I hovedsak benyttes begrepet "balanse" for
å beskrive forholdet mellom oppgaver, struktur og ressurstilgang.
Når det brukes formuleringer som "etablere balanse mellom Forsvarets
oppgaver, struktur og ressurstilgang", menes det at proposisjonens
anbefalte innretning av Forsvaret med tilhørende tiltak etablerer
samsvar mellom de oppgavene som er beskrevet og hva strukturen er
i stand til, samtidig som bevilgningsnivået er tilpasset de økonomiske
forutsetningene og beregnede kostnader ved å drifte og videreutvikle
den samme strukturen.
Innledningsvis er det viktig å understreke
at når det i oriententeringen den 8. mai ble redegjort for hva budsjettøkningen
på 800 mill. kroner dekket, så var dette i forhold til forsvarssjefens
anbefaling i Forsvarsstudie 2007. I denne anbefalingen var det allerede
anvist tiltak for å tilpasse oppgaver og struktur til en planforutsetning
om ett flatt videreført 2008-budsjett. I orienteringen ble det derfor
redegjort for økonomiske konsekvenser av de tiltak og prioriteringer
som er endret fra forsvarssjefens anbefaling og til det regjeringen
har anbefalt i den fremlagte proposisjonen, og hvordan dette forholdt
seg til den bevilgninsmessige styrkingen regjeringen har anbefalt.
I proposisjonen er det under kapittel 9.6.3
Intern ressursfrigjøring beskrevet hvilke
hovedkategorier av tiltak som foreslås i den hensikt å omdisponere
midler fra lavere prioritert virksomhet til høyere prioritert virksomhet.
Denne ressursfrigjøringen er beskrevet relativt til hva det ville kostet
å videreføre den vedtatte strukturen i inneværende langtidsplan
over tid. Som det tidligere er orientert om, blant annet i St.prp.
nr. 1 (2007-2008), og som det også ble redegjort for i orienteringen
den 8. mai, er det en ubalanse mellom kostnadene knyttet til å implementere
og videreføre den vedtatte strukturen og dagens bevilgningsnivå.
Den interne ressurfrigjøringen, gjennom interneffektiviseringen,
basestiltakene og reduksjonen knyttet til materiellinvesteringsnivået,
bidrar sammen med økningen i bevilgningsnivået til å rette opp denne
økonomiske ubalansen og til å dekke utgiftene til den videreutviklingen
av forsvarsstrukturen som regjeringen har anbefalt.
Den styrkede økonomien skal disponeres til å skape
bedre utholdenhet gjennom økt bemanning i avdelinger med stor belastning
knyttet til operasjoner i utlandet. Dette gjelder spesielt Hæren
og Forsvarets felles støtteavdelinger innen logistikk, sanitet og
samband. Det tas også sikte på å styrke bemanningen i Luftforsvaret
for å sikre evnen til å understøtte egne operasjoner med basesett
og luftvern. Økt ressurstilgang er også nødvendig for å følge opp
innfasingen av nytt materiell som fregatter, MTBer, fregatt- og kystvakthelikoptre.
Det er også prioritert å sikre at Forsvarets avdelinger kan øves
mer, både i forhold til å ivareta de løpende operasjoner og beredskapsoppgaver.
Departementet legger her til grunn, slik også forsvarssjefen
gjorde i sin anbefaling, at den årlige lønns- og priskompensasjonen
som tilføres forsvarsrammen dekker sektorens eksternt drevne prisvekst
fra år til år, etter de samme prinsipper som for øvrige deler av
statsbudsjettet.
Det er riktig, slik det antydes i spørsmålet,
at det vil ta tid før summen av de tiltakene som er foreslått i
proposisjonen gir den forventede effekten, og det etableres en bedre
balanse mellom tilgjengelige ressurser og strukturens behov. Dette
innebærer at det vil kunne gå noe tid før ambisjoner og aktivitet
vil ligge på det nivå som proposisjonen angir som den ønskede fremtidige situasjonen.
Det er i denne sammenhengen viktig å understreke
at selv om det tar tid før tiltakene som er foreslått i proposisjonen
gir full virkning, er det like fullt gjennom disse tiltakene at
de økonomiske utfordringene som i dag eksisterer håndteres på en
varig måte. Regjeringen mener derfor det er viktig at implementeringen
av tiltakene i langtidsplanen gis prioritet de nærmeste årene. Det
vil således kunne være nødvendig å prioritere ned aktivitet og trening
på enkelte områder for å sikre en effektiv og god implementering
av tiltakene i proposisjonen. Regjeringen vil i denne sammenheng
søke å skjerme høyt prioritert aktivitet og tilstedeværelse i nordområdene, samt
deltakelse i arbeidet for internasjonal fred og stabilitet, gjennom
aktive bidrag til samarbeid og operasjoner i utlandet.
De mer konkrete prioriteringer og konsekvenser vil
regjeringen komme tilbake til, primært i forbindelse med fremleggelsen
av de årlige budsjettene.
I de økonomiske forutsetningene som proposisjonen
bygger på, er det lagt til grunn at bevilgningsnivået i løpet av
perioden 2009-2012 trappes opp med 800 mill. kroner. Denne bevilgningsøkningen
kommer i tillegg til tiltakene knyttet til intern ressursfrigjøring,
jf. kapittel 9.6.3 i proposisjonen. Bevilgningsøkningen og ressursfrigjøringen
vil i sum bidra til at det etableres langsiktig økonomisk balanse
i forsvarsstrukturen.
