Samferdselsdepartementets utgiftsbudsjett for
2005 var på 21,7 mrd. kroner. Inntektene ble samlet budsjettert
med 2,7 mrd. kroner.
Samferdselsdepartementet har ansvar for seks
underlagte virksomheter. Riksrevisjonen har avgitt tre avsluttende
revisjonsbrev uten merknader. Statens vegvesen, Jernbaneverket og
Luftfartstilsynets regnskaper har fått revisjonsbrev med
merknader.
Kontrollen har omfattet departementets forvaltning av
statens interesser i seks heleide aksjeselskaper. Riksrevisjonen
har merknader til statsrådens forvaltning av BaneService
AS.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2002-2003) ble
det opplyst at det nye selskapet Mesta AS ville ha særskilte kostnader
til restrukturering. I hovedsak gjaldt det personalområdet,
for eksempel til tidlig pensjonering, tjenestepensjonsordning, opprettholdelse
av særaldersgrense og flyttekostnader. Det er over kap.
1321 post 71 i 2005 utbetalt tilskudd på 280 mill. kroner.
I 2003 var tilskuddet på 357 mill. kroner, og i 2004 ble
det utbetalt 356,5 mill. kroner. I henhold til Bestemmelser om økonomistyring
i staten skal tilskuddsforvalter blant annet kartlegge risiko i
forhold til vilkårene og uregelmessigheter. Det skal fastsettes
aktuelle kontrollpunkter og hvem som skal utføre kontrollen.
Samferdselsdepartementet har mottatt rapporter om bruk av restruktureringsmidlene
i 2003 og 2004. Rapportene viser kun totalsummer, og det er ikke
utført ytterligere kontroller. Bruken av midlene har vært
tema på jevnlige møter mellom selskapet og departementet.
Riksrevisjonen er ikke kjent med at det foreligger referater fra
disse møtene.
Riksrevisjonen har sammenliknet Samferdselsdepartementets
mål og prioriteringer i St.prp. nr. 1 (2003-2004) for budsjettåret
2004 og de rapporteringene departementet har avgitt i St.prp. nr.
1 (2005-2006) for 2004 til del II Nærmere om de enkelte
budsjettforslag.
Kontrollen viser at det er ulik struktur under
de enkelte programkategoriene, at endringen fra ett år
til et annet vanskeliggjør kontrollen, og at måleparametrene
er beskrivende og lite målbare på de fleste av departementets
områder. Det synes å være mangelfull sammenheng
mellom målsettingene og de rapporterte resultatene, og
grunnlaget for å vurdere graden av måloppnåelse
blir derfor svakt.
Riksrevisjonens kontroll av departementets styring av
underliggende virksomheter viser at det er få styringsparametre
i tildelingsbrevene til virksomhetene.
Samferdselsdepartementet opplyser at de vil
arbeide videre med å utvikle målformuleringene
i budsjettproposisjonen og tildelingsbrevene.
I fjorårets rapport til Stortinget
orienterte Riksrevisjonen om at en rekke heleide datterselskaper
under Avinor AS, Posten Norge AS og NSB AS måtte endre styresammensetningen
innen 1. januar 2006 for å overholde aksjelovens
bestemmelse om representasjon av begge kjønn i styrene,
jf. aksjeloven § 206. De aktuelle heleide datterselskapene
til nevnte konserner har endret styresammensetningene slik at disse
er i tråd med loven.
Riksrevisjonen orienterte også om forhold
som var tatt opp med Avinor AS, blant annet spørsmål
knyttet til kapasitet og bemanning innen flykontrolltjenesten. Avinor
svarte da at selskapet hadde nødvendig kapasitet og ressurser
for en forsvarlig og kostnadseffektiv flykontrolltjeneste. Av styrets
beretning for 2005 framgår det imidlertid at det de nærmeste årene
vil være et bemanningsunderskudd når det gjelder
flygeledere. Riksrevisjonen vil følge opp saken videre.
Statens vegvesen har fått avsluttende
revisjonsbrev med merknader som blant annet er knyttet til
– mangler
ved regnskapsavleggelsen
– uavklarte differanser på 11
mill. kroner, og at det er opprettet to bankkonti utenfor konsernkontoordningen
til kjøp av elektrisk kraft uten å innhente fullmakt
– manglende registrering av eiendommer,
tomter og øvrige eiendeler
– mangler ved styringen av utbyggingsprosjekter, herunder
manglende arkivering av sentrale styringsdokumenter og sporbarhet
ved prosjektregnskap
– mangler ved kontrakter til drift
og vedlikehold av vegstrekninger (funksjonskontrakter).
