I Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002) viste
kommunalkomiteen til omdanningen av Arbeidsforskningsinstituttet
til AS og ba Arbeids- og administrasjonsdepartementet vurdere om
det var aktuelt med en fristilling også av Statens arbeidsmiljøinstitutt.
I forbindelse med St.prp. nr. 1 (2004-2005)
Arbeids- og administrasjonsdepartementet tar Regjeringen sikte på å fremme
forslag om at Statens arbeidsmiljøinstitutt gis unntak
fra bevilgningsreglementets § 4 og omdannes til forvaltningsorgan
med særskilte fullmakter. Dette vil innebære at
nåværende kapitler og poster reverseres og at
nettobevilgningen innarbeides i ny post 50 Statstilskudd under kap.
1573 Statens arbeidsmiljøinstitutt.
Statens arbeidsmiljøinstitutt er i
dag et ordinært forvaltningsorgan under Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
Instituttets virksomhet omfatter grunnforskning og anvendt forskning
innen arbeidshelse, service- og rådgivningsfunksjoner (bl.a.
for Arbeidstilsynet), arbeidsmedisinsk poliklinikk, undervisning, fagsekretariat
for bedriftshelsetjenesten mv. Instituttets målgrupper
er virksomheter og deres "parter", arbeidslivs- og helsemyndigheter,
bedriftshelsetjenesten mv. Instituttet er det eneste tyngre forskningsinstitutt
og kompetansesenter i Norge på dette fagområdet.
Universitets- og høgskolesystemet er lite utbygget innen
disse disiplinene. STAMI har et utgiftsbudsjett på ca.
72 mill. kroner og ca. 100 årsverk. Instituttets inntekter
utgjør ca. 13 pst. av totalbudsjettet, hvorav hovedinntektskilden
er Norges forskningsråd, andre fondskilder eller offentlige
finansieringskilder. Inntektsgrunnlaget for STAMI er, i likhet med
det som gjelder for tilsvarende institusjoner i de andre nordiske land,
således i all hovedsak offentlige midler. Denne type langsiktige
og utstyrskrevende forskning vil ha samfunnsmessig nytte, mens enkeltvirksomheter
i begrenset grad vil ha motivasjon og økonomi til å initiere og
finansiere slik forskning.
Det er et viktig element i Regjeringens forskningspolitikk å legge
til rette for større frihet og økt ansvar for
forskningsinstitusjonene. Nettobudsjettering er innført
ved flere forskningsinstitutter for å oppnå dette. Nettobudsjettering
innebærer at virksomhetens inntekter og utgifter ikke er
fastsatt i statsbudsjettet. I stedet gis det en nettobevilgning,
og virksomheten får mulighet til å skaffe seg
inntekter fra andre kilder og disponere disse. Det settes vilkår
for den inntektsgivende aktiviteten, slik at den holder seg innenfor
virksomhetens formål. På denne måten
stimuleres virksomheten til å ta et selvstendig ansvar
for sammenhengen mellom utgifter og inntekter. Det legges således
til rette for styrket relevans og brukerorientering samt økt
kostnadseffektivitet og kostnadsbevissthet. For et utstyrsintensivt
institutt som STAMI vil en slik omdanning bl.a. gi økte
muligheter for å gjennomføre langsiktige investerings-
og utstyrsplaner.
Tilknytningsformen nettobudsjettert forvaltningsorgan
er velegnet for et institutt av STAMIs type. Instituttets profil
på langsiktig, fokusert basalforskning innen arbeid og
helse, samt dets forvaltningsnære oppgaver og funksjoner
tilsier dette. I tillegg kommer at instituttets relativt begrensede
muligheter for å skaffe seg inntekter i markedet, forutsetter
at instituttets virksomhet fortsatt i hovedsak skal finansieres
ved bevilgning over statsbudsjettet.
Komiteen tar dette til etterretning.