Ved en feil er forslag til merinntektsfullmakt
utelatt i saldert budsjett for 2007. Det foreslås derfor
en fullmakt til å overskride bevilgningen på kap.
700 post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3700
post 2 Gebyrinntekter mv., jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak II.1 under kapittel
21 Tilråding frå komiteen.
Det vises til omtalen under kap. 700 post 1,
og forslag til romertallsvedtak.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak II.1 under kapittel
21 Tilråding frå komiteen.
Posten dekker blant annet årlige kontingenter
til programmer hvor Norge har forpliktet seg til å delta.
Kontingentenes størrelse fastsettes etter vedtak i EU og varierer
fra år til år. Variasjonen kan være til
dels betydelig, og det er ikke uvanlig at betalingstidspunkter blir forskjøvet.
Det foreslås derfor å gi posten stikkordet "kan
overføres", jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak X.3 under kapittel
21 Tilråding frå komiteen.
Posten er uten beløp i saldert budsjett
for 2007, og omfatter tilskudd der årlig forbruk og tidspunkt
for utbetaling kan variere. Utgiftene finansieres ved inntekter
fra Utenriksdepartementet, jf. merinntektsfullmakt knyttet til kap.
3703 post 3 Refusjon fra Utenriksdepartementet. For å sikre
realistisk budsjettering foreslås det at bevilgningen settes
opp med 15,0 mill. kroner mot at kap. 3703 post 3, settes opp tilsvarende. Det
foreslås videre å gi posten stikkordet "kan overføres",
samt "kan nyttes under post 60", da enkelte tiltak vil kunne være
kommunale, og finansieres over post 60 Tilskudd til kommuner og
fylkeskommuner (uten beløp).
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Det foreslås bevilget 15,0 mill. kroner
på posten, jf. omtale under kap. 703 post 70.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Posten er ved en feil gitt stikkordet "kan nyttes
under post 70". Stikkordet foreslås endret til "kan nyttes under
post 79", jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak XI.1 under kapittel
21 Tilråding frå komiteen.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at tilbudene om vaktmestertjenester som i dag gis i kommunene,
er svært begrenset. Venstre ønsker en utvidelse
av disse tilbudene. Dette medlem er opptatt av at
det forebyggende helsearbeidet må ha konkrete målsettinger
om å redusere skader og fallulykker hos eldre mennesker.
Dette krever at forebyggingsperspektivet er en integrert del av
samfunnsplanleggingen. Eldre har ulike behov. Tilbudene og ytelsene
eldre mennesker mottar, må derfor i størst mulig
grad tilpasses den enkelte. Eldre som får vanskeligheter
med å klare seg selv, må i den grad de selv er
i stand til det, få velge mellom hjemmebasert omsorg, eldreboliger
i tilknytning til fellestjenester eller institusjon og institusjonsbasert
omsorg. Dette medlem mener at tilbud om vaktmestertjenester
er et viktig ledd i det forebyggende arbeidet. Dette vil sette eldre
mennesker i stand til å leve et verdig liv i sitt eget
hjem så lenge helsen tillater det. En styrking av tilbudet
om hjelp til enkle dagligdagse gjøremål, vil være
skadeforebyggende og en mulighet for å hindre lårhalsbrudd
og andre fallulykker som rammer mange eldre. NIBR har beregnet at
kostnadene knyttet til pleie- og omsorgstjenester pr. bolig fra
fylte 80 år og livet ut beløper seg til om lag
2,2 mill. kroner. Hvis den tid disse bruker pleie- og omsorgstjenester
kunne reduseres med for eksempel 20 pst., ved at boligene ble hensiktsmessig
utformet med fullgod tilgjengelighet, ville en samfunnsøkonomisk
kunne forsvare å nytte om lag 435 000 kroner pr.
bolig til tiltak som førte til det.
Dette medlem vil gjerne påpeke
at dagens vaktmesterordninger ikke er tilstrekkelig for å møte
eldrebølgen som vil komme de nærmeste årene,
og de tjenestene som tilbys i dag er svært begrenset. Intensjonene
i forslaget om utvidede vaktmestertjenester er å sørge
for at eldre i størst mulig grad kan bo i egen bolig. Dette
er som også forslaget påpeker samfunnsøkonomisk
riktig, og også i tråd med hvordan flertallet
av spurte eldre ønsker.
Dette medlem vil også påpeke
at ved å legge til rette for bofellesskap og felleslokaler,
gjerne gjennom Husbanken, og i dette legge inn økonomiske
incitamenter som oppfordrer til og legger føringer for
at vaktmesterleiligheter kan bygges inn som en del av seniorboliger
og eldrekollektiver vil det kunne forebygge og gi eldre trygghet
for å kunne bo hjemme så lenge som mulig.
Dette medlem vil på dette
grunnlag oppfordre til at Regjeringen legger til rette for og stimulerer
til bygging og utbedring av boliger med stor grad av tilgjengelighet
slik at en ivaretar seniorenes vilje til å skaffe seg hensiktsmessige
boliger på egen hånd. På dette grunnlag
foreslås en bevilgning til vaktmestertjenester på 25
mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
at helsesøstertjenestene mange steder har for dårlig
kapasitet. Helsesøstertjenesten er en god, forebyggende
og samfunnsøkonomisk billig måte å gi
helseråd og tjenester på til ungdom. Mange unge
har i dag problemer med eget kroppsbilde og behov for råd
og veiledning gjennom ungdomstiden. Helsesøstertjenesten
fanger opp mange problemstillinger gjennom det tillitsforhold som
etableres til ungdom og som andre deler av helsevesenet ofte går
glipp av. Dette er bakgrunnen for at dette medlem prioriterer
en økning på 10 mill. kroner til styrking av helsesøstertjenesten.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å øke bevilgningen
med 35 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 35 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
719 | | Folkehelse | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post
79, forhøyes med | 35 000 000 |
| | fra kr 60 982 000 til
kr 95 982 000" | |
Posten er ved en feil gitt stikkordet "kan nyttes
under post 21". Det foreslås at stikkordet fjernes.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak XI. 2 under
kapittel 21 Tilråding frå komiteen.
Regjeringen foreslår å innføre
gratis frukt og grønt for alle elever på skoler
med ungdomstrinn, jf. omtale under kap. 571 post 60. Den delen av
statstilskuddet til dagens abonnementsordning under Helse- og omsorgsdepartementet
som knyttes til disse elevene, inngår i finansieringsgrunnlaget
for den nye universelle ordningen. Det foreslås derfor å redusere
bevilgningen på posten med 5,9 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag,
Hunt 3, gir verdifull informasjon om helsetilstanden i befolkningen,
og er et viktig grunnlag for årsaks- og risikoforskning.
Hunt 3 muliggjøres gjennom en samfinansiering mellom lokale,
regionale og nasjonale aktører. Bevilgningen foreslås
satt opp med 1,5 mill. kroner.
Det foreslås også å gi
posten stikkordet "kan nyttes under post 21", jf. omtale under post
21 og post 70.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa, jf. også forslag til vedtak X.3
under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.
Statens kunnskaps- og utviklingssenter for helhetlig rehabilitering
er et prosjekt ved Høgskolen i Bodø som nå er
i avslutningsfasen. I en overgangsfase vil deler av utgiftene dekkes
over Sosial- og helsedirektoratets budsjett. Bevilgningen foreslås
satt opp med 0,8 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 726
post 70, settes ned tilsvarende.
Det vises til omtale under kap. 732 post 79.
Sosial- og helsedirektoratet er tillagt et faglig oppfølgingsansvar
for ordningen med helse- og rehabiliteringstjenester for å bringe
personer som mottar sykepenger raskere tilbake i arbeidslivet. Direktoratet
skal blant annet følge med på om ordningen gir
uheldige vridningseffekter og prioriteringsendringer. Bevilgningen
foreslås satt opp med 1,5 mill. kroner.
Samlet foreslås bevilgningen satt opp
med 2,3 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, sluttar
seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til de stadig økende utfordringene knyttet til at pasienter
skrives ut langt tidligere fra sykehus enn hva som var tilfellet
for bare noen år tilbake. Dette fører til at en
rekke eldre blir svingdørspasienter mellom pleie- og omsorgssektoren
og spesialisthelsetjenesten. I denne forbindelse viser disse
medlemmer til St. Olavs Hospitals bruk av intermediær avdeling
ved Sunbø sykehjem i Trondheim, hvor pasienter som er utskrivningsklare,
men heller ikke i stand til å flytte til et ordinært
sykehjem, får et tilbud. I fagbladet 20. mars
2006 kan vi lese:
"Sjukepleier og fagkonsulent ved Søbstad,
Lisbeth Kystad, nøler ikke med å betegne tiltaket
som en ubetinget suksess."
