Internasjonalt og i Norge har kunnskapsmengden
og forskning om migrasjon, innvandrere, integrering og mangfold
vokst betydelig de siste 10-15 årene. Det har bidratt til økt
forståelse for de samfunnsmessige prosessene som innvandringen
er en del av.
Sammensatte kunnskapstema utfordrer den tradisjonelle
måten å organisere forskningen på. Erfaring
viser at det er behov for å ha særskilte forskningsinnsatser om
sentrale kjernespørsmål i forhold til innvandring, integrering
og mangfold. Men fordi samfunn og befolkning er mer heterogen enn
tidligere, stiller dette også den ordinære humanistiske
og samfunnsvitenskapelige forskningen overfor nye utfordringer.
Det er derfor samtidig et behov for å få innvandrings-
og mangfoldsperspektiver innlemmet som en naturlig del i disiplin-
og programforskning, i tillegg til egne satsinger.
Forskning, dokumentasjon og utviklingsarbeid
er viktig for å følge med på utviklingen
og målrette Regjeringens integreringspolitikk og politikk
for mangfold gjennom inkludering og deltakelse. I tillegg er evaluering
viktig for å vurdere effektene av politikken og tiltakene
som iverksettes.
Kommunal- og regionaldepartementet har en samordnende
rolle i statsforvaltningen når det gjelder forskning,
forsøk, statistikkutvikling og evaluering på innvandringsfeltet.
Departementet skal også overvåke, samordne og
bidra til å få fram relevant kunnskap om feltet
i vid forstand. Det er videre et mål å bidra til
at det utvikles gode fagmiljøer med bred kompetanse.
Regjeringen vil starte et arbeid for å utvikle
målbare og konkrete mål, samt rapporteringsrutiner,
for hva fagdepartementene skal oppnå innenfor eget ansvarsområde
i forhold til målgruppene i stortingsmeldingen. Kunnskap
vil være et viktig redskap i denne sammenheng for å identifisere
kritiske punkter, lage realistiske mål og evaluere politikken.
Målet er at det løpende pågår
kvalitativ god og kritisk samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning
av relevans for politikken for mangfold gjennom inkludering og deltakelse.
I tillegg til grunnforskning er det stort behov for anvendt forskning.
Målet er å kunne møte raske samfunnsendringer
med forskningsbasert kunnskap og slik legge grunnlaget for en målrettet
politikk basert på effektive virkemidler.
Kommunal- og regionaldepartementet vil i samarbeid
med Norges forskningsråd videreføre IMER-satsingen
(forskning om internasjonal migrasjon og etniske relasjoner) i perioden
2005-2010. Denne nye satsingen skal i tillegg til ny forskning om
kjernespørsmål legge vekt på å styrke
og utvikle formidling og dialog rundt innvandringsforskningen, utarbeide
oversikt over kunnskapsstatus på ulike delfelter og legge økt vekt
på samordning og oversikt, aktualitet og relevans.
I tillegg er det fortsatt viktig å få mangfoldsperspektivet
med i større grad i andre forskningssatsinger og -programmer
der det er aktuelt, eksempelvis i velferds-, kjønns- og
arbeidslivsforskningen. Mangfoldsperspektivet bør i større
grad skille mellom førstegenerasjon og etterkommere i problemstillinger
og dokumentasjon der det er relevant.
Kommunal- og regionaldepartementet har de siste
12 årene samarbeidet med Statistisk sentralbyrå (SSB)
for å framskaffe bedre statistikk og bedre analyser om
inn- og utvandring, og om situasjonen og levekårene til
innvandrere og flyktninger. Sammenliknet med mange andre land har
Norge godt utbygd statistikk på dette området.
Samtidig som statistikken viser at det er forskjeller, har
man begrenset kunnskap om årsakene til disse forskjellene.
Den innvandrerrelaterte statistikken må derfor suppleres
med kvalitative studier som belyser årsakssammenhenger
og samspillet med andre fenomener.
I framtidig forskning er det viktig med kunnskap
om situasjonen for innvandrere, flyktninger og etterkommergenerasjonen,
men også om de samfunnsmessige forhold og betingelser som
møter dem, og hvordan alle parter i samfunnet påvirkes
av utviklingen.
Variasjonen kan være stor mellom og
innenfor de ulike nasjonalitetsgrupper. Det er behov for mer spesifikk
informasjon om ulike kategorier av innvandrere for å kunne
gjøre bedre analyser og målrette tiltak i integreringsarbeidet.
Kjønn er i tillegg en viktig dimensjon som går
på tvers av nasjonalitetsgrupper og som er viktig å ta
i betraktning i introduksjons- og inkluderingsarbeidet.
Aktiv samfunnsdeltakelse er et mål
i seg selv og en betingelse for å skape forankring for
politikk og styringsverk, nasjonalt og lokalt. Den forskningsbaserte kunnskapen
om innvandrergruppers samfunnsdeltakelse er imidlertid liten og
spredt. Det er viktig å vinne bredere kunnskap om vilkårene
for at mindretallsgrupper på ulike måter kan fungere
inn i den kollektive meningsdannelsen, og i sivile og politiske
prosesser.
