Innvandrerbefolkningen utgjør en vesentlig
del av Norges befolkning. Dette innebærer at alle myndigheter
og sektorer må forholde seg til personer eller grupper
med innvandrerbakgrunn i sitt arbeid.
Prinsippet om sektoransvar innebærer
at den enkelte fagmyndighet har ansvaret for tjenestetilbudet til
alle grupper av befolkningen. Det er etter Regjeringens mening behov
for å styrke sektoransvaret, og også å styrke
Kommunal- og regionaldepartementets rolle som samordningsorgan.
Mangelen på konkrete målsettinger når
det gjelder sektormyndighetenes arbeid overfor innvandrerbefolkningen,
er en viktig årsak til at introduksjons-, integrerings-
og inkluderingsarbeidet overfor nye innvandrere ikke har vært
drevet effektivt nok.
Regjeringen vil starte et arbeid for å utvikle
målbare og konkrete mål for hva fagdepartementene
skal oppnå innenfor eget ansvarsområde i forhold
til målgruppene i stortingsmeldingen. Det skal utredes
hvordan departementene systematisk kan rapportere på måloppnåelsen.
Kommunal- og regionaldepartementet har det overordnede
ansvaret for innvandrings-, flyktning- og integreringspolitikken.
Departementet bidrar til å utvikle kunnskapsgrunnlaget
for politikkutformingen, og til å klargjøre og
formidle overordnede politiske målsettinger.
I tillegg til samordningsoppgaver har departementet et
særskilt ansvar for utlendingsloven, herunder retningslinjer
for utlendingskontroll, mottak, bosetting og tilrettelegging for
tilbakevending for flyktninger. Statsborgerloven og introduksjonsloven
ligger også under departementets ansvarsområde.
Fra og med 1. januar 2004 overtok Kommunal- og regionaldepartementet det økonomiske
og administrative ansvaret for norskopplæring av voksne
innvandrere fra Utdannings- og forskningsdepartementet. Kommunal-
og regionaldepartementet skal samordne og utvikle Regjeringens arbeid
mot rasisme og diskriminering, og har blant annet ansvar for å utarbeide
forslag til en ny lov mot diskriminering på grunnlag av
etnisitet, religion mv., og ansvar for oppfølging av Regjeringens
handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2002-2006).
Departementet har det overordnede ansvaret for
styringen av Utlendingsdirektoratet (UDI), som iverksetter innvandrings-,
flyktning- og integreringspolitikken. Videre har departementet etatsstyringsansvar
for Utlendingsnemnda (UNE), Senter mot etnisk diskriminering (SMED)
og Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM).
Siden UDI ble etablert i 1988 har det skjedd
betydelige endringer som gjør at utfordringene på innvandringsfeltet
er mye større og mer komplekse enn for 15 år siden.
Pr. 1. januar 2004 hadde UDI en bemanning på over 700 årsverk,
dvs. at direktoratet har fem ganger så mange ansatte som
i 1988. Hovedårsaken til dette er den sterke økningen
i tallet på søknader om asyl, oppholds- og arbeidstillatelser,
familiegjenforening og andre saker. Oppgavene knyttet til håndheving
av utlendingsloven er i dag dominerende i UDI. Blant folk flest
betraktes UDI i dag som et organ som avgjør søknader
etter utlendingsloven. Dette kan skape et legitimitetsproblem i
forhold til direktoratets arbeid med integreringsspørsmål.
På oppdrag fra KRD gjennomførte
PLS Rambøll Management våren/sommeren
2004 en analyse av forvaltningsapparatet på feltet, og
leverte sin rapport med forslag til organisatoriske endringer i
august 2004. I rapporten påpekes det blant annet at det
er en rimelig klarhet med hensyn til de overordnede målene
for den kortsiktige integreringsinnsatsen, men ikke i samme grad
for den langsiktige integreringsinnsatsen.
Regjeringen vil vurdere rapportens forslag med
sikte på å legge fram forslag for Stortinget våren
2005 om endringer i organiseringen av arbeidet på feltet.
Prinsippet om sektoransvar gjelder også på kommunalt
nivå. Personer med innvandrerbakgrunn skal ha samme tilgang
på ordinære kommunale tjenester (sosialtjenester,
helse, skole, kultur, barnehage osv.) som enhver annen innbygger
i kommunen. Kommunene må i planleggingen og utformingen
av sine tjenester og tiltak ta utgangspunkt i at befolkningen er
sammensatt.