Og videre:
"En studie hvor utskrivningsklare pasienter ble delt inn
i to grupper, viser at sjansen for å kunne flytte hjem igjen
etter tre måneder er betydelig større for pasienter som
blir lagt inn på intermediær enhet sammenliknet med
pasienter som blir liggende på sjukehuset."
Disse medlemmer finner dette
svært interessant, og viser til at den samfunnsøkonomiske
gevinsten vil være svært betydelig, dersom studien
som er gjengitt i fagbladet er riktig. Det vil derfor etter disse medlemmers syn
være på plass å utvide bruken med intermediære
avdelinger i hele landet, og det foreslås derfor å avsette
50 mill. kroner øremerket til dette formålet.
Disse medlemmer foreslår å bevilge
50 mill. kroner under kap. 720 post 1, tilsvarende en økning
på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
720 | | Sosial- og helsedirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
| 50 800 000 |
| | fra kr 351 698 000 til
kr 402 498 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Innst. S. nr. 150 (2006-2007) der komiteens flertall ber Regjeringen
om å etablere utmerkelsen "Årets omsorgskommune"
for å stimulere til enda bedre omsorgspolitikk i kommunene,
og løfte frem eksempler på gode tiltak. Dette
medlem foreslår at kap. 720 post 1 økes
med 2 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
720 | | Sosial- og helsedirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
| 4 300 000 |
| | fra kr 351 698 000 til
kr 355 998 000" | |
Antall søknader om erstatning for pasientskader
forventes å øke med om lag 10 pst. i inneværende år,
og Norsk pasientskadeerstatning investerer i et nytt elektronisk
saksbehandlingssystem. Bevilgningen foreslås satt opp med
2,0 mill. kroner for å styrke etatens saksbehandlingskapasitet
og for å finansiere IKT-investeringene.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Det er fortsatt vekst i antall nye saker til
Pasientskadenemnda, og den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden øker.
Bevilgningen foreslås satt opp med 1,4 mill. kroner for å styrke
etatens saksbehandlingskapasitet.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Det har vært et mindreforbruk på posten
i 2005 og 2006. Det forventes et lite mindreforbruk også i
2007 fordi det ikke er noen økning i antall turnusplasser
som skal finansieres i 2007. Bevilgningen foreslås satt
ned med 1,2 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Det har i 2007 vært en økning
i antall norske studenter ved Nordiska högskolan för
folkhälsovetenskap. Dette har medført en økning
i Norges andel av virksomhetsfinansieringen. Bevilgningen foreslås
satt opp med 1,2 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Det er opprettet et nasjonalt råd for
kvalitet og prioriteringer. Formålet er blant annet å gjøre
roller og ansvar i kvalitets- og prioriteringsarbeidet tydelig,
få til bedre samhandling mellom nivåene i helsetjenesten
og skape mer helhet i og åpenhet omkring kvalitets- og prioriteringsarbeidet.
Sekretariatsfunksjonen er lagt til Nasjonalt kunnskapssenter for
helsetjenesten. Bevilgningen foreslås satt opp med 1,0
mill. kroner til drift av sekretariatet.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til interpellasjon fra representant Dagfinn Høybråten
29. mai 2007 der det ble tatt til orde for å opprette
et nasjonalt meldesystem for uheldige hendelser i helsevesenet.
Formålet med et frivillig, anonymt meldesystem er å endre
meldekulturen i helsetjenestene, og gjennom et bredt tilfang av
uheldige hendelser, kunne sammenfatte disse for å lære
av dem for så å iverksette forebyggende tiltak
slik at uheldige hendelser kan unngås. Det vil være
en viktig styrking av pasientsikkerheten, og av stor betydning for å sikre
folks tillit til de norske helsetjenestene. Det vil også være god
samfunnsøkonomi å unngå uheldige hendelser som
påfører helsevesenet økte utgifter. Også Legeforeningen
etterlyser et anonymt meldesystem. Dette medlem ber
Regjeringen innføre et nasjonalt meldesystem som er frivillig
og anonymt, og uten sanksjoner som formål.
Mindreforbruk på 0,9 mill. kroner i
2006 er overført 2007-budsjettet. Bevilgningen foreslås
satt ned tilsvarende.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg
Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at
sommerleiren for CP-rammede barn er et årlig høydepunkt
for dem det gjelder. Her får de treffe barn som har samme
diagnose og erfaringer som dem selv. Det er etter disse medlemmers syn umulig å sette
en økonomisk verdi på barnas opplevelser på en
slik leir, der man utvikler seg selv, men også bidrar til å utvikle
andre med samme diagnose. Dette er barn som ikke har like store
muligheter til å være aktive sammen med jevnaldrende
som andre barn, det er derfor etter disse medlemmers syn
særs viktig at slike tilbud blir sett på som verdifulle. Disse
medlemmer viser videre til at CP-foreningen gjennom flere år
har måttet ta av egenkapitalen for å dekke utgiftene
til denne leiren.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 0,4 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en reduksjon på 0,5 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
726 | | Habilitering, rehabilitering
og tiltak for rusmiddelavhengige | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan nyttes under post 70, nedsettes med
| 500 000 |
| | fra kr 19 250 000 til
kr 18 750 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre vil
innenfor helsepolitikken prioritere mer til de som trenger det mest.
Dette krever omprioriteringer og bedre samhandling mellom ulike
deler av helsevesenet. Stat og kommune har et klart ansvar for å tilrettelegge
samfunnet slik at det minimaliserer risikoen for helseskade. Økt satsing
på rehabilitering og forebyggende arbeid er viktig for å fordele
ressursene bedre innenfor helsevesenet og sørge for at
kronikere, rusmisbrukere og mennesker med funksjonsnedsettelse får
en bedre hverdag.
Dette medlem mener at de som
er avhengige av rusmidler først og fremst trenger behandling.
Målet må ikke bare være rusfrihet, men
også et verdig liv for dem som ikke klarer å bli
rusfrie. Det må gis skikkelige behandlingstilbud, blant
annet gjennom økt bruk av legemiddelassistert rehabilitering
(LAR). Mange mennesker klarer ikke å takle hverdagen uten å ruse
seg. Dette medlem vil ha økt fokus på rusproblemene fordi
rusproblem ofte har sammenheng med psykiatriske lidelser. Det er
derfor viktig med et nært og godt samarbeid mellom psykiatrien,
institusjoner, etater og helsevesen som arbeider med rus og psykiatri.
Alkohol er fortsatt det rusmiddelet som er opphav til flest problemer
som for tidlig død, sykdom, vold, kriminalitet og store
utgifter for helsevesenet.
Dette medlem understreker betydningen
av å gi økt støtte til organisasjoner
som arbeider med rusforebyggende arbeid og tilby flere behandlingsplasser
for rusmisbrukere. Målet skal være at alle skal
kunne få behandlingsplass når de er motivert for
det. Rusmisbrukere har krav på helsetjenester på lik
linje med andre pasienter. Barn av foreldre med rusproblemer, gravide
rusmisbrukere og mennesker som lider av både rusproblemer
og psykiske lidelser må få spesiell oppfølging.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å øke bevilgningen
med 20 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 19,1 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
726 | | Habilitering, rehabilitering
og tiltak for rusmiddelavhengige | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70, forhøyes med | 19 100 000 |
| | fra kr 19 250 000 til
kr 38 350 000" | |
Bevilgningen foreslås satt ned med
0,8 mill. kroner i forbindelse med avslutning av prosjektet Statens
kunnskaps- og utviklingssenter for helhetlig rehabilitering. Det
vises til omtale under kap. 720 post 1.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
skuffet over Regjeringens manglende satsning på ettervern
i kommunene, og ønsker å øremerke 100
mill. kroner til dette formålet. Ettervern er en forutsetning
for at rusmisbrukere skal kunne komme tilbake til samfunnet på en
god måte etter endt behandling, og disse medlemmer mener
derfor det er helt nødvendig å prioritere dette
sterkt.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 99,2 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
726 | | Habilitering, rehabilitering
og tiltak for rusmiddelavhengige | |
| 70 | Tilskudd, kan
nyttes under post 21, forhøyes med | 99 200 000 |
| | fra kr 50 650 000 til
kr 149 850 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at ventetidene og ventelistene for å komme inn
til rehabilitering er økende. Samtidig kommer signalene
om at en rekke private og ideelle institusjoner har betydelige ledige
ressurser. Disse medlemmer er av den oppfatning at
rehabilitering er et særs viktig område, både
hva gjelder den enkeltes livskvalitet, men også sett i
lys av samfunnsøkonomiske forhold. Disse medlemmer foreslår å øremerke
100 mill. kroner til kjøp av plasser ved rehabiliterings-
og opptreningsinstitusjoner som har ledig kapasitet, herunder både
private og private ideelle.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 100 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
726 | | Habilitering, rehabilitering
og tiltak for rusmiddelavhengige | |
| 71 | Kjøp av opptrening
og helsetjenester, kan overføres, forhøyes
med | 100 000 000 |
| | fra kr 78 138 000 til
kr 178 138 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre mener
det er urimelig at tannbehandling er adskilt fra annen medisinsk
behandling og ønsker en offentlig refusjonsordning på lik
linje med fastlegeordningen. Forskningsrapporter peker
på at dårlig tannhelse er sosialt stigmatiserende
og årsak til store smerter. Nyere forskning tyder
også på at dårlig tannhelse kan være
medvirkende årsak til hjerte- og karlidelser. Dette
medlem ønsker å prioritere mer til de
som trenger det mest og ønsker derfor en gradvis overgang
til en offentlig refusjonsordning hvor utsatte grupper som minstepensjonister,
rusmisbrukere, kronikere og langtidsmottagere av sosialhjelp blir
prioritert i første omgang.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å øke bevilgningen
med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 50 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
727 | | Tannhelsetjenesten | |
| 21 | Forsøk og utvikling
i tannhelsetjenesten, kan nyttes under post
70,
forhøyes med | 50 000 000 |
| | fra kr 9 204 000 til
kr 59 204 000" | |
Det foreslås å styrke helsetilbudet
til pasienter med myalgisk encefalopati (kronisk utmattelsessyndrom, ME).
