Regjeringen legger med dette fram en proposisjon om
reindriftsavtalen 2003/2004 og om dekning av kostnader
vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt, med forslag
om endrede bevilgninger over statsbudsjettet for 2003.
Stortinget godkjente 1. juni 1993 Hovedavtale
for reindriften (St.prp. nr. 66 (1992-1993)) og ga Landbruksdepartementet
fullmakt til å forhandle med Norske Reindriftsamers Landsforbund
(NRL) om ettårige avtaler for reindriftsnæringen.
Reindriftsavtalen er, ved siden av reindriftsloven,
det viktigste operative redskap for å følge opp
målene og retningslinjene i reindriftspolitikken. I forhandlingene om
reindriftsavtalen mellom Norske Reindriftsamers Landsforbund og
staten ved Landbruksdepartementet, drøftes de sentrale økonomiske
spørsmål som knytter seg til utviklingen i reindriften.
Bruken av de økonomiske virkemidler fastsettes bl.a. ut
fra reindriftslovens intensjon og bestemmelser.
Spesielt reintallstilpasningen i Finnmark, men
også reintalls- og inntektsfordeling, har stått
sentralt når man har drøftet innretningen av de økonomiske
virkemidlene over reindriftsavtalen på 1990-tallet. På samme
måte har produksjonsoptimalisering vært et fokusert
delmål.
Inneværende reindriftsavtale har en
bevilgning på 100,9 mill. kroner over statsbudsjettets
kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen. Dette
beløpet er ført opp i vedtak om Landbruksdepartementets
budsjett for 2003 under kap. 1151 (St.prp. nr. 1 (2002-2003)).
Partene kom til enighet om ny avtale i avsluttende forhandlingsmøte
den 19. februar 2003. Avtalen gjelder for perioden 1. juli 2003
- 30. juni 2004. Det ble videre drøftet finansiering av
tiltak mot radioaktiv forurensning av reinkjøtt som er
gjennomført i slaktesesongen 2002/2003, samt foreløpig
finansiering for slaktesesongen 2003/2004.
Før staten la fram sitt tilbud i forhandlingene
vedtok Regjeringen å innføre tilsvarende skattefradrag
for reindriften som for jordbruket. Skatteordningen er rettet inn
mot alle reindriftsutøvere med inntekt fra reindriften
og ikke bare mot driftsenheter. Skattefradraget innebærer
et bunnfradrag i næringsinntekt på 36 000 kroner
pluss et prosentfradrag på 19 pst. for inntekt mellom 36
000 kroner og om lag 170 000 kroner. Reindriftsfradraget vil fungere
som et supplement til andre ordninger over reindriftsavtalen og
et viktig bidrag i en helhetlig reindriftspolitikk.
Rammen for Reindriftsavtalen 2003/2004
er på 95,0 mill. kroner og er redusert tilsvarende provenyvirkningen
av skattefradraget i forhold til inneværende avtale.
De senere års reindriftsavtaleforhandlinger
er gjennomført med basis i gjeldende mål og retningslinjer
for reindriftspolitikken som er trukket opp i St.meld. nr. 28 (1991-1992),
En bærekraftig reindrift, og Stortingets behandling av
denne, jf. Innst. S. nr. 167 (1991-1992). Stabile rammebetingelser
for reindriftsnæringen er en nødvendig forutsetning
for å kunne skape trygghet og forutsigbarhet innenfor reindriftsnæringen.
Reindriftsutøvere som utøver sin reindrift i områder
der rammebetingelsene er fastsatt har en bedre lønnsomhet
enn utøvere der slike fundamentale spørsmål
er uavklart. For reinbeiteområdene i Finnmark er det derfor
viktig å få disse rammebetingelsene på plass.
De økonomiske virkemidlene over reindriftsavtalen har
ikke hatt den ønskede effekt på reintallstilpasningen
fordi dette er frivillige ordninger som den enkelte reindriftsutøver
ut fra sine vurderinger og forutsetninger velger å forholde
seg til. I forbindelse med forhandlingene for reindriftsavtalen
1999/2000 ble det foretatt en avklaring om at tiltak for
tilpasning av reintallet til beiteressursene skal følges
opp gjennom reindriftslovens virkemidler. Reindriftsstyret fattet
den 30. januar 2002 vedtak om 63 700 rein som høyeste reintall for
sommerbeitedistriktene i Vest-Finnmark reinbeiteområde
med virkning fra 1. april 2001. Det forutsettes videre at Reindriftsforvaltningen
gjennomfører utredningsprosessen for høyeste reintall
for distriktene i Øst-Finnmark, og at Reindriftsstyret
fastsetter øvre reintall for disse distriktene i løpet
av 2003.
