I tråd med St.meld. nr. 26 (2001-2002)
Bedre kollektivtransport arbeider Samferdselsdepartementet med å etablere
konkurranse om statlig kjøp av persontransport på jernbane.
Det legges opp til å kunngjøre konkurranse om
statlig kjøp på Gjøvikbanen i løpet
av 2004.
Regjeringen varsler i meldingen at det i neste omgang
legges opp til å lyse ut konkurranse om to større
trafikkpakker: Bergensbanepakken (bestående av all persontogtrafikk
på Bergensbanen og vintertrafikk på Flåmsbanen)
og Sørlandsbanepakken (bestående av all persontogtrafikk
på Sørlandsbanen og Arendalslinjen).
En slik inndeling i større pakker vil øke
interessen for å delta i konkurransen, og gi et regionalt
tyngdepunkt i trafikkpakkene slik at transportselskapene må ha
en fokusert, langsiktig markedsorientering. Det vil understøtte
målet om at konkurranseutsetting skal medvirke til økt
bruk av kollektivtransport.
Kjøpet av flyrutetjenester har siden
1997 funnet sted etter anbud.
Regjeringen legger opp til en politikk der effektiv konkurranse
mellom flyselskapene skal bidra til å holde billettprisene
nede.
De fleste av de regionale lufthavnene er kortbaneflyplasser.
I anbudsinnbydelsene for disse lufthavnene har det vært
vanlig å stille krav om bruk av fly med minst 30 seter
og trykkabin. Det er begrenset tilgang til fly i denne kategorien
som kan betjene det norske kortbanenettet, og flygingene stiller
store krav til operatørene. Et aktuelt virkemiddel for å øke
konkurransen er å åpne opp for bruk av mindre
flytyper. I større omfang har dette vært prøvd
i Finnmark for anbudene som begynte 1. april 2003. I dette tilfellet
viste det seg å gi en positiv effekt på tilskuddsbehovet.
Et mindretall av de regionale lufthavnene er
ikke kortbaneflyplasser. For disse lufthavnene har anbudskonkurransen
fungert bedre enn for kortbaneflyplassene. Et annet aktuelt virkemiddel
for økt konkurranse på kortbanenettet kan derfor
være å forlenge rullebanene. Dette kan åpne
opp for andre flykategorier og gjøre operasjonene mindre
krevende. På oppdrag av Samferdselsdepartementet har Avinor
utredet mulighetene for slike rullebaneforlengelser.
I lys av usikkerheten rundt hvilke krav som
vil gjelde for utformingen av kortbaneflyplassene i framtida, vil ikke
Samferdselsdepartementet gå videre med denne saken i første
del av planperioden. Departementet vil eventuelt komme tilbake til
spørsmålet ved neste rullering av Nasjonal transportplan.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil vise til Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001-2002) hvor et flertall
vedtok å konkurranseutsette hele det statlige kjøpet
av persontransporttjenester med tog. Regjeringen gjentok forslaget
i St.meld. nr. 26 (2001-2002), hvor det samme flertall støttet
forslaget.
Flertallet registrerer at anbudet
på den første strekningen, Gjøvikbanen,
ble utlyst den 30. april 2004, og at Bergensbanen og Sørlandsbanen
vil bli utlyst i de neste trafikkpakkene.
Flertallet forventer at konkurransen
vil gi økt kostnadseffektivitet og passasjerene et bedre
tilbud. Det vil være et viktig bidrag for å øke
jernbanens konkurranseevne og markedsandel.
Flertallet forutsetter at det
høye sikkerhetsnivået innen jernbanen videreføres
uavhengig av hvem som er operatør, samt at arbeidsmiljøloven
og annet lovverk følges.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har teke til
orientering at eit fleirtal har gått inn for å konkurranseutsetja
persontransporten på Gjøvikbanen og Vossebanen.
Desse medlemene har vidare merka
seg at Regjeringa meiner at Vossebanen har for lite omfang til å vera
aktuell for konkurranseutsetjing.
Desse medlemene var imot konkurranseutsetjing
av persontransport på jernbanen. Desse medlemene har
teke til orientering at eit fleirtal ynskjer dette, men meiner at
ein må gå varsamt og stegvis fram.
