Vi viser til gårsdagens møte
og den senere tids oppmerksomhet i media rundt salget av SND Invest
AS. De undertegnede var sentrale i ledelsen av dette selskapet og
dermed også i prosessen som ledet frem til salget. Vi har
derfor funnet det riktig å oppklare en del av de forhold
som later til å være ufullstendig, eller direkte
feilaktig, fremstilt.
La oss først understreke at det ikke
har vært vårt ønske å få et
så betydelig fokus rundt denne prosessen i media som det
har blitt. Vi har på ingen måte bidratt til dette, men
har måttet svare på spørsmål
og kritikk som har vært reist. Vi kommer nærmere
tilbake til dette.
Som ledelse i SND Invest AS forholdt vi oss
lojale til eierens ønsker i hele prosessen, sågar
allerede fra den startet som et punkt i Sem-erklæringen.
Dette innebar at vi stilte vår kompetanse og kapasitet
til rådighet overfor eieren og tilretteleggeren (Orkla
Enskilda Securities). Vi visste at vi var for salg i et og et halvt år før
selve prosessen ble satt ordentlig i gang og gjorde tilpasninger
i denne perioden for å lette salget. Dette omfattet både
nedbemanninger, salg av porteføljebedrifter og reforhandling
av administrative avtaler. Alle i SND Invest visste at et salg ville
bety betydelig nedbemanning, likevel opplevde vi i denne perioden
kun en avgang og ingen negative holdninger i organisasjonen. De
aller fleste så muligheter i prosessen og håpet
på å kunne være med videre for å utvikle
organisasjonen ytterligere.
SND Invest fikk tidlig i prosessen klar melding
om at det ikke skulle tas initiativ fra ledelsen eller organisasjonen
for øvrig mot mulige interessenter. Dette skyldes at det
kunne være en interessekonflikt mellom ledelsen og eieren.
SND Invest forholdt seg til dette, noe vi i ledelsen og antakeligvis
eieren, i dag bør beklage. En sterkere involvering fra
ledelsens side i prosessen ville trolig medført et høyere
proveny for staten og således mindre turbulens. Vi kommer
tilbake til dette senere.
I pressen har vi kunnet lese at Orkla Enskilda
Securities har kommet med to feilaktige påstander om ledelsen
som må korrigeres:
1. Ledelsen skal ha
vært motstander av salgsprosessen i de avsluttende faser
og spesielt mot å selge de børsnoterte aksjene
i SND Invest. Dette skal igjen ha redusert mulighetene for verdimaksimering. Hvordan
dette har redusert verdiene for staten er ikke kommentert.
2. SND Invests organisasjon besatt ikke
tilstrekkelig kompetanse til å gjennomføre et
nedsalg av porteføljen over tid.
La følgende være klart:
– Ledelsen
hadde ikke, og har fortsatt ikke, noe forent eller offisielt syn
på salgsprosessen. Det var opp til hver enkelt å ha
oppfatninger om det politiske i et salg.
– Ledelsen mente at de prisindikasjoner
staten fikk på salg av SND Invest var for dårlige
til at man burde gjennomføre et salg.
– Ledelsen var enig med styret
i SND Invest om at en styrt avvikling av virksomheten ville være
en mye bedre vei for staten, gitt prisindikasjonene. Det politiske
målet ville blitt oppnådd, men den betydelige
rabatten ville blitt spart.
– Ledelsen, og resten av organisasjonen,
sto på til siste slutt for å gjennomføre
et så ryddig salg som mulig. Spesielt er det viktig å understreke
at hele SND Invests organisasjon og styre følte et betydelig
ansvar for å få en ryddig prosess også mot
porteføljebedriftene. Et ansvar som vi til tider følte
oss alene om å ivareta.
– Noen uker før closing
fikk vi indikasjoner på at en eller flere av byderne kanskje
vurderte å selge de børsnoterte aksjene umiddelbart
etter en eventuell overtakelse. Vi tilbød oss derfor å assistere
NHD i en slik prosess dersom dette skulle bli aktuelt. Knut Utvik
i NHD kan bekrefte dette.
– Ledelsen hørte ikke
noe mer om salg av de børsnoterte aksjene før
etter at closingen var gjort. Det er derfor vanskelig å forstå hvordan
vi forringet verdien av denne porteføljen.
Når det gjelder punkt 2 ovenfor henviser
dette til forslaget om å foreta en styrt avvikling av SND
Invest. Vi skal ikke gå inn på en grundig debatt
om SND Invests kompetanse, vi er inhabile i saken, men kun påpeke
to forhold:
Det viktigste er imidlertid at hele poenget
om kompetansen i SND Invst er irrelevant for saken. I forslaget som
styret fremmet for NHD går det klart frem at forvaltningen
av SND Invests portefølje i et avviklingsscenario kunne
gjøres av andre enn SND Invests organisasjon. Det var derfor
opp til staten å finne frem til den beste forvalteren av
porteføljen. Dersom SND Invest ikke hadde tilstrekkelig
kompetanse kunne staten simpelthen valgt en annen forvalter.
