Vedrørende behandling av dokument nr. 8:127 (2002-2003) - Forsvarets bruk av hvitt fosfor - utfyllende svar

Forsvarskomiteen har bedt om Forsvarsdepartementets synspunkter på forslag om forbud mot bruk av røykgranater med hvitt fosfor på norske skytefelt. FDs synspunkter ble meddelt Forsvarskomiteen i brev av 2. juli 2003.

Komiteen har videre foreslått at det gjennomføres en kartlegging av forurensning med hvitt fosfor ved norske skytefelt. I svar til forsvarskomiteen 2. juli 2003 ble det vist til pålegg fra Statens forurensningstilsyn (SFT) til daværende Forsvarets overkommando om å redegjøre for bruken av ammunisjon med hvitt fosfor. Redegjørelsen er oversendt SFT fra Forsvarsstaben i brev av 29. september 2003. Forsvarsdepartementet er derfor nå i stand til å gi et mer utfyllende svar på komiteens forslag.

Kartleggingen har, etter samråd med SFT, konsentrert seg om forbruk i perioden fra 1992. Det er kartlagt skytefelt hvor ammunisjon med hvitt fosfor har blitt brukt. Disse er:

• – Terningmoen skytefelt, Hedmark fylke

• – Hjerkinn skytefelt, Oppland fylke *

• – Steinsjøen skytefelt, Oppland fylke

• – Hengsvann skytefelt, Buskerud fylke *

• – Evje skytefelt, Aust-Agder fylke

• – Mjølfjell skytefelt, Hordaland fylke

• – Giskås skytefelt, Nord-Trøndelag fylke

• – Leksdalen skytefelt, Nord-Trøndelag fylke

• – Drevja skytefelt, Nordland fylke

• – Setermoen skytefelt, Troms fylke *

• – Mauken skytefelt, Troms fylke *

• – Blåtind skytefelt, Troms fylke *

• – Halkavarre skytefelt, Finnmark fylke *

• – Porsangmoen skytefelt, Finnmark fylke *

Kartleggingen viser også at bruken av slik ammunisjon i de senere år er konsentrert til sju skytefelt, merket med * i listen. Mengden av hvitt fosfor som faktisk har blitt brukt har variert fra ca 2 200 kg til ca 8 700 kg pr år. Variasjonene skyldes bl a øvingsmønster og repetisjonsøvelser. Skytefelt hvor det er brukt mest ammunisjon med hvitt fosfor i angjeldende periode er:

• – Setermoen skytefelt

• – Hjerkinn skytefelt

• – Hengsvann skytefelt

• – Mauken skytefelt

• – Porsangmoen skytefelt

En vurdering av de enkelte skytefelt har blitt foretatt med hensyn til forurensningstilstand. Dette er en umiddelbar vurdering ut fra topografi og terreng sett i lys av mengde hvitt fosfor som har blitt brukt i det enkelte felt. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har gjennom mange år kartlagt forurensningstilstanden i skytefelt på oppdrag fra Forsvaret, men den kartleggingen har hatt fokus på tungmetallproblematikken og ikke hvitt fosfor. Dette vil bli vurdert lagt inn i senere kartlegginger.

Endelige resultater av Forsvarets forsøk på Hjerkinn skytefelt sommeren 2003, for blant annet å finne ut hvordan man kan redusere helse- og miljørisikoen forbundet med bruk av ammunisjon med hvitt fosfor, forventes å foreligge i november 2003.

Vurdering av de enkelte skytefelt som ble gjort i forbindelse med rapporten til SFT er vedlagt.

Forsvarsdepartementet tar miljøsituasjonen med bruk av slik ammunisjon alvorlig, og det er stilt operative krav til Forsvarets bruk av ammunisjon som inneholder hvitt fosfor. Det blir nå gjennomført tiltak for bruk av ammunisjon med hvitt fosfor for å gjøre miljøbelastningen minimal. Registrering av all bruk av ammunisjon skal gjennomføres, både i mengde, tid og sted.