Midlene skal forvaltes av Sosial- og helsedirektoratet og skal finansiere:
– informasjonsmateriell
og internettbasert informasjon om ME for å spre kunnskap
om sykdommen
– etablering av et kompetansenettverk
for å sikre nasjonal kompetanseoppbygging basert på eksisterende
fagmiljøer i tråd med anbefaling fra Sosial- og
helsedirektoratet.
Direktoratet vil få i oppgave å samordne
nettverket på nasjonalt nivå. I tillegg til norske
fagmiljøer innenfor spesialisthelsetjenesten vil nettverket
omfatte brukerne, primærhelsetjenesten og omsorgstjenesten. Nettverket
vil drive med forskning, samt følge internasjonal fagutvikling.
Andre oppgaver vil være veiledning og undervisning av helsepersonell
både i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten,
samt formidling av informasjon til pasienter og pårørende. Bevilgningen
foreslås satt opp med 5,0 mill. kroner.
Det vises til omtale under kap. 732 post 79.
Det foreslås bevilget 4,5 mill. kroner til informasjonstiltak.
Mindreforbruk på 0,5 mill. kroner i
2006 er overført 2007-budsjettet.
Samlet foreslås bevilgningen derfor
satt opp med 9,0 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det ser ut som man ikke i tilstrekkelig grad er villig til å bevilge
de nødvendige midler til forskning og behandling av de
personer som er rammet av sykdommen ME. Disse medlemmer mener at
helsevesenet burde ha sterkt fokus på dette feltet all den
tid at en rekke personer er rammet av denne sykdommen som en i svært
liten grad har klart å finne effektive behandlingsformer
for. Disse medlemmer ber om at Regjeringen nå tar
ME-pasientene mer på alvor ved at det avsettes forskningsmidler
til dette formålet, samt at en sørger for at de
pasientene som nå er rammet får en skikkelig oppfølging.
Disse medlemmer viser til merknad
under pkt. 8.2 og går imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti imøteser opprettelsen av et kompetansenettverk for
ME, og viser til interpellasjon fra representanten Laila Dåvøy
29. mars 2007 om behovet for tiltak på kort og
lang sikt for å styrke helse- og omsorgstilbudet til ME-rammede.
Mindreforbruk på 1,4 mill. kroner i
2006 er overført 2007-budsjettet. Bevilgningen foreslås
satt ned tilsvarende.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Det er opprettet et offentlig utvalg som skal
utrede forslag til framtidig fordeling av basisbevilgningen til regionale
helseforetak. Utvalget skal avslutte sitt arbeid i 2007. Bevilgningen
foreslås satt opp med 1,0 mill. kroner til å dekke
utgifter til dette arbeidet.
Mindreforbruk på 4,7 mill. kroner i
2006 er overført 2007-budsjettet.
Samlet foreslås bevilgningen satt ned
med 3,7 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
at den neste store helsepolitiske satsingen må være
innenfor habilitering og rehabilitering, og viser til at Høyre
i sitt alternative budsjett for 2007 foreslo 500 mill. kroner til
første ledd i denne opptrappingen. Videre vises det til
at representanter for Høyre i Dokument nr. 8:56 (2006-2007)
har foreslått en nasjonal opptrappingsplan for habilitering
og rehabilitering, med øremerkede midler til kommuner og
helseforetak. Disse medlemmer går inn for å øke
bevilgningene til habilitering og rehabilitering med totalt 150
mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2007.
Disse medlemmer viser til at
mange pasienter opplever et mangelfullt tilbud om habilitering og
rehabilitering. Eksempelvis står 400 synshemmede i kø for å få et
rehabiliteringstilbud, ifølge Blindeforbundet. Data fra
de regionale helseforetakene viser at bare halvparten av unge som
er rammet av alvorlige hodeskader etter trafikkulykker får
et tilbud om tidlig rehabilitering, som er helt nødvendig
for å gjenvinne viktige funksjoner. Helsetilsynet har slått
alarm om svikt i habiliteringstilbudet til funksjonshemmede barn
og rehabiliteringstilbudet til rusavhengige. Disse medlemmer viser
til at formålet med habilitering og rehabilitering er å gi
mennesker som er rammet av sykdom, skade eller funksjonshemming
en ny sjanse til å mestre hverdagen og delta i arbeids-
og samfunnsliv. En satsing på habilitering og rehabilitering
er en investering i bedre livskvalitet for mange pasienter og deres
pårørende. Samtidig vil et bedre helsetilbud på disse
områdene bidra til at flere kan være yrkesaktive,
og at behovet for omsorgstjenester begrenses.
Disse medlemmer konstaterer at
samtidig som mange pasienter opplever at tilbudet om habilitering
og rehabilitering svikter, viser tall fra Norsk pasientregister
at det har vært en nedgang i antall døgnopphold
i opptreningsinstitusjonene med 16 pst. fra 2005 til 2006. Nedskjæringer
og nedleggelse av tilbud i opptreningsinstitusjonene fører
til at mange pasienter mister gode tilbud i sine nærmiljø.
Dette fører til et mindre tilgjenglig tilbud, særlig
for syke eldre som har begrenset mulighet for å reise. Disse
medlemmer viser til at opptreningsinstitusjonene gjennom
mange år har bygget opp kvalitativt gode og kostnadseffektive
tilbud. I Høyres alternative reviderte budsjett bevilges
det 50 mill. kroner over kap. 732 post 70 som skal benyttes til å utnytte
ledig kapasitet i opptreningsinstitusjonene, slik at pasientene
kan benytte disse tilbudene for det offentliges regning.
På bakgrunn av et landsomfattende tilsyn
i 2006 har Helsetilsynet påpekt store variasjoner og svikt
i habiliteringstilbudet til funksjonshemmede barn. Disse medlemmer mener
det er avgjørende at barn som har medfødt eller
ervervet funksjonsnedsettelse kan få hjelp til å utvikle
seg i tråd med sitt potensial, slik at deres og familiens
livskvalitet blir best mulig. Det vises til Høyres alternative
budsjett, der habiliteringstilbudet til barn i helseforetakene foreslås
styrket med 50 mill. kroner over kap. 732 post 70. Midlene skal
forvaltes som en øremerket tilskuddspost.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjett for 2007, der bevilgningene til helseforetakene ble økt
med 350 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Videre viser disse
medlemmer til at Høyre i Revidert budsjett foreslår å øke
bevilgninger til helseforetakene med 150 mill. kroner. Dette legger
til rette for behandling av flere pasienter og dermed redusert ventetid
for behandling, særlig innenfor habilitering og rehabilitering. Disse
medlemmer viser videre til at Samarbeidsregjeringen i St.meld.
nr. 5 (2003-2004) foreslo en plan for å rette opp skjevfordelingen
av midler til de regionale helseforetakene, og at det ble varslet en
ny gjennomgang etter denne overgangsperioden. Skjevfordelingen er
nå delvis rettet opp i tråd med Stortingets innstilling,
slik at Helse Vest og Helse Midt har fått økte
overføringer. Disse medlemmer viser til forslag
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet i
Innst. S. nr. 11 (2006-2007), der Regjeringen i statsbudsjettet
for 2008 bes fremlegge en ny vurdering av behovet for endringer
av basisbevilgningen, for å sikre en mer likeverdig tilgang
til helsetjenester over hele landet.
Disse medlemmer har merket seg
at befolkningen i enkelte deler av landet opplever utrygghet for
at omstillingstiltak i helseforetakene rammer helsetilbudet. Disse
medlemmer viser til at det har vært en realvekst
i de økonomiske overføringene til spesialisthelsetjenesten
med 10 pst. de siste 5 år, og forutsetter at de regionale
helseforetakene innenfor gitte rammer sikrer et forsvarlig helsetilbud
til pasientene. Videre forutsetter disse medlemmer at
helse- og omsorgsministeren ivaretar sitt eieransvar på en
slik måte at omstillingstiltak som innebærer et
uforsvarlig helsetilbud, ikke blir gjennomført. Videre
forutsetter disse medlemmer at statsråden
fremlegger forslag til tilleggsbevilgninger til helseforetakene,
dersom dette blir nødvendig.