For Troms reinbeiteområde er hovedutfordringen
et underskudd på vinterbeiter, store rovvilttap og svak økonomi.
For Nordland og Nord-Trøndelag reinbeiteområder
er hovedutfordringene rovvilttap og sikring av reindriftens arealer.
For Sør-Trøndelag/Hedmark reinbeiteområde
er hovedutfordringene å sikre reindriften gode driftsmessige
forhold, samt tilstrekkelige arealer etter at reindriften gjennom
flere rettighetstvister med grunneierne har mistet beiteland i området. Videre
er det en utfordring innenfor samtlige reinbeiteområder å få til økt
verdiskaping for næringsutøvere bl.a. gjennom økt
lokal foredling, samt en bedre markedsføring av reinens
produkter. Sentralt i en positiv utvikling av reindriften er økt
kompetanse. Det er viktig å dokumentere og videreutvikle
den kompetanse som er i reindriften, og bruke denne kunnskapen i
forskning og i forvaltningen av næringen.
Den økonomiske situasjonen i reindriften
er bedre enn på flere år. Totalregnskapet for
reindriften 2001 viser en vesentlig forbedring i resultatmålene
fra 2000 til 2001. Vederlag for arbeid og egenkapital øker
fra 82,2 mill. kroner i 2000 til 142,8 mill. kroner i 2001. Målt
per årsverk øker vederlag for arbeid og egenkapital
fra 84 509 kroner i 2000 til 145 084 kroner i 2001. Det totale økonomiske
resultatet for næringen må samlet sett fortsatt
karakteriseres som svakt, men det er store regionale og lokale forskjeller.
Forhandlingene for avtalen for 2003/2004 er basert på Stortingets
forutsetninger og den situasjon man står overfor i næringen. Avtalens
viktigste mål er derfor å stimulere til størst mulig
verdiskaping i næringen innenfor gitte rammer, tilpasse
antall driftsenheter til ressursgrunnlaget og bidra til inntektsfordeling.
Videre er det viktig gjennom reindriftsavtalen å ha fortsatt
fokus på kvinners situasjon og følge opp de kvinnerettede
tiltakene som er igangsatt. De økonomiske virkemidlene
over avtalen bør stimulere til høyt slakteuttak,
tidligere gjennomføring av slaktingen og satsing på utviklings-
og investeringstiltak. Dette er helt nødvendig for å sikre
en bærekraftig utvikling i reindriftsnæringen.
Ved forhandlingene for avtaleåret 2002/2003
ble partene enige om å gi Norsk institutt for landbruksøkonomisk
forskning (NILF) i oppdrag å gjennomgå ordningene
med tilskudd til driftsenheter og tamreinlag. Gjennomgangen skulle
ta sikte på å foreslå omlegginger som
gjør at ordningene i større grad stimulerer til
en reindrift som har markedsrettet produksjon og verdiskaping som
mål. Rapporten "Reindrift - nye virkemidler, økt verdiskaping"
ble overlevert partene i november 2002.
Reindriftsavtalen 2003/2004 er i vesentlig
grad basert på anbefalingene fra NILF og innebærer
at tilskuddene til driftsenheter og tamreinlag legges vesentlig
om - fra ordninger som i stor grad har vært faste beløp
per driftsenhet til ordninger som premierer produksjon og verdiskaping.
Det innføres en produksjonspremie, der hensikten er å premiere
innsats, produksjon og videreforedling i næringen. Produksjonspremien
vil medføre at driftsenheter får utbetalt et prosentvist
tillegg på 25 pst. av bl.a. salget fra kjøtt, videreforedlede
kjøttprodukter og biprodukter som registreres som avgiftspliktig
inntekt i næringsoppgaven. Denne ordningen vil også gjelde
for inntekter relatert til salg av duodji-produkter. Omleggingen medfører
en avvikling av produksjons- og produktivitetskravene, og innebærer
en betydelig forenkling av dagens tilskuddssystem, samtidig som
flere vil få mulighet til å få tilskudd.
