes. Artikkel 12 i barnekonvensjonen omhandler
barnets rett til å si sin mening og at barnets meninger
skal tillegges vekt. Det er viktig at barn blir hørt i
saker som angår dem, slik at de kan være med på å utforme
en politikk for barn og unge og påvirke sin egen hverdag
både hjemme, i barnehagen og på skolen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil påpeke
at endring i levekår, flere samlivsbrudd, økt
kommersialisering og seksualisering, reklamepress, slanking, store
utfordringer på rusfeltet, mer grov vold, en ny kommunikasjonsvirkelighet
og en sterkere grad av organisering av fritiden, stiller nye krav
til foreldrene, det offentlige og frivillig sektor.
Flertallet merker seg meldingens
fokus på de nye interaktive kommunikasjonsmidlene og mulighetene som
ligger i disse, samt medias innvirkning på hele oppveksten. Økt
kommersialisering, kjøpepress og reklame påvirker
barns holdninger og adferd. Det er en tiltagende tendens til å seksualisere
barns og unges hverdag. Barnekonvensjonenes artikkel 17 om massemedia
vektlegger blant annet barns tilgang til informasjon og statens
ansvar for å beskytte barna mot skadelig informasjon. Forskning
på seksualisering av barn og unges hverdag og hvordan media
påvirker barn og unge må prioriteres, slik at
vi kan sette inn de riktige tiltakene for å beskytte barn
og unge mot skadelig påvirkning, og lære barn
og unge å tolke og dekode medias muligheter til kommersiell
påvirkning.
Komiteen viser til
at økt globalisering er en utfordring som gir barn og unge økte
muligheter til å realisere sine mål, og dette
bør løses gjennom økt internasjonalt
samarbeid.
Komiteen vil understreke meldingens
fokus på at en aktiv offentlig politikk overfor barn og
unge på alle nivåer må reflektere et
helhetssyn og ta utgangspunkt i enkeltmenneskets og gruppers behov.
En utfordring for fremtidens politikk overfor barn og unge er å sikre
helhet og tydelige prioriteringer i tjenester og tilbud. Det må på alle
forvaltningsnivåer inngå en vurdering av barn
og unges interesser. Om deres rett til å bli hørt
er ivaretatt og om deres meninger er tillagt vekt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det bør
på lik linje med likestillingslovens likestillingsregnskap,
lages et barne- og ungdomsregnskap i offentlig forvaltning, slik
at barns og unges rettigheter blir ivaretatt.
Flertallet vil påpeke
behovet for at ungdom under 25 år skal sikres arbeid eller
utdanning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber Regjeringen
vurdere tiltak for å sikre at ungdom enten får
et tilbud om jobb, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for å styrke kommunenes økonomi slik at
kommunene kan gi barna en bedre skole, trygge barnehageplasser og skolefritidstilbud
og gode helsetjenester.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke at viktigheten med en barne- og oppvekstlov er at barns
rettigheter skal ivaretas og at man skal ha et helhetlig lovverk
som omfatter barn og unge. Disse medlemmer mener
dette vil styrke barns rettigheter, og vi vil få et større
fokus på barn og unges oppvekst og vilkår.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med et forslag om at det skal gjennomføres et barne-
og ungdomsregnskap i all offentlig forvaltning på alle
politikkområder."
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med et forslag om en barne- og oppvekstlov."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det er uklart hva en slik
barne- og oppvekstlov skal omhandle og hva som eventuelt skal være
formålet med en slik lov. Disse medlemmer er
skeptisk til en slik generell lov, og mener at spørsmål
som berører barn og unge er godt ivaretatt i eksisterende
lovgivning. Disse medlemmer kan for øvrig
vise til at det i 1978 ble lagt frem en NOU om lov om oppvekstmiljøet
(NOU 1978: 1).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at den årlige
publikasjonen "Satsing på barn og ungdom - Regjeringens
mål og innsatsområder i statsbudsjettet" må sies å være
et barne- og ungdomsregnskap på statlig nivå.
Norge har fått mye positiv oppmerksomhet fra andre land
og fra representanter for internasjonale barne- og ungdomspolitiske
institusjoner (bl.a. FNs barnekomité) for dette regnskapet
som Regjeringen setter opp årlig. Flertallet viser
til at publikasjonen gir en økonomisk oversikt over den
statlige innsatsen i form av budsjettall (og regnskap) for de tre
siste årene, der dette er mulig. I tillegg gir også publikasjonen
en god oversikt over hva som gjøres for å gi barn
og ungdom trygge og gode oppvekst- og levekår.
Flertallet viser til at det er
mulig å få til barne- og ungdomsregnskap på kommunalt
og fylkeskommunalt nivå ved bruk av KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering).
Det er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon
om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk
av ressurser på ulike tjenesteområder registreres
og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere
og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene
som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi
grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til undersøkelser som har vært i mediene, hvor
det viser seg at barn og ungdom er mindre påvirkelig av
reklame enn det som tidligere er antatt. Barn og unge er født
inn i en verden der reklame er en del av hverdagen, og det viser
seg at de er langt flinkere til å sortere reklame enn voksne
er. Disse medlemmer kan ikke støtte det
som kan se ut som å pålegge den offentlige forvaltningen
ytterligere oppgaver som et barne- og ungdomsregnskap, da dette ikke
vil medføre annet enn krav om ytterligere ressurser i den
offentlige sektor, samtidig som et slikt regnskap ikke blir lest
av andre enn noen få politikere. Statistisk Sentralbyrå kommer årlig
ut med informasjon, som skulle dekke de behov som det skulle være nødvendig å få informasjon
om. Disse medlemmer viser til sitt forslag om oppveksttilsyn,
som kan ivareta det som man er ute etter, nemlig å sikre
at det offentlige følger opp de pålegg som de
får.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil bemerke at
meldinga mangler forpliktende tiltak mot fattigdom og fattigdomsutvikling
og tiltak som kan forebygge uheldig utvikling hos barn og unge. Barn
skal uavhengig av foreldres økonomi kunne delta i fritidsaktiviteter,
skolefritidsordninger og tilbud i skolens regi.
Meldinga legger stor vekt på styrking
av frivillig sektor. Den er ikke like konkret på betydningen
av å styrke det offentliges satsing på forebyggende
tiltak. Dette er en svakhet ved meldinga. Forebyggende tiltak for
barn og unge må prioriteres på alle offentlige
nivåer.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med helhetlige og konkrete tiltak mot fattigdom i barnefamilier."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til St.meld. nr. 6 (2002-2003)
Tiltaksplan mot fattigdom og Stortingets behandling av denne i mai
2003 (Innst. S. nr. 184 (2002-2003)).
Disse medlemmer viser til at
problemstillinger knyttet til fattigdom blant barn og unge er drøftet
flere steder i St.meld. nr. 39 (2001-2002), og at Barne- og familiedepartementet
i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 fikk 2,5 mill. kroner
til arbeid og innsats gjennom tilskuddsordningen Ungdomstiltak i
større bysamfunn hvor ti byer og sju bydeler i Oslo omfattes av
ordningen. De ble tidlig i år invitert til å søke
om midler til å gjennomføre gode ferie- og fritidsaktiviteter,
rettet mot barn og unge i familier berørt av fattigdomsproblemer.
Byer og områder med store levekårsproblemer ble
spesielt oppfordret til å gjøre en innsats og
søke om midler. Disse midlene vil bli delt ut før sommerferien.
Komiteen slutter seg
til de mål og verdier som Regjeringen legger til grunn
for barne- og ungdomspolitikken og utsetter det familiepolitiske
området til behandlingen av Familiemeldingen (St.meld.
nr. 29 (2002-2003)).
Komiteen er glad for
at Barnekonvensjonen nå innarbeides i norsk lov gjennom
inkorporering i menneskerettsloven. FNs konvensjon om barns rettigheter utgjør
et viktig grunnlag innen barne- og ungdomspolitikken, og komiteen forutsetter
at departementet kommer tilbake med forslag om lovendringer som
er nødvendig for å ivareta barns rettigheter på de
ulike områdene som omhandles i denne meldingen, St.meld. 40
(2001-2002), Ot.prp. nr. 9 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 29 (2002-2003).
Dette må sees i sammenheng med behandlingen av Ot.prp.
nr. 45 (2002-2003).
Komiteen vil fremheve at Barnekonvensjonen
ble gjort til norsk lov ved Stortingets beslutning om inkorporering
av 10. juni 2003. Konvensjonen fikk ved dette en rettskildemessig
status mellom grunnlov og alminnelig lov. Det innebærer
at dersom en lovbestemmelse anses å være i strid
med Barnekonvensjonen, har konvensjonen forrang.
For komiteen er det viktig å sikre
at Barnekonvensjonen får reell betydning for barn i Norge. Komiteen mener
at det i den forbindelse er positivt at Stortinget i forbindelse
med inkorporeringen av konvensjonen endret flere lovbestemmelser
for å synliggjøre den i norsk rett. Både
barnevernsloven, adopsjonsloven, forvaltningsloven, tvistemålsloven
og straffeloven ble endret. Dette skjedde etter en gjenomgang av
lovverket. Formålet med regelendringene var å sikre
barns rett til medbestemmelse og for å gi et ytterligere
vern mot overgrep.
Komiteen vil videre nevne at
Stortinget i forbindelse med inkorporeringen ba Regjeringen utarbeide en
ny straffebestemmelse om såkalt barnepornografi.
Komiteen er kjent med at utvalget
som skal fremlegge forslag til ny utlendingslov særlig
er bedt om å vurdere forholdet til Barnekonvensjonen. Videre
vil komiteen fremheve at det er nedsatt et utvalg
som skal vurdere behovet for en egen antidiskrimineringslov for
funksjonshemmede. Barnekonvensjonens bestemmelser om rettighetene
til barn med funksjonsnedsetting står sentralt i utvalgets
arbeid.
I fremtiden vil det trolig være behov
for ny lovgivning som berører barn. Komiteen ber
Regjeringen om å alltid vurdere forholdet til våre
internasjonale menneskerettighetsforpliktelser når nye
lovforslag utarbeides.
Komiteen viser til at i 1999
ba Justisdepartementet alle de departementer som har ansvar for
lovgivning som er berørt av Barnekonvensjonen, redegjøre
både for hvordan konvensjonens krav kommer til uttrykk
i lovgivning og for eventuelle lovendringer og som ville bidra til å synliggjøre
konvensjonen.
Mottakere av bestillingen var Barne- og familiedepartementet,
Forsvarsdepartementet, Kulturdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet,
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet
og Utenriksdepartementet.
Komiteen viser til at aktuelle
departementer derfor gjennomgikk sitt lovverk og meldte tilbake
hvilke endringer det var naturlig å foreta. For Barne-
og familiedepartementets vedkommende ble barnevernsloven, barneloven
og adopsjonsloven gjennomgått og endringer foreslått.
