Forslagsstillerne viser til at kommunene er
selve grunnmuren i det norske demokratiet, og de ønsker å styrke
denne grunnmuren i takt med utviklingen i samfunnet for øvrig. Folk
må ifølge forslagsstillerne ha tillit til at deres stemmer teller,
og at valgprosessen er rettferdig.
Forslagsstillerne viser til at det ved kommunevalget
i 2007 ble avdekket flere feil og mangler ved valgprosessen, og
at representantforslaget inneholder konkrete forslag til forbedringer.
Politiet konkluderte etter en innledende etterforskning
med at det hadde foregått valgfusk i Drammen ved kommunevalget 2007,
og at personer i byens rusmiljø hadde blitt tilbudt penger for å
stemme. Forslagsstillerne viser til at i henhold til valgloven § 13-4
tredje ledd, kan et kommunevalg kun kjennes ugyldig hvis det er
begått feil som antas å ha hatt innflytelse på fordelingen av mandatene
mellom listene og som det ikke er mulig å rette. Man kan altså ikke
kjenne valget ugyldig hvis valgjuks kun har påvirket sammensetningen
av de enkelte partigruppene. Når det gjelder suspensjon i forbindelse
med valgfusk finnes det ikke engang en egen paragraf for dette,
og den øvre strafferammen på 3 års fengsel er neppe særlig avskrekkende.
Forslagsstillerne fremmer derfor forslag om å åpne for suspensjon av
folkevalgte siktet for juks, samt åpning for å kjenne valg ugyldig
også der feil antaes å kun ha påvirket mandatfordelingen innad på
den enkelte valgliste. Forslagsstillerne fremmer dessuten forslag
om å øke strafferammen for valgfusk, samt forslag om at Norge ved
neste kommunevalg skal ha tilstrekkelig med internasjonale valgobservatører.
Forslagsstillerne viser til at det er færre
som stemmer ved kommunevalg enn ved stortingsvalg, og at denne situasjonen
holder seg stabilt fra valg til valg. Ved kommunevalget i 2007 var valgdeltakelsen
på 61,2 pst., mens den ved stortingsvalget i 2005 var på 77,4 pst.
I NOU 2006:7, Det lokale folkestyret i endring, Lokaldemokratikommisjonen,
gikk derfor et mindretall bestående av Sørheim, Røssland, Steen,
Kvaløy og Skard inn for felles valgdag.
Forslagsstillerne er enig med kommisjonens mindretall,
og ønsker å innføre en felles valgdag. Sverige har hatt felles valgdag
siden 1970, med valg til Europaparlamentet hvert femte år som eneste
unntak.
Stortinget vedtok ved behandlingen av Ot.prp. nr.
24 (2006–2007) at:
"Velger som er ukjent for stemmemottaker, skal legitimere
seg. Velgers identitet kan ved stemmegivning på institusjon i stedet
bekreftes av en ansatt som legitimerer seg."
Denne endringen var helt ifølge forslagsstillerne klart
riktig og nødvendig. Flere valgstyrer har imidlertid gitt tilbakemeldinger
på at en del forsøkte å stemme ved hjelp av falsk ID, og at det
i dag ikke brukes straffereaksjoner overfor slik virksomhet. Forslagsstillerne
fremmer derfor forslag om at forsøk på bruk av falsk ID ved stemmeavgivelse
skal straffes med fengsel eller bøter.
Fremskrittspartiet stemte ved behandlingen av Ot.prp.
nr. 96 (2005–2006) imot en ny § 38 a nr. 3 i kommuneloven, som i
praksis legger opp til forskjellsbehandling mellom kjønnene i forbindelse
med valg til for eksempel komiteer underlagt kommunestyret. Bakgrunnen
var at Fremskrittspartiet er imot enhver form for positiv eller
negativ diskriminering på grunnlag av religion, kjønn, legning,
etnisk eller politisk tilhørighet. Hvis jevn kjønnsfordeling er
viktig for velgerne, vil dessuten partier som lykkes med dette,
ha et betydelig konkurransefortrinn. Forslagsstillerne viser til
at likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås i Aftenposten 6. september
2007 tok idégrunnlaget til denne paragrafen ett skritt videre, og
ba velgerne stemme ut hvite, heteroseksuelle menn mellom 40 og 50
år uten nedsatt funksjonsevne. Dette viser ifølge forslagsstillerne
hvor farlig prinsippet om såkalt positiv diskriminering er. Man
vil alltid kunne finne grupper som er underrepresentert, og hvis
man virkelig ønsker kommunestyrer som speiler befolkningen 100 pst.,
må man overlate oppgaven med å velge kommunestyrer til Statistisk
sentralbyrå (SSB), og ikke velgerne. At et likestillingsombud selv
går aktivt inn for grov diskriminering på bakgrunn av kjønn, legning,
alder og etnisitet, tyder ifølge forslagsstillerne på at likestillingsombudet
kanskje har utspilt sin rolle i det norske samfunnet. Forslagsstillerne
fremmer forslag om nødvendige lovendringer for å avvikle enhver
form for kjønnskvotering i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalg,
og vil for øvrig motsette seg ethvert forslag om forskjellsbehandling
på bakgrunn av religion, kjønn, legning, etnisk eller politisk tilhørighet.