Det innføres videre et flatt driftstilskudd. Det totale
driftstilskuddet vil da bestå av en flat komponent som
utbetales til alle driftsenheter, uavhengig av område,
samt en differensiert komponent som varierer avhengig av hvilket
reinbeiteområde driftsenheten befinner seg i. Med de omleggingene
av støtteordningene over reindriftsavtalen som dette innebærer,
samt innføringen av skattefradraget, er det etter Regjeringens
mening lagt til rette for en økt produksjon og verdiskaping
fra næringen og dermed på sikt en større økonomisk
bærekraft.
I tillegg til selve avtalen er det i sluttprotokollen
til avtalen enighet om finansiering av tiltak mot radioaktivitet
i reinkjøtt.
Videre har partene protokollført enighet
om å gi NILF i oppdrag å foreta en gjennomgang
av dagens ordninger og avsetninger over Reindriftens utviklingsfond
(RUF), samt den tidligere avsetningen til markedsfremmende tiltak.
Gjennomgangen skal se virkemidlene over RUF, Verdiskapingsprogrammet
for rein (VPR) og tilskuddet til Samisk utviklingsfond (SUF) i en
sammenheng og derigjennom foreslå eventuelle endringer
slik at effekten av RUF og VPR blir størst mulig.
Videre skal NILF foreta en gjennomgang av dagens velferdsordninger
i reindriften, samt en gjennomgang av dagens frakttilskuddordning.
Gjennomgangen av frakttilskuddordningen skal ta sikte på å foreslå endringer
som bedre ivaretar de små slakteriene, herunder forslag
til kompensasjon for veterinærutgifter og premiering for
slakting der transport av levende rein unngås.
Hovedrapporten fra NILF forutsettes fremlagt
for avtalepartene i forkant av forhandlingene om Reindriftsavtalen
2003/2004.
I tillegg har avtalepartene protokollert enighet
om en engangsoverføring på 10 mill. kroner fra
kapittel 1151 post 51 Reindriftens Utviklingsfond til post 75 Kostnadssenkende
og direkte tilskudd. Engangsoverføringen skal dekke beregnet
overforbruk på post 75 i 2003.
Den inngåtte avtalen har en egen protokolltilførsel fra
NRL angående næringens tap av rein til rovvilt. NRL
understreker at reindriftens evne til å overleve, både
kulturelt og økonomisk er alvorlig truet i flere områder
og forutsetter at rovviltproblematikken finner sin løsning
under arbeidet med ny rovviltmelding.
Som vedlegg til proposisjonen følger
reindriftsavtalen for 2003/2004, sluttprotokollen til avtalen
og en oversikt over fordelingen av avtalemidlene.
Under fjorårets forhandlinger ble avtalepartene
enige om at målprisen for reinkjøtt skulle oppheves
for avtaleåret 2002/2003. Dette innebar fri prisdannelse for
reinkjøtt innenfor den beskyttelse importvernet gir. Ved
fastsettelse av importbestemmelsene for reinkjøtt har Landbruksdepartementet
lagt til grunn at tollsatsene innenfor importkvotene i perioden
1. juli 2002-30. juni 2003 skal fastsettes slik at importprisen
inkl. toll utgjør minimum 60 kroner per kg for helt slakt.
Til sammenligning var målpris for avtaleåret 2001/2002 fastsatt
til 58 kroner per kg. Denne ordningen vil bli videreført
for avtaleåret 2003/2004.
Det ble for avtaleperioden 2002/2003
gitt en ordinær bevilgning til Reindriftens Utviklingsfond
(RUF) på 45,3 mill. kroner. For avtaleperioden 2003/2004 foreslås
en bevilgning på 36,5 mill. kroner. Partene er enige om å avsette
4,5 mill. kroner til forskning og veiledning i 2003. Dette tilsvarer
1,0 mill. kroner mindre enn i 2002. Det har de senere år
vært bevilget midler fra RUF til Samisk Utviklingsfond
(SUF) for å støtte opp under kombinasjonsnæringer
hvor reindrift inngår som en komponent. Overføringen
er også i år 2,0 mill. kroner. Avsetningen til
konfliktforebyggende tiltak er lagt inn med 1,0 mill. kroner for
2003. Dette er en reduksjon på 0,5 mill. kroner i forhold
til fjorårets avsetning. Partene er videre enige om å sette
av inntil 10,0 mill. kroner over RUF til innløsning av
driftsenheter og andre strukturtiltak i distrikter med behov for tiltak
for tilpasning av antall driftsenheter og reintall. Dette er tilsvarende
bevilgning som for inneværende avtale. Avsetningen til
kvinnerettede tiltak er videreført med 1 mill. kroner.