Det er videre behov for mer forskningsbasert
kunnskap om offentlig sektor som aktør i å realisere
politikken for mangfold gjennom inkludering og deltakelse.
Det er behov for å styrke det teoretiske
grunnlaget for politisk refleksjon rundt det økte kulturelle,
religiøse og verdimessige mangfoldet i befolkningen. I
tillegg er det behov for å innhente mer kunnskap om hvordan
det kan tilrettelegges for kontakt og samhandling som tar hensyn
til det nye mangfoldet. Flere grunnleggende problemstillinger knyttet
til styring og samfunn med utgangspunkt i nyere innvandring vil
bli behandlet på mer generelt grunnlag i den kommende stortingsmeldingen
på bakgrunn av Makt- og demokratiutredningen.
I tillegg til forskning og utredning kan det
være aktuelt med utviklingsarbeid for å prøve
ut nye former for medvirkning og deltakelse som sikrer et levende
demokrati der alle grupper er med.
Politikken for mangfold gjennom inkludering
og deltakelse har egne mål for tilhørighet og
samfunnstilknytning. For å belyse måloppnåelse,
er det nødvendig med mer kunnskap om tema som opplevd tilhørighet hos
førstegenerasjons innvandrere og deres etterkommere, og
vilkår for å utvikle tilknytning og lojalitet
til samfunnet. Det er også behov for å utvikle
metodikk på dette området. Man bør også søke
kunnskap om hvordan innvandringspolitikken og reguleringspolitikken virker
inn på tillitsforholdet mellom befolkningsgrupper, og for
enkeltpersoners forhold til statlige myndigheter. Gjensidig tillit
er en viktig premiss for å få pluralistiske samfunn
til å fungere harmonisk.
Det bør også følges
med på utviklingen mellom befolkningsgrupper, ikke bare
når det gjelder levekår, men også i forhold
til graden av sosial kontakt og samhandling. Innvandrergruppers
holdninger til flertallsbefolkningen og andre innvandrergrupper
bør kartlegges på lik linje. Forskning og dokumentasjon
på rasisme og diskriminering bør også omfatte
fordommer og diskriminerende holdninger som kan finnes i mindretallene,
og som kan rette seg mot medlemmer av andre mindretall, eller mot
medlemmer i flertallsbefolkningen.
Globalisering, migrasjon og nye former for arbeidsinnvandring
medfører også nye velferdspolitiske dilemmaer.
Levekårsdata er grunnleggende for å kunne
følge opp velferdspolitikken som introduksjons- og integreringspolitikken
er en del av, og for å kunne følge opp politikken
for mangfold gjennom inkludering og deltakelse.
Regjeringen vil sette i gang et arbeid for å forbedre dagens
datagrunnlag på utdanningsområdet for å kunne følge
utviklingen for innvandrere og etterkommere i utdanningssystemet
mer systematisk, og for å kunne iverksette mer treffsikre
tiltak overfor de gruppene som trenger særskilt tilrettelegging.
Regjeringen vil sette i gang et forsknings-
og utviklingsprosjekt som hovedsakelig fokuserer på arbeidsdeltakelse
blant etterkommere av ikke-vestlige innvandrere.
Allerede tilgjengelige levekårsdata
viser at det er bekymringsfulle trekk på flere områder,
som at innvandrere er overrepresentert i kriminalitetsstatistikken
og at mange faller ut av skole- og utdanningsløpet. Kunnskapen
bør danne grunnlag for nærmere analyse og vurdering
av tiltak innenfor de ulike sektorområdene.
På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet
skal SSB i 2005 og 2006 gjennomføre en levekårsundersøkelse
blant ikke-vestlige innvandrere. Undersøkelsen skal gjennomføres
etter samme mal som tilsvarende undersøkelse i 1996 og
skal kunne sammenliknes med denne.
Det er også et mål at funnene
skal kunne sammenliknes med generelle levekårsundersøkelser
som gjelder hele befolkningen og tilsvarende internasjonale (nordiske)
undersøkelser. Det er også forutsatt at Levekårsundersøkelsen
2005-2006 forankres i målgruppene og ivaretar innvandreres
perspektiver på levekår.
Kommunal- og regionaldepartementet har tatt
initiativ til et arbeid med å utvikle metoder som kan brukes til å følge
med hvordan det går med flyktninger og andre innvandrere
etter ankomst. Det er spesielt viktig å følge
nye gruppers tilpasningsprosess i Norge for å fange opp
eventuelle faresignaler tidlig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det er et stort behov for et bedre kunnskapsgrunnlag
på en rekke områder innenfor feltet migrasjon/integrasjon.
Fram til for få år siden har forskning på dette
feltet vært lavt prioritert. Forskning innenfor dette feltet
er veldig politisert. Dette har hatt som konsekvens at forskningen
til dels har framstått som konvensjonell og preget av forskning
innenfor svært avgrensede felt. Flertallet viser
til behovet for en større satsning innenfor dette forskningsfeltet.