Komiteen vil understreke
meldingens fokus på koordinering og samarbeid mellom forvaltningsnivåer. Regjeringen
vil styrke og videreutvikle samarbeidet på statlig, kommunalt
og fylkesnivå. Dialog, informasjonsutvikling, kompetansebygging,
forskning, forsøk og utviklingsarbeid er viktige elementer
i det videre arbeidet med en bedre oppvekstpolitikk.
Komiteen støtter Barne-
og familiedepartementet i årlig å utpeke en barne-
og ungdomskommune som utmerker seg gjennom at barn og unge har innflytelse og
et helhetlig, godt og langsiktig arbeid for å bedre oppvekstmiljøet.
Dette kan virke stimulerende, men komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke
at kommunenes økonomi må styrkes på områder
som ivaretar barn og unge. Det må også sikres at
kommunene tar hensyn til barns og unges interesser gjennom det lokale
planarbeidet og følger opp rikspolitiske retningslinjer.
Barnerepresentantordningen må bedres og utvides.
Komiteen er kjent
med at Regjeringen vil arbeide for at barns og unges interesser
skal ivaretas bedre i det lokale planarbeidet, og at Regjeringen
har igangsatt et arbeid for å evaluere rikspolitiske retningslinjer
for å styrke barns og unges interesser i planlegging.
Komiteen henviser til forslaget
som ble vedtatt i Stortinget ved behandlingen av Ot.prp. nr. 9 (2002-2003),
jf. Innst. O. nr. 64 (2002-2003) om samarbeidsorgan for lokale tjenester
i kommunene bestående av representanter fra for eksempel
barnevern, skole, barnehage, politi, helsevesen, frivillige organisasjoner og
politikere. Dette er et tiltak som flere av høringsinstansene
var opptatt av, og det er et viktig skritt på veien til
et forpliktende samarbeid for et bedre oppvekstmiljø.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er behov for å styrke lavterskeltilbudet til barn og
unge i norske kommuner. Barn og unge trenger en kontakt- og talsperson
i kommunen. Denne talspersonen bør fylle en del av de samme
funksjonene som Barneombudet skal fylle på nasjonalt plan.
Etableringen av kontakt- og talsperson skal være frivillig
og gi stort rom for ulike lokale løsninger når det
gjelder utforming og evaluering. Sentrale myndigheters bidrag i
denne sammenheng bør være økonomiske
ordninger som stimulerer til opprettelse av en slik funksjon.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag.
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag til tiltak som stimulerer norske
kommuner til å opprette egen kontaktperson/talsperson
for barn og unge."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at det er lite behov for en
egen ansatt for å fylle funksjonen som talsperson for barn
og unge. Kommunene har i dag allerede flere ordninger som dekker
behovet for egen kontaktperson. Barnerepresentantordningen er ment å skulle
fungere slik at barns og unges interesser ivaretas i kommunal planlegging.
Barnerepresentanten utpekes av kommunestyret, og dette er ofte en
person som kjenner til oppvekstmiljøet i kommunene gjennom
sin arbeidsplass; i skolen, som helsesøster etc. Disse medlemmer viser
til at i om lag tre fjerdedeler av landets kommuner er det opprettet
et innflytelsesorgan for barn og ungdom, som barne- og ungdomsråd
o.l. Den ansatte i kommunen som er kontaktperson for disse organene,
har også et ansvar for at disse får uttale seg
i saker som angår dem. Arbeidet for å fremme barn og
unges interesser er et ansvar som påhviler flere kommunale
tjenester og profesjoner (barnevern, skole, utekontakt, helsetjeneste
etc.). Disse har som del av sin jobb å være samtalepartnere
for barn, støtte dem som trenger det, og ivareta deres
interesser innenfor kommunen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil peke på at mange kommuner har gode systemer for å ivareta
barns og unges interesser.
Flertallet mener derfor at det
er opp til den enkelte kommune å finne systemer som ansvarliggjør kommunens
arbeid med barn og unge for å sikre gode oppvekstvilkår.
Komiteen støtter
meldingen i at økt deltakelse både i politiske
prosesser og beslutninger er viktig på ulike arenaer der
barn og ungdom ferdes. Barns og unges ideer, tanker og forslag skal
tas hensyn til ved planlegging, politikkutforming og det daglige
arbeidet på ulike arenaer. Barne- og familiedepartementet
har et særlig ansvar for å være pådriver
og følge opp helheten i det videre arbeidet og styrke det
tverrdepartementale arbeidet.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag om en ungdomskontakt i hver kommune.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstrepartimener
det bør settes ned en tverrdepartemental gruppe som har ansvaret
for å koordinere all politikk som angår barn og unge.
Dialogen med barne- og ungdomsmiljøene må styrkes
og bli mer forpliktende for Regjeringen. Det bør nedsettes
et ungdomsråd som trekkes inn i det løpende arbeidet.
Representanter for dette rådet bør sitte i den
tverrdepartementale gruppen. Regjeringen vil stimulere til at kommuner
med systematisk medvirkning fra barn og unge øker og heve
ungdomsrepresentasjonen i statlige styrer, råd og utvalg.
Dette er bra, men det er nødvendig med en lovfesting av
denne retten for å ivareta artikkel 12 i FNs barnekonvensjon slik
at det blir et forpliktende samarbeid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til Regjeringens etablerte
ungdomspanel og oppnevnelse av tverrdepartementale grupper. Disse
medlemmer mener det er mer hensiktsmessig å opprette
et tverrdepartementalt utvalg som ser barne- og ungdomspolitikken
i et helhetlig perspektiv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti henviser til at det flere steder
i meldingen påpekes viktigheten av et tverrdepartementalt
samarbeid. Flere steder henvises det til ulike tverrdepartementale
grupper som fungerer på ulike områder. Dette mener disse
medlemmer er uhensiktsmessig og ressurskrevende. Det er
bedre at dette koordineres til en gruppe hvor man kan få til
en helhetlig politikk for barn og unge som meldingen setter fokus
på.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å opprette
en tverrdepartemental gruppe som skal ha ansvar for en helhetlig
koordinering av politikk som angår barn og unge."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at det på politisk
nivå alt er etablert en slik gruppe gjennom statssekretærutvalget
for barne- og ungdomsspørsmål - som nettopp har
som mål å bidra til koordinering av politikken
for barn og unge. I tillegg til statssekretærutvalget for
barne- og ungdomsspørsmål, har departementene
samarbeidsfora knyttet til ulike konkrete tema. Det er til enhver
tid en rekke formelle og mer uformelle arbeidsgrupper i sving for å samordne
innsatsen på aktuelle områder.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å opprette
et ungdomsråd som skal ha representanter i den tverrdepartementale
gruppen."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, ser det ikke som hensiktsmessig å opprette
et statlig ungdomsråd. Flertallet mener
det vil være problematisk å få til et råd
som er representativt for hele ungdomsgruppen og som kan ivareta
alle områder innen barne- og ungdomspolitikken. Regjeringen ønsker
i stedet å beholde og videreutvikle ulike dialogformer
med grupper av ungdom som berøres av de enkelte politikkområdene,
som for eksempel LNU. Flertallet viser til at de
ulike formene for dialog er omtalt i St.meld. nr. 39 (2002-2003).
Myndighetene innhenter informasjon og ber om innspill på konferanser,
drøftingsmøter, idédugnader, høringer,
samråd, samt gjennom at ungdom er representert i offentlige
råd og utvalg. I meldingen legges det opp til å styrke
og videreutvikle dialogen på statlig nivå med
ungdomsmiljøene, blant annet gjennom mer systematisk direkte
kontakt med frivillige organisasjoner og ungdomsgrupperinger (jf.
kapittel 4.2.2).
Komiteen viser til
at Planlovutvalget i sitt nylig fremlagte utkast til ny plan- og
bygningslov (plandelen) - NOU 2003: 14 "Bedre kommunal og regional planlegging
etter plan- og bygningsloven II 2" - har foreslått at:
"Kommunen har et særlig ansvar for å sikre
aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging,
herunder barn og unge (§ 1-7)."
Komiteen mener det er viktig
at Regjeringen kommer tilbake til hvordan barns rett til medvirkning
i kommunale planprosesser nærmere skal presiseres i plan-
og bygningsloven, når Planlovutvalgets forslag til ny lov
blir behandlet. Komiteen registrerer at i dag er
barns og unges rett til medvirkning i kommunale planprosesser spesielt
nevnt i Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barns
og unges interesser i planlegging.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at det finnes mange gode ideer til tiltak som vil
styrke barns og unges innflytelse i samfunnet. Økte frie
driftsmidler til ungdomsorganisasjonene, 16-åringer må få stemmerett,
elevene må få større innflytelse i skoleutvalgene
og skoleutvalgene må få større betydning.
Komiteen viser til
at Barne- og familiedepartementet skriver i sin publikasjon "Satsing
på barn og ungdom - Regjeringens mål og innsatsområder
i statsbudsjettet 2002":
"Barn og ungdom skal ikke oppleve at de er deltakere i
et skinndemokrati. Det vil gi en negativ læring som vil påvirke
deres innstilling til lokaldemokratiet og deres deltakelse i samfunnsutviklingen."
Komiteen støtter dette
og mener dette må ivaretas i konkrete tiltak. Valgdeltakelsen
viser at ungdom i mindre grad enn voksne bruker stemmeretten, og medlemstallene
i de politiske ungdomsorganisasjonene har falt. Dette er uheldig
for demokratiet. Ungdom er underrepresentert i offentlige råd
og utvalg. For at sammensetningen av befolkningen skal gjenspeile befolkningen,
må ungdomsrepresentasjonen øke.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil at ungdom skal
engasjere seg i samfunnsutviklingen og mener at det er viktig at
også støtten til de politiske ungdomsorganisasjonene styrkes.
Dette flertallet mener at ungdomsorganisasjoner
og andre interesseorganissjoner må få bedre innpass
i skolen.
Komiteen vil behandle
familiepolitikken i forbindelse med behandlingen av Familiemeldingen (St.meld.
nr. 29 (2002-2003)). Her fremmes det tiltak som vil ivareta barns
rettigheter og trygghet i ulike familierelasjoner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil vise til Budsjett-innst.
S. nr. 2 (2002-2003) og vil understreke at kontantstøtten
ikke er en del av disse partiers familiepolitikk. Disse
medlemmer vil vise til at evalueringen har vist at ordningen
så langt ikke har ført til omfattende endringer
i småbarnsfamilienes tilpasninger. Disse medlemmer har
sett at de virkningene som kan observeres, ikke uten videre peker
i riktig retning. Disse medlemmer vil spesielt vise
til at kontantstøtten bare synes å virke inn på mødrenes atferd
i forhold til arbeidslivet, ikke fedrenes. Dette ser disse
medlemmer på som bekymringsfullt i et mer langsiktig
perspektiv, samtidig som undersøkelser viser at ordningen
fører til en svært liten økning i den tiden
foreldre og barn får sammen.
