1.1 Generelt

Hovedmålene i Regjeringens økonomiske politikk er arbeid til alle, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og en bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene. Norge skal ligge i tet på viktige områder innenfor kunnskap, teknologi og verdiskaping.

Regjeringen legger med dette fram en proposisjon om innretning og organisering av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Følgende institusjoner og virkemidler omtales i proposisjonen og inngår i begrepet "virkemiddelapparatet":

Institusjoner:

• – Argentum Fondsinvesteringer AS

• – Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK)

• – GIEK Kredittforsikring AS

• – INTSOK

• – NORAD

• – Norfund

• – Norges Eksportråd

• – Norges Turistråd

• – Norsk Designråd

• – Norsk Romsenter

• – SIVA - Selskapet for industrivekst SF

• – Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

• – Statens veiledningskontor for oppfinnere

• – Utenrikstjenesten

Virkemidler som ikke forvaltes av ovenstående institusjoner:

• – Bedriftsinformasjon på Internett (BEDIN)

• – Bevilgning til Euro-Info Centres

• – Næringsrettede virkemidler i Norges forskningsråd

• – Offentlig støttede eksportkreditter

• – Offentlige oppdrag om rådgivning og teknologiformidling gjennom Teknologisk Institutt (TI) og Veiledningstjenesten i Nord-Norge (VINN)

I 2003 er det bevilget om lag 3,1 mrd. kroner over statsbudsjettet til virkemiddelapparatet. I tillegg kommer bevilgninger til fylkeskommunene som igjen vil fordele midler til noen institusjoner.

Det legges til grunn at innovasjon skal være det sentrale målet for de næringsrettede virkemidlene sett under ett. Konklusjonene i proposisjonen er en del av Regjeringens arbeid med en helhetlig innovasjonspolitikk.

Et høyt innovasjonsnivå er avgjørende for økonomisk vekst. Et godt samspill mellom næringsliv og offentlig sektor er viktig for å oppnå dette. Regjeringen legger opp til at både nærings- og regionalpolitikken skal ha økt fokus på innovasjon. Mens gode rammebetingelser skal sørge for økt innovasjon i bredden av norsk næringsliv skal virkemiddelapparatet bidra til å utløse konkrete prosjekter med potensial for verdiskaping. Målrettingen av de direkte virkemidlene for næringslivet skal medføre en klarere avgrensning og prioritering av innsatsen slik at virkemidlene blir effektive verktøy i en helhetlig innovasjonspolitikk. Målsettingen innebærer at det etableres et felles overordnet rammeverk for hele virkemiddelapparatet. Brukerne skal stå i fokus for virkemiddelapparatet. Dette betyr at virkemidlene skal tilbys gjennom en enhetlig brukerfront hvor så mange av de direkte virkemidlene som mulig er tilgjengelige.

Det sentrale målet for virkemiddelapparatet skal være å bidra til økt innovasjon i næringslivet over hele landet. Regjeringen foreslår videre at hovedmålet for virkemidlene suppleres med tre fokusområder og fem prioriterte målgrupper. Dette skal gi innsatsen en klarere retning og sørge for at ressursinnsatsen blir mer helhetlig og konsistent. Målrettingen skal sikre at ressursene går til formål som gir mest mulig verdiskaping i Norge. Fokusområdene er pekt ut både fordi disse områdene har stor betydning for innovasjonsevnen og fordi direkte virkemidler kan bidra til å utløse økt verdiskaping innenfor disse feltene. Målgruppene representerer aktører som står for mye nyskaping og som ofte har prosjekter der offentlig innsats kan utløse økt verdiskaping. Vektleggingen på fokusområder og målgrupper bør variere i tråd med næringslivets ulike utfordringer over hele landet. Regionale strategier skal derfor spille en viktig rolle for virkemiddelbruken.

Regjeringen foreslår i proposisjonen en ny organisering som vil styrke virkemiddelapparatets evne til å oppnå de målsettinger som skisseres og rette innsatsen mot de utpekte fokusområdene. En god organisering med brukerne i sentrum skal sørge for at overordnede prioriteringer og tildelte ressurser benyttes så effektivt som mulig til beste for verdiskaping over hele landet. Den viktigste organisatoriske endring som foreslås er å opprette en ny enhet for innovasjon og internasjonalisering basert på virkemidlene i dagens SND, Norges Eksportråd og Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO).