Partene er enige om en videreføring av fagbrevordningen
med en bevilgning på 1,5 mill. kroner, hvorav 310 000 kroner
bevilges til fortsatt drift av opplæringskontoret. Partene
er enige om at reindriften blir med som en aktør i utviklingen
og utprøvingen av radiobjeller. Radiobjellene har til hensikt å være
en rovdyr- og helsealarm for husdyr og rein på beite. Det
avsettes 500 000 kroner til dette prosjektet over reindriftsavtalen.
Det ble for avtaleåret 2002/2003
bevilget 48,2 mill. kroner etter vedtatt budsjett til ulike kostnadssenkende tilskudd,
kapittel 1151 post 75. For avtaleperioden 2003/2004 foreslås
bevilgningen til kostnadssenkende og direkte tilskudd økt
med 2,9 mill. kroner til 51,1 mill. kroner. Bevilgningen er beregnet å dekke
kostnadene ved ordningene som blir å gjelde slaktesesongen
2002/2003.
Det avsettes 17,0 mill. kroner til ordningen
med en produksjonspremie. Det utbetales ikke produksjonspremie for
avgiftspliktig inntekt som overstiger 400 000 kroner per driftsenhet
og 1 000 000 kroner per tamreinlag.
Det avsettes 7,2 mill. kroner til ordningen
med et driftstilskudd. For å bedre inntektsutjevningen
i reindriften differensieres driftstilskuddet mellom reinbeiteområdene.
Det gis et ekstra driftstilskudd til ungdom i etableringsfasen som
får overdratt driftsenheten permanent. Det avsettes 3,0
mill. kroner til ordningen med ektefelletillegg. Som et ledd i en
kvinne- og familiepolitikk utbetales det et ekstra driftstilskudd
med en sats på 25 000 kroner til de driftsenhetene hvor
begge ektefellene utøver aktiv reindrift.
Det avsettes 5 mill. kroner til ordningen med kalveslaktetilskudd.
Satsen for tilskuddet er redusert fra 225 kroner til 150 kroner
per kalv. Det avsettes 4,9 mill. kroner til ordningen med tidligslaktetilskudd
for rein i Vest-Finnmark, Øst-Finnmark og Troms reinbeiteområder.
Satsene på 10 kroner per kg slakt videreføres.
Bevilgningen til frakttilskudd settes til 2,0 mill. kroner for kommende
avtaleperiode, som er tilsvarende bevilgning som i gjeldende avtale.
Under fjorårets forhandlinger ble partene
enige om at Reindriftsforvaltningen Alta skulle gjennomgå gjeldende
regelverk. Forvaltningen foreslår å videreføre dagens
tiltak mot forurensing av reinkjøtt. Imidlertid foreslås
det bl.a. at bruken av vombulus fases ut, og at man isteden velger
andre alternativer som er mer skånsomme for dyrene. Videre
foreslår forvaltningen flere tiltak for å bedre
samordningen og informasjonen i forhold til rein og radioaktivitet.
Med bakgrunn i de høye måleverdiene
med påfølgende høy andel av kassasjon
av reinkjøtt i slaktesesongen 2002/2003 foreslår
departementet en bevilgning på 5,0 mill. kroner i slaktesesongen
2003/2004.
I samsvar med St.prp. nr. 1 (2002-2003) har
Stortinget vedtatt bevilgninger over kapittel 1151 Til gjennomføring
av reindriftsavtalen med i alt 100,9 mill. kroner. Den nye avtalen
har en ramme på 95,0 mill. kroner, dvs. en reduksjon på 5,9
mill. kroner. Bevilgningene til de ulike tiltak på reindriftsavtalen foreslås
innarbeidet med halv virkning i statsbudsjettet for 2003 og innbærer
en reduksjon for midler på statsbudsjettet for 2003 med
2,95 mill. kroner. Videre foreslås en disposisjonsbevilgning
på 5,0 mill. kroner til dekning av tiltak mot radioaktivitet.