Disse medlemmer vil vise til
at disse partiers familiepolitikk er å tilrettelegge for
god omsorg for barna, samtidig som foreldre gjennom et likestilt
foreldreskap og aktiv tiltrettelegging fra det offentliges side skal
kunne kombinere foreldrerollen og yrkesarbeid.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti henviser
til budsjettforslag fra Sosialistisk Venstreparti for 2003 hvor
kontantstøtten avvikles.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter
Regjeringens forslag om å øke pappapermisjonen
for å bidra til å styrke kontakten mellom småbarnsfedre
og deres barn. Heving av adopsjonsstøtten for familier
som adopterer fra utlandet er også nødvendig.
Ulike prosjekter for foreldre med minoritetsbakgrunn i helsestasjonens
regi er viktig, og at det skal gjennomføres korttidstilbud
i barnehager kombinert med norskopplæring for foreldre.
Flertallet vil understreke betydningen
av økt fokus på forebyggende arbeid og tverrfaglig
samarbeid. Fattigdom i et så rikt land som Norge er uakseptabelt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det er mange barn i Norge som utelates fra skoleturer og fellesskapet
grunnet økonomi, og fattigdom gir ulike uheldige utslag.
Barn som lever under fattigdom har ofte dårlige oppvekstvilkår,
og det må iverksettes tiltak som avskaffer fattigdommen
i Norge. Meldingens oppskrift for å forebygge fattigdom er
foreldrenes arbeidstilknytning. Dette lar seg vanskelig gjennomføre
når arbeidsledigheten er sterkt økende. Det er
med bekymring disse medlemmer registrerer at eneforsørgere
er i ferd med å få lavere levestandard. Regjeringen
må komme tilbake med mer konkrete og målrettede
tiltak for å møte fattigdommen blant barn og unge.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen vil følge
opp tiltaksplanen mot fattigdom i forbindelse med de årlige
statsbudsjettene.
Komiteen vil peke
på artikkel 19 i FNs barnekonvensjon som omhandler beskyttelse
mot misbruk. Det er mange barn som nå utsettes for seksuelle
overgrep i Norge, og komiteen viser til forslag i
Innst. S. nr. 121 (2002-2003):
"Stortinget ber Regjeringen komme med en utredning
om situasjonen for seksuelt misbrukte barn og deres familier i Norge
med særlig fokus på rettspraksis, behandlingstilbud,
oppfølging og kompetanse."
Komiteen vil ha en skjerping
av straffen når det gjelder å selge, eie eller
produsere barnepornografi. Komiteen mener det er
viktig å bidra til å bekjempe spredning av barnepornografi
og hindre at nye barn utsettes for overgrep.
I dag er lovverket slik utformet at seksuelle
overgrep mot barn gir overgriperen en uforholdsmessig lav straff i
forhold til andre forbrytelser. Norge har dessverre ikke egne straffebestemmelser
som skiller mellom overgrep mot barn og pornografi for voksne. Resultatet er
at vi har en lavere strafferamme for barnepornografi enn flere andre
europeiske land. Komiteen vil understreke at såkalt
barneporno er overgrep mot barn, og det er malplassert å plassere
disse overgrepene i samme bås som pornografi.
Komiteen er enig i at familien
har vært og fortsatt er en viktig arena og ramme rundt
oppveksten til barn og unge. Komiteen har tro på at
et godt samfunn for barn og unge er et godt samfunn for alle.
De aller fleste barna i samfunnet vårt
har det godt, og de aller fleste foreldrene gjør en god
jobb i foreldrerollen. Det er etter komiteens mening
derfor en viktig samfunnsoppgave å legge til rette for
at det forblir situasjonen også i framtida, og slik at
flest mulig greier å utføre denne viktige oppgaven
til beste for både barna og seg selv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil derfor peke
på viktigheten av:
– foreldrestøttende
kurs og veiledning
– en styrket helsestasjon
– en videreutvikling av tidskontoordningene
– en styrking av omsorgslønnsordningene
– en styrking av pensjonsrettighetene
for de som utfører omsorgsarbeid
– en SFO-ordning som ikke er så dyr
at pris blir en hindring
– barnehageplass til alle som ønsker
det.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til St.meld. nr. 39 (2001-2002) og St.meld. nr. 29 (2002-2003)
om familiepolitikken som har en rekke tiltak på dette området,
og dette flertallet ønsker å følge dette
opp.
Komiteen er enig i
at familiepolitikken skal behandles i forbindelse med familiemeldingen.
Men likevel er det viktig å understreke at en god oppvekst for
barn og unge er tuftet på en god familiepolitikk. Det aller
viktigste for barn og unge er trygge rammer rundt seg, klar grensesetting
og gode rollemodeller. Dette vil bidra til å skape trygge
barn og unge.
Komiteen vil hevde at familien
er et godt utgangspunkt for alle barn og ungdommer, men er klar
over at familiemønsteret i Norge har endret seg, og at
stadig flere barn og ungdommer bor i aleneforeldrefamilier, er særkullsbarn
eller bor i løsere familieformer.
Komiteen vil drøfte
sine synspunkter på dette i forbindelse med familiemeldingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
klar over at det finnes barn og unge i Norge som ikke lever i trygge
og etablerte hjem. Det er svært viktig at disse risikobarna
får så stabile og trygge rammer som mulig, for å gi
dem en sjanse til et fullverdig liv. Nå viser heldigvis
også nyere undersøkelser at mye at det som har
vært sagt og skrevet, ikke helt stemmer. Man kan få inntrykk
av at risikobarna (med risikobarn menes barn som er utsatt for vold,
lever i fattigdom eller ikke har stabile familieforhold) i voksen
alder utvikler seg i en negativ retning. Men nyere undersøkelser,
og det vises da til en artikkel av Wenche Fuglehaug i Aftenposten
3. mars 2003, viser at over halvparten av disse barna greier seg
bra.
Disse medlemmer er opptatt av
man fokuserer på de sterke sidene hos disse barna, og at
man unngår så langt det er mulig å stigmatisere
dem. Ved å stigmatisere disse barna, gir man dem et dårligere
utgangspunkt enn ved å dyrke frem de sterke siden hos dem, og
ved å gi dem stabilitet og trygghet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at i St.meld. nr. 29 (2002-2003)
Om familien - forpliktende samliv og foreldreskap, står
det blant annet at: "Regjeringen vil utarbeide en samlet plan mot
seksuelle overgrep mot barn og utvide perspektivet til også å omfatte
fysiske overgrep mot barn", og at departementet tar sikte på å ferdigstille
planen i løpet av 2004.
Komiteen er enig i
at det er viktig med tilgang til gode møteplasser og at
disse utformes slik at barn og ungdom sikres mulighet til å delta
i fellesskapet. Lokaler og møteplasser for ungdom må stå til
disposisjon. Innsatsen mot den negative rusutviklingen må styrkes.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at departementet må følge opp og iverksette
vedtaket om lovhjemlet rett til behandling for rus og psykiatri
for barn og unge med tiltak fra barnevernet som ble vedtatt i Stortinget
ved behandlingen av St.meld. nr. 40 (2001-2002).
Komiteen vil understreke
at innsatsen mot å forebygge og bekjempe problemadferd
knyttet til vold, rasisme, diskriminering og kriminalitet i barne-
og ungdomsmiljøene, må opptrappes og gjøres
målrettet. Det må brukes mer midler til forskning
og ulike prosjekter slik at det forebyggende arbeidet får
dokumenterbar effekt.
Komiteen støtter de
tiltakene som foreslås i meldingen, men vil påpeke
at som ledd i arbeidet mot mobbing må ikke innsatsen begrenses
kun til Olweus’ program. Komiteen viser
til at det er flere programmer som kan brukes, bl.a. har mange skoler
gode erfaringer med "Steg for steg." Kostnad og nytteeffekt ved de
ulike programmene må evalueres.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det
finnes en rekke gode eksempler på bruk av kunst og kulturtiltak
som virkemiddel i kampen for bedre ungdomsmiljøer. Dette flertallet vil
i den sammenheng fremheve et "Norge 2005"-prosjekt med basis i skole
og oppvekstmiljø ved Tæruddalen skole i Skedsmo
og Østlyckeskolen og Alingsås i Sverige (SKALK-prosjektet).
Hensikten med prosjektet, som har pågått i tre år,
er å fremelske det skapende og kreative mennesket og drive
forebyggende rus- og voldsarbeid ved å bidra til økt
trivsel og hindre mobbing. Prosjektet skal videre bidra til et godt
oppvekstmiljø gjennom å engasjere lærere, beboere
i boligområdene og frivillige organisasjoner, i tillegg
til å bygge opp en lokal identitet. En prosjektgruppe bestående
av representanter fra skolen, kulturkontoret og nærmiljøets
organisasjoner leder det praktiske arbeidet. Dette flertallet har
med tilfredshet merket seg det svært positive resultatet
av Tæruddalen skoles "snuoperasjon" og den betydelige bedringen
i oppvekstmiljøet og fritidsmiljøet i Skedsmo
fra 2000-2002, slik den er dokumentert i NIBRs ungdomsundersøkelse.
Dette flertallet er av den oppfatning
at SKALK-prosjektet er et eksempel på viktigheten av en
bred satsing som involverer skole, kultur, helse og sosialmyndigheter
på alle forvaltningsnivå og som fremfor alt utløser
stor frivillig nærmiljøsatsing. Dette flertallet ber
Regjeringen bidra til å gjøre kjent de positive resultatene
fra SKALK-prosjektet slik at andre skoler og nærmiljøer
kan utvikle en lignende modell.
Komiteen sier seg
enig med departementet i at det er viktig å stimulere til
trygge og inkluderende lokalmiljø gjennom samspill mellom
offentlige myndigheter, frivillige krefter, foreldre og barn og
ungdom selv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil understreke behovet for
gode og billige møteplasser i lokalmiljøene. Offentlige
tilbud, som fritidsklubber, musikk- og kulturskoler mv. bør
være gratis eller tilby deltakelse til svært lav
pris, slik at tilbudene kan gis til alle uavhengig av foreldrenes økonomi.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
viktigheten av å finne virkemidler for å nå ungdom
i forebyggende arbeid. Dette flertallet mener at
det er avgjørende å skape et helhetlig informasjonsverktøy
for ungdom på deres premisser. Formålet må være å nå ut
til ungdom med informasjon på områder der en ønsker å drive holdningsskapende
og forebyggende arbeid. De tradisjonelle brosjyrene og holdningskampanjene
er ikke nok. Det er nødvendig å bruke de verktøyene
ungdom bruker. Nettsidene må ha fokus på at det
skal være en levende kanal som kommuniserer med ungdommen. Dette
flertallet viser til at Young-gate er et forsøk hvor
man har koplet leksedagbok og nettsted, og her har man vært
opptatt av å skape et helhetlig informasjonsverktøy
for ungdom på deres premisser. Dette har gitt svært
gode resultater. Dette arbeidet bør videreføres
og utvikles i samarbeid med ungdommene. Dette flertallet viser
til f.eks. nettsidene Klara Klok og Ungdomsnett.no som er gode tilbud
som bør videreutvikles.
