10.1 Sammendrag

10.1.1 Innledning

Regjeringen ser det som særlig viktig at innvandrere deltar i arbeidslivet og blir økonomisk selvstendige. Innvandrere, særlig fra ikke-vestlige land, er en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet, selv om forskjellene er store etter landbakgrunn. Botid i landet, innvandringsgrunn, utdanning, språkferdigheter, strukturelle betingelser ved arbeidsmarkedet og diskriminering er forhold som virker inn på yrkesdeltakelsen.

10.1.2 Etterkommere på vei inn i arbeidslivet

Regjeringen vil sette i gang et forsknings- og utvik­lingsprosjekt som hovedsakelig fokuserer på arbeidsdeltakelse blant etterkommere av ikke-vestlige innvandrere. Prosjektet vil følge gruppen over tid, med jevnlige rapporteringer underveis. Prosjektet skal gi viktig informasjon om etterkommeres møte med arbeidsmarkedet, og ha særlig fokus på utdanning, ansettelsesforhold, karriereutvikling, yrke og lønn.

En bredere oversikt over valgmuligheter i forhold til arbeid og utdanning, økt bevissthet om egne ressurser og begrensninger samt bedre ferdigheter i å søke jobb, kan føre til at flere kommer i arbeid. God yrkesveiledning er spesielt viktig for ungdom som vokser opp i familier med lite kjennskap til utdanningssystemet og arbeidslivet i Norge.

Aetat vil i sitt videre arbeid med veiledningstjenesten øke bevisstheten rundt forhold som kan gjøre seg gjeldende ved veiledning av en brukergruppe som er forskjellig med hensyn til sosial og kulturell bakgrunn.

10.1.3 Rasisme og diskriminering

Studier både i Norge og internasjonalt viser at innvandrere opplever diskriminering på en rekke områder. Når etterkommere av innvandrere også ser ut til å komme dårligere ut på arbeidsmarkedet enn andre unge i Norge, er det nærliggende å forklare noe av misforholdet med diskriminering.

Nyere forskning viser at norsk utdanning eller perfekte norskkunnskaper ikke alltid er nok for arbeidsgivere.

Regjeringen vil understreke at alle former for diskriminering er uakseptabelt og må bekjempes. Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2002-2006), ny diskrimineringsbestemmelse i arbeidsmiljøloven og ny lov mot diskriminering på grunnlag av etnisitet, religion mv., er ledd i en slik innsats. Norge deltar også i EUs ikke-diskrimineringsprogram fra 1. januar 2004.

Diskrimineringsvernet i arbeidslivet er allerede sikret gjennom nye likebehandlingsregler i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø mv. (arbeidsmiljøloven) kapittel X A og B. Lovendringen trådte i kraft 1. mai 2004 og omfatter hele forløpet fra ansettelse til oppsigelse mv.

Regjeringen vil foreslå et felles håndhevingsapparat for lov om likestilling mellom kjønnene og lov mot diskriminering på grunnlag av etnisitet, religion mv. Dagens Likestillingsombud, Likestillingssenteret og Senter mot etnisk diskriminering (SMED) vil etter forslaget inngå i det felles håndhevingsapparatet. Det vil bli foreslått en egen lov om opprettelse, organisering, virksomhet, saksbehandling mv. i håndhevingsapparatet.

Lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) § 22 bestemmer at utenlandske statsborgere normalt ikke skal gis sikkerhetsklarering. Manglende sikkerhetsklarering vil føre til at man ikke kan settes i arbeid hvor man vil kunne få adgang til skjermingsverdig informasjon. På bakgrunn av rapport fra en arbeidsgruppe tar Forsvarsdepartementet sikte på å utarbeide en odelstingsproposisjon om endringer i sikkerhetsloven.

10.1.4 Kvinners deltakelse i kvalifisering og i arbeidslivet

Yrkesaktiviteten er generelt lavere for kvinner enn blant menn i Norge, men kjønnsforskjellene er betydelig større blant innvandrere med ikke-vestlig landbakgrunn enn i resten av befolkningen. Samtidig er kvinner med ikke-vestlig bakgrunn langt fra en ensartet gruppe.