Innvandrere trenger bare å ha bodd i Norge i
3 år for å ha stemmerett ved kommunevalg, mens bare norske statsborgere
har stemmerett ved stortingsvalg. Forslagsstillerne viser til at
etter 3 år i Norge kan mange innvandrere fortsatt ikke norsk, og
det er dermed umulig for dem å sette seg inn i norsk politikk og
samfunnsliv. Forslagsstillerne viser videre til at i 1979 ga Norge
stemmerett til nordiske borgere ved lokalvalg, og dette ble gjort
etter en anbefaling fra Nordisk Råd. Dette har senere blitt utvidet
til å gjelde alle innvandrere, og Norge har bilaterale avtaler med
EU-landene om at deres borgere skal ha stemmerett her hvis de har
bodd her i 3 år. Disse bilaterale avtalene speiler innholdet i Maastricht-avtalen
som EU-landene er bundet av seg imellom. På samme måte får norske
borgere i Spania stemmerett der etter å ha bodd der noen år. Gjennom
å begrense stemmerett ved lokalvalg til norske borgere og EØS-borgere,
vil man sikre at de som har rett til å avlegge stemme ved kommunevalg,
har opparbeidet seg en grunnleggende demokratiforståelse. Ungarn
begrenset for øvrig i 2004 stemmerett ved kommunevalg til kun ungarske
borgere og EØS-borgere med 3 års botid. Forslagsstillerne fremmer
derfor forslag om endringer slik at Norge ikke går lenger enn Norges
internasjonale forpliktelser tilsier.
Forslagsstillerne viser til at ved kommunevalget i
2007 ble det fra Kommunal- og regionaldepartementet utsendt informasjon
til de som skal stemme, ikke bare på norsk, men også på engelsk,
tyrkisk, russisk, somali, vietnamesisk, arabisk, farsi og urdu.
Valgene av disse språkene rimer dårlig med avtalene Norge har undertegnet med
europeiske land om stemmerett ved lokalvalg etter 3 års botid i
Norge. For å etterleve intensjonene i disse avtalene mener forslagsstillerne
at det vil være langt mer naturlig med informasjon på EU-språk som
tysk, fransk, polsk, engelsk og spansk. Forslagsstillerne fremmer
derfor forslag om at valginformasjon på andre språk enn norsk først
og fremst skal være på EU-språk.
Kommunal- og regionaldepartementet og Stortinget
bestemmer i dag nøyaktig hvordan valgprosessen skal være i den enkelte
kommune, og dette gjør demokratiet mindre dynamisk enn det ellers
hadde vært. Resultatet er lav valgdeltagelse og lavt engasjement.
For eksempel kan kommunene selv ikke bestemme hvorvidt de vil ha direkte
ordførervalg eller ikke, men må søke kommunal- og regionalministeren
om lov. Forslagsstillerne vil minne om at Fremskrittspartiet, Høyre
og Venstre i Innst. O. nr. 9 (2006–2007) fremmet felles forslag
om endringer i kommuneloven og valgloven slik at kommunestyrer og
fylkesting selv velger valgmetode for valg av ordfører og varaordfører.
Forslagsstillerne fremmer tilsvarende forslag på nytt.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
"I
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
at stemmerett ved lokalvalg begrenses til norske borgere, innenfor
rammen av de internasjonale avtalene Norge er forpliktet av.
II
Stortinget ber Regjeringen legge opp til at
valginformasjon på andre språk enn norsk først og fremst skal være
på EU-språk.
III
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om felles
valgdag for Stortinget, fylkesting og kommunestyrer.
IV
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
at den som er siktet for valgfusk, blir suspendert fra sine politiske
verv.
V
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som åpner
for å kjenne valg ugyldig også der feil antas å kun ha påvirket
mandatfordelingen innad på den enkelte valgliste.
VI
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å heve strafferammen for valgfusk.
VII
Stortinget ber Regjeringen ta initiativ internasjonalt
slik at Norge ved neste kommunevalg har tilstrekkelig med internasjonale
valgobservatører.
VIII
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
at forsøk på bruk av falsk ID ved stemmegivning straffes med bøter
eller fengsel.
IX
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om nødvendige
lovendringer for å avvikle enhver form for kjønnskvotering i forbindelse
med kommune- og fylkestingsvalg.
X
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag
til nødvendige lovendringer slik at kommunestyrer og fylkesting
selv velger metode for valg av ordfører og varaordfører, innenfor
demokratiske rammer."