Dette flertallet understreker
at barn og ungdom er vår fremste ressurs. Ungdom spiller
en viktig rolle for å skape gode og levedyktige lokalsamfunn. Dette flertallet mener
det offentlige må spille på lag med de unge slik
at
– barn sikres
naturopplevelser og utfoldelsesmuligheter i nærmiljøet
– tilrettelegging av aktiviteter
for barn og unge inngår som en viktig del av planlegging
av boområder
– barn og unge tas med på råd
om hvordan de ønsker at hjemkommunen skal være
– lokaler og møteplasser
stilles til rådighet, der barn og unge kan møtes
både til organisert og uorganisert aktivitet
Dette flertallet legger vekt
på at det skal være skoler i lokalmiljøet
for våre barn. Dette flertallet ønsker å skape
gode oppvekstmiljø for barn i hele landet.
Hverdagen for mange barn og unge preges av farlige skoleveier.
Stadig flere foreldre bekymrer seg så mye at de kjører
barna til skoledøra. Dette flertallet mener
derfor forholdene bør legges til rette for at
– barna
sikres en trygg skolevei
– trafikkfarlige punkter på skoleveien
kartlegges
– det utarbeides handlingsplaner
for trafikksikkerhet.
Komiteen understreker
at artikkel 28 og 29 i FNs barnekonvensjon må ivaretas.
Det fremgår blant annet av barnekonvensjonen at barnet
har rett til utdanning. Grunnskolen skal være gratis og
obligatorisk, ulike former for videregående utdanning skal
være tilgjengelig for alle barn og det skal settes i verk
tiltak for å redusere tallet på de som ikke fullfører
skolegangen. Staten skal fremme internasjonalt samarbeid om utdanning.
Utdanning skal fremme utviklingen av barnets personlighet og teoretiske
og praktiske ferdigheter. Den skal skape respekt for menneskerettigheter
og fremme holdninger om fred, toleranse og vennskap mellom folk.
Komiteen viser til at Regjeringen
også vil bidra til å styrke skolens fysiske miljø og
bygningsmessige standard, og man vil ha en gratis, offentlig grunnskole. De
nye bestemmelsene som ble foreslått i opplæringsloven,
vil styrke elevenes innflytelse, og komiteen støtter
Regjeringens oppfordring til den enkelte skole og lærer
til å legge til rette for aktiv elevmedvirkning.
Komiteen vil vise til barn og
unge med spesielle behov. Mange av disse blir ikke fanget opp på helsestasjonen,
i barnehagen, på barneskolen, på ungdomsskolen
eller hos politiet. Fragmentert ansvar og manglende oppfølging
gjør at man ikke får resultater. Komiteen mener
at barnet må settes i sentrum slik at det tas totalansvar
for barnet.
Komiteen mener barn med problemer
må ha et sted å gå til i det øyeblikket
de opplever problemer og har behov for å snakke med noen,
enten det gjelder mobbing på skolen, problemer med læreren,
personlige eller familiære problemer. En slik førstelinjetjeneste må være
der barn og unge har et naturlig tilknytningspunkt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det viktigste
i skolens mandat er å gi alle barn og unge muligheten til å realisere
sine evner og talenter. Dette er samtidig skolens viktigste fordelingspolitiske
oppgave - det beste tiltak mot fattigdom og marginalisering i voksen
alder er en god grunnutdanning for alle.
Flertallet ønsker ikke
at grunnskolen skal utsettes for reklame og kommersialisering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
enig i at skolens viktigste mandat er å gi alle barn og
unge muligheten til å realisere sine evner og talenter.
Imidlertid har disse medlemmer merket seg at enhetsskolen
ikke har greid dette på en tilfredsstillende måte. Disse
medlemmer er av den oppfatning at for å imøtekomme
det enkelte individs behov, er det nødvendig å tilby
ulike typer skoler med forskjellige pedagogiske innretninger. Dette
vil en, slik disse medlemmer ser det, oppnå gjennom å legge til
rette for etablering av private skoler, samt en økt organisatorisk
og pedagogisk frihet for de offentlige skolene. Videre er dette
viktig som et tiltak mot fattigdom og marginalisering i voksen alder
ved at alle får en tilfredsstillende grunnutdanning. Den
offentlige enhetsskolen har slik disse medlemmer ser
det ikke greid å gi alle elever en utdanning som er tilfredsstillende
uansett bakgrunn og ressurstilgang i hjemmet. De resultatene som
norske elever har prestert i internasjonale undersøkelser
er middelmådige, noe disse medlemmer er
lite tilfreds med. Norge er et av de land som bruker mest penger
på skole, men oppnår ikke tilfredsstillende resultater. Disse
medlemmer har merket seg at en av fem elever går
ut av grunnskolen uten å kunne lese og skrive skikkelig
og finner dette alarmerende. Disse medlemmer vil blant
annet ha økt fokus på orden, disiplin og en styrking
av basisfagene som et ledd i å forbedre skolen. For å få en
kunnskapsskole ønsker disse medlemmer en
utvidet skoledag med styrket faglig innhold.
Disse medlemmer viser til at
grunnskolen skal være gratis og viser til at dette innebærer
en likebehandling mellom offentlige og private skoler, både
organisatorisk og økonomisk. Regjeringens forslag til nytt finansieringssystem
for frittstående skoler viderefører den økonomiske
forskjellsbehandlingen av elever som velger frittstående
skoler, da disse elevene må betale skolepenger. Denne egenandelen
på grunnskoleutdanningen bryter med prinsippet om at grunnskolen
skal være gratis.
Disse medlemmer ser positivt
på at den enkelte skole og den enkelte lærer legger
til rette for en aktiv elevmedvirkning. Imidlertid vil disse
medlemmer understreke at læreren skal være
en tydelig voksen leder som tar ansvar i forhold til elevene og
i forhold til å skape ro, orden og et godt læringsmiljø.
I tillegg vil disse medlemmer understreke at foreldrene
har det overordnete ansvaret for sine barn. Samarbeidet mellom hjem
og skole er av stor betydning og er viktig for at elevenes læringsutbytte
skal bli best mulig. Disse medlemmer mener derfor
at samarbeid mellom hjem og skole må bygges videre ut.
I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til sin modell
der hver skole har et selvstendig og ansvarlig driftsstyre. I de
offentlige skolene skal foreldrene være i flertall, og
også i de private skolene skal de være godt representert.
Dette åpner, slik disse medlemmer ser det,
for økt brukermedvirkning og kan styrke samarbeidet mellom
hjem og skole. Disse medlemmer ønsker videre
at foreldrene skal ha mulighet til en selvstendig tilsynsrolle i
forhold til skolen etter modell fra Danmark.
Disse medlemmer har merket seg
at flertallet ikke ønsker at grunnskolen skal utsettes
for reklame og kommersialisering. Disse medlemmer viser
til at en rekke kommuner ikke har økonomi til å skaffe
elevene i grunnskolen tilfredsstillende læremateriell.
Slik disse medlemmer ser det, skal hensynet til elevene
gå foran en generell skepsis til reklame. Disse medlemmer viser
videre til at en rekke elever mottar ulike effekter i form av T-skjorter,
linjaler osv. i dag, og at et totalt reklameforbud vil gjøre
utdeling av denne type effekter umulig. Disse medlemmer vil
derfor at det skal være opp til den enkelte skole, i samarbeid med
foreldrene, å avgjøre hvorvidt det er ønskelig
med reklamefinansiert materiell til elevene.
Komiteen mener at
alle barn og unge skal gis en god utdanning. Å la alle
få vokse til gjennom en god grunn- og videregående
utdanning vil være noe av det viktigste man kan gjøre
for å utjevne forskjeller.
Komiteen viser til Innst. O.
nr. 43 (2002-2003) om gratisprinsippet i grunnskolen, der det tydeliggjøres
at norsk grunnskole skal være gratis. Alle deler av grunnskoleopplæringen
skal være gratis, og alle barn skal få mulighet
til å delta i aktiviteter som skolen arrangerer som del
av grunnskoleopplæringen, uavhengig av de foresattes økonomiske
stilling. Opplæringen i grunnskolen skal gi like muligheter
for alle, og den skal gi utvikling for hver enkelt elev.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at den norske enhetsskolen
er enestående ved at den er et felles møtested
for alle. Den er en sosialiseringsarena der barn fra ulike samfunnslag
og livssituasjoner lærer av og med hverandre. Dette er
en verdi ved skolen spesielt som kommer samfunnet til gode generelt.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil ha en sterk offentlig skole.
For disse medlemmer er foreldreretten et grunnleggende
prinsipp i skolepolitikken, og vi vil forsvare retten til å starte
friskoler som et supplement til offentlige skoler.
Disse medlemmer mener at både
friskoler og den offentlige skolen skal dyktiggjøre barn
og unge til å møte de utfordringer som livet gir.
Skolen må være preget av kvalitet, verdier og åpenhet.
Den gode skolen skal formidle kunnskap og vår kristne kulturarv,
og hjelpe barn til mestring, utfoldelse og sosial utvikling. Disse
medlemmer vil sette fokus på elevenes læringsmiljø,
den gode lærer og utvikling av den lokale skole. En slik
skole vil stimulere barn og unge til bedre læring og ha
en samfunnsbyggende rolle.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
derfor betenkt over evalueringer av Reform 97, som viser at skolen
på mange områder svikter som samlende arena. Den
klarer ikke å jevne ut forskjeller mellom elevene godt
nok, men bidrar faktisk til å forsterke ulikheter i skoleprestasjoner
og læringsutbytte, basert på kjønn, sosial
bakgrunn og etnisitet. Dette er alvorlig fordi skolen etter disse medlemmers oppfatning,
skal ha lik verdi og være like viktig for alle elevene
som går der.
Disse medlemmer vil ha en skole
der elevene får utvikle sine faglige, sosiale og kulturelle
evner, i tråd og takt med egne forutsetninger. Skolen skal
gi likeverdige muligheter for opplæring til alle i form
av tilpasset, og ikke lik, undervisning.
Disse medlemmer er bekymret over
situasjonen i grunnskolen, der den tilrettelagte undervisningen
må vike for mer tradisjonelle undervisningsformer. Mye kateterundervisning
og en stofftung læreplan gjør at lærerne
har liten tid til tilrettelegging og oppfølging av hver
enkelt elev. Samtidig fører stram kommune- økonomi
til at det blir stadig flere elever pr. lærer.
Disse medlemmer ønsker å stimulere
bruken av andre og alternative læringsformer i grunnskolen,
slik at opplæringen i større grad kan sentreres
om hver elev, og ikke lærebøkene. Et større
mangfold av undervisningsmetoder og læremidler vil kunne
gi større rom for elevenes ulike bruk og behov for dem.