Kvinner med ikke-vestlig bakgrunn møter likevel større barrierer på arbeidsmarkedet enn menn, blant annet fordi de i gjennomsnitt har lavere utdanning, dårligere norskferdigheter og færre har eksamen fra Norge å vise til. Selv om bildet er sammensatt, deltar kvinnene også i mindre grad i norskundervisning og skaffer seg i mindre grad den formalkompetanse som er nødvendig for å få jobb i Norge.

Kvinnene risikerer dessuten diskriminering både fordi de er kvinner og på grunn av blant annet hudfarge, tro og livssyn. Begrensninger i bruk av religiøst hodeplagg på jobben er en form for diskriminering som rammer kvinner spesielt.

For Regjeringen har det vært en viktig målsetting ved utformingen av introduksjonsloven å sikre kvinner med innvandrerbakgrunn reelle muligheter for deltakelse i introduksjonsprogram på lik linje med menn.

Utviklingen så langt viser at det skjer en gradvis tilnærming til de mest vanlige familiestrukturer i Norge både når det gjelder giftealder, antall barn og yrkesaktivitet blant kvinner.

10.1.5 Innvandrere med lang botid og liten grad av deltakelse

Blant langtidsledige innvandrere som har bodd i Norge en tid, finnes en større gruppe som er avhengige av sosialhjelp. Disse kan ha et stort behov for kvalifisering for arbeidsmarkedet, men omfattes ikke av introduksjonsloven.

Det er et stort potensial i denne gruppen til å komme i arbeid og således bli økonomisk selvhjulpen. Utfordringen ligger i at gruppen kjennetegnes av en sammensatt problematikk.

Regjeringen vil i 2005 sette i gang forsøk med bruk av kvalifiseringsprogram overfor innvandrere som etter flere år i Norge ikke har fast tilknytning til arbeidsmarkedet og er avhengig av sosialhjelp. Formålet med forsøksprosjektene er å prøve ut kvalifiseringsprogram for sosialhjelpsavhengige innvandrere med lang botid i Norge etter samme modell som introduksjonsordning for nyankomne.

I Handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2002-2006) er det nedfelt en målsetting om at minst 60 pst. av registrerte arbeidsledige innvandrere skal i jobb. Det rapporteres jevnlig i forhold til dette målet, og så langt er det innfridd.

Langtidsledige, ungdom og innvandrere prioriteres ved inntak på ordinære arbeidsmarkedstiltak. For de unge gjelder ungdomsgarantien.

Aetat har opprettet en spesialenhet, Aetat Intro, som gir utvidet bistand til arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn. Aetat intro har et særlig ansvar for å bistå Aetat lokalt i samarbeidet med kommunene om gjennomføring av introduksjonsprogram.

Kommunal- og regionaldepartementet har igangsatt en evaluering av samarbeidet mellom Aetat og kommunene om introduksjonsordningen for å kunne vurdere eventuelle forbedringer raskere. Evalueringen skal etter planen avsluttes våren 2005. I 2005 vil en starte arbeidet med å evaluere introduksjonsloven.

Innvandrere er en stor brukergruppe for både Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten.

1. juni 2004 la et regjeringsoppnevnt utvalg fram en utredning knyttet til ny organisering av arbeids- og velferdsforvaltningen. Det er ventet at arbeids- og velferdsreformen vil bidra til å kunne gi et bedre totaltilbud for innvandrere.

10.1.6 Sosialt, kulturelt og språklig mangfold - en ressurs i arbeidslivet

Globalisering og internasjonalisering er sentrale trekk ved dagens arbeidsliv. Denne utviklingen stiller nye kompetansekrav til statlig og privat arbeidsliv. Behovet for arbeidskraft vil øke i årene framover, blant annet på grunn av en aldrende befolkning i Norge. Det er derfor viktig med en bevisst og bred rekrutteringspolitikk som også er rettet mot personer med innvandrerbakgrunn.

Erfaringer viser at personale med ulik bakgrunn når det gjelder kjønn, alder, utdanning, erfaringsbakgrunn mv. kan heve kompetansenivået og stimulere utviklingen i virksomheten.