På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer å øke bevilgningen til kap.
732 post 70 med 150 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 70 | Tilskudd til helseforetakene, kan overføres,
kan nyttes under postene 71, 72, 73, 74 og 75,
forhøyes med | 150 000 000 |
| | fra kr 3 338 021 000 til
kr 3 488 021 000" | |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre har videre merket seg at den økonomiske
situasjonen i flere helseforetak fører til usikkerhet og
bekymring i befolkningen for å ikke få de helsetjenestene
de har behov for. Blant annet legges det i disse dager ned 7 barselsenger
på St. Olavs hospital samtidig som liggetiden etter fødsel
reduseres. Mange sykehus stenger fødeavdelingen i sommer.
Hele 87 pst. av landets kommuner har jordmor ansatt i deltidsstilling,
noe som reduserer muligheten til å ha en oppegående
følgetjeneste med jordmor i kommunene. Disse medlemmer er
bekymret for at den økonomiske situasjonen i helseforetakene
kan medføre omstillingstiltak som rammer behandlingstilbudet
til pasientene.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
til Stortinget med en vurdering av økt bevilgningsbehov
til helseforetakene dersom det oppstår situasjoner
der reduksjoner i behandlingstilbudet medfører at ikke
alle er sikret likeverdig behandlingstilbud."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener rehabilitering er en viktig del av et helhetlig
behandlingstilbud. Rehabilitering er en svært viktig faktor
for å sette mennesker som er rammet av sykdom eller skade
i stand til å mestre hverdagen og leve selvstendig. Det
er knyttet stor usikkerhet til fremtidig finansiering for mange
av de ideelle private rehabiliteringsinstitusjonene. Dette
medlem imøteser den varslede nasjonale strategien
for rehabilitering fra Regjeringen, og foreslår at kap.
732 post 70 økes med 25 mill. kroner. Dette medlem vil
også vise til merknad om Senter for livsmestring i pkt.
9.25.5 i denne innstilling.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 70 | Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene
71, 72, 73, 74 og 75,
forhøyes med | 25 000 000 |
| | fra kr 3 338 021 000 til
kr 3 363 021 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre ønsker bedre
styring av helseforetakene, og en større bevilgning til
pasientrettede tiltak innen helseforetakene. Stadige rapporter om
høyt sykefravær innen helsesektorene tyder på at
mange ansatte er utslitt av høyt press i stadige omstillingsprosesser
og lever med konstante underbemanninger. Dette medlem prioriterer
også en større satsing på barne- og ungdomspsykiatri.
Det er svært uheldig at barn og unge står lenge
i kø for å få nødvendig behandling.
For å møte utfordringene slik de nå fremstår
innenfor psykiatrien, må alle ledd i tiltakskjeden styrkes
på tvers av profesjoner og omsorgsnivå. Det er
fint at det kommer ventetidsgarantier, men dette medlem har
mer tro på å bevilge flere penger til akkurat
dette området. Derfor prioriterer dette medlem større
bevilgninger til helseforetakene innenfor psykiatri i sitt alternative
budsjett.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å øke bevilgningen
med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 50 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 70 | Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene
71, 72, 73, 74 og 75,
forhøyes med | 50 000 000 |
| | fra kr 3 338 021 000 til
kr 3 388 021 000" | |
Regjeringen har besluttet å slå sammen
Helse Sør RHF og Helse Øst RHF ved å etablere
et nytt regionalt helseforetak, Helse Sør-Øst
RHF, senest 1. juli 2007, jf. St.prp. nr. 44 (2006-2007)
Om endringer i statsbudsjettet for 2007 under Helse- og omsorgsdepartementet.
Nødvendige forberedelser skal være gjennomført slik
at det nye foretaket har struktur, systemer og bemanning som gjør
det i stand til å utøve sitt ansvar fra og med
etableringstidspunktet. Interimsorganisasjonen, som er etablert
under ledelse av Helse- og omsorgsdepartementet, har ansvar for å identifisere behovet
for forberedelser, og påse at nødvendige tiltak settes
i verk. Nytt styre ble pekt ut 21. mars 2007 og ble formelt
utnevnt ved kongelig resolusjon 11. mai 2007. Styrene for
Helse Sør RHF og Helse Øst RHF vil ha fullt ansvar
for dagens organisasjoner i perioden fram til etableringen.
Det foreslås at bevilgningene over
kap. 732 postene 71 og 72 kan nyttes av Helse Sør-Øst
RHF, jf. forslag til romertallsvedtak.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak VIII under kapittel
21 Tilråding frå komiteen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
opptatt av å sikre de regionale helseforetakene tilstrekkelige
midler, slik at pasienttilbudet blir styrket, fremfor den svekkelsen
vi ser i dag, og er derfor skuffet over Regjeringens manglende handlekraft på dette
området. Disse medlemmer har tatt inn over
seg signalene som nå kommer om stadige kutt, nedskjæringer, økte
ventetider og lengre ventelister. Disse medlemmer vil
påpeke at årets lønnsoppgjør
i sektoren ble høyere enn antatt, og at dette ytterligere
vil svekke den økonomiske situasjonen i helseforetakene. Disse
medlemmer foreslår å øke bevilgningen
med 251 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 251 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 71 | Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres,
forhøyes med | 251 000 000 |
| | fra kr 18 626 980 000 til
kr 18 877 980 000" | |
Disse medlemmer foreslår
under post 72 å øke bevilgningen med 140 mill.
kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning
på 140 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 72 | Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres,
forhøyes med | 140 000 000 |
| | fra kr 10 381 201 000 til
kr 10 521 201 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke
bevilgningen med 131 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 131 mill. kroner i forhold
til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 73 | Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres,
forhøyes med | 131 000 000 |
| | fra kr 9 800 489 000 til
kr 9 931 489 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke
bevilgningen med 95 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 95 mill. kroner i forhold
til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 74 | Tilskudd til Helse Midt-Norge
RHF, kan overføres, forhøyes
med | 95 000 000 |
| | fra kr 7 293 805 000 til
kr 7 388 805 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke
bevilgningen med 83 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 83 mill. kroner i forhold
til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 75 | Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres,
forhøyes med | 83 000 000 |
| | fra kr 6 349 885 000 til
kr 6 432 885 000" | |
I saldert budsjett var det lagt til grunn om
lag uendret aktivitet fra 2005 til 2006. Aktivitetstall for 2006
tilsier utbetalinger gjennom ISF-ordningen om lag som forutsatt
i St.prp. nr. 15 (2006-2007), hvor det på bakgrunn av aktivitetstall
for andre tertial ble foreslått bevilget 200 mill. kroner
for å dekke opp for den antatt høyere aktiviteten
i 2006 og kompensere endringer i ISF-reglene for 2006.
Indeksanalyser for hele 2006 tilsier at omfanget
av endret registreringspraksis er som lagt til grunn ved fastsetting
av enhetsprisen og antall DRG-poeng i bestillerdokumentet til de
regionale helseforetakene for 2006. Helse- og omsorgsdepartementet
vil komme tilbake til endelig avregningsoppgjør for 2006,
inkludert eventuelle justeringer som følge av behandling
av enkeltsaker i avregningsutvalget og ytterligere kvalitetssikring
av utvikling i DRG-indeks, i omgrupperingsproposisjonen høsten
2007.
Vedtatt budsjett for 2007 legger til rette for å kunne videreføre
et gjennomsnittlig aktivitetsnivå fra 2006 som ligger om
lag 1,5 pst. over 2005-nivået. Vedtatt budsjett for 2007
legger til rette for et aktivitetsnivå som ligger om lag
1/2 pst. over anslått nivå i 2006. Enhetsprisen
for 2007 er på vanlig måte fastsatt slik at det
ikke betales ut ISF-refusjon for endret registreringspraksis av
reelt sett samme aktivitet. På samme måte som
for tidligere år, vil avvik fra forutsetningene bli korrigert
i det endelige avregningsoppgjøret.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Det er innført en ordning med helse-
og rehabiliteringstjenester for å bringe personer som mottar
sykepenger raskere tilbake til arbeidslivet. I St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 4 (2006-2007) ble det bevilget til sammen 604,0 mill. kroner
til ordningen over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett
kap. 601 post 73. Det foreslås å overføre
445,0 mill. kroner av disse til Helse- og omsorgsdepartementets
budsjett, jf. omtale under kap.601.73. Helse- og omsorgsdepartementet
foreslår at midlene fordeles med 439,0 mill. kroner til
de regionale helseforetakene på kap. 732 post 79, og 6,0
mill. kroner til informasjonstiltak jf. forslag under kap. 720 og
kap. 728. Det foreslås bevilget 439,0 mill. kroner på kap.
