Forsvarskomiteen har bedt om Forsvarsdepartementets
synspunkter på forslag om forbud mot bruk av røykgranater
med hvitt fosfor på norske skytefelt. I tillegg etterspør
komiteen opplysninger vedrørende kostnader ved håndtering
av hvitt fosfor, alternative røykleggingsprodukter og pris
på disse, samt gjeldende praksis for bruk av hvitt fosfor
i allierte NATO-land.
Det vil ta noe tid å skaffe til veie
den nødvendige informasjon på disse feltene, men
Forsvaret har allerede nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede
ulike aspekter ved bruk av hvitt fosfor, inkludert de forhold som
komiteen ønsker belyst. I tillegg har Statens forurensingstilsyn
(SFT) nylig gitt Forsvaret pålegg, med svarfrist 30. september
2003, om å redegjøre for bruken av hvitt fosfor
i ammunisjon. Så snart arbeidsgruppens konklusjoner og
redegjørelsen til SFT er avgitt, vil Forsvarsdepartementet
kunne gi et mer utfyllende svar på komiteens spørsmål.
For å være i stand til å løse
sine ulike operative oppgaver må Forsvarets personell ha
mulighet til regelmessig å gjennomføre realistiske øvelser.
I likhet med mange andre aktiviteter i samfunnet, medfører
Forsvarets virksomhet en viss belastning på miljøet,
men ettersom Forsvaret er godt kjent med potensielle farer forbundet
med hvitt fosfor, tas det alltid forholdsregler når slik
ammunisjon brukes. Forut for alle øvelser rekognoserer
skytefeltsadministrasjonen området hvor det er aktuelt å tillate
bruk av ammunisjon med hvitt fosfor. Nedslagområdet skal
være tørt og uten snø ved skyting. Det
faktum at fosforgranater kun skytes mot noen få, nøye
utvalgte målområder, gjør det mulig å etablere
en systematisk overvåking av eventuelle miljøvirkinger,
og begrenser risikoen for tilløp til skogbrann. Forsvaret
har med andre ord en forsiktig og ansvarlig praksis når
det gjelder bruk av hvitt fosfor.
Hvitt fosfor representerer liten risiko for
miljøet dersom det benyttes riktig. Når granaten
detoneres, og kommer i kontakt med luft, omdannes fosforet raskt
til ikke-giftige forbindelser. Den miljømessige utfordringen
knyttet til bruken av fosforammunisjon er derfor å rette
nedslag og detonasjon mot fast, snøbar mark, uten myr og
vannspeil. Dermed unngår man at partikler av stoffet blir
liggende uomdannet i vann. Slike partikler vil ha en akutt giftvirkning
på organismer som måtte få dem i seg.
Det er utredet ulike alternativer til hvitt
fosfor som røykmiddel, men noe tilfredsstillende erstatning
finnes ikke per i dag. Alternativ røykammunisjon på markedet er
enten basert på rødt fosfor (RP) eller HC (hexacloretan).
HC-røyk utelukkes på grunn av høy giftighet
og RP har ulemper fordi det blant annet genererer mindre røyk
og er vanskelig å antenne. Forsvarets forskingsinstitutt
FFI har også utviklet et alternativ basert på titantetraklorid
(TCC) og kalk. Ut fra et operativt synspunkt er alternativene til
hvitt fosfor mindre egnet, blant annet fordi det tar for lang tid
før en effektiv røykskjerm utvikles. For soldater
under beskytning er tiden et kritisk element Dessuten er TCC meget
flyktig og vil av den grunn lett kunne oppløses i vind
og er derfor mindre egnet til effektiv og pålitelig røyklegging, FFI
mener derfor at så fremt de brukes korrekt, er røykgranater
med hvitt fosfor som røyksats det beste tilgjengelige alternativet.
Forsvaret er likevel godt kjent med de ulike
problemstillingene forbundet med bruk av hvitt fosfor. Av denne
grunn holder Forsvaret seg kontinuerlig oppdatert om forskning på området
og vil selvfølgelig ta konsekvensen av eventuelle nye funn.
I denne sammenheng har (FFI) nylig foretatt en undersøkelse
for blant annet å kartlegge behovet for eventuelle ytterligere
begrensninger i forbindelse med bruk av hvitt fosfor.
FFI forsøker blant annet å finne
ut hvordan man kan redusere helse- og miljørisikoen forbundet
med bruk av røykgranater med hvitt fosfor. Konklusjonen
fra denne undersøkelsen vil foreligge i løpet
av høsten. FFI gjennomførte også i 2002
omfattende prøvetaking i, og kartlegging av bruk av hvitt
fosfor i Hjerkinn skytefelt. Sluttrapporten (FFI/rapport-2003/01224)
konkluderer med at det ikke er vesentlige skadevirkninger av denne
bruken.
Til orientering brukes det på landsbasis
ca. 15 tonn hvitt fosfor hvert år av Hæren. Jeg
kan som eksempel nevne at under den nylig avholdte "Øvelse
Vår" på Hjerkinn, ble det planlagt brukt røykgranater
med til sammen 3 014 kg hvitt fosfor, men det aktuelle ammunisjonsforbruk
under øvelsen ble av miljøhensyn redusert til
544 kg.
Jeg har ikke informasjon om at andre allierte
land har generelle forbud mot bruk av fosforholdige røykgranater.
Med unntak av skytefeltet Eagle River Flate i Alaska, hvor det er
påvist skade på en type andefugl, har amerikanske
myndigheter ikke innført restriksjoner på bruk
av hvitt fosfor. Andre steder er restriksjoner innført
på grunn av skogbrannfare.
Jeg kan forsikre at Forsvaret tar alle former
for miljøgifter meget alvorlig. Det er imidlertid viktig å presisere
at realistiske øvingsmuligheter er nødvendig for å sikre
norsk militært personell på oppdrag. Hvis våre
avdelinger mister denne øvingsmuligheten med røykgranater,
vil de i visse situasjoner kunne bli påført tap
som ellers kunne vært unngått.