– manglende etterlevelse av anskaffelsesregelverket
– manglende kvalitetssikring av
grunnlagsdata ved overgang til nytt tidsregistreringssystem, og
manglende dokumentasjon for overtid og reisetid til avspasering.
Samferdselsdepartementet opplyser at Vegdirektoratet har
tatt kontakt med Statens senter for økonomistyring (SSØ)
vedrørende oppsett og spesifikasjon av etatens regnskapsavleggelse
og kasserapport, og at tiltak nå er iverksatt for å bedre
dokumentasjon og sporbarhet.
Departementet opplyser at Vegdirektoratet ser
det som svært uheldig at det har tatt så lang
tid å avklare overføringen av eiendommer til Mesta
AS. Statens vegvesen tar sikte på at prosessen skal være
avsluttet i løpet av 2006, og at gjenværende eiendommer
vil være registrert i eget register i løpet av
første halvår 2007.
Samferdselsdepartementet opplyser at det ikke
er akseptabelt at originaldokumenter ikke er arkivert på tilfredsstillende
måte, og at dette vil bli fulgt opp av Statens vegvesen
ved Vegdirektoratet. Videre vil Statens vegvesen innføre
et nytt porteføljestyringssystem som vil bidra til å sikre
en sterkere kobling mellom stortingsvedtak og prosjektgjennomføringen.
Det nye systemet forventes implementert i løpet av 2007.
Samferdselsdepartementet mener det var uheldig
at anskaffelser knyttet til forsknings- og utviklingstjenester i
2005 ikke ble gjennomført som nye konkurranser i tråd
med regelverket for offentlige anskaffelser, men som avrop på utgått
rammeavtale. Statens vegvesen arbeider med nye rutiner om sporbarhet
ved inngåelse og regnskapsføring av avtaler.
Departementet opplyser at det var stilt krav
til alle driftsenheter om kontroll av grunnlagsdata ved overføringen
til nytt tidsregistreringssystem. Det er også innført
rutiner som skal sikre tilstrekkelig informasjon om overtid og reisetid
før godtgjøring utbetales.
Jernbaneverket har fått avsluttende
revisjonsbrev med merknader, som blant annet er knyttet til
– mangler
ved internkontrollen
– forsinket framdrift av prosjektene
Togkommunikasjonssystemet GSMR fase 2 og Fjernstyring av Nordlandsbanen,
mangler ved sikkerhet og driftsstabilitet
– tekniske problemer innen informasjonsteknologi.
Samferdselsdepartementet opplyser at det ikke
er tilfreds med Jernbaneverkets internkontroll og vil følge opp
forholdene i etatsmøtene med Jernbaneverket.
Departementet deler Jernbaneverkets bekymring
for framdriften av GSM-R-prosjektet, men legger til grunn at Jernbaneverket
benytter nødvendige virkemidler for å sikre framdriften.
Ved prosjektet Fjernstyring av Nordlandsbanen kan en presset ressurssituasjon
innen signalområdet medføre at strekningen Mosjøen-Bodø først
kan settes i drift i løpet av 2009, mot forutsatt 2008.
Jernbaneverket rapporterer jevnlig til departementet om framdriften
i prosjektene. Departementet vil orientere Stortinget om framdrift
og usikkerhet i prosjektene i forbindelse med statsbudsjettet for
2007.
På grunn av gjennomføringen
av tre store anskaffelsesprosjekter på området
har Jernbaneverket hatt flere tekniske problemer med informasjonsteknologien. Opprinnelig
var disse prosjektene tenkt gjennomført i sekvenser. På grunn
av interne budsjettprioriteringer sammenfalt i stor grad prosjektene
i tid, og departementet innrømmer at etaten burde ha fokusert
mer på dokumentasjon og kvaliteten ved anskaffelsene.
Luftfartstilsynet har fått avsluttende
revisjonsbrev med merknader, som blant annet er knyttet til
– manglende
sporbarhet og brudd på regelverket for offentlige anskaffelser
– mangelfulle interne rutiner
for kontroll av lønnsavstemminger etter implementering
av nytt lønnssystem og mangler ved dokumentasjonskrav på reiseregninger
– manglende oppfølging
av avvik funnet hos tilsynsobjektene innenfor Flysikring og Luftfartøy.
– mangler ved oppfølging
av gebyrer utskrevet etter regning og manglende kontrollspor.
Samferdselsdepartementet ser alvorlig på at
Luftfartstilsynet ikke har overholdt lov om offentlige anskaffelser,
og at det har vært mangelfull etterlevelse av rutiner på lønn
og reiseregninger. Samferdselsdepartementet vil følge nøye
opp Luftfartstilsynets forbedringsarbeid på områdene.