I tillegg foreslås en engangsoverføring på 10
mill. kroner fra kapittel 1151 post 51 Tilskudd til Reindriftens
Utviklingsfond til post 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd. Fordelingen
av reindriftsavtalens ramme, utenom engangsoverføringen,
på de ulike postene for 2003 vil bli innarbeidet ved den
ordinære fremleggingen av statsbudsjettet for 2004 (St.prp.
nr. 1 (2003-2004)).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli, Aud Gaundal og Rita Tveiten,
fra Høyre, Silja Ekeland Bjørkly, Ivar Kristiansen
og Michael Momyr, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik
og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide og Olaf
Gjedrem, og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser
til Regjeringens proposisjon til reindriftsavtalen for 2003/2004,
som er forhandlet fram av partene, staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund
(NRL). Flertallet har merket seg at avtalen har en
ramme på 95 mill. kroner og er redusert tilsvarende provenyvirkningen
av skattefradreget i forhold til inneværende avtale. Videre
har flertallet merket seg som positivt omfordelingen
av avtalens totale ramme, hvor en større andel av rammen
nå går direkte til den enkelte reindriftsutøver.
Flertallet slutter seg til målet
om at reindriften skal være bærekraftig, både
i økologisk, økonomisk og kulturell forstand,
og til at reindriftsavtalen er et av de viktigste operative virkemidlene
for å nå de reindriftspolitiske målene. Flertallet legger
til grunn at reindriften som næring, kultur og livsform
er unik både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Den
fortjener derfor positiv oppmerksomhet og fokus på rammebetingelser
som gjør at næringen kan sikres, utvikles og styrkes. Å sikre,
utvikle og styrke reindriftsnæringen innebærer
krevende utfordringer for både næringen og forvaltningen.
I den forbindelse påpeker flertallet at
de ressursmessige utfordringene må løses raskt.
I dette arbeidet er felles virkelighetsforståelse og samhandling
mellom de ulike aktørene en avgjørende forutsetning.
Flertallet har merket seg at
reintallet i Vest-Finnmark reinbeiteområde har økt
vesentlig de siste årene grunnet svært gunstige
klimatiske forhold. Denne økningen vil vanskeliggjøre
reintallstilpasningen, og vil på lang sikt være
uheldig for næringens økologiske bærekraft. Flertallet er
positiv til at det er satt i gang en prosess der man drøfter
med de ulike reinbeitedistriktene ønskelige og aktuelle
tiltak for å nå målet om det fastsatte
høyeste reintallet. Videre at man på bakgrunn
av disse drøftingene inngår en driftsavtale mellom
Reindriftsforvaltningen og hvert enkelt distrikt/siida,
der det skisseres hvordan man skal nå målet om
det fastsatte høyeste reintallet. Flertallet har merket
seg at tilpasningen til det fastsatte reintallet skal være
gjennomført, i samarbeid med berørte distrikter, innen
1. april 2005. Flertallet ber Regjeringen ha en spesielt
tett oppfølging for å sikre en reduksjon av reintallet.
I den forbindelse vil flertallet påpeke
at det er viktig at det stilles nødvendige midler til disposisjon slik
at man får inngått driftsavtaler med reindriftsutøverne
i forkant av slaktesesongen 2003/2004.
Flertallet har merket seg som
svært positivt at avtalepartene har blitt enige om en omlegging
av tilskuddene til driftsenheter og tamreinlag - fra ordninger som
i stor grad har vært faste beløp pr. driftsenhet
til ordninger som premierer produksjon og verdiskaping. Denne omleggingen
som medfører en avvikling av produksjons- og produktivitetskravene
medfører en betydelig forenkling av dagens tilskuddssystem,
samtidig som flere vil få mulighet til å få tilskudd. Flertallet har
merket seg som positivt at de direkte tilskuddene rettes mot verdiskaping
og produksjon i reindriften, noe som vil kunne gi incentiv til å øke omsetningen
ved å levere varer av høyere kvalitet og/eller
ved å foredle varene ytterligere. Videre ser flertallet det
som positivt at denne omleggingen medfører at man får
verdsatt og synliggjort også den innsatsen som gjøres
utover det arbeidet som utøves på fjellet, en
innsats som i utstrakt grad blir ivaretatt av reindriftskvinnene.
Omleggingene av støtteordningene over avtalen, samt innføringen
av skattefradraget, innebærer etter flertallets mening
at det er lagt til rette for en økt produksjon og verdiskaping
fra næringen, og dermed på sikt en større økonomisk
bærekraft.