Samtidig må også de fysiske rammene rundt læringsmiljøet
forbedres og tilpasses en mer mangeartet bruk, slik at skolene får
rom for mer fleksible læringsformer.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget i 2002 vedtok
en ny ordning med rentekompensasjon for kommunene og fylkeskommunene
for å ruste opp skoleanleggene (jf. Kommunal- og regionaldepartementet,
kap. 582 post 60 - Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003)).
Komiteen viser til
at om lag halvparten av norske skoler ikke tilfredsstiller kravene
til forsvarlige skolebygninger. Forfalne klasserom med dårlig
inneklima ødelegger for elevenes helse, læring
og trivsel. Komiteen viser til at det er viktig å få fortgang
i opprustningen av norske skolebygninger, slik at alle skoler raskt kan
tilfredsstille offentlige krav til forsvarlige bygninger og inneklima.
Bare gjennom bedre skolemiljø får man bedre læringsmiljø.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet reagerer sterkt
på at Regjeringen først vedtok å kutte
over halvparten av tilskuddet til skolefritidsordningen (SFO), for
deretter å legge det inn i rammetilskuddet til kommunene
fra 1. august 2003. Disse medlemmer mener at kommunenes
dårlige økonomi og svært varierende dekningsgrad
av SFO-tilbud, vil føre til en svekkelse av skolefritidsordningen. Regningen
vil gi seg i form av flere kutt i tilbudet og økte egenandeler,
noe som vil ramme fattige barnefamilier, familier med funksjonshemmede
barn og barn med spesielle behov særlig hardt. Disse
medlemmer ønsker en utbygging, og ikke en nedbygging,
av denne viktige velferdsordningen, og mener SFO-tilbudet må styrkes
og foreldrebetalingen reduseres.
Disse medlemmer går
derfor inn for en fortsatt øremerking av tilskuddet til
skolefritidsordningen, slik at alle barn kan få et tilbud
i skolefritiden.
Disse medlemmer vil sikre alle
barn like muligheter til en aktiv fritid. Det skal ikke bare være
de velfungerende og funksjonsfriske forunt å få ta
del i en kreativ og spennende barne- og ungdomstid. Ved siden av
den kulturelle skolesekken er derfor en utvidet satsing på de
kommunale kultur- og musikkskolene, etter disse medlemmers oppfatning,
av stor betydning. Disse medlemmer vil peke på at
målsettingen som Stortinget har satt om at 30 pst. av elevene
i grunnskolen skal omfattes av tilbudet, langt fra er nådd
og at etterspørselen er stor og ventelistene lange. Målet
må være å gi alle som ønsker
seg en plass i musikk- og kulturskolene et tilbud. Disse
medlemmer ønsker derfor å øke
tilskuddet til kulturskolene, få timeprisene ned og gjeninnføre
tilskuddet til kvalitetsutvikling. Bare slik kan det bli rom for
flere barn og flere kunstuttrykk i kulturskolene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker
at det opprettes en tilskuddsordning, hvor kommunene får
kompensert for sine utgifter til opprustning og oppussing av skoler.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Budsjett-innst.
S. nr. 2 (2002-2003) og vil påpeke at satsingen på den
kulturelle skolesekken er et av de viktigste kulturtiltak for barn
og unge i det kommende tiåret. Flertallet ser ikke
minst også de positive muligheter som her ligger i å skape
samhandling mellom skole og kultursektor på alle nivåer. Flertallet mener
det er viktig at disse midlene virkelig kommer barn og unge til
gode og bidrar til en reell styrking av deres muligheter til å oppleve
og å delta i kultur- og kunstaktiviteter. Satsingen må ikke
forsvinne i administrasjon eller generelle driftsmidler til ulike
institusjoner, eller fordeles så tynt utover at det blir
lite igjen til det enkelte tiltak.
Flertallet vil peke på at
gjennom sosial læring, utdanning og deltakelse skal barn
lære å ta ansvar, vise omsorg og utvikle kritisk
sans og selvtillit. Når barna begynner på skolen,
er foreldrenes interesse for skolen på topp. Flertallet mener
det derfor er viktig at skolen på dette tidspunktet inviterer
foreldre til et aktivt samarbeid og følger opp gjennom
faste rutiner og konkrete tiltak. Flertallet mener
at foreldrene og skolen vil ha stor gjensidig nytte av å samarbeide
om grensesetting. Derfor må rektor og lærere oppfordres
til å trekke inn foreldre i skolens arbeid. Økende
voldsbruk i samfunnet er en stor utfordring, forebyggende arbeid
for å hindre mobbing og vold må få større
plass. Mange skoler er flinke til å lære elevene
konfliktløsning uten bruk av vold, og skolemekling har
vist seg å være er et effektivt og godt virkemiddel.
Andre opplegg som for eksempel "Lev vel", utarbeidet av Det kriminalitetsforebyggende
råd, legger vekt på kriminalitetsforebyggende
arbeid i skolen. Flertallet mener at skolene må tilføres
tilstrekkelig med ressurser for å arbeide med skolemekling
og prosjekt som lærer elevene å løse
konflikter uten bruk av vold. Flertallet vil peke
på at Norge er i ferd med å utvikle seg til et
flerkulturelt samfunn. Dette er en styrke og en berikelse, men kan
også være en kilde til konflikt. Innsatsen for å bekjempe
diskriminering og rasisme må etter flertallets mening
styrkes. Forholdene må legges til rette slik at innvandrere
kan bevare sin egen kultur samtidig som de integreres i det norske
samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil understreke nødvendigheten
av å
– styrke
norsk- og morsmålsundervisningen for barn av språklige
minoritetsgrupper
– gi barn av minoritetsgrupper
tilbud om barnehageplass
– bedre norskkunnskapene i innvandrerbefolkningen generelt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.meld.
nr. 40 (2002-2003) og Innst. S. nr. 121 (2002-2003), der flertallet, alle
unntatt Fremskrittspartiet, foreslår å etablere
en prøveordning med en førstelinjetjeneste - "Åpen
dør" - på enkelte skoler av en viss størrelse.
Flertallet mener at skolene må være åpne
for å slippe til grupper som tradisjonelt ikke har vært
innenfor skoleporten, som frivillige organisasjoner og frivillighetssentralene.
Disse skal være et supplement til det pedagogiske personalet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at det i utformingen
og organiseringen av trosopplæringen er viktig med lokale
tilpasninger. Samtidig mener disse medlemmer at skolefritidsordningen ikke
bør bli en del av trosopplæringen. Selv om SFO
i dag er et frivillig tilbud, mener disse medlemmer at
trosopplæring i denne tiden vil gi en uheldig sammenblanding.
I tillegg vil det etter disse medlemmers mening kunne
oppstå et uheldig skille mellom barn med forskjellige religioner/livssyn.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti henviser
til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst. S. nr. 200 (2002-2003)
fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om trosopplæring
i en ny tid.
Komiteen støtter
Regjeringen i at politikken som rettes mot barn og ungdom har samme
mål og kvalitet som kultur- og mediepolitikken for befolkningen
for øvrig. Undersøkelser tyder på at
det som gir den beste sikkerheten for den kulturpolitiske satsingen
rettet mot barn og ungdom, er at ansvaret legges til den delen av kommunesektoren
som har ansvaret for kulturområdet. Gode økonomiske
rammebetingelser for organisasjoner og enklere regelverk for offentlig
støtte er viktig for å stimulere til mangfold
og bredde i organisasjonslivet. Det er også nødvendig
med gode rammevilkår for kulturbudsjettene sentralt og
lokalt for å stimulere kultursatsingen overfor barn og
unge. Satsing på barne- og ungdomsidrett er viktig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det
kommer frem skremmende undersøkelser om barn og unges inaktivitet,
og flertallet foreslår at barn og unge har
en time fysisk aktivitet på skolen hver dag.
Flertallet vil understreke viktigheten
av å redusere det kommersielle presset og styrke forskningen
på hvordan reklame og media påvirker barn og unge
negativt. Flertallet er glad for at Regjeringen signaliserer
at den vil foreta en helhetlig vurdering av regelverket om reklame
rettet mot barn og unge og vurderer forbud om direkte markedsføring
mot barn og unge. Artikkel 17 i FNs barnekonvensjon må ivaretas.
Flertallet viser til Regjeringens
arbeid med "Nei til kommersielt press mot barn og unge - Tiltaksplan", hvor
man legger opp en strategi med følgende hovedelementer:
– Få i
gang en konstruktiv dialog med annonsører, reklamebransje,
media og relevante organisasjoner for å skape debatt, holdninger
og retningslinjer når det gjelder påvirkning av
mindreårige.
– Utvikle læremidler,
samt fremme informasjon og undervisning rettet mot barn og unge
om forbrukeremner, og om reklamens påvirkning og idealer.
– Vurdere relevant regelverk i
forhold til kommersiell påvirkning av barn og unge.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
poengtere det kjøpepresset barn og unge utsettes for gjennom
media og reklamen. Disse medlemmer fremmet et privat
forslag, Dokument nr. 8:31 (2002-2003) om endring av aldersgrensene
for film og videogram og lovforbud mot kinoreklame for barn under
7 år. Etter at dette ble lagt frem, har Regjeringen selv
kommet med signaler om at det er ønskelig å følge
opp dette forslaget for å hindre kommersielt press på barn.
Etter disse medlemmers mening ville en reklamefri
kino for barn under 7 år være et viktig tiltak
for å motvirke det kommersielle presset. Mange barn er
redde og kan ikke tolke den reklamen de blir utsatt for, som ofte
er beregnet for ungdom eller voksne. Det produseres mange filmer
i dag som benytter seg av topp moderne teknologi og får
fram spektakulære effekter som gjør det vanskelig å skille
mellom fiksjon og virkelighet for barna. Etter disse medlemmers oppfattelse
er det nødvendig å sette absolutte aldersgrenser
og fjerne ledsagerregelen for kino.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Internett-tilgangen for barn
og unge er betydelig, og det er mange positive muligheter som ligger
i dette nye mediet både med kunnskapsinnhold, virtuell
kontakt og mer underholdningsartede elementer. Det er samtidig mange
tilfeller der barn og unge i sin kontaktsøken har kommet
ut for voksne som kan ha intensjoner som skader barn, dersom de
møtes i virkeligheten. Her er det meget viktig med informasjon
til barn og unge, for å lære dem strategier for å unngå å komme
i slike farlige og potensielt skadelige situasjoner.