Det foretrukne budet på SND Invest
AS var på 547 MNOK i følge NHD. SND Invests interne
vurderinger av porteføljen, foretatt 30.06.03, lå over
500 MNOK høyere enn dette. Det er svært forvirrende
forklaringer som dukker opp på hvorfor man valgte å selge
til en så stor rabatt.
NHD forklarer dette med at departementet hadde
et 15% avkastningskrav på investeringen i SND
Invest. Dette er oppsiktsvekkende i seg selv i og med at noe slikt avkastningskrav
aldri har vært meddelt SND Invest. Videre sier departementet
at et slikt avkastningskrav over 5 år ville gitt samme
uttelling som rabatten. Videre at SND Invest historisk ikke har
vist en slik avkastning. Dette er et meget villedende resonnement:
– Rabatten
refererte seg til verdiene i SND Invest pr. 30.06.03, ikke fremtidige
verdier.
– SND Invest behøvde
således å levere null i avkastning for å realisere
de verdiene det her er snakk om, ikke 15%. En avkastning
på 15% på rabatterte verdier kan ikke
sammenlignes med historisk avkastning i SND Invest, som naturligvis
aldri har vært regnet ut fra rabatterte kostpriser.
– For øvrig ville ikke
alle aksjene realiseres etter 5 år, men i løpet
av fem år. Noen ville blitt realisert umiddelbart. Begrunnelsen
for å holde en rekke av aksjene var simpelthen fordi man
antok at de hadde et betydelig verdistigningspotensial.
Etter vårt syn står man derfor
fortsatt uten forklaring på hvorfor staten valgte å selge
til en så stor rabatt som faktisk ble tilfellet.
En annen begrunnelse som har dukket opp er at
staten forventet betydelige kostnader ved forvaltningen av porteføljen
ved et salg over tid. Den modellen som styret foreslo var imidlertid
lik modellene vi ser fra private investeringsselskaper. Det er normalt
at kontanter og aksjer organiseres i et selskap, mens dette selskapet
setter ut forvaltningen til et selskap som gjerne eies av de ansatte.
Det er mer eller mindre standard kontrakter for dette i markedet.
Typisk vil en slik kontrakt i dag inneholde en fast betaling på ca.
2% av forvaltningskapitalen pluss en ekstrabetaling dersom
det leveres en avkastning over et bestemt nivå (for eksempel
risikofri rente). Det er ingen grunn til å tro at staten
hadde måttet betale mer enn disse standardnivåene
for forvaltningen av SND Invest. Det er heller ingen grunn til å tro
at noen av interessentene hadde spesielle kostnadsmessige fortrinn
i forhold til staten.
Det er imidlertid hevet over tvil at salg av
porteføljer, slik som salget av SND Invest, innebærer
at selger må innrømme rabatter. Slike rabatter
oppstår som følge av asymmertrisk informasjon
(selger vet mer enn kjøper) og kostnadsulempen med å slege
enkeltaksjer i stedet for porteføljen. Hvor store slike
rabatter er, avhenger av en rekke faktorer, for eksempel likviditeten
i aksjene. Det er likevel på det rene at 50%+ er
en meget stor rabatt og en rabatt som ikke kan forsvares ut fra
kostnadsulempen ved, eller risikoen i å holde på,
porteføljen.
Salget av de børsnoterte aksjene har
vakt særlig stor oppsikt. Ledelsen hadde, som tidligere
nevnt, ingen rolle i dette salget. Vi satt imidlertid med betydelig kunnskap
om disse selskapene, og det er med undring vi konstaterte hvordan
dette salget ble gjort. Det ble drevet igjennom på svært
kort tid, tilsynelatende motivert av andre forhold enn verdimaksimering. Andre
transaksjoner i en rekke av de samme selskapene (Fjord Seafood,
Lerøy Seafood Group, Domstein) som ble solgt ut av SND
Invest viser at markedet var betydelig mer modent for disse aksjene
enn det transaksjonen gir uttrykk for.
Ledelsen i SND Invest har aldri hatt, og har
fortsatt ikke, som mål å delta i politiske prosesser.
Dette notatet er derfor kun nødvendig som følge
av at vår integritet og kompetanse har blitt mistenkeliggjort.
Dette er ikke holdbart for oss som enkeltpersoner og må derfor
besvares.
Det er også verd å gi noen
kommentarer til hvordan SND Invests styre har blitt behandlet i
etterkant av denne transaksjonen. Styret bestod av NHDs egne utvalgte
representanter, og er personer med betydelig integritet. Når
også deres motiver blir mistenkeliggjort og deres vurderinger
blir tilsidesatt er dette i seg selv oppsiktsvekkende. Ikke mindre
oppsiktsvekkende blir det at det i stedet er en tilretteleggers
vurderinger som blir hørt. En tilrettelegger med betydelige økonomiske incentiver
til å få gjennomført et salg.