Følgende skytefelt er beskrevet med hensyn på forurensingssituasjonen:

1.1.1 Drevja

Antatt bruk: 100-300 kg pr år fram til 1994.

Ingen konkret kjennskap til bruken av hvitt fosfor. BK benyttes på bane 14 lengst sør i feltet. Det skytes mot skråningen til Hellefjellet. Kartgrunnlaget beskriver terrenget som relativt tørt og avrenningen går ikke gjennom våtmarksområder før den når hovedvassdraget.

Forurensningstilstand: Ukjent, men antatt begrenset forurensningsfare med bakgrunn i topografi, mengde ammunisjon og tid siden skyting.

1.1.2 Evje

Antatt bruk: 50-75 kg pr. år i 1993-1994.

Leiren er nedlagt. Vanskelig å få tak i lokalt personell. Oppfølging ikke prioritert.

Forurensningstilstand: Ukjent, men antatt begrenset forurensningsfare med bakgrunn i mengde og tid siden skyting. Området inneholder en del våtmark.

1.1.3 Terningmoen

Nedslagfelt for ammunisjon med hvitt fosfor var i området mellom Kringlemyra og Hansebekken. Området består for det meste av berg, med noe innslag av myr. Det er skutt minimale mengder siden 1992. Før 1992 ble det skutt en del med ammunisjon inneholdende hvitt fosfor, det kan derfor ikke utelukkes at det kan være noen blindgjengere fra denne perioden.

Forurensningstilstand: I og med at det så å si ikke er skutt med ammunisjon inneholdende hvitt fosfor de siste 10 år og at det meste er satt av i berg, anses for­urensingsfaren mhp hvitt fosfor som neglisjerbar.

1.1.4 Giskås

Nedslagsfelt for BK ligger syd for Giskåsheia. Nedslagsfelt består for det meste av berg med et mindre område med bløt myr. Brukeren har i stor grad forsøkt å unngå treffe dette området både pga at granatene settes dårlig av i våtmark og blindgjenger-problematikk, og også med tanke på mulig rest av hvitt fosfor. Øvelser har stort sett blitt gjennomført på barmark om høsten, med unntak av et par rep-øvelser vintertid.

Forurensningstilstand: I og med at nedslag skjer på tørr barmark (fjell) og at mengden hvitt fosfor som er brukt er liten, anses forurensingsfaren å være meget beskjeden.

1.1.5 Garnisonen i Sør-Varanger (GSV)

Antatt bruk: 200-300 kg pr år fram til 1992.

BK skutt på en bane bak 212. Nedslagsfelt sør for Suolojavri. Ikke lenger i bruk. Begrensninger pga. nedslagsfelt drikkevann.

Hvitt fosfor ble sist brukt i 1992. Nedslagsfeltet ligger i et småkupert landskap på sørsiden av Suolojavri. Grunnforholdene variere mellom tørre rabber med tynt til usammenhengende løsemassedekke, til myr og vann. Deler av området kan ligge innenfor nedslagsfeltet til kommunalt vannverk.

Forurensningstilstand: I og med at deler av målområdet ligger på relativt våt mark må det antas at det her kan finnes restmateriale. Det foreligger ingen konkrete målinger.

1.1.6 Steinsjøen

Følgende områder er registrert hvor det kan være skutt med hvitt fosfor: På bane 9 og 22 er det skutt med panservern raketter. Bane merket med X ble nedlagt i 1980 hvor det ble skutt med 57mm M72, det er imidlertid usikkert om det er skutt med hvitt fosfor på denne banen. Bane merket med M72 kan det være skutt med hvitt fosfor i mindre omfang.

Forurensningstilstand: Det er beskjedne mengder hvitt fosfor som er skutt på Steinsjøen, forurensingsfaren anses derfor å være beskjeden.