732.79.
Det foreslås også å tilføye
stikkordet "kan overføres" til posten.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, sluttar
seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader under pkt.
8.2 og går imot Regjeringens forslag.
Det er satt i gang arbeid med etablering av
Barnas hus i Bergen og Hamar for å bedre tilbudet til barn
og unge som utsettes for seksuelle og fysiske overgrep. Barnas hus
skal være et senter for mottak, behandling og oppfølging
av barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, trakassering,
mishandling, vold eller vitne til slik vold og mishandling. Justisdepartementet
har ansvar for tiltaket, i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet
og Barne- og likestillingsdepartementet. Av gjeldende bevilgning
for 2007 settes det av inntil 4,0 mill. kroner som bidrag til etablering
av Barnas hus.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Regjeringen vil gi barn og unge under 23 år
med psykiske lidelser og unge rusmisbrukere en særskilt
ventetidsgaranti. Unge under 23 år med psykiske lidelser
og/eller rusmiddelproblemer skal ikke vente lenger enn
10 virkedager før de har fått vurdert sitt behov
for rett til nødvendig helsehjelp. Dersom slik hjelp blir
gitt, skal det settes en maksimumsfrist på 90 dager (65
virkedager) for når behandling senest skal settes i gang.
For å sikre at fastsatte mål og frister overholdes,
foreslås det å sette i gang prosjekter i hvert
regionale helseforetak for å forberede innføring
av garantien. Målet er å øke effektiviteten
i barne- og ungdomspsykiatrien ved at kvaliteten på henvisninger
fra førstelinjen blir bedre og ved å gå gjennom
inntaksprosedyrene ved klinikkene og rutinene for utnytting av den
samlede kapasiteten på områdene. Bevilgningen
foreslås satt opp med 2,0 mill. kroner. I tillegg foreslås
det å omdisponere 5,0 mill. kroner innenfor posten, slik
at det til sammen settes av 7,0 mill. kroner til formålet.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
Regjeringens satsning på barne- og ungdomspsykiatrien er
svært mangelfull, og foreslår å øke
innsatsen med 100 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Disse
medlemmer ønsker å øremerke pengene
til å styrke barne- og ungdomspsykiatrien, herunder kjøp
av plasser hos private institusjoner som har kapasitet, både
knyttet til ordinær psykiatri, ADHD og spiseforstyrrelser.
Midlene skal også kunne bruker til kjøp av plasser
i utlandet.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 102 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
743 | | Statlige stimuleringstiltak for
psykisk helse | |
| 75 | Tilskudd til styrking av psykisk
helsevern, kan overføres, forhøyes
med | 102 000 000 |
| | fra kr 1 869 206 000 til
kr 1 971 206 000" | |
Formålet med driftsstøtteordningen
for apotek er å sikre drift av apotek i distriktene som
har lav omsetning, samt sikre drift av apotek som utfører
bestemte oppgaver for myndighetene, blant annet døgnåpne vaktapotek.
Intensjonen med fraktrefusjonsordningen for legemidler er at pasienter
som er for syke eller har uforholdsmessig lang vei til nærmeste
apotek, skal få dekket deler av sine utgifter til forsendelse
av legemidler, jf. apotekforskriften § 44. Ut
fra søknader om støtte så langt i 2007,
anslår Legemiddelverket et mindreforbruk for året
totalt sett på 9,0 mill kroner. Bevilgningen foreslås
satt ned med 9,0 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener samfunnet står
overfor store helse- og omsorgsutfordringer i årene fremover
som følge av en sterk økning i antall eldre, sammenfallende
med en økning i yngre brukere. Dette må møtes
gjennom en forpliktende plan slik at vi er sikret et tilstrekkelig
omfang av omsorgstjenester, og at disse er av god kvalitet.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest
legge frem en forpliktende plan etter modell av opptrappingsplanen for
psykisk helse 1998-2008, for å sikre verdig eldreomsorg
med fokus på innhold og kvalitet."
Disse medlemmer vil
understreke at det er behov for et kvalitetsløft i omsorgstjenesten,
for å sikre et mer verdig omsorgstilbud til unge og eldre
som trenger bistand for å mestre hverdagen. Undersøkelser viser
at 20 pst. av alle sykehjemsbeboere blir utsatt for feilmedisinering,
og Sosial- og helsedirektoratet har anslått at opptil 50
pst. av beboerne på enkelte sykehjem er feilmedisinert.
Helsetilsynet har påpekt at utviklingshemmede
og andre utsettes for ulovlig bruk av tvang.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det i Høyres alternative budsjett for 2007 ble foreslått
en satsing på 125 mill. kroner til kvalitetstiltak i omsorgstjenesten,
herunder kompetansehevende tilbud, økt forskning på demens
og bedre omsorg ved livets slutt. Disse medlemmer påpeker
at mer en tredjedel av de ansatte i omsorgssektoren er ufaglærte, og
at mange ufaglærte pålegges et urimelig stort
ansvar for alvorlig syke mennesker. Slik disse medlemmer ser
det, må det være en målsetting at alle
ansatte i omsorgen skal være faglærte. Det er
nødvendig å iverksette et kunnskapsløft
for ansatte i omsorgen, og disse medlemmer foreslår å bevilge
50 mill. kroner til kvalifiseringstiltak for ufaglærte
omsorgsarbeidere og øker derfor kap. 761 post 60 med 50
mill. kroner mer enn foreslått av Regjeringen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
761 | | Tilskudd forvaltet av Sosial-
og helsedirektoratet | |
| 60 | Tilskudd til omsorgstjenester, kan overføres,
forhøyes med | 50 000 000 |
| | fra kr 118 079 000 til
kr 168 079 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at den største utfordringen vil
være å skaffe nok helse- og omsorgspersonell for å dekke behovet
for omsorgstjenester. Som utgangspunkt mener dette medlem at
det må satses på forebyggende tiltak i befolkningen
generelt, og blant eldre mennesker spesielt, for å dempe
behovet for omsorgstjenester. Eldresentre er ifølge Nasjonalforeningen
for folkehelsen det viktigste forebyggende tiltaket blant eldre
mennesker. Tilhørighet og mening med livet knyttes i stor
grad opp til samvær med andre. Oppsøkende virksomhet
for å fange opp isolerte eldre, helseopplysning, tilbud
om matservering og fysisk aktivitet er viktige forebyggende tiltak
som kan tilbys gjennom eldresentrene. Dette medlem foreslår
at det opprettes et stimuleringstilskudd for å legge til
rette for etablering av nye eldresentre og videreutvikling av allerede
eksisterende eldresentre, og at bevilgningen på kap. 761
post 60 økes med 10 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
761 | | Tilskudd forvaltet av Sosial-
og helsedirektoratet | |
| 60 | Tilskudd til omsorgstjenester, kan overføres,
forhøyes med | 10 000 000 |
| | fra kr 118 079 000 til
kr 128 079 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil vise til St.prp. nr. 1 (2006-2007)
der Regjeringen uttaler at opptrappingsplan på rusfeltet
ferdigstilles høsten 2006. Disse medlemmer er
sterkt kritisk til at denne planen ikke er lagt frem pr. 31. mai
2007. Rapport fra Statens helsetilsyn 3/2007 dokumenterer
at det er store utfordringer knyttet til behandlingstilbudet til
rusmiddelavhengige. Disse medlemmer er opptatt av
at det er et helhetlig behandlingstilbud til rusmiddelavhengige,
og vil understreke behovet for et godt ettervern etter endt behandling.
Innsats for å sikre bolig, utdanning og arbeid og et sosialt
nettverk med familie/venner er av stor betydning.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår at kap. 761 post 63 økes
med 15 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
761 | | Tilskudd forvaltet av Sosial-
og helsedirektoratet | |
| 63 | Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres,
forhøyes med | 15 700 000 |
| | fra kr 143 695 000 til
kr 159 395 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at den gjennomsnittlige liggetiden i sykehus er redusert med
ca. en dag i perioden 2001-2005. Samtidig har antall reinnleggelser økt
med om lag 5200, ifølge data fra Samdata Helse. Den kommunale
omsorgstjenesten opplever et økt kapasitetspress som følge
av den reduserte liggetiden i sykehus. Denne utfordringen vil forsterkes
gjennom fordoblingen av antall eldre omsorgstrengende de neste 35 år.
Samtidig har kommunene allerede fått økte og mer
komplekse oppgaver som følge av at antall yngre omsorgstrengende
er fordoblet de siste 10 år. Utviklingen med kortere opphold i
sykehus og økt press i den kommunal omsorgstjenesten rammer
blant annet syke eldre, som opplever uverdige opphold i sykehuskorridorer,
eller å bli skrevet ut uten fra sykehus uten videre oppfølging.