Både tospråklighet og variert sosial og kulturell erfaring kan være nyttig for arbeidslivet og bør verdsettes. Fordelene ved å ha en aktiv rekrutteringsstrategi for mangfold i arbeidslivet understrekes også i en større undersøkelse som ble gjennomført i flere EU-land på oppdrag fra EU-kommisjonen (The European Commission 2003).

Staten er en viktig arbeidsgiver og har et særlig ansvar for å gå foran. En statlig sektor som gjenspeiler befolkningens sammensetning kan dessuten yte bedre tjenester og lettere forstå og ivareta befolkningens varierte behov.

Regjeringen har i Handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2002-2006) fremmet flere tiltak for å øke andelen personer med innvandrerbakgrunn til statlig sektor.

Staten og tjenestemennenes hovedsammenslutninger har i flere tariffperioder prioritert å sette av midler for at statlige virksomheter skal kunne nyttiggjøre seg de ressurser og den kompetanse personer med innvandrerbakgrunn besitter.

Regjeringen vil sette i gang forsøk med ansettelsesforhold der virksomhetene nyttiggjør seg av faglig spisskompetanse blant innvandrere med kort botid, ved å åpne for engelsk som skriftlig arbeidsspråk.

Statskonsult AS utvikler nå, på oppdrag fra Moderniseringsdepartementet, et nettverk for statlige virksomheter som ønsker større mangfold i medarbeidergruppen.

Regjeringen vil i 2004 legge til rette for et samarbeid med partene i arbeidslivet for å få til økt innsats for mangfold i arbeidslivet. Regjeringen ønsker å forankre denne innsatsen i Arbeidslivspolitisk råd, hvor partene deltar på høyt nivå. Representanter fra landsdekkende organisasjoner på innvandrerfeltet og institusjoner med ekspertise på området vil også trekkes inn. Målet er å følge opp og videreutvikle mangfoldet på arbeidsmarkedet, tilrettelegge for erfaringsutveksling og kunnskapsformidling og planlegge og gjennomføre tiltak for økt mangfold. Det legges dessuten opp til en årlig pris­utdeling til en virksomhet som har utmerket seg positivt når det gjelder tiltak for å fremme mangfold på arbeidsplassen.

10.1.7 Entreprenørskap

Regjeringen vil understreke at gründervirksomhet blant innvandrere i Norge er et positivt bidrag til verdiskapingen i samfunnet.

Regjeringen vil i 2005 igangsette forsøk med etablerervirksomhet for innvandrere. Formålet er å prøve ut hvordan en best kan tilrettelegge for at innvandrere kan livnære seg selv gjennom å etablere egen bedrift. Forsøket vil ta utgangspunkt i erfaringer som ulike faginstanser i Norge og andre land har med å tilrettelegge for entreprenørskap blant innvandrere som vil starte egen bedrift. Rådgivning, veiledning, nettverksskapning og personlig oppfølging av den enkelte deltaker vil være sentrale elementer. Hovedmålgruppen er innvandrere med tilstrekkelig kunnskaper i norsk. Evaluering og videreformidling av erfaringer, metodikk og resultater skal inngå som en del av forsøket.

I Regjeringens strategi for entreprenørskap i utdanningen, "Se mulighetene og gjør noe med dem", er formålet blant annet å tydeliggjøre entreprenørskap som utdanningsmål og opplæringsstrategi.

Samtidig som Regjeringen i strategien lanserer en rekke nye tiltak, fortsetter de samarbeidet med veletablerte aktører på feltet, hvorav Ungt Entreprenørskap.

10.1.8 Ny statlig stønad til pensjonister med kort botid i landet

Personer med mindre enn 40 års botid i Norge får avkortet pensjonen fra folketrygden etter hvor mange år de har bodd i landet. Disse personene blir i dag henvist til sosialkontoret dersom de ikke har nok inntekt til livsopphold.

Regjeringen har nå foreslått at eldre innvandrere og andre med liten eller ingen alderspensjon fra folketrygden skal få rett til en ny supplerende stønad ifølge Ot.prp. nr. 14 (2004-2005). En ny ordning innebærer at om lag 2 000 innvandrere ikke lenger skal være avhengige av sosialhjelp. Det er særlig eldre personer fra Øst-Europa og Asia som vil nyte godt av den nye stønaden (f. eks. bosniere og vietnamesere). Også nordmenn uten innvandringsbakgrunn, som har mistet trygderettigheter fordi de har bodd lenge i utlandet, vil bli omfattet av ordningen.