Komiteen vil be departementet
om å ha oppmerksomhet mot motorisert barmarksferdsel på Finnmarksvidda
og den skade som denne påfører natur og beiteområder.
Komiteen har merket seg at verdiskapingsprogrammet
for reindriften er videreført. Komiteen mener
verdiskapingsprogrammet er et viktig tiltak for å sikre
en positiv økonomisk og økologisk utvikling i næringen.
Videre er komiteen positiv til de endringer Landbruksdepartementet
har gjennomført i forhold til regelverket på hygienesiden
ved at det nå åpnes for slakting av inntil 10
rein pr. driftsenhet som kan unntas fra forskriften og med det frambys
i nærområdet direkte til forbruker, samt at det
er gitt anledning til å benytte sesongslakteriene til slakting/slaktebehandling
av rein utenom fastsatt sesong. Disse endringene bidrar etter komiteens mening
til å legge til rette for større grad av tradisjonell
slakting, samt økt fleksibilitet og verdiskaping i reindriftsnæringen. Komiteen vil
poengtere at det er behov for endringer utover disse endringene
når det gjelder slakting og bearbeiding av reinkjøtt
for å få et regelverk mer i samsvar med reindriftens
behov og tradisjoner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg som
positivt at det er protokollført bl.a. enighet om at Norsk
institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) er gitt
i oppdrag å foreta en gjennomgang av frakttilskuddsordningen
med sikte på å foreslå endringer som
bedre ivaretar de små slakteriene, herunder forslag til kompensasjon
for veterinærutgifter og premiering for slakting der transport
av levende rein unngås.
Komiteen har merket seg at NRL
har en egen protokolltilførsel angående næringens
tap av rein til rovvilt. NRL understreker at reindriftens evne til å overleve,
både kulturelt og økonomisk, er alvorlig truet
i flere områder og forutsetter at rovviltproblematikken finner
sin løsning under arbeidet med ny rovviltmelding. I den
forbindelse påpeker komiteen at framtidens
rovviltforvaltning må legge til rette for at man kan opprettholde
reindriftens tradisjonelle driftsmåter og metoder. Her
viser komiteen til at det er viktig at reinen holdes
i et miljø som gir god livskvalitet og som gir rom for å møte
dens atferdsmessige behov. Komiteen har merket seg
at reinens kondisjon har mye å si for rovvilttapene, ettersom
dyr med dårlig kondisjon lettere blir tatt av rovvilt.
Av den grunn er det avgjørende at man i de områdene
hvor reintallet ikke er tilpasset beitegrunnlaget, får
redusert reintallet slik at reinens kondisjon og motstandskraft mot
rovviltskader forbedres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
det i tillegg til avtalens ramme foreslås en disposisjonsbevilgning
på 3,5 mill. kroner til å dekke ekstraordinære
kostnader som følge av radioaktivitet etter Tsjernobyl-ulykken. Flertallet merker
seg de høye måleverdiene med påfølgende
høy andel av kassasjon av reinkjøtt i slaktesesongen
2002/2003. Flertallet viser til regjeringens
beslutning i 1986 om at den enkelte reineier skal holdes økonomisk
skadesløs for konsekvensene av Tsjernobyl-ulykken og slutter
seg til departementets forslag til bevilgning for å dekke
utgiftene til dette.
Flertallet viser til at det er
underdekning av reinskjøtt i markedet. Flertallet mener
det bør gjøres mer bl.a. i forhold til distribusjon
av produkt fra reindriftsnæringen. Norske forbrukere mangler
i dag tilbud på produkt.
Flertallet viser til at enkelte
driver godt innen reiseliv og turisme. Flertallet mener
dette kan være satsingsområde som kan utbygges
mer. Opplevelser bl.a. basert på kultur og mattradisjon
bør kunne videreutvikles innenfor verdiskapingsprogrammet
for reindrift.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øystein
Hedstrøm og Lodve Solholm, har lenge foreslått
radikale endringer i reindriftspolitikken. Disse medlemmer mener
rammevilkårene for næringen ikke skal skille seg
vesentlig ut fra det som er vanlig i andre næringer. Den
bør fungere friest mulig uten skadelige reguleringer som
kan hemme utviklingsmulighetene i en mer konkurranseutsatt fremtid.