Samferdselsdepartementet uttaler at økningen
i forfalte tilsynsavvik er bekymringsfull, men viser til Luftfartstilsynets
redegjørelse og tiltaksplan som departementet finner tilfredsstillende.
Departementet var ikke systematisk orientert om denne utviklingen,
men dette skal følges nøye opp av departementet
i etatsstyringen framover.
BaneService AS har som formål å tilby
tjenester og produkter for utvikling, bygging, vedlikehold og drift av
jernbaneinfrastruktur. Selskapet skal drive i et åpent marked
og med samme krav til forretningsmessig drift som andre aktører.
Selskapets største kunde er Jernbaneverket. Stortingsmeldingen
om eierskap framhever at det er viktig at staten skiller sine ulike
roller slik at den har nødvendig legitimitet enten den
opptrer som eier, politikkutformer eller tilsynsmyndighet. Samferdselsdepartementet
er organisert slik at ansvaret for én sektor er lagt til én
seksjon. Dette innebærer at forvaltningen av eierskapet
for BaneService AS ligger i samme seksjon som ivaretar øvrige
oppgaver knyttet til jernbanesektoren, blant annet regulering, tilsyn
og etatsstyring av Jernbaneverket. For statlig eide virksomheter
som er i en konkurransesituasjon, bidrar et klart organisatorisk
skille mellom statens ulike roller til å styrke tilliten
til at det ikke forekommer uheldige rolleblandinger.
Riksrevisjonen har avgitt tre avsluttende revisjonsbrev uten
merknader og revisjonsbrev med merknader til Statens vegvesen, Jernbaneverket
og Luftfartstilsynet.
Samferdselsdepartementet har i perioden 2003-2005 utbetalt
ca. 993,5 mill. kroner til restrukturering i Mesta AS. Riksrevisjonen
finner det kritikkverdig at det ikke foreligger dokumentasjon eller
referater som gjør det mulig i ettertid å kontrollere
bruken av midlene.
Riksrevisjonen har stilt spørsmål
ved om mindreforbruket på 23 pst. til drift og vedlikehold
av Gardermobanen skyldes redusert behov eller manglende kapasitet,
det vil si om kravet til realistisk budsjettering var oppfylt. Departementet
har ikke uttalt seg til bemerkningen.
Riksrevisjonen har merknader til Samferdselsdepartementets
styring av underliggende virksomheter. Tildelingsbrevene til virksomhetene
inneholder fortsatt få styringsparametere. Riksrevisjonen
vil peke på at samme forhold også ble tatt opp
i 2004.
Riksrevisjonen har tatt opp manglende opplysninger om
oppnådde resultater for budsjettåret 2004 i St.prp. nr.
1 (2005-2006). Riksrevisjonen har kontrollert departementets rapportering
for budsjettåret 2005, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007). Departementet
har endret noe på strukturen i dokumentet, men det er fortsatt
vanskelig å kontrollere om de skisserte målsettingene
som er fastlagt for budsjettåret, er gjennomført.
Riksrevisjonen har i regnskapsåret
2005 vesentlige merknader til regnskapene for Statens vegvesen,
Jernbaneverket og Luftfartstilsynet. Disse tre virksomhetene representerer
det vesentligste av departementets ansvarsområde. Noen
av de anmerkede forholdene burde vært fulgt bedre opp i
styringsdialogen med virksomhetene, jf. bestemmelsene om økonomistyring
i staten. Der heter det blant annet at departementet har et overordnet
ansvar for at det gjennomføres kontroll med virksomheten,
og at virksomheten har forsvarlig intern kontroll.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at flere
av de forholdene som ble anmerket til regnskapet for 2004, heller
ikke var i orden for 2005. Det gjaldt utilfredsstillende dokumentasjon
av vesentlige beløp knyttet til posteringer og omposteringer,
uavklarte differanser og opprettelse av bankkonti uten fullmakt.
