All offentlig virksomhet - statlig, fylkeskommunal og
kommunal - må sikre at tjenester og tilbud er organisert
og har en struktur som er egnet til å møte en befolkning
som er mer sammensatt enn da tjenestene og institusjonene ble bygget
opp. Kommunene er særlig viktige.
God og målrettet informasjon om rettigheter
og plikter er nødvendig for å sikre at alle får
muligheter til å motta likeverdige tjenester. Samtidig
forventer Regjeringen at alle innbyggere orienterer seg om hvilke
rettigheter og plikter de har, og søker informasjon om hvordan
velferdssamfunnet fungerer og er bygget opp, herunder de offentlige
tjenestene.
Kommunikasjon mellom bruker og tjenesteyter
er en svært viktig forutsetning for å kunne yte
gode tjenester. Mangel på et felles språk gjør
kommunikasjonen vanskeligere. Bruk av tolk og/eller oversatt
informasjonsmateriale er ofte en forutsetning for å kunne
yte likeverdige tjenester til alle.
Tjenesteyteren må ha kompetanse til å møte
brukere som er annerledes enn seg selv. Det kan imidlertid ikke forventes
at offentlig ansatte skal ha kunnskap om alle forhold i brukernes
bakgrunn. Det vil imidlertid være nyttig å ha
spesifikk kunnskap om brukergrupper som går igjen.
I meldingen drøftes noen forhold eller
hensyn som Regjeringen mener tjenesteyter må være
seg særlig bevisst. Det gjelder når det ikke finnes
alternativer til tjenesten, ved spesielt følsomme situasjoner,
eller når brukerens behov må anses å være
nytt og udekket.
Regjeringen mener at det i enda større
grad må satses på kompetansespredning og på å formidle
gode modeller og praktiske tilnærmingsmåter.
Regjeringen går inn for at flest mulig
offentlig ansatte skal få tilbud om kompetanseheving for å styrke
forståelsen og samhandlingskompetansen med nye brukergrupper.
Mangfold i arbeidsstyrken kan heve kompetansenivået
og sikre at virksomheten blir bedre i stand til å løse ulike
utfordringer. Aktiv rekruttering av arbeidstakere med ulik bakgrunn
er et virkemiddel i arbeidet med å tilpasse offentlig tjenesteyting.
Regjeringen oppfordrer til hyppigere samarbeid
mellom lokale og sentrale myndigheter, og representanter for innvandrere
og etterkommere. I tillegg er det viktig at personer med innvandrerbakgrunn
deltar i ordinært politisk arbeid og interesseorganisasjoner,
og at de rekrutteres til ulike yrker og samfunnsoppgaver slik at minoritetsperspektivet
finnes blant ansatte og tillitsvalgte.
På bakgrunn av målsettingen
om likebehandling uavhengig av språklig, kulturell og religiøs
bakgrunn, vil Regjeringen understreke plikten til å utrede
konsekvenser for innvandrerbefolkningen der dette er relevant og
vesentlig.
Gruppen av eldre førstegenerasjons
innvandrere vil øke i årene som kommer. Dette
innebærer at pleie- og omsorgstjenestene må imøtekomme
nye brukergrupper. Den enkelte kommune bør selv ta initiativ
til å kartlegge antallet personer med innvandrerbakgrunn, nasjonalitet
og alder. Ut fra lokalt registrerte behov må tjenestene
tilrettelegges slik at de kan tilpasses alle, uavhengig av språk,
kultur, religion, alder og diagnose.
Regjeringen vil i løpet av våren
2005 kartlegge hvilke ressurser og behov kommunene har når
det gjelder å tilrettelegge pleie- og omsorgstjenester
for minoriteter, jf. Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering
(2002-2006).
Regjeringen vil gjennom rekrutteringsplanen Rekruttering
for betre kvalitet, som skal virke i perioden 2003-2006, utarbeide
tilbud til innvandrere med utdanning fra utlandet som trenger supplerende
opplæring for å oppnå autorisasjon som
hjelpepleier eller sykepleier.
Arbeids- og sosialdepartementet vil i løpet
av høsten 2004 starte samarbeid med Norsk Pensjonistforbund og
Kommunenes Sentralforbund om å finne fram til gode eldresentre
som møtested for eldre innvandrere, og formidle slike erfaringer
til kommunene.
Regjeringen ser Samarbeidsrådet for
tros- og livssynssamfunn som et viktig organ når det gjelder å skape
forståelse for og kunnskaper om problemer som ulike grupper
kan møte i praktisering av sin religion. Utviklingen av
religiøst mangfold øker behovet for at det finnes
ett organ der ulike tros- og livssynssamfunn kan henvende seg i
ulike saker for veiledning og hjelp. Regjeringen ønsker å styrke
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn slik at de
kan ivareta denne oppgaven.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
er enig i at en stadig mer mangfoldig befolkning reiser et behov
for et stadig mer mangfoldig tilbud, for å klare å sette
individets behov i sentrum for hva fellesskapet skal stille opp
med. Flertallet viser til arbeidet som pågår
i kommunene og slutter opp om en strategi der kompetanse og kunnskapsutveksling
om beste praksis skal stå i sentrum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at offentlige tjenester ikke skal skreddersys
for nye innvandrere. Dette medfører kun økte offentlige
utgifter og bidrar ikke til en bedre integrering. Personer med innvandrerbakgrunn skal
ha lik rett til et godt offentlig tilbud, men ikke et tilbud som
er spesielt tilpasset dem. Etter disse medlemmerssyn skal de heller ikke ha bedre ordninger
enn den øvrige befolkningen har krav på. På dette
grunnlag ønsker disse medlemmer å avskaffe
alle særordninger som minoriteter har i kraft av å være
en minoritet.