Kommunal- og regionaldepartementet foreslår
at samlet skjønnsramme for 2005 settes til 3 988 mill. kroner.
Dette er en økning på 30 mill. kroner sammenliknet
med 2004.
For kommunene foreslår departementet
at samlet ordinær skjønnsramme settes til 2 474
mill. kroner. Den ekstraordinære skjønnsrammen
til kommunene er på 298 mill. kroner.
For fylkeskommunene foreslår departementet
at samlet ordinær skjønnsramme settes til 1 147
mill. kroner. Den ekstraordinære skjønnsrammen
for fylkeskommunene er på 69 mill. kroner.
Det ekstraordinære skjønnet
går til kommuner og fylkeskommuner som tapte på omleggingen
av inntektssystemet i 1997. I løpet av perioden 2002-2006 avvikles
det ekstraordinære skjønnet med 1/5 hvert år. I
2005 utgjør det ekstraordinære skjønnet
til kommuner og fylkeskommuner 366 mill. kroner. I forhold til 2004 reduseres
ekstraordinært skjønn med 366 mill. kroner.
Den totale ordinære skjønnsrammen
er satt til 3 622 mill. kroner. Dette er en økning på 397
mill. kroner i forhold til 2004. Den ordinære skjønnsrammen
er med noen justeringer videreført på samme nominelle
nivå som i 2004. I tillegg er det lagt inn 410 mill. kroner
til kompensasjon for merutgifter som kommunesektoren har på grunn
av omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.
De endringer som er gjort i inntektssystemet 2002-2004, trappes
ytterligere opp i 2005. Kompensasjonen for de kommuner og fylkeskommuner
som taper vesentlig på endringene og som har skatteinntekter
under 110 pst., trappes også opp. Dette medfører
en økning av skjønnstilskuddet på 59
mill. kroner. Flere enkeltelementer bidrar til at skjønnsrammen
reduseres noe. Blant annet skal det særskilte tilskuddet
som kommunene Nannestad og Ullensaker har mottatt i forbindelse
med etableringen av Oslo Lufthavn på Gardermoen, reduseres
med vel 15 mill. kroner i 2005.
Fra og med 2004 er det innført en ny
kostnadsnøkkel for sosiale tjenester i inntektssystemet.
Enkelte kommuner kan ha et særskilt utgiftsbehov knyttet
til rusproblematikk/psykiatriske tjenester, som ikke fanges opp
av den nye nøkkelen. Departementet foreslår å endre
retningslinjene for fylkesmennenes fordeling av skjønnsmidler,
slik at fylkesmennene i tildelingen også bes om å vurdere
kompensasjon til kommuner som har ekstraordinære kostnader
knyttet til å gi tjenester til mennesker med rus- og psykiatriproblemer,
og som taper på endringer av kostnadsnøkkelen.
Departementet foreslår å ta
inn et punkt i retningslinjene til fylkesmennene hvor det bes om å ta
hensyn til kommuner som har spesielt høye kostnader knyttet
til særlig ressurskrevende brukere, og hvor dette ikke fanges
tilstrekkelig opp gjennom inntektssystemet og toppfinansieringsordningen
for særlig ressurskrevende brukere.
Komiteen viser til
at den foreslåtte samlede skjønnsrammen for 2005
er satt til 3 988 mill. kroner, fordelt på 3 622 mill.
i den ordinære skjønnsrammen og 366 mill. til
den ekstraordinære skjønnsrammen. Komiteen viser
til at den ekstraordinære skjønnsrammet går
til kommuner og fylkeskommuner som tapte på omleggingen
av inntektssystemet i 1997 og avvikles med 1/5 årlig
i perioden 2002-2006.
Komiteen har merket seg at den
ordinære skjønnsrammen er med noen justeringer
videreført på samme nominelle nivå som
i 2004, men at det i tillegg er lagt inn 410 mill. kroner til kompensasjon
for merutgifter som kommunesektoren har på grunn av omleggingen
av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er positiv til at
kompensasjonen for de kommuner og fylkeskommuner som taper vesentlig på endringene
i inntektssystemet gjort i perioden 2002-2006 og som har skatteinntekter
under 110 pst., også trappes opp.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å ta inn et punkt i retningslinjene
til fylkesmennene hvor det bes om å ta hensyn til kommuner
som har spesielt høye kostnader knyttet til særlig
ressurskrevende brukere, og hvor dette ikke fanges tilstrekkelig
opp gjennom inntektssystemet og toppfinansieringsordningen for særlig
ressurskrevende brukere. Komiteen viser til at de
statlige rapporteringskravene til kommunene når det gjelder
denne gruppen har vært svært omfattende, og ber
om at departementet redegjør for om rapporteringssystemet
er endret i forbindelse med innføringen av den statlige
toppfinansieringsordningen fra 2004.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader og forslag
under kapittel 8.2 om å gi en endelig kompensasjon til
Sør-Trøndelag fylkeskommune med til sammen 55
mill. kroner, herav 30 mill. gjennom skjønnsmidlene for 2005.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget gir Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt
til å fordele etter skjønn 4 018 mill. kroner
for 2005. Midlene foreslås bevilget over kap. 571 Rammetilskudd
til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Regjeringen finner det nødvendig å be
fylkesmennene vurdere bruk av skjønnsmidler til særlig
ressurskrevende brukere. Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. S. nr. 258 (2002-2003) om behovet for å redusere
den kommunale egenandelen ytterligere. Regjeringens forslag om å bruke
skjønnspotten tyder på at det vil være
nødvendig. Disse brukernes behov kan ikke ivaretas ved
bruk av skjønnsmessige vurderinger som kan variere fra år
til år og fra kommune til kommune.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i 2005
innføre en statlig toppfinansiering for særlig
ressurskrevende brukere av kommunale tjenester der 100 pst. av utgifter
over 600 000 kroner pr. bruker dekkes av staten. Bevilgningen skal
være en overslagsbevilgning."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet mener den ideelle modellen er at staten
sikrer 100 pst. finansiering av behovet til brukere med særlige
behov, ved at ressursene følger brukeren. Disse
medlemmer peker på at i en slik modell kan det
utvikles et fleksibelt system som ivaretar behovet brukeren og eventuelt foresatte
måtte ha.
Disse medlemmer erkjenner imidlertid
at dette ikke har støtte i regjering og storting og fremmer
ikke alternativt forslag. Disse medlemmer vil allikevel be
Regjeringen evaluere den vedtatte modellen, og komme tilbake til
Stortinget i egnet sak med denne evalueringen.