Det vises til at det har vært gjennomført et samarbeidsprosjekt
mellom sykehjem i Oslo kommune og Ullevål universitetssykehus
om et bedre tilbud til akutt syke sykehjemsbeboere som trenger medisinsk
diagnostisering og behandling.
Disse medlemmer mener at det
er behov for å etablere flere tilbud i samarbeid mellom
primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås
50 mill. kroner til slike tiltak. Målet er å gi
syke eldre og andre med omfattende pleiebehov et bedre tilbud i
nærmiljøet, som forhindrer at pasienten blir sendt
i skytteltrafikk mellom sykehus og sykehjem, og ofte ender opp i
en sykehuskorridor i mangel av andre tilbud.
På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer å øke kap. 761 post 67 med 50
mill. kroner mer enn foreslått av Regjeringen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
761 | | Tilskudd forvaltet av Sosial-
og helsedirektoratet | |
| 67 | Tilskudd til særskilte
utviklingstiltak,
forhøyes med | 50 000 000 |
| | fra kr 21 942 000 til
kr 71 942 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er opptatt av å styrke omsorgen ved
livets slutt, og viser til Innst. S. nr. 150 (2006-2007) der flertallet
i komiteen foreslår at det bevilges midler gjennom Omsorgsplan
2015 til opprettelse og drift av enheter for lindrende behandling
i kommunene på lik linje med slike enheter på sykehus. Dette
medlem foreslår at kap. 761 post 67 økes
med 8,5 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
761 | | Tilskudd forvaltet av Sosial-
og helsedirektoratet | |
| 67 | Tilskudd til særskilte
utviklingstiltak,
forhøyes med | 8 500 000 |
| | fra kr 21 942 000 til
kr 30 442 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2007 der det
ble foreslått en rekke målrettede fattigdomstiltak,
blant annet tilskudd til organisasjoner som gir prostituerte et
lavterskeltilbud (PRO-senteret, Kirkens Bymisjons senter Nadheim
mv.) og at det etableres et oppsøkende lavterskel terapitilbud
for prostituerte, som prøveprosjekt i Oslo, Bergen, Stavanger
og Trondheim. Dette medlem foreslår at kap.
761 post 70 økes for å støtte disse tiltakene
med henholdsvis 2 mill. kroner og 2,5 mill. kroner.
Videre foreslår dette medlem at
"Det nytter", nettverk av tidligere rusavhengige som ønsker å være til
hjelp og støtte både for rusavhengige i behandling og
for personer som har avsluttet behandling, får økte midler
og dette medlem foreslår at kap. 761 post
70 økes med 1 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
761 | | Tilskudd forvaltet av Sosial-
og helsedirektoratet | |
| 70 | Frivillig rusmiddelforebyggende
arbeid mv.,
kan overføres,
forhøyes med | 5 500 000 |
| | fra kr 118 671 000 til
kr 124 171 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
vise til Innst. S. nr. 150 (2006-2007) der det står at
frivillige initiativ må gis rom for å gi eldre
kulturelle opplevelser, og foreningen "Livsglede for eldre" som
arrangerer Livsgledeuka er omtalt som et godt eksempel på et
privat initiativ for å gi eldre mer innhold i hverdagen. Dette
medlem foreslår at bevilgningen på kap.
761 post 71 økes med 2 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
761 | | Tilskudd forvaltet av Sosial-
og helsedirektoratet: | |
| 71 | Tilskudd til frivillig
arbeid, forhøyes med | 2 000 000 |
| | fra kr 15 619 000 til
kr 17 619 000" | |
Utgiftsutviklingen tilsier at utgiftene i 2007
vil bli lavere enn budsjettert. Bevilgningen foreslås satt
ned med 14 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Venstre vil
styrke det generelle behandlingstilbudet og øke innsatsen overfor
spesielle målgrupper innenfor psykiatrien. Dette
medlem viser til at Stortinget i 1999 enstemmig vedtok Opptrappingsplan
for psykisk helse. Snart 24 mrd. kroner og 8 år senere,
har mye positivt skjedd men mye gjenstår. I dag er det
legene som har primæransvaret for både somatiske
og psykiatriske lidelser i førstelinjetjenesten. Det er
behov for å videreutvikle satsningen på primærhelsetjenesten
knyttet til allmennpsykologi. Dette medlem mener
derfor det er behov for å få utredet en fast psykologordning.
Leger og annet helsepersonell må dessuten få styrket
kompetanse og kunnskap.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
en ordning med fast psykolog etter modell av fastlegeordningen og legge
fram en sak for Stortinget på egnet måte."
Utgiftsutviklingen tilsier at utgiftene i 2007
vil bli lavere enn budsjettert. Bevilgningen foreslås satt
ned med 240 mill. kroner.
I St.prp. nr. 1 (2006-2007) ble det redegjort
for planene om å innføre sumatriptan som foretrukket
legemiddel for migrenebehandling. Det ble lagt til grunn en innsparing
på 5 mill. kroner i 2007 som følge av dette. Som
følge av at tiltaket blir satt i verk noe senere enn opprinnelig
planlagt, forutsettes det en innsparing på 2,0 mill. kroner
i 2007, og bevilgningen foreslås satt opp med 3,0 mill.
kroner.
Foretrukket legemiddel ble innført
for kolesterolbehandling (statiner) i juni 2005. Simvastatin ble
gjort til foretrukket legemiddel. Tiltaket har hatt svært
god effekt når det gjelder nyforskrivning, ved at 93 pst.
av de pasientene som begynner behandling med kolesterolsenkende
legemidler får forskrevet simvastatin. Tiltaket har ikke
hatt like god effekt når det gjelder å få brukere
av det dyre alternativet atorvastatin til å bytte til simvastatin.
I St.prp. nr. 1 (2006-2007) ble det derfor varslet følgende:
"Dersom forbruket av det dyre alternativet (atorvastatin)
ikke reduseres ytterligere, eksempelvis til et nivå som
i Danmark, vil det kunne bli aktuelt å overføre legemiddelet
fra forhåndsgodkjent refusjon til refusjon etter individuell
søknad."
Det er fortsatt et stort antall pasienter som
behandles med 10 og 20 mg atorvastatin i Norge, og markedsandelen
for atorvastatin er høyere i Norge enn i Danmark. De aller
fleste av pasientene som behandles med disse dosene vil ha like
god effekt av det langt billigere legemiddelet simvastatin. Det
foreslås derfor at styrkene 10 og 20 mg atorvastatin ikke
lenger får forhåndsgodkjent refusjon fra 1. juli
2007. Det vil bli innført en overgangsordning, og det vil
på egnet måte bli informert om kriteriene for å få innvilget
refusjon på individuelt grunnlag. Statens legemiddelverk
vil følge utvikling i forskrivningen i tiden framover og
spesielt utviklingen i salget av 40 og 80 mg atorvastatin. Dersom
pasientene overføres til høyere doser atorvastatin,
vil departementet måtte vurdere ytterligere tiltak.
Det antas at tiltaket vil gi en innsparing i
2007 på 40,0 mill. kroner.
Ordningen med foretrukket legemiddel ble innført for
protonpumpehemmere 1. februar 2007. Forslag om tiltaket har vært
på høring jf. St.prp. nr.1 (2006-2007). Slik tiltaket
er utformet anslås det å gi en innsparing i 2007
på om lag 30 mill. kroner, og bevilgningen foreslås
satt ned tilsvarende.
I St.prp. nr. 1 (2006-2007) la departementet
til grunn en innsparing på 50 mill. kroner ved at legemidler
mot demens (kolinesterasehemmere) ikke lenger skal ha forhåndsgodkjent
refusjon. Som omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) skulle det gjennomføres
en prosess som blant annet omfattet innhenting av ny dokumentasjon fra
produsenter og informasjon fra pasientforeninger, og man skulle
eventuelt komme tilbake til saken senest i forbindelse med fremleggelsen
av revidert nasjonalbudsjett. Denne prosessen er nå gjennomført.
Til tross for at det er knyttet betydelig usikkerhet til den foreliggende
dokumentasjonen finner Legemiddelverket, etter en samlet vurdering,
at det er en overvekt av sannsynlighet for at vilkårene
for forhåndsgodkjent refusjon synes å være
oppfylt for denne pasientgruppen. På denne bakgrunn foreslås
ikke endringen gjennomført i 2007. Det er imidlertid betydelig
usikkerhet knyttet til resultatene, og departementet vil eventuelt
komme tilbake til saken i forbindelse med budsjettforslaget for 2008.
Bevilgningen foreslås satt opp med 50,0 mill. kroner.