Både innenfor nærings- og handelspolitikk, forsk­ningspolitikk, regionalpolitikk, fiskeripolitikk og landbrukspolitikk legges nå mange av de samme premisser til grunn for virkemiddelbruk. Dette er en utvikling som er tydeliggjort de siste årene ved at aktørene i stadig flere sektorer finner at innovasjon er svært viktig for å nå overordnede målsettinger. Det gjelder både målsettinger om verdiskaping, bosetting og levedyktige primærnæringer. En har dermed et godt grunnlag for å utvikle et mer helhetlig virkemiddelapparat og for å få ressursene på ulike områder til å trekke i samme retning.

1.2 Forslag i proposisjonen

I proposisjonen fremmes følgende forslag:

• – Hovedmålet for virkemiddelapparatet skal være å bidra til økt innovasjon i næringslivet over hele landet.

• – Virkemiddelapparatet skal fokusere på områdene:

• • – Forskning og kompetanseheving.

  • – Idé-, utviklings- og kommersialiseringsfasen.

  • – Internasjonalisering.

• – Virkemiddelapparatet skal prioritere følgende målgrupper:

• • – Entreprenører.

  • – Unge bedrifter.

  • – Innovasjonssystemer.

  • – Små og mellomstore bedrifter med vekstambisjoner og -potensial.

  • – Forskere og FoU-miljøer i næringslivet og i forsknings- og utdanningsmiljøer.

• – Virkemiddelapparatet skal ha en felles front mot brukerne hvor de fleste bedriftsrettede virkemidler skal være tilgjengelige. Det framtidige virkemiddelapparatet bør utvikle virkemidler innenfor følgende fire kategorier:

• • – Finansiering.

  • – Rådgivning og kompetansehevende tiltak.

  • – Nettverk og infrastruktur.

  • – Profilering av norsk næringsliv i utlandet.

• – Det opprettes fra 1. januar 2004 en ny enhet for innovasjon og internasjonalisering basert på virkemidlene i dagens SND, Norges Eksportråd og SVO. Den nye enheten vil ta opp i seg enkelte av Forskningsrådets innovasjonstiltak. Regjeringen vil komme tilbake til hvilke konkrete program som bør overføres når de berørte departement i samarbeid med den nye enheten og Norges forsk­ningsråd har vurdert saken nærmere. Det kan videre være aktuelt å overføre oppgaver knyttet til forvaltning av enkelte virkemidler fra Nærings- og handelsdepartementet til den nye innovasjons- og internasjonaliseringsenheten. I første omgang vil Regjeringen overføre tilskuddet til programvirksomheten i regi av Teknologisk Institutt (TI) og VINN til den nye enheten. På sikt vil man også vurdere om forvaltningen av hele eller deler av bevilgningene til designformål og reiseliv bør overføres til den nye innovasjons- og internasjonaliseringsenheten.

• – Rammen for distriktsrettede fond utvides fra 500 mill. kroner til 1 mrd. kroner. For å gjøre fondene operative i forhold til målsettingen vil det bli vurdert om utvidelsen bør komme gjennom en økning av såkornfondene, andre ordninger, eller en kombinasjon av disse. Regjeringen vil komme tilbake til konkrete forslag vedrørende utvidelsen av fondene senest i statsbudsjettet for 2004.

• – Eierskapet til Argentum Fondsinvesteringer AS overføres til Nærings- og handelsdepartementet.

• – Investeringsfondet for Øst-Europa skal kunne investere i landene i Samveldet av uavhengige stater (SUS), Albania, Bulgaria, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Makedonia, Romania og Serbia og Montenegro.

• – Den nye innovasjons- og internasjonaliseringsenhetens utsendinger i utlandet integreres i utenrikstjenesten og får status som spesialutsendinger.

• – Den nye innovasjons- og internasjonaliseringsenheten organiseres som et særlovsselskap.

