Mesteparten av offentlig velferdsproduksjon
utføres i kommuner og fylkeskommuner, noe som illustreres ved
at om lag 20 pst. av arbeidstakerne er sysselsatt i kommunal sektor.
Etterspørselen etter kommunale tjenester øker
som følge av den demografiske utviklingen. Selv om veksten
i antall barn fra 0 til 15 år nå flater ut, øker
antallet unge mellom 16 og 18 år, og antallet eldre over
80 år. I kapittel 17 og i vedlegg 10 gis en oppsummering
av situasjonen i kommunal tjenesteyting med vekt på 2003.
Gjennomgangen er i hovedsak basert på foreløpige
KOSTRA-tall fra Statistisk sentralbyrå fra 15. mars i år.
Gjennomgangen synliggjør en tydelig sammenheng mellom nivået
på den kommunale tjenesteproduksjonen og kommunenes økonomiske
rammebetingelser. Kommuner med lave inntekter bruker gjennomgående
mindre ressurser på de ulike sektorene enn kommuner med
høye inntekter. Andre hovedpunkter som kan trekkes fram
er:
I 2003 var dekningsgraden for barn i alderen
1-5 år 69,3 pst., og for barn i alderen 1-2 år
44 pst. I perioden 1998-2003 økte antallet barnehageplasser
med 15 800, samtidig som antallet barn mellom 1-5 år sank
med 10 000. Antall barnehageplasser i 2003 anslås til 203
668, noe som innebærer en økning på vel
7 200 plasser fra 2002.
I perioden 1998-2003 økte elevtallet
med om lag 50 000. I gjennomsnitt brukte kommunene i 2003 i overkant
av 63 000 kroner per elev. Grunnskolens andel av kommunesektorens
samlede inntekter er stabil i perioden 2001-2003.
I perioden 1998 til 2003 økte antallet
eldre over 80 år, mens antallet eldre over 67 år
i alt er redusert. Det er altså de eldste brukerne av pleie-
og omsorgstjenestene som øker i antall. Antallet brukere
av hjemmetjenester har økt i perioden, mens antallet institusjonsbeboere har
vært stabilt. Fra 2002 til 2003 økte antall mottakere i
alt av hjemmetjenester med om lag 2000. Denne økningen
skyldes flere mottakere blant innbyggere under 67 år. En
institusjonsplass koster på landsbasis i gjennomsnitt nesten
seks ganger så mye som en bruker av hjemmetjenester (målt
i brutto driftsutgifter), vel 600 000 kroner per plass mot vel 100
000 kroner per bruker.
I perioden fram til 2009 vil antall unge mellom
16 og 18 år øke sterkt, og i 2003 økte
antallet i denne aldersgruppen med nærmere 4 000. Antall
elever og lærlinger gikk noe ned i perioden 1998-2001.
Tall fra 2002 og 2003 viser derimot en betydelig økning
i antall elever, og antallet elever er i 2003 større enn
i 1998. Andelen 16-18-åringer som er i videregående opplæring øker
fra 88,3 pst. i 2001 til 89,3 pst. i 2003.
Komiteen viser til
sine respektive merknader og forslag under kapittel 1, 2 og 3.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at stortingsflertallet i forbindelse
med behandlingen av Kommuneproposisjonen for 2004 vedtok å pålegge
Regjeringen i løpet av 2004 å utarbeide nasjonale
retningslinjer for kvalitet og kvantitet for TT-transporten og foreslå en
finansieringsordning som sikrer TT-transport i tråd med
de nasjonale retningslinjene.
Flertallet viser til at det er
statens oppgave å rettlede fylkeskommunene i deres arbeid
med å utvikle transportordninger for funksjonshemmede. Flertallet viser
til at grunnstønad til transport og stønad til
bil dekkes gjennom folketrygden, men at det ikke er noen øremerkede
midler til fylkeskommunenes spesialtransportordning for funksjonshemmede,
og at fylkeskommunene må dekke sine utgifter til dette
innenfor de frie inntektene.
Flertallet er opptatt av at TT-ordningen
bevares som den avgjørende transportordning den er for
funksjonshemmede. Flertallet forutsetter derfor at Regjeringen,
på tross av at det ikke er øremerkede midler til
fylkeskommunens utgifter til denne ordningen, påser at
den fungerer tilfredsstillende for brukerne.
Flertallet viser til at det på lik
linje med andre områder som er kommunesektorens ansvar,
er behov for at det blir rapportert i kommuneproposisjonen om pris,
tilgjengelighet og kvalitet på kollektivtrafikken i fylkeskommunene.
Transporttjenesten for funksjonshemmede er en viktig del av dette. Flertallet ber Regjeringen
legge opp til en slik årlig rapportering.
Flertallet foreslår
derfor:
"Stortinget ber Regjeringen i den årlige
kommuneproposisjonen rapportere om omfang, volum, kvalitet og pris
i fylkeskommunal kollektivtrafikk."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at elevtallet i grunnskolen siden
1977 har økt med 30 705 på barnetrinnet og 26
822 på ungdomstrinnet, henholdsvis 7,6 pst. og 17,3 pst.
Fra skoleåret 2002/2003 og 2003/2004
var det en økning på 7 280 elever i grunnskolen.
Antall lærere sank i samme periode
med 1 641 årsverk, mens antall ufaglærte assistenter økte
noe. Dette viser en markant økning i elever og nedgang
i antall lærere. Antall elever pr. årsverk øker,
mens antall undervisningstimer går ned.
Disse medlemmer viser til at
antall årstimer danner grunnlaget for å kunne
gi tilpasset opplæring. Dette skulle være hovedgrepet
i Regjeringens skolepolitikk, men lar seg ikke realisere innenfor
de rammene Regjeringen stiller til kommunenes disposisjon. Mindre
tilpasset opplæring, økning i spesialundervisning
og manglende modernisering av læremidler, utstyr og metoder
blir resultatet. Regjeringens skattelettepolitikk merkes i hvert
klasserom, og bidrar til å hindre mangfold og elevtilpasning.
Disse medlemmer viser til at
det er svært høy gjennomsnittsalder blant lærere,
og at flere nyutdannede lærere går arbeidsløse.
Dette kan hindre nødvendig nyrekruttering til yrket.
Disse medlemmerviser
til at andel eldre over 80 år øker, og at dette
ikke er hensyntatt i Regjeringens opplegg, der vekten for denne
aldersgruppen tvert imot er redusert. Disse medlemmer mener
omsorgs- og pleietilbudene må bli bedre, både
i omfang og kvalitet. Det er også helt nødvendig å stoppe
det økende sykefraværet og uføretrygdingen
i omsorgs- og pleiesektoren.
Disse medlemmer viser til at
det ofte er forhold på arbeidsplassen som er årsak
til utstøting, og at dette må få prioritet.
Disse medlemmer mener Regjeringens
ensidige fokus på effektivitet og kutt fører til
mer utstøting, og at det blir færre som får
utnyttet en rest arbeidsevne.
Disse medlemmer påpeker
det økende behovet for brukertilpasning og at det må medføre
at det får prioritet, slik at de som er ansatte gis mulighet
til reelt å gi tjenester og omsorg det er behov for.