I St.prp. nr. 1 (2006-2007) ble det orientert
om bruk og erfaringer med refusjonskontrakter. Det ble videre orientert
om den evaluering som Legemiddelverket skulle gjøre. Evalueringen
ble lagt fram høsten 2006, og hovedkonklusjonene er at
det har vist seg mer krevende enn antatt i Ot.prp. nr. 88 (2002-2003)
Om lov om endringer i legemiddelloven (refusjonskontrakter m.m.),
både å inngå og å følge
opp refusjonskontraktene. Også standardkontrakter som er
basert på et definert legemiddelvolum og pasientantall
har vist seg problematisk i tilfeller hvor flere legemidler konkurrerer om
de samme pasientgruppene. Det kreves også betydelige ressurser
for å følge opp reklamemateriell fra legemiddelindustrien.
På bakgrunn av erfaringene og evalueringen fra Legemiddelverket,
anses refusjonskontrakter kun å være egnet i helt
spesielle tilfeller.
I St.prp. nr. 1 (2006-2007) ble det redegjort
for at departementet skulle sende et forslag om endringer i bidragsordningen
for legemidler og i blåreseptordningen på høring.
Forslaget var samlet sett budsjettnøytralt, men innebar
en flytting av 255,0 mill. kroner fra kap. 2790 post 70, til kap.
2751 post 70.
Forslaget ble sendt på høring
21. desember 2006 med planlagt ikrafttredelse 1. september
2007. I høringsrunden har flere instanser kommet med innspill
om at ikrafttredelsestidspunktet bør utsettes til 1. januar 2008.
Begrunnelsen for dette er at vedtak som NAV har fattet etter bidragsordningen
for 2007, har skapt en forventning hos publikum om at det ytes bidrag
ut kalenderåret. Det kan derfor være uheldig dersom
enkelte legemidler unntas fra dekning over bidragsordningen i kalenderåret.
Videre vil flytting i et kalenderår innebære at
en del pasienter må betale egenandeler i to ulike ordninger.
Frikort innvilges for utgifter til blåreseptlegemidler
som overstiger 1 660 kroner, mens det gis bidrag til legemidler
over bidragsordningen for utgifter som overstiger 1 600
kroner. Ikrafttredelse ved årsskiftet vil også bidra
til å redusere de administrative kostnadene ved implementeringen.
Det legges derfor opp til at endringene i bidragsordningen og blåreseptordningen
skal tre i kraft 1. januar 2008. Det foreslås på denne
bakgrunn å tilbakeføre 255,0 mill. kroner til
kap. 2790 post 70, og bevilgningen foreslås satt ned tilsvarende.
Samlet foreslås bevilgningen satt ned
med 512,0 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre,
Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at ca. 300 000 nordmenn lider av den uhelbredelige
sykdommen KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom). Disse medlemmer er
kjent med at de fleste europeiske land har innført gode
refusjonsordninger for de anbefalte legemidler for KOLS, herunder Spiriva
(tiotropium). I forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet
for 2005 foreslo regjeringen Bondevik at medisiner for KOLS skulle
forskrives etter § 10a i Blåreseptforskriften
for at refusjon skulle kunne gis. Dette medfører blant
annet at disse pasientene blir avhengige av konsultasjon hos spesialist
for å få bidrag/refusjon til anbefalt
behandling. Disse medlemmer vil i den sammenheng
vise til det forslag som ble fremmet av komiteens flertall i Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2004-2005) der Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og
Senterpartiet fremmet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at
de legemidler som nyttes til behandling av kronisk obstruktiv lungesykdom
(KOLS), og som i dag refunderes etter § 9 i Blåreseptforskriften,
ikke overføres til individuell refusjon etter § 10a."
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen på tross av dette har valgt å holde
legemidlene for KOLS på individuell refusjon etter § 10a.
Resultatene av dette er beskrevet i en rapport fra ECON, der hovedfunnene
er at antall innleggelser har økt dramatisk, og at bruken
av legemidler har gått ned. Det er etter disse medlemmers syn,
sterkt beklagelig at Regjeringen ikke tok Fremskrittspartiets advarsler
til følge. Disse medlemmer vil be om at
Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 fremmer forslag
om de nødvendige endringer for å tilbakeføre
legemidler som brukes til behandling av KOLS, til Blåreseptforskriftens § 9.
Disse medlemmer støtter
ikke Regjeringens forslag om overføring av atorvastatin
10 og 20 mg fra § 9 til § 10A. Disse
medlemmer peker på at det er en relativt stor gruppe
som benytter seg av dette legemidlet, og at det derfor ikke bør
overføres til en individuell ordning, der man må søke
om refusjon. Disse medlemmer er opptatte av at det
til enhver tid blir tilbudt det legemiddel som er best for den enkelte,
og mener en slik overføring vil bidra til at så ikke
blir tilfellet. Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 40 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en reduksjon på 472 mill. kroner i forhold
til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2751 | | Legemidler mv. | |
| 70 | Legemidler, nedsettes med
| 472 000 000 |
| | fra kr 7 830 000 000 til
kr 7 358 000 000" | |
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at atorvastatin forblir på Blåreseptforskriften § 9."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at trinnprismodellen ble innført 1. januar
2005 for å redusere prisene på byttbare legemidler.
En rapport fra Statens Legemiddelverk fra 2006 konkluderer med at prisnivået
på generiske legemidler i Danmark og Sverige er lavere
enn i Norge, og at apoteknæringen har svært god
avkastning på salg av generiske legemidler. Disse
medlemmer mener dette gir grunnlag for endringer i dagens
trinnprismodell, og foreslår derfor å øke
trinnsatsen for trinnprismodellen i trinn to fra 1. juli
2007, slik at prisreduksjonen økes fra 55 pst. til 65 pst.
for legemidler med omsetning under 100 mill. kroner, og fra 75 pst.
til 85 pst. for legemidler som har omsetning over 100 mill. kroner.
En slik endring i trinnprismodellen vil ifølge Helse- og
omsorgsdepartementet gi en besparelse for folketrygden i 2007, kap. 2751
post 70 Legemidler, på ca. 75 mill. kroner inklusive merverdiavgift. Disse
medlemmer viser til at denne innsparingen legger til rette
for en økt satsing på habilitering og rehabilitering,
samt bedre kvalitet i omsorgstjenestene.
Det vises til at Apotekforeningens har påpekt
at prisen på patenterte legemidler er lavere i Norge enn
i andre nordiske land, og at det foregår en kryssubsidiering
mellom generiske og patenterte legemidler. På bakgrunn
av dette imøteser disse medlemmer den varslede
gjennomgangen av legemiddelprisene, som grunnlag for å sikre
at den statlige refusjonen for legemidler er rimelig.
Disse medlemmer vil også påpeke
at Samarbeidsregjeringen i St.meld. nr. 18 (2004-2005) foreslo en
rekke tiltak for å sikre at pasientene får bedre
tilgang til legemidler, herunder overføring av legemidler
fra individuell til forhåndsgodkjent refusjon. Stortinget sluttet
seg til dette i Innst. S. nr. 197 (2004-2005). Disse medlemmer kan
ikke se at dette tiltaket er gjennomført, og konstaterer
at utviklingen tvert imot går i retning av at flere legemidler
overføres fra forhåndsgodkjent til individuell
refusjon. Disse medlemmer ber departementet sørge
for fortgang i prosessen med å overføre legemidler
fra generell til individuell refusjon, i tråd med Samarbeidsregjeringens
forslag og Stortingets innstilling.
På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer å redusere kap. 2751 post 70 med 75 mill.
kroner mer enn foreslått av Regjeringen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2751 | | Legemidler mv. | |
| 70 | Legemidler, nedsettes med
| 587 000 000 |
| | fra kr 7 830 000 000 til
kr 7 243 000 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår at apotekavansen reduseres
med 1 pst., det vil si 31,5 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2751 | | Legemidler mv. | |
| 70 | Legemidler, nedsettes med
| 543 500 000 |
| | fra kr 7 830 000 000 til
kr 7 286 500 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre vil
innenfor helsepolitikken prioritere mer til de som trenger det mest.
Dette krever omprioriteringer og bedre samhandling mellom ulike
deler av helsevesenet. Det viktigste forebyggende helsearbeidet
skjer ved at det enkelte menneske tar et personlig ansvar for eget
liv og helse. Stat og kommune har på sin side et klart
ansvar for å tilrettelegge samfunnet slik at det minimaliserer
risikoen for helseskade. Økt satsing på rehabilitering
og forebyggende arbeid er viktig for å fordele ressursene bedre
innenfor helsevesenet og sørge for at kronikere, rusmisbrukere
og mennesker med funksjonsnedsettelse får en bedre hverdag.