• – Norsk Romsenter omdannes til et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter.

• – SIVA arbeider for å utvikle sterke regionale og lokale verdiskapingsmiljøer over hele landet og har utviklet et omfattende nettverk av innovasjonsselskap som legger til rette for nyskaping. SIVA har utviklet seg fra å være eiendomsaktør til et moderne innovasjons- og investeringsselskap. SIVA er et konsern som, foruten morselskapet som er organisert som et statsforetak, består av ca. 35 datterselskaper. I tillegg kommer omlag 65 tilknyttede og felleskontrollerte selskaper samt ca. 20 andre nærstående selskaper. SIVAs arbeid har grenseflater både mot Norges forskningsråd og den nye innovasjons- og internasjonaliseringsenheten. SIVA spiller i dag en rolle både som eier av fysisk infrastruktur, tilrettelegger gjennom innovasjonsselskaper, og som investor i såkorn- og venturefond. Departementet vil gjennomgå SIVAs virksomhet med sikte på en avklaring av SIVAs framtidige rolle, herunder en eventuell omdanning til statsaksjeselskap som omtalt i St.meld. nr. 22 (2001-2002). I proposisjonen foreslås at SIVAs engasjement i tre næringsparker i Balticum avvik­les på sikt.

1.3 Administrative og økonomiske konsekvenser

En sammenslåing av SND, Norges Eksportråd og SVO vil kunne gi stordriftsfordeler, herunder besparelser knyttet til samkjøring av administrative funksjoner og en eventuell reduksjon i antall ansatte på hovedkontoret. Videre kan det komme til nedbemanning som følge av at Norges Eksportråds privatfinansierte konsulenttjenester skal overlates til det private markedet.

Når det gjelder mulige innsparinger tilknyttet distriktskontorene og utekontorene vil dette avhenge av hvilken struktur styret for den nye institusjonen velger å utvikle for å oppfylle de politiske styringssignalene.

Sammenslåingen vil kunne bli betraktet som virksomhetsoverdragelse i henhold til arbeidsmiljølovens § 73. I så tilfelle vil de tre institusjonenes ansatte stille likt med hensyn til muligheter i den nye enheten og ansattes opparbeidede rettigheter vil videreføres.

Selv om det er mulig å hente ut synergigevinster ved den type sammenslåinger som det legges opp til i proposisjonen, viser forskning at å lykkes med slike prosesser krever meget godt gjennomførte integreringsprosesser. På det nåværende tidspunkt finnes ingen fullstendig oversikt over hva omorganiseringen vil koste eller mulige gevinster. En slik oversikt må utarbeides i tett samarbeid med de berørte institusjonene.

De kostnader som vil kunne påløpe kan deles i tre kategorier: avgangsstimulerende tiltak og flytting, sy­stemrelaterte kostnader og andre engangskostnader. Systemrelaterte kostnader som vil følge med en integrering er utgifter til integrering av IT-systemer, opplæring og arkivfunksjoner. Andre engangskostnader innebærer frikjøp av lokaler, omprofilering og et eget integrasjonsprosjekt.

De største fordelene ved en ny organisering vil tilfalle brukerne gjennom mer integrerte virkemidler, mer fleksibel kompetanse i virkemiddelapparatet og en mer enhetlig inngangsport til institusjonene. De økonomiske gevinstene relaterer seg til en eventuell reduksjon i antall ansatte, innsparinger i leie av lokaler, mer effektiv drift av IT-systemer, og en samordning av administrative tjenester. Disse gevinstene vil komme årlig i form av reduserte administrasjonskostnader.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til særlov for den nye enheten for innovasjon og internasjonalisering.

Lov om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond skal oppheves. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med denne saken.

Forvaltningsorganet Norsk Romsenter vil bli opprettet den 1. januar 2004.

I henhold til stiftelsesloven tilligger det en stiftelses styre å oppheve stiftelsen. Denne prosessen kan ikke styres av stifterne. Regjeringen vil holde Stortinget orientert om hva som videre vil skje med stiftelsene Norges Eksportråd og Norsk Romsenter.