Riksrevisjonen har merket seg at de uavklarte differansene i regnskapet
vil bli søkt utpostert høsten 2006, og at det
vil bli foretatt en ekstra kvalitetssikring av dokumentasjonen ved
overtid og reisetid.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at fordelingen av
eiendommer mellom Mesta AS og Statens vegvesen først vil
være på plass i løpet av første
halvår 2007. Departementet har ikke uttalt seg til bemerkningen
om at øvrige eiendeler i Statens vegvesen ikke er registrert,
jf. bestemmelsene om økonomistyring i staten.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at Statens
vegvesen gjennom flere år ikke har fått etablert
et felles trekk eller sanksjonssystem for entreprenørers
manglende oppfølging av kontrakter for arbeid til drift
og vedlikehold av veistrekninger. Videre har Riksrevisjonen registrert
at det først i løpet av 2007 vil bli implementert
et nytt porteføljestyringssystem som skal sikre bedre kontroll
med sentrale styringsdokumenter i utbyggingsprosjekter.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Jernbaneverkets
internkontroll knyttet til oppfølging av kundefordringer,
avstemminger og ivaretakelse av merverdiavgiftsloven med forskrifter,
heller ikke i 2005 har vært tilfredsstillende. Riksrevisjonen
har merket seg at det i St.prp. nr. 1 (2006-2007) framkommer at
framdriften og utviklingen i prosjektene GSM-R fase 2 og fjernstyring
av Nordlandsbanen vil kunne nå gjenstående milepæler.
Riksrevisjonen har merket seg at Samferdselsdepartementet
mener at Jernbaneverket burde fokusert mer på dokumentasjon
og kvalitet ved anskaffelsene av ny informasjonsteknologi.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Luftfartstilsynet
ikke har fulgt opp påtalte avvik innenfor flysikring og
luftfartøy, og at dette ikke var kommunisert med departementet
i etatsstyringsmøtene.
Riksrevisjonen finner svakheter i Luftfartstilsynets interne
kontroll kritikkverdig. Det gjelder forhold som manglende sporbarhet
ved gebyrer, interne rutiner ved lønnsavstemming og reiseregninger,
og ved overholdelse av anskaffelsesregelverket.
Samferdselsdepartementet forvalter i hovedsak
eierskap i selskaper med sektorpolitiske oppgaver. Imidlertid er
BaneService AS et selskap som driver konkurranseutsatt virksomhet
med samme krav til forretningsmessig drift som andre aktører.
I statsrådens beretning uttales det at hovedformålet
med statens eierskap er verdiskaping i bedriftsøkonomisk
forstand. Forvaltningen av eierskapet for BaneService AS ligger i
samme seksjon i Samferdselsdepartementet som ivaretar øvrige
oppgaver knyttet til jernbanesektoren, bl.a. regulering, tilsyn
og etatsstyring av Jernbaneverket. Departementet uttaler i sitt
svar at Jernbaneverket er en viktig kunde for BaneService AS.
Departementet uttaler at det ikke er problematisk
at eierskapet til BaneService AS ligger i samme seksjon som forvalter
sektorpolitikken. Riksrevisjonen vil påpeke at legitimitet
overfor omgivelsene er særlig viktig i de situasjoner hvor
statlige virksomheter opptrer i konkurranse med private. Et klart
organisatorisk skille mellom statens ulike roller vil etter Riksrevisjonens
vurdering bidra til styrket tillit til at det ikke foregår
uheldige rolleblandinger.
Som ledd i sin behandling av rapporteringen
om Samferdselsdepartementet for 2005 holdt komiteen 7. februar 2007 åpen
kontrollhøring om restruktureringsbevilgning til Mesta
AS. Komiteen ønsket å få belyst følgende
hovedproblemstillinger:
– Hvorfor
foreligger det ikke dokumentasjon eller referater som gjør
det mulig å kontrollere bruken av restruktureringsmidlene
til Mesta AS?
– Er det i dag mulig å sannsynliggjøre
hvordan bevilgningene er blitt disponert?
– Er det noen fare for at bevilgningene
er blitt benyttet til å skaffe Mesta AS urimelige fordeler
overfor konkurrenter i samme bransje?
Følgende var invitert og møtte
til høring:
– Tidligere
statsråd i Samferdselsdepartementet Torild Skogsholm
– Statsråd Dag Terje
Andersen, Nærings- og handelsdepartementet
– Styreleder Frode Alhaug, Mesta
AS.
Referat fra den åpne kontrollhøringen
følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteen viser til at avsluttande
revisjonsbrev utan merknader er sendt til tre verksemder under Samferdselsdepartementet,
medan tre verksemder har fått revisjonsbrev med merknader. Komiteen har òg merka
seg at Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning
av interessene til staten i eit føretak.