Disse medlemmer vil i samme forbindelse
peke på at internettbransjen må være
seg sitt ansvar bevisst og innføre et regelverk for å bidra
til å bekjempe spredning av barnepornografi.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ
til et samarbeid med internettbransjen, med sikte på å innføre
et regelverk som bidrar til å bekjempe spredning av barnepornografi."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at det er allerede startet
en dialog med bransjeorganisasjonene om uheldig og ulovlig informasjon
om barn og unge - herunder barnepornografi - gjennom tiltaksplanen
"Barn, unge og internett" (jf. kapittel 1.6.3 i meldingen). Dialogen og
samarbeidet skal styrkes og videreutvikles, og problemstillinger
knyttet til regelverk vil også bli vurdert.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med et forslag om et generelt forbud mot reklame rettet
mot barn."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for at barn får være fysisk aktive en
time hver dag i skoletiden."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at fysisk aktivitet i skolen
i dag skjer for det første gjennom kroppsøvingsfaget.
Faget har i dag en betydelig plass i læreplanverket når
det gjelder totalt timetall i grunnskolen. Bortsett fra når
det gjelder norsk og matematikk, ligger kroppsøving helt
i øverste sjikt når det gjelder totalt timetall
i grunnskolen (f.eks. kroppsøving 798 timer, engelsk 703
timer og natur- og miljøfag 741).
Dersom økt fysisk aktivitet innenfor
skoledagen medfører flere timer i kroppsøving,
vil det påvirke skolens øvrige fag og arbeidsområder. Disse
medlemmer viser for øvrig til at Kvalitetsutvalget,
som vurderer hele strukturen og innholdet i grunnopplæringen, avga
sin innstilling 5. juni 2003. Sammen med evalueringen av Reform
97 vil det danne grunnlaget for en helhetlig gjennomgang av grunnopplæringen,
der omfanget av fysisk aktivitet også vil vurderes.
Komiteen vil understreke
idrettsbevegelsens store betydning for mange barn og unge. Gode
muligheter for å delta i ulike idrettsaktiviteter er grunnleggende
for gode oppvekstvilkår. Omleggingen av tippenøkkelen som
Stortinget har vedtatt, vil gi en kraftig økning i bevilgningene
til idrettsanlegg. Dette skal gå til å styrke
nærmiljøanlegg og anlegg for barn og unge, og vil
være en viktig styrking av oppvekstvilkårene. Idrettslagene
utgjør en enorm verdi med et stort frivillig arbeid og
tilbud til barn og unge. Det bør legges til rette for et
nærmere samarbeid mellom idrettsbevegelsene og skolene,
slik at barn og unge får enda bedre tilbud om idrettsaktiviteter,
og skolen kan dra nytte av den store kompetansen og aktiviteten
som finnes i idrettslagene.
Et annetflertall, alle unntatt
medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil påpeke
at det er en del sportsgrener som ikke er representert gjennom Norges
Idrettsforbund eller tradisjonelle idrettslag.
Dette flertallet vil derfor understreke
at det er viktig og nødvendig at det også ytes økonomisk
støtte til anlegg til eksempelvis motorsport og andre sportsgrener,
da dette er sport som mange barn og unge har stor glede av.
Komiteen vil peke
på at kunst og kultur har en egenverdi, og at det er viktig
som virkemiddel til å skape et samfunn der folk opplever
at de har høy livskvalitet. Forståelse for egen
kultur er viktig for å gi oss identitet, rotfeste og tilhørighet.
Dette er videre viktig i møtet med fremmede kulturer slik
at man kan møte disse med trygghet, åpenhet og
respekt. Kunst og kultur bidrar til å gi oss visjoner og
utløse kreativitet. Investering i kunst og kultur er derfor
investering i et nyskapende samfunn.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil derfor gi kulturaktivitetene
et kraftig løft og øke kulturbudsjettet, og peke
på viktigheten av
– at det
legges bedre til rette for barns og unges deltakelse i kulturaktiviteter
– at kulturskolene sikres gode
kår og videreutvikles
– at språkets og dialektenes
betydning for identitet vektlegges sterkere i undervisningen
– at medieforskningen økes
og at barn og unges forhold til utviklingen på medieområdet
gjøres til et hovedpunkt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser med bekymring
på at mange kommuner har så dårlig økonomi
at de må legge ned kulturtilbud og musikk- og kulturskolene.
Barns egne kulturaktiviteter er av stor betydning for trivsel og
betyr mye for å styrke barnas selvbilde.
Disse medlemmer mener derfor
at alle kommuner bør ha mulighet til å gi barn
og unge et godt kulturskoletilbud.
Komiteen mener de
frivillige organisasjonene har egenskaper som velferdsstat og næringsliv
mangler, og som er viktig for samfunnssolidariteten. Aktiviteten har
egenverdi som går utover aktiviteten i seg selv, blant
annet i å utvikle sosiale fellesskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil derfor
– øke
støtten til det frivillige barne- og ungdomsarbeidet
– at den nedre grensen for skatteplikt
for frivillig virksomhet heves
– at kommunene gis anledning til
opprettelse av dugnadsfond med skatteinsentiv som stimulerer innbyggerne
til å gi pengegaver til frivillig arbeid og andre gode
formål i lokalmiljøet av ikke-kommersiell karakter
– at frivillige organisasjoner
gis mulighet til å bruke offentlige bygninger vederlagsfritt
og at vakthold stilles til rådighet der dette er nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at satsing på kulturtilbud til barn og unge må gjennomføres
på samme måte som for andre grupper i samfunnet.
Kulturtilbudet bør i størst mulig grad være
basert på deltagelse og etterspørsel. Det er det
frivillige og inkluderende kulturliv for barn og unge som bør
støttes. Ved en støtte til frivillig og inkluderende
lag og organisasjoner sikrer man at barn og unge får det
tilbudet de ønsker, at de får mest mulig igjen
for tilbudet, og at man får en sterk egeninteresse hos
brukerne av kulturen for at midlene skal brukes best mulig uten å rotes
bort på prestisjeprosjekter.
Disse medlemmer mener at barn
og unge i utgangspunktet står sterkt i å vurdere
de inntrykk som kommer gjennom massemedia. Samtidig serdisse medlemmer det
som positivt at det arbeides med å stimulere barn og unge
til å bli aktive og kritiske mediebrukere. Dette
er først og fremst et ansvar som hviler på foreldre,
mens skolen i sitt arbeid må støtte opp under
dette. Disse medlemmer vil for øvrig vise
til behandlingen av Mediemeldingen (St.meld. nr. 57 (2000-2001)).
Disse medlemmer konstaterer at
Internett representerer en viktig informasjonskanal for barn og
unge. Ikke bare er det viktig at alle barn og unge lærer
seg å utnytte denne informasjonskilden, men man må erkjenne
at barn og unge først og fremst må dyrke frem en
sunn og kritisk holdning til innholdet. Med de utfordringer og problemstilinger
en eventuell regulering av innholdet på nettet representerer,
og med det forsprang i forståelse som mange barn og unge
har i forhold til sine foreldre og voksne generelt, er det først
og fremst gjennom holdningsskapende arbeid vi kan hjelpe barn og
unge i sin bruk av de nye mediene.
Komiteen ser i likhet
med Regjeringen en rekke utfordringer knyttet til helse og sosiale
forhold. Videreutvikling av tiltak og tjenester for utsatte grupper
er en særlig utfordring. Livsstil og aktivitetsvaner går
i en uheldig retning, og barn og unge utvikler en helseskadelig
livsstil gjennom uheldige kostvaner, inaktivitet, risikoadferd og
bruk av rusmidler. Det er en økning i forekomst av psykiske
lidelser blant barn og unge. Komiteen støtter
meldingens mål om å utvikle en helhetlig helsestasjonstjeneste
som favner graviditet, barndom og ungdomstid. Den økte
bemanningsplanen i "Opptrappingsplanen for psykisk helse" med 800 årsverk
i helsestasjoner og skolehelsetjenester, 260 årsverk i
psykososiale tjenester, kultur og fritidstiltak i kommunen er bra
og nødvendig for å styrke det forebyggende arbeidet.
Opptrappingsplanen for psykisk helse skal bidra til at behandlingstilbudet
til barn og unge skal styrkes betraktelig. Planen innebærer
også 205 flere døgnplasser, 265 flere dagplasser
for barn og unge og 400 flere fagpersoner til poliklinisk virksomhet.
Ved siden av ovennevnte tiltak skal utdanningstiltakene i psykisk
helsevern for barn og unge økes med 50 mill. kroner i planperioden.
Barn og unge står i dag lenger i kø til behandling
for psykiatrisk behandling enn voksne. Det er i enkelte fylker først
kø til vurdering og så settes man på ny
venteliste for behandling. Dette er uakseptabelt, og etter artikkel
24 i FNs barnekonvensjon har barn rett til å få best
mulig medisinsk behandling, og staten skal sikre barn nødvendig
legehjelp. Komiteen forutsetter at dette følges
opp i norsk lovverk.
Komiteen viser til at behandling
av og kompetansen på spiseforstyrrelser har vært
for dårlig, og det er helt nødvendig med den styrking
på dette feltet som det legges opp til i meldingen.
Komiteen støtter videreføringen
og styrkingen av arbeidet for å hindre uønskede
svangerskap og abort, spredning av seksuelt overførbare
sykdommer og prevensjonsveiledning, men vil understreke at det er
nødvendig å styrke ulike tiltak over statsbudsjettet
for å nå de ulike ungdomsgruppene.
Komiteen viser til at abortforebyggende
tiltak er nevnt i meldingen og en henviser til tilgang til gratis
p-piller.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det som ikke nevnes, er angrepillen som nå brukes av mange
ungdommer - den er reseptfri og benyttes av mange som et abortforebyggende
middel.
Komiteen viser til
behandlingen av St.meld. nr. 40 (2002-2002) og Ot.prp. nr. 9 (2002-2003)
som omhandler barne- og ungdomsvernet og situasjonen for utsatte
barne- og ungdomsgrupper.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at jenter
som utsettes for kjønnslemlestelse blir for dårlig
ivaretatt. Det må iverksettes tiltak som ivaretar og forebygger
lidelsen til disse barna.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til Handlingsplan mot kjønnslemlestelse
og dokumentet Regjeringens innsats mot kjønnslemlestelse
2002. Disse tiltakene utgjør Regjeringens innsats mot kjønnslemlestelse.
Disse medlemmer viser til at
oppfølgingen av Handlingsplanen gjennomføres i
hovedsak som et nasjonalt prosjekt, "OK-omsorg og kunnskap mot kvinnelig
omskjæring". OK-prosjektet har utarbeidet informasjon til
unge jenter som står i fare for å bli omskåret, til
kvinner som allerede er omskåret samt generelt forebyggende
informasjonsmateriell til minoritetsgrupper som har denne tradisjonen
i sin kultur.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at før sommeren 2002 fikk organisasjonen Fadime midler
til et skoleprosjekt for å informere elever om loven og
deres rettigheter - og til en kampanje på Gardermoen. Det
er også utarbeidet en informasjonsbank på prosjektets hjemmeside
(www.okprosjekt.no). Denne er på tre språk og
oppdateres kontinuerlig. Sentralt i arbeidet står kompetanseheving
i offentlige etater som kan bli berørt av problemet, og
OK-prosjektet er i gang med utarbeidelse av kurspakker for offentlige
etater.