For å frigjøre ressurser til
de som trenger det mest, mener dette medlem at de
mange som i all hovedsak er friske og har god økonomi bør
kunne akseptere noe høyere egenandeler for helsetjenester,
eksempelvis høyere egenbetaling for legekonsultasjoner
og medisiner, mens andre grupper skjermes helt. Dette medlem forslår
derfor å øke maksimaltaket i egenandelene pr.
blåresept-ekspedisjon med 40 kroner, øke apotekavansen
med ett prosentpoeng og gjøre enkelte endringer i trinnprismodellen
for legemidler.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med
216,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en reduksjon på 728,5 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2751 | | Legemidler mv. | |
| 70 | Legemidler, nedsettes med
| 728 500 000 |
| | fra kr 7 830 000 000 til
kr 7 101 500 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til våre merknader under kap. 9.18.1 om endringer i egenandelstaket
for blåreseptekspedisjon.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med
15 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en reduksjon på 15 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2751 | | Legemidler mv. | |
| 72 | Sykepleieartikler,
nedsettes med | 15 000 000 |
| | fra kr 1 155 000 000 til
kr 1 140 000 000" | |
Utgiftsutviklingen tilsier at utgiftene i 2007
vil bli lavere enn budsjettert. Bevilgningen foreslås satt
ned med 161,0 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til våre merknader under pkt. 9.18 om endringer i egenandelstaket
for blåresept-ekspedisjon.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å øke bevilgningen
med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en reduksjon på 61 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2752 | | Refusjon av egenbetaling | |
| 70 | Refusjon av egenbetaling, egenandelstak
1,
nedsettes med | 61 000 000 |
| | fra kr 3 562 000 000 til
kr 3 501 000 000" | |
Utgiftsutviklingen tilsier at utgiftene i 2007
vil bli lavere enn budsjettert. Bevilgningen foreslås satt
ned med 56,0 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker
at barn og unge mellom 16-18 år må betale full
egenandel for konsultasjon hos fastlegen. Disse medlemmer mener
dette kan føre til at denne gruppen i enkelte tilfeller
lar være å benytte seg av legeordningen, og at
dette er svært uheldig. I denne forbindelse ber disse
medlemmer om at Regjeringen i forbindelse med budsjettet
for 2008 fremmer forslag om at denne gruppen fritas for betaling
av egenandel ved konsultasjon hos fastlege.
Utgiftsutviklingen tilsier at utgiftene i 2007
vil bli lavere enn budsjettert. Bevilgningen foreslås satt
ned med 70,0 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Utgiftsutviklingen tilsier at utgiftene i 2007
vil bli lavere enn budsjettert. Bevilgningen foreslås satt
ned med 16 mill. kroner.
Bidrag til vanedannende smertestillende legemidler har
vært begrenset til legemiddelets normal- eller maksimaldosering.
Pasienter som må bruke slike legemidler over lang tid vil
utvikle en toleranse for legemiddelet, og vil dermed kunne ha behov
for større doser for å oppnå nødvendig
smertelindring. Departementet har bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet
endre rundskrivet til bidrag for legemidler etter folketrygdloven § 5-22 slik
at det åpnes for at pasienter med sterke, kroniske smerter
kan få bidrag til vanedannede legemidler utover legemiddelets
normal- eller maksimaldosering. Endringen ble gjennomført
med virkning fra 1. januar 2007. Utvidet adgang til bidrag
vil gjelde et relativt lite antall pasienter, men for hver av disse
vil det kunne utgjøre et betydelig beløp.
I samband med endringer i bidrags- og blåreseptordningen,
jf. omtale under kap. 2751 post 70, er finansieringen av legemidler
til pasienter med kroniske, sterke smerter foreslått overført
fra bidragsordningen til blåreseptordningen. Endringene
i rundskrivet til bidragsordningen vil derfor kun ha betydning i
en overgangsfase fram til endringene i blåreseptforskriften
etter planen trer i kraft 1. januar 2008. Endringen er anslått å gi
4,6 mill. kroner i økte utgifter over kap. 2790 post 70,
i 2007.
Det vises til omtale under kap. 2751 post 70,
om tilbakeføring av 255,0 mill. kroner til bidragsordningen på grunn
av utsatt implementering av tiltak til 1. januar 2008.
Samlet foreslås bevilgningen satt opp
med 243,6 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
I Nasjonal helseplan (2007-2010) er det varslet
en tydeliggjøring av lokalsykehusenes oppgaver knyttet til
akuttfunksjoner og den samlede behandlingskjede. Helse- og omsorgsdepartementet
satte ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe i oktober 2006. Det
er avholdt møter med en rekke berørte grupper,
og gjennomført en bred høring der om lag 100 aktører
har svart. Arbeidsgruppen står samlet bak de hovedlinjer og
forslag som er beskrevet i sluttrapporten, som ble levert departementet
i mars 2007. Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Da Stortinget høsten 2003 behandlet
Ot.prp. nr. 54 (2002-2003) (Rusreform II) Om lov om endring i lov 13. desember
1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. (Rusreform og rett til individuell
plan) ble det vedtatt at staten ved de regionale helseforetakene
skulle overta ansvaret for behandling av rusmiddelavhengige fra
fylkeskommunene. Samtidig vedtok Stortinget at reformen skulle evalueres
etter tre års virketid og at denne evalueringen skulle
presenteres Stortinget på egnet måte. Evalueringen
er nå foretatt i regi av Sosial- og helsedirektoratet og
det foreligger en sluttrapport. Det vises til proposisjonen for
nærmere redegjørelse.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at Norge ikke har full dekning av tannlegespesialister,
og utdanningstempoet er for lavt. Mangelen på tannlegespesialister
i Norge både i den utøvende tannhelsetjeneste
og til lærerstillinger ved de odontologiske fagene, er
kritisk. Det er på høy tid at tannleger som tar
spesialutdannelse, får anledning til dette uten å være
i full stilling for å ha en inntekt å leve av.
Skal man få til en geografisk spredning, er det viktig
at flere etablerte distriktstannleger kan se seg økonomisk
i stand til å ta treårig fulltidsutdannelse.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet for 2008 fremme forslag om en tilskuddsordning
som sikrer lønnstilskudd for tannleger som tar spesialistutdannelse."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine merknader i forbindelse
med statsbudsjettet for 2007, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet for 2008 sørge for at det blir etablert
et grunnforskningssenter for ADHD ved Universitetet i Oslo."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
svært skuffet over at Regjeringen ikke følger
opp med tilstrekkelige midler slik at en kan iverksette de tiltak
som fremkommer av diabetesplanen og nasjonal strategi for bekjempelse
av KOLS. Dette gjør at verdifull tid vil gå tapt,
og en rekke mennesker ikke vil få den hjelp de burde ha
krav på.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen følge
opp diabetesplan og nasjonal strategi for bekjempelse av KOLS med
tilstrekkelige midler og fremme forslag om dette i forbindelse med
statsbudsjettet for 2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2005-2006) om behovet
for fullfinansiering av sjette byggetrinn ved sykehuset i Vestfold-Tønsberg. Disse medlemmer registrerer
at Regjeringen ikke har fulgt opp finansieringen av sjette byggetrinn,
hvilket vil medføre et inndekningsbehov på sykehusets
drift på 26 mill. kroner. Disse medlemmer mener
det er uakseptabelt at Helse Sør ikke har tilleggsbevilget
nødvendige midler til finansieringen av sjette byggetrinn,
og disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag under kap.
732 der en øker rammen til de regionale helseforetakene. Disse
medlemmer forutsetter at det øremerkes 26 mill.
kroner til dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Bergen Diakonissehjem
i løpet av 2007 vil starte et senter for livsmestring i
Jølster, som er et tilbud til psykisk syke, rusavhengige
og deres pårørende. Disse medlemmer mener
dette kan bidra til et bedre tilbud for pasientene og deres pårørende,
og går inn for å sette av 2 mill. kroner til senteret
innenfor bevilgningen til rusavhengige over kap. 732 post 70. Disse
medlemmer mener det er viktig at senteret sikres en forutsigbar finansiering. Disse
medlemmer vil derfor be Helse Vest vurdere om dette tiltaket
kan inngå i det regionale helseforetakets tilbud om offentlig
finansierte spesialisthelsetjenester til befolkningen i regionen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til evalueringen av rusreformen som er omtalt i St.prp. nr. 69 (2006-2007).
Det fremgår av evalueringen at kapasiteten i tilbudet er økt,
men at ventetiden for rusbehandling likevel øker. Helsetilsynet
har påpekt at deler av rusbehandlingen er uforsvarlig og
at det foregår omfattende brudd på rusavhengiges
pasientrettigheter. Disse medlemmer påpeker
at Regjeringen varslet fremleggelse av en handlingsplan for å styrke
tilbudet til rusavhengige høsten 2007, og mener det er
svært skuffende at planen ennå ikke er fremlagt
i lys av den alvorlige svikten i tilbudet til denne pasientgruppen.
I Høyres alternative budsjett for 2007 ble det satt av
50 mill. kroner utover Regjeringens forslag til strakstiltak på rusområdet. Disse
medlemmer viser til at det i Høyres alternative
Reviderte budsjett bevilges ytterligere 50 mill. kroner til å styrke
behandlings- og omsorgstilbudet for rusavhengige over kap. 732 post 70.