Komiteen har merka seg at Riksrevisjonen
- som i 2004 - har merknader til Samferdselsdepartementet si styring
av underliggjande verksemder. Konkret vert det peika på at
tildelingsbreva framleis inneheld få styringsparametrar. Komiteen viser
til brev frå departementet til Riksrevisjonen, dagsett
den 18. oktober 2006, der departementet opplyser at det vert arbeidd med å gjera
styringssignal meir målbare. Komiteen føreset
at departementet følgjer opp denne lovnaden, og legg til
grunn at Riksrevisjonen rapporterer til Stortinget på eigna
vis om Riksrevisjonen sine vurderingar av framdrifta i departementet
sitt arbeid på dette feltet.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
har vesentlege merknader til rekneskapane for Statens vegvesen,
Jernbaneverket og Luftfartstilsynet. Desse verksemdene utgjer meir
enn brorparten av departementet sitt ansvarsområde. Komiteen meiner
difor desse merknadene må takast på djupt alvor
av departementet. Komiteen ber om at departementet
følgjer opp Riksrevisjonen sine merknader til rekneskapane. Komiteen ser
det som ønskjeleg og naturleg at Riksrevisjonen melder
tilbake til Stortinget om dette i sin rapport om revisjon og kontroll
for budsjetterminen 2006.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
har to kritiske merknader som gjeld budsjett og rekneskap. Den eine går
på drift og vedlikehald av Gardermobanen; i kva grad mindreforbruket
på 23 pst. til drift og vedlikehald kjem av anten redusert
trong eller manglande kapasitet. Departementet har ikkje uttalt
seg i denne saka. Komiteen legg derimot til grunn
at departementet ser til at krav om realistisk budsjettering vert
følgt opp.
Den andre kritiske merknaden botnar i at Samferdselsdepartementet
i perioden 2003-2005 løyvde om lag 993 mill. kroner til
restrukturering i Mesta AS. Komiteen har merka seg
at Riksrevisjonen kritiserer departementet for manglande kontroll
med bruken av desse midlane. Meininga var at løyvingane
skulle dekkja restruktureringskostnader som galdt personalområdet,
dvs. tidlegpensjonering, tenestepensjonering, oppretthald av særaldersgrense
og ulike flyttekostnader, jf. Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003). Komiteen viser
til at det 7. februar 2007 vart halde open kontrollhøyring
om nett denne saka. Referat frå høyringa følgjer
som vedlegg til denne innstillinga. Under høyringa uttalte
nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen mellom anna
følgjande:
"Jeg er enig i at det kan reises spørsmål
om det burde ha vært bedre sporbarhet knyttet til kontrollen
av restruktureringsmidlene også i Nærings- og
handelsdepartementets oppfølging.
Da Nærings-
og handelsdepartementet i november ble kjent med Riksrevisjonens
kritikk, bad vi i brev av 3. januar 2007 selskapet om en grundig
gjennomgang av bruken av restruktureringsmidlene. Den 25. januar mottok
departementet svar fra selskapet, med en rapport som viser hvordan
Mesta har brukt restruktureringsmidlene. Rapporten er oversendt
til Riksrevisjonen.
Mestas rapport er gjennomgått
av revisjonsselskapet Ernst & Young i henhold til god revisjonsskikk.
Revisor uttalte i den forbindelse følgende:"Vi mener
at oppstillingene over anvendelse av restruktureringsmidlene i Mesta
AS gir et uttrykk for Mestas anvendelse av restruktureringsmidlene
i Mesta AS for årene 2003-2005 i samsvar med St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 Samferdselsdepartementet (2002-2003)."
Jeg
vil bare i parentes bemerke at årsregnskapet for 2006 ikke
er klart og revidert ennå.
På den
bakgrunn legger jeg til grunn at det finnes betryggende oversikt
over bruken av restruktureringsmidlene både i Mesta og
i Nærings- og handelsdepartementet. Jeg ser det som naturlig
at Stortinget får en redegjørelse for status med
hensyn til bruken av restruktureringsmidler ved første
naturlige anledning. Nærings- og handelsdepartementet vil
også i vår oppfølging av eierskapet til
Mesta sørge for at det rapporteres bedre når det
gjelder hvordan restruktureringsmidlene brukes, fram til det tidspunkt
de er brukt opp. Vi vil bl.a. sørge for at sporbarheten
blir bedre."
Komiteen har merka seg Riksrevisjonen
si etterlysning av referat eller dokumentasjon som gjer det mogleg
i ettertid å kontrollera korleis restruktureringsmidlane
er brukt. Komiteen vil streka under statsråden
si plikt til å skaffa til veges dokumentasjon i tråd med
statens sitt økonomireglement.
Komiteen meiner det no er tilfredsstillande
sannsynleggjort at restruktureringsmidlane faktisk har blitt nytta
i samsvar med Stortinget sine intensjonar og føresetnader.
Komiteen legg til grunn at Stortinget
relativt raskt får ei samla utgreiing av korleis Mesta
AS har brukt restruktureringsmidlane.