Disse medlemmer vil også kommentere
det lokale underprosjektet, OK-Oslo, som har den somaliske befolkning
i Oslo og bedring av deres levekår som fokus med særlig
vekt på kvinner, barn og unge. De er i gang med kartlegging
av behov for gruppen, driver ulike grupper og har etablert samarbeid
med ulike offentlige instanser (f.eks. skole, helsestasjon).
Disse medlemmer er for øvrig
også kjent med at Sosial- og helsedirektoratet gjennomfører
en større skolering av helsepersonell som del av oppfølging
av veilederen som er utarbeidet for oppfølging av lov om forbud
mot kjønnslemlestelse.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
at helsefremmende arbeid og forebygging lønner seg fordi
det gir folk bedre livskvalitet, og vil på sikt føre
til at offentlige utgifter som vi finner igjen på justis-,
helse- og sosialbudsjettene, vil gå ned.
Flertallet ønsker derfor å sette
helsefremmende arbeid og forebygging på dagsorden og snu
trenden fra reparasjon til helsefremmende og forebyggende arbeid.
Flertallet konstaterer en uheldig
utvikling, der unge mennesker er under press når det gjelder
karakterer, utdannelse og krav i arbeidslivet. Å være
vellykket betyr ofte å balansere mellom mange og motstridende
krav. Kommersialiseringen og reklamen har snevret inn normalitetetsbegrepet
og det er mindre rom for mangfold og individualitet. Mange unges
selvbilde er blitt seksualisert og utseendefokusert.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at en kultur
som dyrker vinnere først og fremst produserer tapere og
vil
– ha forbud
mot reklame i skolebøker
– ha forbud mot reklame på fjernsyn
rettet mot barn
– ha opplysningskampanjer i ungdomsskolen
som fokuserer på medias og reklamebransjens teknikker,
spesielt i forhold til skjønnhetstyranniet
– at det psykiatriske tilbudet
til barn og unge rustes kraftig opp
– videreutvikle ungdommens helsestasjoner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at
tall fra Oslo viser at omtrent en fjerdedel av ungdommene har brukt narkotiske
stoffer. For resten av landet er tallet omtrent en femtedel. Det
kommer stadig nye og mer avanserte rusmidler på markedet.
Flere av disse kjennetegnes ved rask avhengighet og ødeleggelser
i hjernen som fører til psykisk ubalanse. Forskning viser
at jo tidligere barn og ungdom debuterer i forhold til sigaretter
og alkohol, jo mer utsatt er de for å ta i bruk andre rusmidler
som cannabis og sterkere stoffer.
I arbeidet med å forebygge rusmiddelmisbruk
blant ungdom, mener flertallet det er nødvendig
at hele samfunnet engasjerer seg. Ungdomspsykiatrien, PP-tjenesten
og barnevernet må i samarbeid med foreldre og skole være
med å forebygge og drive ettervern. Derfor er det etter flertallets mening
viktig at disse miljøene mobiliserer mot rusmiddelmisbruk,
samtidig som det gjennom lovverket signaliseres klare holdninger
mot rusmiddelmisbruk.
Flertallet mener det er viktig
med streng lovgivning og kontroll med alkoholomsetningen.
Komiteen ønsker
et lovverk som sier at narkotika er uønsket og at bruk
av narkotika slås ned på. Komiteen ønsker å forsterke
arbeidet mot rus, anabole steroider og andre former for doping.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener dette kan
skje ved å
– sørge
for at foreldre gjennom skolen får informasjon og kurstilbud
– arbeide for et sterkere samarbeid
mellom skole, hjem, sosialkontor, helsepersonell, politi og frivillige
organisasjoner
– øke antallet utekontakter
og oppmuntre voksne til å være natteravner
– styrke behandlingstilbudet for
misbrukere
– bygge ut ettervernet
– intensivere kampen mot illegal
omsetning og smugling av alkohol.
Komiteen er særlig
bekymret for den økende voldskriminaliteten. Oversikt over
registrerte forbrytelser viser at utviklingen for barn under 14 år
er stabil, mens det er en økning i aldersgruppen 15-17 år
og 18-20 år.
Selv om registrerte forbrytelser i aldersgruppen under
14 år er stabil, så rapporteres det om at førstegangsforbryterne
blir stadig yngre. Forebyggende avsnitt hos politiet i Oslo forteller
at nå er det barn i 12-13-årsalderen som er deres
viktigste målgruppe.
Det er nær sammenheng mellom alkoholbruk
og vold, og mellom narkotikamisbruk og vinningskriminalitet. Vold
forekommer hyppigst i hjemmet. Denne type vold blir sjelden anmeldt
og det antas at mørketallene er store. Komiteen vil
påpeke at den viktigste innsatsen for å bekjempe
barne- og ungdomskriminaliteten er å drive godt forebyggende
arbeid i hjem, skole, barnehage og nærmiljø. Et
tett samarbeid mellom ulike instanser i samfunnet er helt nødvendig.
Komiteen vil
– at det
må bli økt oppmerksomhet om hjemmevolden
– at seksuelle overgrep mot barn
straffes hardere
– opprettholde grensen på 15 år
for kriminell lavalder
– at barn skal møte en
klar reaksjon første gang de begår en ulovlig
handling
– at flere saker oversendes til
konfliktråd
– ha aktiv innsats for å oppløse
gjengene
– at grunnskoler og videregående
skoler har faste politikontakter
– at politiet skal ha tilstrekkelig
med ressurser til å opprettholde/opprette forebyggende
avdelinger som jobber spesielt mot barn og ungdom.
Komiteen vil påpeke
at lovbrudd ofte er utslag av en vanskelig livssituasjon og at årsakene
til at barn og unge begår kriminelle handlinger, ofte er
sammensatt. Komiteen mener det er nødvendig
med en helhetlig satsing for å motvirke rekruttering og
hindre gjentakelse og viser i denne sammenheng til tiltakene i meldingen.
Komiteen vil vise til at forskning
har vist at barn og unge som ikke opplever tydelig grensesetting,
klarer seg markert dårligere enn de som blir møtt
med grenser. Og dersom foreldre, de nære omgivelsene eller samfunnet
ikke reagerer på lovbrudd, eller reagerer for sent, vil
den unge selv være den lidende part.
Komiteenmener
at målet med straff overfor unge må være
ansvarliggjøring i forhold til egne handlinger, konfliktløsning
og forsoning, samt oppgjør for skade.
Komiteen mener at konfliktråd
bør brukes aktivt i saker med unge lovbrytere og at megling
er en god arbeidsmetode, en reaksjon og et tiltak som bør
brukes mer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil særlig
påpeke det arbeidet Klinikk for seksuell opplysning (KSO)
gjør for barn og unge. KSO er et lavterskeltilbud til ungdom
når det gjelder spørsmål knyttet til
seksualitet, som spørsmål rundt prevensjon, veiledning,
diagnostisering og behandling av seksuelt overførbare sykdommer.
Hoveddelen av de besøkende er jenter, men det er en økende
andel gutter som oppsøker klinikken. Foruten direkte konsultasjoner driver
KSO bl.a. med telefonsamtaletjeneste, veileder og lærer
opp helsepersonell fra hele landet, utarbeider metodebok for helsepersonell
og driver systematisk seksualundervisning av ungdomsskoleklasser.
Etter disse medlemmers oppfattelse har KSO en stor betydning
for det forebyggende arbeidet i Norge innen området seksuell
og reproduktiv helse.
Handlingsplanen mot uønskede svangerskap
og abort mener at samtidig med at KSO har hatt systematisk seksualundervisning
av skoleklasser, har det også vært en markant
nedgang på aborter i Oslo. Disse medlemmer er
bekymret over at dårlig økonomi har gjort at KSO
ikke har kunnet holde klinikken åpen i alle skoleferier
og i sommerferiene. Disse medlemmer vet at mange
unge søker og har behov for veiledning nettopp i disse
periodene hvor det er ferie og fritid.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake i budsjettet for 2004 med en finansiering som øker
bevilgningene til KSO for å sikre videreutvikling av opplæring og
veiledning av helsepersonell, og drive fram nye viktige tiltak innenfor
seksualundervisning bl.a. for å nå nye målgrupper."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Klinikk for seksuell
opplysning (KSO) er et byomfattende tilbud tilknyttet bydel 5, Grünerløkka-Sofienberg,
i Oslo kommune. I 1991 inngikk KSO en driftsavtale med Oslo kommune,
og er i vesentlig grad drevet av kommunale midler. KSO driver derfor
primært med kommunale oppgaver rettet mot ungdom og unge
voksne om veiledning i samliv, seksualitet og prevensjon, samt opplysningsvirksomhet
til ungdomsskoleelver i Oslo med formål å forebygge
uønskede svangerskap, abort og seksuelt overførbare
infeksjoner. Når KSO påtar seg landsomfattende
oppgaver som kompetansetiltak for helsepersonell, har KSO fått
midler etter søknad fra Handlingsplan for forebygging av
uønskede svangerskap og abort. Dette kan de fortsatt søke
om for videreutvikling av opplæring av helsepersonell.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke
skolehelsetjenestens viktige rolle i folkehelsearbeidet blant barn
og unge. Mange steder er skolehelsetjenesten blitt en salderingspost
i kommunene. Mange steder er ikke skolehelsetjenesten god nok i
omfang. Dette gjelder særlig skolehelsetjenesten i den
videregående skolen. Det må tilføres
ressurser til kommunene for å ivareta denne viktige delen
av det forebyggende arbeidet for barn og unge. Ungdomshelsestasjoner
bør bygges ut over hele landet, da dette har vist seg å være
et lavterskeltilbud som brukes av ungdom og som er et målrettet
og godt forebyggende arbeid. Disse medlemmer henviser videre
til behandlingen i St.meld. nr. 16 (2002-2003) og Dokument nr. 8:18
(2002-2003) vedtatt i Stortinget 5. juni 2003, Folkehelsepolitikken
og daglig utdeling av frukt og grønt til alle elever i
grunnskolen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil bemerke at et
aktivt friluftsliv er spesielt viktig for barn og unges helse og
trivsel, og for å skape forståelse for natur og
miljøvern. Det er viktig at barn og unge kan sikres tilgang
til friluftsopplevelser i sine nærmiljøer, som
fremmer fysisk aktivitet, motorikk, kreativitet og skaper tilhørighet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i dagens moderne
samfunn er et betydelig press på friområder, og disse
medlemmer vil spesielt påpeke stadige dispensasjoner
som blir gitt til bygging i strandsonene. Dette hindrer barns og
unges bruk av strand og sjø på en naturlig måte.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til St.meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv - ein veg til høgare
livskvalitet - der Sosialistisk Venstreparti mener fiske med håndsnøre
skal gjøres gratis for unge opp til 18 år. Det
er for å motivere til at flere unge skal velge jakt og
fiske som hobby.