Hvordan et eventuelt negativt avvik fra disse
forutsetningene vil bli møtt, vil avhenge av hva avviket faktisk
innebærer, og må alltid ses i relasjon til helheten, herunder også
eventuelle besparelser som måtte følge på andre områder. Skulle
det på et tidspunkt i gjennomføringen være slik at eventuelle avvik
fra forutsetningene vurderes å være av varig karakter, og dermed påvirker
balansen slik at den økonomiske bærekraften i strukturen utfordres,
vil regjeringen måtte komme tilbake og foreslå ytterligere strukturelle
tiltak, også innenfor perioden 2009 – 2012.
Håndteringen av en slik eventuell situasjon
må også ses i sammenheng med videreutvikling av langtidsplanleggingen,
som beskrives i proposisjonens kapittel 10.6. Her legges det opp
til at den fremtidige utviklingen av forsvarssektoren skal foregå
gjennom et mer kontinuerlig og langsiktig utviklingsarbeid. Et viktig
element i dette vil være en mer behovsdrevet tilnærming til helhetlig
håndtering av endringer, enten dette skyldes avvik fra forutsetningene
i gjeldende planer, eller nye behov.
Kostnadene knyttet til drift og videreutvikling av
den basestrukturen for Luftforsvaret som er angitt i proposisjonen,
er også lagt inn som del av de totale kostnadene ved å videreføre
den anbefalte strukturen, både innenfor perioden 2009-2012 og på
noe lengre sikt. Dette innebærer således at de økonomiske implikasjonene
av den basestrukturen som anbefales i proposisjonen er ivaretatt.
I proposisjonen orienteres det om at regjeringen legger
opp til å vurdere fremtidig lokalisering av kampfly, luftvern og
basesett i lys av prosessen knyttet til fremskaffelse av nye kampfly.
Om regjeringen etter en slik vurdering skulle anbefale endringer
i Luftforsvarets basestruktur, vil eventuelle anbefalte tiltak og
de økonomiske konsekvensene av slike bli lagt frem for Stortinget
på egnet måte.
Regjeringen har i proposisjonen langt til grunn at
forsvarsrammen trappes opp med 800 mill. kr. Regjeringen vil komme
tilbake til Stortinget med anbefalinger om hvordan denne opptrappingen
skal foregå, som en del av budsjettfremleggelsen det enkelte år.
I den fremlagte proposisjonen er det lagt til grunn
en reduksjon av materiellinvesteringsnivået til et årlig nivå som
ligger 1,6 mrd. kroner lavere enn det som var forutsetningene i inneværende
langtidsplan. Dette er et viktig element i det som totalt sett gir
den langsiktige økonomiske balansen.
I forsvarssjefens anbefaling (Forsvarsstudie 2007)
var det lagt til grunn en reduksjon av materiellinvesteringsnivået
til et årlig nivå som lå ca. 1,7 mrd. kroner lavere enn det som
ville være nødvendig ved en videreføring av strukturen beskrevet
i inneværende langtidsplan. Regjeringens anbefaling om en noe endret
og større operativ struktur, medfører dermed et noe økt materiellinvesteringsbehov
utover forsvarssjefens anbefaling.
Det reduserte materiellinvesteringsnivået følger dels
av de endringer som regjeringen har anbefalt for den operative strukturen
og ambisjonsnivået knyttet til konkrete deler av strukturen, og
dels en bevisst prioritering der det ikke planlegges med å ha det
høyeste teknologisk nivå på alle områder. Denne prioriteringen er
i tråd med hva forsvarssjefen la til grunn i sin anbefaling.
Under følger en oppsummerende liste som angir hovedtrekkene
i reduksjonen:
En noe endret innretning
av Hæren gir grunnlag for et redusert investeringsbehov på sikt.
En noe redusert heimevernsstruktur gir
noe lavere investeringsbehov på sikt.
Reduserte investeringer som følger av at
ambisjonsnivået knyttet til dedikerte NATO-kapasiteter er redusert,
herunder avvikling av ambisjonen om blant annet ISTAR-kapasitet
på korpsnivå, jf. kapittel 6.9.4 i propososjonen og deployerbart
kjemisk laboratorium, jf. kaptittel 6.9.4 i proposisjonen.
Reduksjon av volumet på logistikkutrustningen ved
at et antall større mobiliseringsbaserte enheter er redusert, jf
kapittel 6.9.2 og omtalen av anbefalte endringer knyttet til fellesavdelinger og
-kapasiteter.
Redusert ambisjonsnivå for anskaffelse
av ubemannede luftfarkoster ved at det ikke lenger legges opp til
å anskaffe såkalte taktiske ubemannede luftfartkoster, men kun mindre
farkoster med meget begrenset rekkevidde til bruk i Hæren.
Et redusert ambisjonsnivå knyttet til fornyelsen av
IKT-infrastrukturen.
Denne omprioriteringen medfører at det på enkelte
områder ikke etableres kapasiteter med den samme ytelse som lå til
grunn i forrige langtidsplan, eksempelvis hva gjelder mobilt kjemisk laboratorium
og ubemannede luftfarkoster. Videre legges det til grunn en noe
større utnyttelse av materiellarven og anskaffelse av et færre antall
enheter enn hva som lå til grunn i forrige langtidsplan.
Dette medfører samlet at de grunnleggende og viktigste
kapasiter innenfor de ulike investeringsområdene vil prioriteres
høyest, mens tilleggskapasiteter som kan være ønskelig prioriteres
lavere, samtidig som det legges opp til en større gjenbruk av materiell
som allerede er anskaffet til strukturen. Samtidig vil det være
viktig å sikre at alle investeringer som planlegges og gjennomføres
baseres på en nøktern ”godt nok” tilnærming. Også alternative måter
å fremskaffe materiell på, bl.a. gjennom flernasjonalt samarbeid,
særlig om kjøp av hyllevareprodukter og/eller materiell som produseres
i stor skala - vil måtte få økt oppmerksomhet.