I proposisjonen vises det til Innst. S. nr.
49 (2003-2004) fra kommunalkomiteen. Innstillingen er svar på Dokument
nr. 8:136 (2002-2003) om en særskilt kompensasjon til Sør-Trøndelag
fylkeskommune i forbindelse med utbyggingen av Regionsykehuset i
Trondheim (RiT) 2000.
Departementet har gjennomført forhandlinger
med Sør-Trøndelag fylkeskommune om en eventuell
kompensasjon for uttrekk, knyttet til kapitalkostnader ved RiT-2000
utbyggingen, i sykehusoppgjøret. Departementet har etter
disse møtene ikke funnet grunnlag for å kompensere
Sør-Trøndelag for det uttrekket som ble foretatt
utover det som allerede er innvilget i skjønnstilskudd.
Vurderinger som ligger til grunn for dette er oppsummert i proposisjonen.
Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen
av statsbudsjettet for 2004, at Regjeringen skulle gjennomføre
forhandlinger med fylkeskommunene for å sikre samsvar mellom økonomiske
rammer og endrede ansvarsoppgaver for barne- og familievern, rusområdet og
tekniske fagskoler. Departementet har gjennomført forhandlinger
med de fylkeskommunene som har ønsket dette. På grunnlag
av disse møtene finner ikke departementet grunn til å foreta
justeringer i det økonomiske oppgjøret som tidligere
er lagt fram for Stortinget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Innst. S. nr. 49 (2003-2004) der flertallet ber Regjeringen
innlede særskilte forhandlinger med Sør-Trøndelag fylkeskommune
om en hensiktsmessig kompensasjon for uttrekk knyttet til kapitalkostnader
ved RiT 2000-utbyggingen.
Flertallet vil påpeke
at Sør-Trøndelag fylkeskommune, under komiteens
høring, meddelte at det ikke var gjennomført reelle
forhandlinger. Dette blir for øvrig underbygget av brev
fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag og KS i Sør-Trøndelag. Flertallet finner det
derfor underlig at Regjeringen i kommuneproposisjonen framholder
at det har blitt gjennomført forhandlinger med Sør-Trøndelag
fylkeskommune. Etter flertallets oppfatning har ikke
Regjeringen fulgt opp vedtaket om å gjennomføre
særskilte forhandlinger med Sør-Trøndelag
fylkeskommune.
Flertallet mener Sør-Trøndelag
fylkeskommune må ytes kompensasjon. Flertallet fremmer
derfor forslag om at Regjeringen yter Sør-Trøndelag fylkeskommune
en kompensasjon for uttrekk knyttet til kapitalkostnader ved RiT
2000-utbyggingen på 55 mill. kroner.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at Sør-Trøndelag fylkeskommune ytes en kompensasjon
på 55 mill. kroner for uttrekk knyttet til kapitalkostnader
ved RiT 2000-utbyggingen. Regjeringen bes fremme forslag om dette
i statsbudsjettet for 2005."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at departementet på bakgrunn av
kommunalkomiteens Innst. S. nr. 49 (2003-2004) har gjennomført
forhandlinger med Sør-Trøndelag fylkes-kommune
om en eventuell kompensasjon for uttrekk i sykehusoppgjøret,
knyttet til kapitalkostnader ved RiT-2000-utbyggingen.