Disse medlemmer vil også nevne
at bynær mark er lekeområder for barn og unge.
Mange av disse områdene trues av boligbygging, hyttebygging,
veier og annen infrastruktur som tar biter av bymarkene. Det er
etter disse medlemmers syn viktig at lovverket sikrer
allmennhetens bruk og tilgang til friluftsopplevelser i sine nærmiljøer
over lengre tid, og blir vernet.
Disse medlemmer mener en aktiv
prioritering av bygging av gang- og sykkelstier og kollektivtrafikk vil
skape sunnere barn, et bedre oppvekstmiljø og gjøre det
mulig for barn å ferdes trygt til venner og fritidsaktiviteter
uten å bli fulgt eller kjørt av foresatte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til den bebudede stortingsmeldingen om boligpolitikk som skal
legges frem høsten 2003. Flertallet vil
vurdere unges muligheter på boligmarkedet i behandlingen
av meldingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser alvorlig
på situasjonen for unges muligheter på arbeids-
og boligmarkedet. Det at unge mennesker ikke er i arbeid er en sløsing
med en av våre viktigste ressurser.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det å etablere seg på boligmarkedet i dag
for mange unge mennesker er vanskelig. Disse medlemmer slutter
seg til de tiltakene meldingen foreslår, men mener at man
skal ha lovhjemlet rett til bolig.
Disse medlemmer vil henvise til
Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst. S. nr. 95 (2002-2003) om
boligtiltak for ungdom og økonomisk vanskeligstilte. Hovedbrukerne
av leiemarkedet er ungdom og økonomisk vanskeligstilte.
Leietakernes rettigheter er vesentlig svekket gjennom endringer
i husleielovgivningen og fjerning av husleieregulering. Det bør gjeninnføres
en regulering av markedet slik at ungdom har en mulighet til å greie
seg økonomisk.
Det er en menneskerett å kunne disponere
bolig. Sosialtjenesteloven gir ikke bostedløse en rettighet
som det står nedfelt i menneskerettighetene. Byggforsks
tall viser at mens 28 pst. av bostedløse bor på gaten,
har om lag 18 pst. et tilbud om hospits eller lignende. Disse medlemmer mener
døgnovernatting på hospits eller andre vilkårlige
steder ikke kan tilfredsstille kravene til bolig slik det er nedfelt
i menneskerettighetene, og viser til grunnlovforslag om retten til
bolig, jf. Dokument nr. 12:19 (1999-2000).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
mener meldingen er altfor defensiv når den sier at barnefamilier
generelt ikke skal bo på hospits. Barnefamilier skal ikke
bo på hospits, det har Stortinget vedtatt. Barn som bor
på hospits lever under forhold som ikke er egnet for barn. Stortinget
vedtok i forbindelse med Utjamningsmeldinga (St.meld. nr. 50 (1998-1999),
jf. Innst. S. nr. 222 (1999-2000)):
"Stortinget ber Regjeringen medvirke til at bruk
av hospits som boligløsning for barnefamilier og enslige barn
og ungdom opphører."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at dette arbeidet er fulgt
opp. I Sosialdepartementets kvalitetsveileder for bruk av midlertidig
husvære, som kom den 3. juni 2003, heter det:
"Midlertidig husvære skal bare benyttes
i akutte situasjoner, for eksempel ved brann, utkastelse, familiebrudd.
Opphold i et midlertidig husvære skal derfor ikke strekke
seg over lang tid. Det er viktig at det så vidt mulig umiddelbart
iverksettes tiltak for å sikre et permanent botilbud når
midlertidig husvære må benyttes. I praksis bør
det innebære at sosialtjenesten sørger for en
oppfølgingssamtale snarest mulig, hvor enten reetablering
i eksisterende bolig eller nytt botilbud søkes sikret.
Slikt botilbud bør ikke lokaliseres til steder som benyttes
til midlertidig husvære."
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser for øvrig
til kommunens plikt etter sosialtjenesteloven § 3-4 til å medvirke
til å skaffe mer permanente boliger til vanskeligstilte
og til rundskriv U-10/2002 om boligsosialt arbeid. Rundskrivet viser
til virkemidler og tiltak som kan bidra til at den enkelte mestrer
sin bosituasjon bedre. Målet er at antall utkastelser går
ned. Kommunenes arbeid med å forebygge bostedsløshet
vil redusere behovet for midlertidig husvære, og bedre
bosituasjonen for de som har det vanskeligst.
Barnefamilier, barn og unge som har et akutt
boligbehov må få tilbud om midlertidig husvære
som er forsvarlig og egner seg for denne gruppen. Midlertidig husvære
hvor personer med rusmiddelproblemer oppholder seg er ikke et egnet
sted for barnefamilier, barn og unge. Kommunene må sikre
at forsvarlige og egnede tilbud for denne gruppen er tilgjengelige
når behov oppstår.
Kommunen skal føre internkontroll
for å sikre at virksomhet og tjenester etter sosialtjenesteloven
kapittel 4, herunder midlertidig husvære etter § 4-5,
er i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift,
jf. sosialtjenesteloven § 2-1.
Før kommunen tar i bruk midlertidig
husvære, bør det gjøres en vurdering
av tilbudets standard. Der det er aktuelt å nytte samme
husvære i gjentatte tilfeller, bør det inngås
avtale med eieren.
Komiteen støtter
Regjeringen i at en skal ha gode oppvekstvilkår over hele
landet. Satsing på barns og unges oppvekstvilkår
er en avgjørende faktor for å sikre bosetting,
verdiskapning og levedyktige lokalsamfunn over hele landet. Den
enkelte skal ha reell frihet til å bosette seg der han
eller hun ønsker, og dette forutsetter satsing på unge
i distrikts- og regionalpolitikken.
Komiteen viser til at satsingen
på ungdom i større bysamfunn for å styrke
oppvekst- og levekårene må videreføres
og opptrappes, da byene har store utfordringer. Dette må ikke
gå på bekostning av tiltak rettet mot barn og
unge. Ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn står overfor
spesielle utfordringer, og tiltak som fremmer integrering må vektlegges
og opptrappes. Det bør spesielt satses på flere
bykommuner, og innsatsen må rettes mot byer og områder
som har størst behov og hvor levekårsulempene
er størst.
Komiteen vil understreke betydningen
av økt satsing på idrett og friluftsliv både
i de store byene og i distriktene for å møte den økende
fysiske passiviteten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker
at stimuleringstiltak til samarbeid mellom storbyer og omlandkommuner
for å løse felles utfordringer på ungdomsområde
må opptrappes. Koordinering og samordning av statlig innsats
er meget viktig, og dette arbeidet legges til den tverrdepartementale
arbeidsgruppen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil understreke behovet for å stimulere
til mer samarbeid mellom storbyer og omlandkommuner for å løse
felles utfordringer på ungdomsområdet.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter meldingen
når det gjelder betydningen av økt internasjonal
kontakt og samarbeid på barne- og ungdomsområdet
både mellom ungdom og mellom offentlige myndigheter i ulike
land. En må mer aktivt enn tidligere forholde seg til internasjonale
og globale problemstillinger, og det er nyttig og helt nødvendig å bruke
hverandres kunnskap og samarbeide om ulike tiltak på vanskelige
felles problemområder. Kunnskapen og innsikten som ungdom
får gjennom internasjonalt samarbeid er en forutsetning
for utviklingen av kunnskapsnasjonen Norge. Flertallet støtter Regjeringens
forslag til tiltak om nordisk og internasjonalt samarbeid. Norge
må være pådriver og delta aktivt i det
internasjonale arbeidet på de ulike områdene,
det er Norge forpliktet til gjennom ulike avtaler.
Komiteen er glad for
at meldingen konkluderer med at det er behov for økte midler
for å styrke og videreutvikle arbeidet på barne-
og ungdomsområdet og mener dette må få konsekvenser
for de årlige budsjettene. Regjeringen legger opp til en
styrket innsats for å bedre oppvekstmiljøet for
barn og unge. Dette er nødvendig for å møte
de store utfordringene vi står overfor når det
gjelder barns og unges oppvekstsvilkår. Det stiller lokale
og sentrale myndigheter overfor nye, store utfordringer.
Komiteen viser også til
at flyktningbarn har rett til nødvendig vern og humanitær
hjelp etter FNs barnekonvensjon artikkel 22. Flertallsvedtakene
fra behandlingen av St.meld. nr. 40 (2001-2002) jf. Innst. S. nr.
121 (2002-2003) som omhandler enslige mindreårige asylsøkere
må sees på i sammenheng.
Komiteen vil understreke at Kommunal-
og regionaldepartementet er hovedansvarlig departement for arbeidet
med enslige mindreårige asylsøkere, spesielt under
mottaksfasen.
Komiteen viser for øvrig
til punktet i Innst. S. nr. 121 (2002-2003) som lyder:
"Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2003
utrede om barnevernloven bør endres, slik at enslige mindreårige
asylsøkere under 18 år på lik linje med
enslige norske barn blir ivaretatt av barnevernet ved ankomst til
Norge."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det vil være fornuftig at
vedtaket sees i sammenheng med oppfølgingen av rapporten
fra den tverrdepartementale arbeidsgruppen om bedre oppfølging
av enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger,
fordi denne rapporten bl.a. drøfter alternative mottaks-
og bosettingsmodeller for enslige mindreårige og barnevernstjenestens
rolle og ansvar.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at investeringer til barn og unge
er en investering i framtida. Tiltak rettet mot disse gruppene vil
på sikt spare samfunnet for store reparasjonsutgifter.
Den økonomiske situasjonen for mange kommuner er vanskelig,
og mange har problemer med å gjøre opp budsjettene
i balanse.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
dette i stor grad skyldes underfinansiering av nye reformer. Dette
medlem mener derfor det er viktig å sikre kommunene
større inntekter, særlig i form av frie midler. Dette
medlemønsker også å slette
kommunal gjeld, slik at midler som i dag brukes til renter og avdrag,
kan frigis til tiltak rettet mot barn og unge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at meldingen i altfor liten grad tar opp situasjonen og
retten til funksjonshemmede barn og unge. Tiltak og konkret politikk på dette
viktige området må Regjeringen komme tilbake med
til Stortinget.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at Regjeringen har bebudet en stortingsmelding om nedbygging av
funksjonshemmende barrierer: Strategier, mål og tiltak
i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen
vil her blant annet fokusere på barn med nedsatt funksjonsevne
og deres familier, og i denne meldingen gis en oversikt over viktige
utfordringer, mål og videre arbeid knyttet til denne målgruppen.
Siden situasjonen for barn og ungdom vil bli
drøftet i denne samlede meldingen, mener flertallet at
det ikke er hensiktsmessig å komme tilbake til Stortinget med
en egen sak om dette.
Komiteen imøteser
denne meldingen og vil understreke behovet for en grundig gjennomgang
av de funksjonshemmedes situasjon.