Kommunal handlefrihet og kommunalt selvstyre
er viktige prinsipper for Regjeringen, prinsipper som også gjelder
for politikk for innvandrerbefolkningen. Statlig styring av kommunesektoren
skjer gjennom utformingen av rammer og fastsetting av overordnede mål.
Kommunene har imidlertid noen særskilte oppgaver i forhold
til flyktninger, personer med opphold på humanitært
grunnlag og deres familier.
Bosetting av flyktninger er ikke lovpålagt
kommunene. Derimot er kommunene fra 1. september 2004 pålagt
ved lov (introduksjonsloven) å tilby et introduksjonsprogram
for bosatte innvandrere. Loven regulerer og setter dermed standard
for store deler av kommunenes arbeid med nyankomne innvandrere.
Regjeringen planlegger videre å innføre en ny
ordning for norskopplæringen fra 1. januar 2005. En viktig
del av forslaget er at kommunene får en plikt til å tilby
norskopplæring for voksne innvandrere.
Kommunene har ingen andre lovpålagte
oppgaver som er særlig knyttet til innbyggere med innvandrerbakgrunn,
men har ansvar for dem på lik linje med det ansvaret kommunen
har for alle innbyggerne i kommunen.
Frivillige organisasjoner kan være
gode og alternative leverandører av ulike tjenester og
tilbud til befolkningen og supplere det offentlige tjenesteapparatet.
Aktuelle oppgaver for frivillige organisasjoner
kan for eksempel være informasjonsarbeid og veiledning rettet
mot spesielle grupper, aktiviteter som bidrar til hjelp-til-selvhjelp,
og bistand og veiledning til nyankomne innvandrere. Fordeler ved
at frivillige organisasjoner driver aktiviteter og tiltak som supplement
til det arbeidet som gjøres av offentlige myndigheter,
er blant annet at organisasjonene har nærhet og kjennskap
til målgruppene. De kjenner problemene og hvilke metoder
og virkemidler som bør tas i bruk for å oppnå hensikten
med tiltakene. På denne måten vil også arbeidet som
gjøres bli mer målrettet og ofte treffe den aktuelle målgruppe
bedre enn dersom offentlige myndigheter står for tiltakene.
Regjeringen er opptatt av å sikre et
levende og aktivt sivilt samfunn. Derfor ønsker Regjeringen
både å ha en politikk som styrker frivilligheten
i seg selv, samtidig som frivillige organisasjoner i større
grad bør benyttes som aktører når det
gjelder arbeid for å fremme integrering, inkludering og
deltakelse. Regjeringen vil oppfordre offentlige myndigheter og
fagsektorer til i større grad å benytte seg av
ulike innvandrerorganisasjoner og miljøer i sitt generelle
arbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, mener at det er opp til kommunene å organisere
og tilrettelegge arbeidet med å inkludere og integrere
nye innbyggere på en best mulig måte. Flertallet mener
at dette også vil være forskjellig fra kommune
til kommune både på grunn av kommunenes størrelser
og om det bor mange eller få innvandrere i kommunen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil peke på at kommunene har den
i særklasse viktigste oppgaven for å legge til
rette for et godt inkluderings- og integreringsarbeid. Innvandringen
til Norge vil øke i årene som kommer og antallet
nordmenn med innvandrerbakgrunn vil øke. Dette gjør
kommunenes arbeid med integrering og inkludering til en av kommunenes
kontinuerlige kjerneoppgaver som må integreres i all kommunal
virksomhet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener frivillige organisasjoner, både innvandrerorganisasjoner
og lag og foreninger, gjør en viktig jobb i forbindelse
med integrering og inkludering av flyktninger og asylsøkere i
samfunns- og arbeidsliv. Flertallet viser i denne sammenheng
til Budsjett-innst. S. nr. 5 (2004-2005) og mener det er viktig å styrke
bevilgningen til lag og organisasjoner som driver denne typen arbeid. Flertallet viser
til at flere organisasjoner, blant annet Antirasistisk senter, kan
få mindre forutsigbare inntekter som følge av
bortfall av automatinntekter. Flertallet viser til
at det i flere år har vært søknader som i
sum representerer det doble av det beløpet departementet
stiller til disposisjon. Flertallet viser videre til
at departementets egen evaluering av denne posten konkluderer med
at dette er vel anvendte penger. Flertallet mener
tilskuddet til integreringsarbeid må styrkes.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil peke på at asylmottakene spiller
en viktig rolle i å knytte kontakten mellom lokalt organisasjonsliv
og de som bor på mottak. Disse medlemmer mener
mottakene må gis mulighet til en personellsituasjon som
både innebærer styrket fagkompetanse og større
rom for samspill med lokalsamfunnet.