Disse medlemmer har merket seg
at departementet etter disse møtene ikke har funnet grunnlag
for å kompensere Sør-Trøndelag for det
uttrekket som ble foretatt, utover det som allerede er innvilget
i skjønnstilskudd, og at oppgjøret overfor Sør-Trøndelag fylkeskommune
ble foretatt etter samme prinsipper og likt som for øvrige
fylkeskommuner. Disse medlemmer viser til at departementet
også i fortsettelsen vil vurdere Sør-Trøndelag
for ekstraordinære skjønnsmidler, nettopp for å holde
avtalen om likeverdig grunnlag for tjenestetilbud. Disse
medlemmer viser til at Sør-Trøndelag fylkeskommune
under høringen hevdet at det ikke var gjennomført
reelle forhandlinger. Sør-Trøndelag fylkeskommune
la under høringen fram brev fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag
og KS i Sør-Trøndelag, som fylkeskommunen mener
underbygger fylkeskommunens virkelighetsoppfatning.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er primært enige i Regjeringens
vurderinger, men av hensyn til alle parter mener disse medlemmer det
er ønskelig at denne saken får sin endelige løsning.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener at Sør-Trøndelag
fylkeskommune i forbindelse med uttrekket i sykehusoppgjøret,
knyttet til kapitalkostnader ved RiT-2000-utbyggingen, kompenseres
endelig gjennom skjønnsmidler i 2004 og 2005, til sammen
55 mill. kroner. Beløpet refererer seg til at Sør-Trøndelag
fylkeskommune viser til at dette vil være størrelsen
på kompensasjonen dersom departementets argumentasjon legges
til grunn. Disse medlemmer viser til at departementet
ikke har uttalt seg om dette spørsmålet.Skjønnsrammen for 2005 økes med
30 mill. kroner for å ta høyde for dette.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gi en
endelig kompensasjon til Sør-Trøndelag fylkeskommune
med til sammen 55 mill. kroner gjennom skjønnsmidler i
2004 og 2005."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til Innst. S. nr. 259 (2002 -2003)
og Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004) der Stortinget ber Regjeringen,
i tilknytning til overføring av ansvaret for rusområdet,
familievern og barnevern, gjennomføre separate forhandlinger
med den enkelte fylkeskommune før uttrekksmodellen iverksettes.
Flertallet konstaterer at Regjeringen
har gjennomført ett felles forhandlingsmøte med
fylkesordførerne og fylkesrådslederne, og at det
er ført separate forhandlinger med fire fylkeskommuner
- som har bedt om det.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er forundret over at Regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets
vedtak om å føre separate forhandlinger med samtlige
av fylkeskommunene, og at et klart flertall av fylkeskommunene har
valgt en annen prosedyre enn den Stortinget har lagt til grunn.
Dette flertallet ber om at Regjeringen
og fylkeskommunene gjennomfører de separate forhandlingene
som Stortinget har forutsatt. Dette flertallet legger
til grunn at Stortinget blir orientert om saken i statsbudsjettet
for 2005.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget har forutsatt
at barneverns-, familieverns- og rusreformene ikke skal ha budsjettvirkning,
men finansieres fullt ut med et uttrekk fra de frie inntektene.
Videre er det overordnete prinsippet for det økonomiske
oppgjøret at fylkeskommunen etter reformene skal være
i stand til å utføre resterende oppgaver på en
tilfredsstillende måte, samtidig som de nye forvaltningsorganene
settes i stand til å ivareta de overførte oppgavene. Disse medlemmer har
merket seg at departementet, på bakgrunn av Stortingets
vedtak om å forhandle med de enkelte fylkeskommunene om
uttrekket i rammeoverføringene som følge av oppgaveendringene,
har gjennomført et felles forhandlingsmøte med
fylkesordførerne og fylkesrådslederne for alle
fylkeskommunene, samt separate forhandlinger med de fylkeskommunene som
har bedt om dette. Disse medlemmer har merket seg
at departementet etter disse møtene ikke har funnet grunnlag
for å foreta justeringer i uttrekket. Disse medlemmer viser
ellers til ureviderte regnskapstall for 2003 som indikerer at fylkeskommunene utenom
Oslo hadde et samlet faktisk forbruk i 2003 på reformområdene
som var om lag 187 mill. kroner høyere enn uttrekket.
Disse medlemmer er bekymret for
at uttrekket for kommunale egenandeler på rusområdet
medfører svekking av de private rusinstitusjonene som ikke
var en del av fylkeskommunal plan. Rusinstitusjonene som fram til
2004 var en del av fylkeskommunal plan er nå overtatt av
de regionale helseforetakene, og ordningen med kommunal egenandel
er avviklet. De private rusinstitusjonene er fortsatt økonomisk
avhengige av en kommunal egenandel ved innleggelse. Disse medlemmer er
bekymret for at kommuneøkonomiske hensyn skal føre
til at den private rusomsorgen velges bort, noe som kan medføre
at dette viktige supplement i rusomsorgen blir borte. I en situasjon
med lange ventelister og stort behov for et mangfoldig behandlingstilbud,
kan det ikke aksepteres at viktige tilbud i rusomsorgen blir nedlagt
som en bieffekt av oppgave-endringene. Disse medlemmer ber
derfor Regjeringen følge nøye med i utviklingen
for disse institusjonene, og om nødvendig iverksette tiltak
som kan motvirke en slik utvikling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet vil understreke at kommunens ansvar
for rusmiddelmisbrukerne ikke er endret som følge av rusreformen. Disse
medlemmer mottar imidlertid en rekke henvendelser fra omsorgsinstitusjoner,
som etter rusreformen ikke lenger mottar oppdrag fra kommunene.