Desse medlemene meiner at det
er infrastrukturen som er hovudproblemet på norske jernbanestrekningar,
ikkje transporttilbodet. Etter desse medlemene si
vurdering vil ikkje fleire aktørar kunna tilby raskare
framkomst eller hyppigare frekvens utan ei modernisering av infrastrukturen.
Desse medlemene meiner at infrastrukturen generelt
bør betrast, og at det er avgjerande for at konkurranse
skal kunna gje noko effekt at dette skjer før ei eventuell
konkurranseutsetjing. Desse medlemene er i tillegg
oppteken av at konkurranseutsetjinga ikkje på nokon måte
må gå ut over tryggleiken på jernbanen.
Etter komiteen si vurdering heng dette saman med løns-
og arbeidsvilkår og dermed kompetanse hjå dei
tilsette. Desse medlemene ber Regjeringa ved utlysing
av Gjøvikbanen å sikra at konkurranseutsetjinga
ikkje fører til sosial dumping.
Desse medlemene vil på denne
bakgrunn gå imot ytterlegare konkurranseutsetjing nå,
og vil avventa erfaringar frå Gjøvikbanen før
ein eventuelt går vidare.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil peke på at det viktigste for
sikkerheten på jernbanen er å investere i en sikker og
god skinnegang. Derfor bevilges det i 2004 mer penger enn på lenge
til å gjøre jernbanen enda bedre, til sammen 6
mrd. kroner over statsbudsjettet. Det er en riktig prioritering
av hensyn til miljø, sikkerhet og god bruk av knappe arealer
i storbyområdene.
Staten kjøper persontogtrafikk fra
NSB for over 1,4 mrd. kroner i året. Ved å ta
i bruk konkurranse om dette statlige milliardkjøpet, ønsker
Regjeringen å sikre en mer offensiv jernbane med klarere
fokus på de reisende. All erfaring fra utlandet, bl.a.
mange års erfaring i Sverige, viser at slik konkurranse
gir flere passasjerer, mer og bedre jernbane for pengene. Og ikke noe erfaring tilsier at sikkerheten blir
dårligere, det bekreftes av sikkerhetsekspertise både
i Norge og utlandet (bl.a. av den norske Havarikommisjonen for sivil
luftfart og jernbane).
Disse medlemmer støtter
Regjeringens opplegg for en gradvis innføring av konkurranse
om statlig kjøp av togtrafikk, for å høste
erfaringer underveis. I krav og vilkår i det norske konkurranseregimet,
vil sikkerhet ha førsteprioritet. Bare selskap som fyller
fastsatte krav til sikkerhet vil få mulighet til å gi
tilbud.
Disse medlemmer støtter
forslaget om å videreføre rammene for statlig
kjøp av togtrafikk i de neste ti årene. Det betyr
at Regjeringens mål ikke er å bruke konkurranse
for å redusere bevilgningene, men å bidra til
mer og bedre jernbane for pengene. Penger som spares ved bruk av
konkurranse, kan og skal brukes innenfor
jernbanen til flere avganger, nye tog eller investeringer for enda
bedre sikkerhet.
Konkurranse vil bidra til å skape et
mangfold i jernbanen på samme måte som i luftfart
og bussnæringen, med flere aktører som kan utfordre
hverandre til å bli bedre.
En slik politikk vil gi passasjerene et stadig
bedre transporttilbud. Mer effektiv jernbane åpner for
enda større satsing på sikkerhet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til brev av 14. mai 2004
fra Statens jernbanetilsyn til Samferdselsdepartementet om framtidig
sikkerhet på jernbanen.
Disse medlemmer viser til at
Statens jernbanetilsyn både etterlyser en risikoanalyse
av konkurranseutsetting og deler hovedverneombudenes frykt for en fragmentering
av jernbanesektoren og økt press som følge av
krav til økonomisk avkastning.
Disse medlemmer vil derfor be
Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en risikoanalyse
av å konkurranseutsette persontrafikken på jernbanenettet,
som anbefalt av Statens jernbanetilsyn, før slike tiltak
besluttes og iverksettes.