1.1.7 Hjerkinn

På Hjerkinn er det skutt hvitt fosfor på følgende områder (markert på kartet): Stormyri, Grisungbekken og demoleringsplass Grisungdalen.

Forsvarsbygg er i ferd med å kartlegge hvilke tiltak som må gjennomføres i forbindelse med tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål. I sammenheng med dette har FFI gjennomført en undersøkelse hvor formålet var å kartlegge om det ligger igjen rester av hvitt fosfor etter bruk av røykammunisjon i Hjerkinn skytefelt. Formålet var blant annet å estimere hvor mye hvitt fosfor som finnes i området, og å foreta en vurdering over hvilke miljøpåvirkninger dette eventuelt kan ha. Jf FFI-rapport 2003/01224 "Kartlegging av hvitt fosfor forurensing i Hjerkinn skytefelt".

Forurensningstilstand: Det ble påvist hvitt fosfor i to av prøvene fra Hjerkinn skytefelt. Dette var vannprøver fra Grisungbekken som renner i kanten av område 2. Konsentrasjonen av hvitt fosfor i prøvene tatt fra bekken ble målt til henholdsvis 12 ng/l og 23 ng/l. Dette betyr at det på bunnen av bekken sannsynligvis ligger partikler av hvitt fosfor, som sakte løses ut i vannet. Det kan også bety at noe hvitt fosfor ligger ureagert i jord og sedimenter i området, selv om det ikke ble påvist noe i jordprøvene som ble tatt. I jord med liten tilgang på luft kan hvitt fosfor ligge lenge ureagert. Hvitt fosfor løst i vann binder seg dårlig til jord og vil dreneres ut i bekkesystemet. Vannprøven med høyest konsentrasjon av hvitt fosfor ble tatt ca 1 km nedstrøms i forhold til der vannprøven med lavere konsentrasjon ble tatt. Det er et tegn på at det ligger hvitt fosfor både mellom de to prøvepunktene og ovenfor det øverste prøvepunktet. Påvisningen av hvitt fosfor i bekken viser at noe hvitt fosfor har forblitt ureagert i over ett år etter skytingen. En partikkel hvitt fosfor med masse på 1,8 gram har en halveringstid på 2,4 år i turbulent vann. Dette tilsier at konsentrasjonen av hvitt fosfor i bekken sannsynligvis var noe høyere rett etter skytingen for drøyt ett år siden.

1.1.8 Leksdalen

Det er skutt ammunisjon med hvitt fosfor i området Steintjønna og sørover mot Langmyråsen. Området er stigende mot sør og flater ut mot Langmyråsen. Det er skutt stort sett i skogvokst område og ikke i myr. Norske styrker har ikke skutt i området siden 1998. I vinteren 2000/2001 skjøt imidlertid amerikanske styrker ammunisjon inneholdende hvitt fosfor. Det var da i løpet av våren 2001 noen selvantennelser av rester av hvitt fosfor. Heimevernet som nå har tatt over Leksdalen vil ikke bruke ammunisjon som inneholder hvitt fosfor.

1.1.9 Setermoen

Det skytes ammunisjon med hvitt fosfor for det meste i følgende områder: Liveltskaret, Kobberbyggdalen og Sørskogen. Felles for Liveltskaret og Kobberbyggdalen er at det er fjellside med relativt høy stigning, med elveløp i bunn. Det er her skutt inn i fjellsiden, og det er ikke påvist at hvitt fosfor har havnet i elveløpet. Området rundt Sørskogen er noe planere med noen myrområder. Det er derfor mulighet for at ammunisjon med hvitt fosfor kan ha blitt liggende i myr. Tidligere ble granater inneholdende hvitt fosfor også skutt i snø. Dette er en rutine som en er gått bort fra. Ved skyting oppstår det blindgjengere, dvs ammunisjon som av en eller annen grunn ikke går av. Disse vil da kunne inneholde hele innsatsen med hvitt fosfor. Det er videre registrert at det kan være slagg av hvitt fosfor på granatskall, som i kontakt med luft tar fyr.