Dette fører slik disse medlemmer ser det
til at institusjoner må nedlegges og at tilbudet til brukerne
blir dårligere. Disse medlemmer vil peke
på at omsorgsoppgavene fortsatt ligger i kommunene, og
at de oppgaver og det ansvar som spesialisthelsetjenesten har overtatt ikke
omfatter de oppgaver som fremdeles ligger i kommunene. På denne
måten virker det på disse medlemmer som
om køene til behandling i helseforetakene øker
fordi kommunene ofte sender brukerne videre til spesialisthelsetjenesten. Disse
medlemmer mener kommunene må opprettholde sitt
tilbud og sitt ansvar overfor rusmiddelmisbrukerne og sørge
for at brukerne får den omsorg de har krav på.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil vise til at det vil være behov
for samarbeid med private institusjoner også i framtida. Disse
medlemmer påpeker at kapasiteten og kvaliteten
i behandlingsapparatet må økes slik at motiverte
misbrukere får behandling raskt. Disse medlemmer forutsetter
at alle behandlingstilbud som benyttes kvalitetssikres og at det
er brukernes behov som skal være avgjørende og
ikke institusjonens. Disse medlemmer mener at både
kvalitet, kapasitet og helheten i tilbudet til rusmisbrukere må evalueres
så raskt som mulig etter gjennomføringen av Rusreform
I og II.
Disse medlemmer viser til at
en samlet sosialkomité i Innst. S. nr. 211 (2003-2004)
ber Regjeringen i 2005 å øke kapasiteten i behandlings-
og rehabiliteringstilbudet til rusmisbrukere.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Revidert nasjonalbudsjett for 2004 der disse medlemmer økte
bevilgningen til rusomsorgen med 100 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at det kjem urovekkjande meldingar frå fleire kommunar
om at helseføretaka nedprioriterer det høvet som
før var for rusmiddelmisbrukarar til medikamentfri behandling
over lang tid. Denne medlemen viser til at t.d. evalueringsrapporten
frå Selbu-kollektivet viser at langtidsoppfølging
kan gi eit rusfritt liv på sikt. Denne medlemen vil òg
vise til det omsorgsansvaret kommunane har for slitne rusmiddelmisbrukarar
som ikkje ynskjer behandling. Denne medlemen meiner
ved begge oppgåvene at det blir for lettvint å klage
på at kommunane ikkje gjer sitt. Denne medlemen meiner
ein stram kommuneøkonomi diverre set grenser også på dette
feltet. Denne medlemen meiner det er behov for ei
orientering om situasjonen på rusfeltet i samband med statsbudsjettet
for 2005, herunder også korleis kommunane løyser
sin del av ansvaret på dette området.
Denne medlemen viser til forslag
i Revidert nasjonalbudsjett om å kompensere kommunesektoren
med 700 mill. kroner for sviktande skatteinntekter i inneverande år.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til eksempler på at kommuner
og fylkeskommuner etter objektive kriterier skulle hatt høyere
overføringer enn de har fått. Dette har sammenheng
med at ulike tilskudd finansieres gjennom trekk i innbyggertilskuddet.
Flertallet ber Regjeringen vurdere en finansiering av tilskuddene utenfor
inntektsfordelingen.
Flertallet viser til Østfold
fylkeskommune som kan vise til melding fra flere departementer om
underforbruk på ulike sektorer. Dette kan tyde på at
staten i sine makroøkonomiske beregninger bruker de samme frie
inntektene til å finansiere satsinger innenfor ulike aktivitetsområder.
Flertallet ber om at det i forbindelse
med utredningen og evalueringen av inntektssystemet blir utarbeidet
case-studier om sakskomplekset og vurdert hvilke variabler som særlig
påvirker resultatet. Dette vil være et viktig
grunnlag for å finne hvilke forbedringer av inntektssystemet
som må til for at kommuner og fylkeskommuner får
bedre samsvar mellom beregnede kostnader og faktisk utgiftsdekning
gjennom inntektssystemet.