10.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at de fleste asylsøkere og flyktninger som kommer til Norge, er personer som kan ta vare på sitt eget og familiens liv. Det har de gjort før de flyktet fra sitt hjemland, og det skal de fortsette med å gjøre i Norge. Arbeid er både et mål og et middel. Gjennom arbeid bidrar man aktivt til samfunnet, samtidig som arbeid fører til inkludering i fellesskapet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er uenige i at de fleste asylsøkere og flyktninger har bevist at de kan ta hånd om sin egen familie. Disse medlemmermener at det faktisk er svært mange nåværende og forhenværende asylsøkere og flyktninger som har bevist at de ikke klarer å ta ansvar for sine barn, noe som blant annet gjenspeiles i kriminalstatistikker og i karakternivået på skolene. Disse medlemmerer av den oppfatning at denne foreldregruppen må ta et større ansvar.

Komiteen viser til at det er store variasjoner mellom ulike innvandrergrupper når det gjelder andelen som deltar i yrkeslivet. Uavhengig av om dette skyldes individuelle forhold, økonomiske/strukturelle forhold eller diskriminering, er den lave sysselsettingsprosenten i innvandrerbefolkningen ikke tilfredsstillende.

Komiteen viser til at veien til arbeidsmarkedet ikke går via sosialkontoret. Altfor mange innvandrere går på sosialhjelp, uten norskkunnskaper eller utdannelse nok til å få et arbeid. Dette taper innvandrerne på og dette taper samfunnet på. Sosialhjelp er ment som en midlertidig løsning og ikke en permanent ytelse. Komiteen mener at kommunene konsekvent bør følge opp Lov om sosial omsorg som gir muligheter til å stoppe sosialhjelpen til personer som avslår tilbud om arbeid. Også intensjonene med introduksjonsloven må følges aktivt opp. Samarbeidet mellom de ulike kommunale instanser må bedres og sosialhjelpsmottakere som er i stand til det, må jobbe eller delta i opplæring for å få økonomisk støtte.

Komiteen viser til St.prp. nr. 46 (2004-2005) der det foreslås en ny og samordnet arbeids- og velferdsforvaltning, der det etableres en førstelinjetjeneste med et arbeids- og velferdskontor i hver kommune som er brukernes kontaktsted for hele tjenestespekteret i dagens tredelte forvaltning. Komiteen viser til at en slik reform vil være et viktig bidrag for å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad, og for å få en mer helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning tilpasset brukernes behov. Komiteen mener samordningen av arbeids- og velferdsforvaltningen vil ha spesielt positiv betydning for innvandrere som på grunn av manglende norskkunnskaper kan ha vanskeligheter med å finne fram i forvaltningen.

Komiteen viser til behandlingen av denne saken i sosialkomiteen.

Komiteen mener at for en del innvandrere er det diskrimineringstendenser på arbeidsmarkedet som er hovedproblemet. Dette er sløsing med verdifulle ressurser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at i samarbeid med det offentlige må partene i arbeidslivet etablere fadderordninger og utplasseringer på arbeidsplasser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietmener at diskrimineringstendenser på arbeidsmarkedet ikke er hovedproblemet for innvandrere som prøver å komme inn på arbeidsmarkedet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at ledigheten blant innvandrere er høyere enn i befolkningen generelt. Det er derfor behov for å sette inn flere tiltak som kan få ledigheten ned. Flertallet mener at det må etableres flere tiltaksplasser, samtidig som Aetat styrkes, slik at flere innvandrere lykkes med å komme i arbeid. Erfaringer viser at tiltak gir større mulighet til å komme i arbeid. Flertallet vil også stille strengere krav til obligatoriske utplasseringer på arbeidsplasser og deltakelse i opplæring som vilkår for økonomisk støtte, for å få flere ut i arbeid. Det er derfor nødvendig å etablere fadderordninger og utplasseringer på arbeidsplasser i et samarbeid mellom det offentlige og partene i arbeidslivet.