Disse medlemmer vil peke på at
reindriftsnæringens statssubsidierte natur gjør
at naturlige begrensninger satt av markedet ikke fungerer. Dagens
tilskuddsordninger, selv etter endringer med innføring
av produksjonspremie og reguleringsordninger, er uheldige virkemidler
som motvirker en helt nødvendig strukturrasjonalisering
av reindriften. Dersom virksomheten baserer seg på forretningsmessige
kriterier, og dermed signaliserer at dagens driftsmønster
må endres, kan det oppnås et varig skifte og en
tilfredsstillende tilpasning til markedet. Disse medlemmermener derfor at ordningen med en reindriftsavtale
bør avskaffes.
Disse medlemmer konstaterer at
mangeårige og varierte statlige virkemidler ikke har gitt
nødvendige resultater fordi antallet yrkesutøvere
og dyr er alt for høyt i forhold til beitegrunnlaget. Heller
ikke avtalen for kommende periode inneholder bidrag som etter disse
medlemmers oppfatning kan løse de reelle problemene.
Disse medlemmer viser spesielt
til den bekymringsfulle situasjonen i Vest-Finnmark, der reindriftsstyret
30. januar 2002 fastsatte et øvre reintall på 64 300
dyr for sommerbeitene som senest skulle oppnås 1. april
2005, mens reintallet 1. april 2002 var på ca. 73 000 dyr. Disse
medlemmer konstaterer at reintallet ifølge tellinger øker
og ventelig vil være over 80 000 dyr 1. april 2003. Disse
medlemmer viser til mangeårige signaler fra Stortinget
som har forutsatt at Regjeringen skal vektlegge arbeidet med å redusere reintallet.
Disse medlemmer mener det ikke
lenger kan aksepteres at utøverne i reindriften ikke følger
opp de prosjekter Regjeringen iverksetter. Tiltak som blir forberedt
og fremmet vil heller ikke denne gangen gi resultater som løser
miljømessige, driftsmessige eller dyrevernmessige problemer. Disse
medlemmer vil hevde at Regjeringen lovveien, og gjennom å benytte økonomiske
sanksjonsmuligheter må nå de oppsatte mål
innen fristen.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre
tilpasninger til det fastsatte reintallet for Vest-Finnmark reinbeite
senest innen 1. april 2005."
Disse medlemmer mener det i arbeidet
med reintallets reduksjoner må prioriteres å få ned
antallet dyr i et distrikt totalt sett og slik at de gjenværende driftsenheter
gis økonomisk bæreevne samt ansvarliggjøres
i forhold til eget driftsgrunnlag. Disse medlemmer viser
for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S.
nr. 167 (1991-1992) En bærekraftig reindrift og Innst.
S. nr. 233 (2001-2002) Om reindriftsavtalen 2002-2003.
Disse medlemmer registrerer at
det fortsatt avsettes betydelige beløp fordi reinsdyr fortsatt omfattes
av tiltak som reduserer radioaktiviteten. Fremskrittspartiet har
ved flere anledninger stilt spørsmålstegn ved
om dette kan betraktes som en ren subsidieordning i form at et becquereltilskudd
kamuflert som et virkemiddel mot radioaktivitet. Disse medlemmer vil
vise til uttalelser fra forskningsmiljøer om at det ikke
finnes faglig grunnlag for å bruke store beløp
på tiltak. Disse medlemmer vil motsette
seg de foreslåtte bevilgninger på kap. 1151 som følge
av reindriftsavtalen.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Stortinget ber Regjeringen gjennomføre
tilpasninger til det fastsatte reintallet for Vest-Finnmark reinbeite senest
innen 1. april 2005.
Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endringer
Kap. |
Post |
Formål: |
Kroner |
|
|
Utgifter: |
|
|
|
|
|
1151 |
|
Til gjennomføring av reindriftsavtalen: |
|
|
51 |
Tilskudd til Reindriftens Utviklingsfond, reduseres med |
14 400 000 |
|
|
fra kr 45 300 000 til kr 30 900 000 |
|
|
75 |
Kostnadssenkende og direkte tilskudd, økes med |
11 450 000 |
|
|
fra kr 48 200 000 til kr 59 650 000 |
|
|
82 (Ny) |
Kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt, bevilges med |
5 000 000 |
Oslo, i næringskomiteen, den 16. juni 2003
Øystein Hedstrøm
fung. leder |
Olaf Gjerdrem
ordfører |