Forurensningstilstand: Det er ikke skader på floraen ut over det sprenginger naturlig nok medfører. Det er heller ikke funnet døde dyr eller fugler som følge av forgiftning av hvitt fosfor.

1.1.10 Mauken

Antatt bruk: 200-750 kg pr år 1999-2002.

Ikke skutt artillerigranater siste årene. BK skutt i rutene 27/60-61 og 28/60 (Vargbergan - Melkelva - Melkevatnan 2,5 km2).

Terrenget veksler fra tørrabber, til myr og noe skog. Det renner en del smeltevann gjennom området.

Forurensningstilstand: I og med at den lavereliggende delen av målområdet ligger på relativt våt mark må det antas at det her kan finnes restmateriale. Det foreligger ingen konkrete målinger.

1.1.11 Blåtind

Antatt bruk: 200-800 kg pr år.

Ikke skutt artillerigranater siste årene. BK skytes i en begrenset del av skytefeltet, nærmere bestemt i den sørvestre delen av feltet. Nedslagsfeltet ligger i et skålformet dalføre. De lavereliggende områdene, under 400 moh, er myrlendte, mens terrenget over dette nivået stiger brattere og må antas å være tørrere.

Forurensningstilstand: I og med at den lavereliggende delen av målområdet ligger på relativt våt mark må det antas at det her kan finnes restmateriale. Det foreligger ingen konkrete målinger.

1.1.12 Mjølfjell

Hvitt fosfor er registrert sist brukt i 1996, men det antas at det er skutt ammunisjon med hvitt fosfor senere. Nedslagsfeltet er på 12,5 km2 (Såtedalen - Bjørndalsvatnet), men det skytes i all vesentlig grad mot de 3 kilometerrutene som ligger nærmest Såtefossen. Dette er et avgrenset dalføre der all drenering gå til samme elv. Terrenget er ikke spesielt fuktig men det renner ei elv gjennom feltet.

Forurensningstilstand: Terrenget er generelt så tørt at det kan forventes kun ubetydelige mengder restmateriale av hvitt fosfor.

1.1.13 Hengsvann

Det er skutt med fortrinnsvis BK i nærheten av Diplemyrane, ned mot Hengsvann og Hengselva. Størrelsen på området er på ca. 4 km2.

Forurensningstilstand: I området er det mye våtmark og myr, slik at det er store muligheter for avsetning av hvitt fosfor. Det er observert nedslagsområder for BK i myrområdene ned mot Hengselva.

1.1.14 Porsangmoen

Det er skutt med BK og artilleri på to områder i Porsangmoen, som til sammen utgjør ca. 11.3 km2. I område 1, på ca. 6.8 km2, er det flere småvann og området sett under ett har et avrenningsområde ned mot et større vann (Russujavi). I område 2, på 4.5 km2 er det noen få småvann, og et mindre myrområde rett utenfor feltet.

Forurensningstilstand: I og med at den lavereliggende delen av målområdet er vann og til en viss grad noe myr (område 2) må det antas at det her kan finnes restmateriale. Det foreligger ingen konkrete målinger.

1.1.15 Halkavarre

Det er skutt med BK og artilleri i 3 områder. Område 1 er på ca. 10 km2, område 2 er på ca. 13 km2 og område 3 er det minste på ca. 2km2. Til sammen utgjør dette et samlet nedslagsområde på ca. 25 km2.

Forurensningstilstand: Område 1 og 2 ligger i relativt tørt og bart område, kun drenert av en bekk i område 2. Område 3 er et lite område, til gjengjeld ligger dette i et vegetert område, med myr som nærmeste resipient, som kan være influert av hvitt fosfor. Dersom det er skutt med hvitt fosfor i fuktige perioder, vil dreneringssystemet kunne frakte partikler av hvitt fosfor ned i myrområdet til område 3. Det anbefales at dette myrområdet undersøkes nærmere for hvitt fosfor.