Flertallet vil også gå inn for å innføre midlertidig lønnstilskudd som gir innvandrere muligheten til å hospitere på arbeidsplasser.

Komiteen vil effektivisere godkjenningsprosedyrer for utdanning tatt i utlandet. Flere innvandrere bør få muligheten til realkompetansevurdering.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer for raskere kartlegging av kompetanse slik at denne kan benyttes som grunnlag for hel eller delvis godkjenning av fagkrets."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at aktørene i arbeidsmarkedet må få klarere insentiver og at regelverket må bidra til at flere i innvandrergruppen faktisk kommer i jobb. Dette gjelder både unge som er ferdig med utdanning og voksne i foreldregenerasjonen. Flertalletetterlyser flere tiltak i arbeidsmarkedet som ikke bare styrker minoritetsarbeidstakernes mulighet til å finne arbeid, men også tiltak som gjør dem i stand til å beholde arbeidet sitt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det er bred enighet om å bekjempe arbeidsledigheten. Disse medlemmer vil videre peke på en positiv utvikling på arbeidsmarkedet som bedrer mulighetene for et inkluderende arbeidsliv.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Aetat har en sentral rolle i gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken. Aetat er styrket med midler svarende til om lag 700 nye årsverk i perioden 2003-2005. Samlet er dette den største ressurstilførselen til Aetat på mange år. Disse medlemmer viser til at det legges stor vekt på å styrke Aetat for å gi arbeidssøkere bedre veiledning og oppfølging.

Komiteen viser for øvrig til sine respektive merknader i Innst. S. nr. 212 (2003-2004) om et velfungerende arbeidsmarked og til merknader og prioriteringer i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2004-2005).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietviser til behovet for at offentlig virksomhet må ha en bevisst og målrettet rekrutteringspolitikk for å sikre inkludering og mangfold og bidra til å redusere barrierer for personer med innvandrerbakgrunn. Disse medlemmer viser til merknader og forslag under behandlingen av Innst. S. nr. 212 (2003-2004).

Disse medlemmer ønsker å ta opp igjen følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2006 fremme forslag om måltall for oppfylling av hovedmål 2 i IA-avtalen og rekruttering av ansatte med innvandrerbakgrunn i all statlig virksomhet."

Disse medlemmer mener det kan være nødvendig å ta i bruk positiv forskjellsbehandling for å sørge for å øke antallet ansatte med etnisk minoritetsbakgrunn. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av i hvilke sammenhenger det kan være aktuelt med positiv forskjellsbehandling for å øke andelen ansatte med minoritetsbakgrunn."

Disse medlemmer viser til tiltak 6 i Handlingsplanen mot rasisme og diskriminering som pålegger alle statlige virksomheter å innkalle minst én søker med minoritetsbakgrunn til intervju ved tilsettinger, forutsatt at søkeren er kvalifisert for stillingen. Disse medlemmer mener det er behov for å utvide dette pålegget til også å gjelde frivillige organisasjoner, forsk­ningsinstitusjoner o.l. som mottar statlig støtte. Arbeidsgivers styringsrett i tilsetting påvirkes ikke av endringen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for nødvendige endringer i regelverket slik at også frivillige organisasjoner og institusjoner som får støtte fra staten, pålegges å innkalle minst én kvalifisert søker med innvandrerbakgrunn ved tilsettinger."

Disse medlemmer viser til at Norge trenger den kulturelle og økonomiske stimulans som innvandringen gir. Sett i lys av et stadig mer globalt kunnskaps-, arbeids- og varemarked, er behovet for langt bredere og mangfoldig kompetanse udiskutabelt. Disse medlemmer viser i den anledning til Dokument nr. 8:80 (2004-2005) om å endre reglene for spesialistkvoten slik at det blir lettere for kvalifisert arbeidskraft å arbeidsinnvandre fra land utenfor EØS-området.

Disse medlemmer viser til å gi langtids sosialhjelpsmottakere en ny start gjennom introduksjonsprogramslignende ordninger har vært vellykkede. Disse medlemmer mener det bør satses mer på slike programmer, men at det må være mulig å få tildelt plass på slike programmer ved behov uten å vente til man har vært sosialhjelpsmottaker lenge.