Forsvardepartementets vurdering er at ubalansen
mellom utgiftene forbundet med å drifte og videreutvikle den vedtatte
forsvarsstrukturen i tråd med forutsetningene i inneværende langtidsplan
og dagens nivå på forsvarsrammen, totalt sett beløper seg til ca.
2,6 mrd kroner ved inngangen til perioden. Denne ubalansen utgjøres overordnet
sett hovedsaklig av følgende elementer; redusert innfrielse av effektiviseringsmål,
økte investeringskostnader knyttet til bygg og anlegg, reduserte
inntekter knyttet til salg av eiendom, og et lavere bevilgningsnivå enn
forutsetningene i planen.
Hva ubalansen utgjøres av, og omfanget av den, vil
variere noe avhengig av hvilket tidsperspektiv det hele vurderes
i. Eksempelvis forventes det de nærmeste årene lavere utbetalinger
til avgangsstimulerende tiltak med omlag 250 mill kr. I samme tidsrom
forventes det å påløpe kostnadsøkninger knyttet til enkelte av de
nye kapasitetene som er besluttet implementert som en del av inneværende
plan, som overskrider forutsetningene som var lagt i planen. Totalt
sett vurderer Forsvarsdepartementet ubalansen å ligge i størrelsesorden
2,5 mrd. kroner til 3 mrd. kroner på lengre sikt, hvis man hadde
videreført dagens struktur.
I den fremlagte proposisjonen er det anbefalt
en rekke tiltak, som i kombinasjon med økningen i bevilgningsnivå
etablerer en langsiktig økonomisk balanse i forsvarsstrukturen,
jf. kapittel 9.6.
Effekten av disse tiltakene er i 2012 beregnet
å utgjøre:
– Intern effektivisering | :ca | 600 mill. kr |
– Basestiltak
(full effekt – 375 mill. kr – i 2016) | :ca | 275 mill. kr |
– Redusert investeringsnivå
- Materiell | :ca | 1600 mill. kr |
– Redusert struktur i HV | :ca | 30 mill. kr |
Totalt | :ca | 2,5 mrd. kr |
Korrigert for at tiltakene i planen de nærmeste årene
vil kreve økte investeringer i eiendom, bygg og anlegg for omlag
150 mill. kr. pr. år, vil effekten av tiltakene i planen utgjøre
omlag 2,35 mrd. kr. i 2012. Effekten av basetiltakene forventes
ikke fullt ut realisert innen 2012. Frem mot 2016 forventes denne
effekten å øke med ytterligere 100 mill. kr. Interneffektiviseringen forventes
også å gi effekter etter 2012, slik at den økonomiske balansen forventes
ytterligere styrket fram mot 2016.
Det er altså slik at tiltakene i den fremlagte proposisjonen
langt på vei økonomisk balanserer avvikene i gjennomføringen av
inneværende langtidsplan, jf. Innst. S. nr. 234 (2003-2004) til St.prp.
nr. 42 (2003-2004). Samtidig er det slik at tiltakene i og forutsetningene
for den inneværende langtidsplanen ikke var tilstrekkelige for å
etablere en langsiktig balanse i forsvarsstrukturen, slik det også
fremkommer i St.prp. nr. 42 (2003-2004). Med den økningen i bevilgningsnivå
som regjeringen nå i tillegg anbefaler, styrkes den langsiktige
økonomiske balansen betraktelig sammenlignet med hva som initielt
lå i inneværende langtidsplan. Samtidig vil ikke totaliteten av
bevilgningsøkning og tiltak være ensidig rettet mot å bedre den
økonomiske balansen knyttet til vedtatt struktur. Den styrkede økonomien
vil også bidra til å bedre den operative evnen, utvikle nye kapasiteter
og å sikre at Forsvarets avdelinger kan øves mer, både i forhold
til å ivareta de løpende operasjoner og beredskapsoppgaver, jf.
svaret på spørsmål 2 i komiteens spørsmål av 9. mai 2008.
Totalt sett innebærer tiltakene i proposisjonen, kombinert
med økningen i bevilgningsnivå, at avvikene i gjennomføringen av
inneværende langtidsplan rettes opp, i tillegg til en totalt sett styrking
av balansen mellom struktur og økonomiske rammer, sammenlignet med
forrige langtidsplan. På denne måten etableres det en vesentlig
forbedret og langsiktig økonomisk balanse.
I den fremlagte proposisjonen anbefaler regjeringen
tiltak for å videreutvikle Forsvarets struktur i tråd med de operative
behov som følger av det sikkerhets- og forsvarspolitiske ambisjonsnivået
som er lagt. I disse tiltakene ligger det både reduksjoner og avvikling
av kapasiteter, samt oppbygning og videreutvikling av nye kapasiteter.
Det økonomiske grunnlaget for disse endringene ligger i den bevilgningsmessige styrkingen
og tiltakene for intern ressursfrigjøring, jf. kapittel 9.6.3 i
proposisjonen.
Det vil ta noe tid før summen av de tiltakene
som er foreslått i proposisjonen, gir den forventede effekten, og
det etableres en bedre balanse mellom tilgjengelige ressurser og
strukturens behov. Dette innebærer at det vil kunne gå noe tid før ambisjoner
og aktivitet vil ligge på det nivå som proposisjonen angir som den
ønskede fremtidige situasjonen. På grunn av den ubalansen som er redegjort
for i spørsmål 1, er dette i utgangspunktet en problemstilling,
uavhengig av hvordan bevilgningsnivået i planen trappes opp. Det er
derfor viktig å understreke at det er gjennom tiltakene i den fremlagte
proposisjonen at denne økonomiske ubalansen rettes opp. Det vises
i denne forbindelse også til svar på spørsmål nr. 4 i komiteens
spørsmål av 9. mai 2008. Regjeringen vil i denne sammenheng søke
å skjerme høyt prioritert aktivitet og tilstedeværelse i nordområdene,
samt deltakelse i arbeidet for internasjonal fred og stabilitet,
gjennom aktive bidrag til samarbeid og operasjoner i utlandet.
I tilknytning til de omstillingstiltak som er foreslått
i proposisjonen, er det innenfor de økonomiske rammene avsatt midler
til gjennomføringen. Dette gjelder både kostnader knyttet til bygg
og anlegg, og kostnader knyttet til IKT. Også på personellområdet
er det tatt høyde for en personellmessig opptrapping etter hvert
som midler frigjøres og bevilgningen trappes opp. Det er ikke avsatt
særskilte midler til avgangsstimulerende tiltak utover allerede
inngåtte forpliktelser. Dette skyldes at planen legger opp til en
personellmessig opptrapping, og det er videre vurdert at personellet
som berøres av endringene, i betydelig grad vil kunne tilbys nye
oppgaver.
Det er lagt til grunn en forutsetning om en
årlig interneffektivisering på 0,5 % for forsvarssektoren. Grunnlaget
for denne forutsetningen ble utarbeidet som en del av forsvarssjefens
anbefaling i Forsvarsstudie 2007, og er dels basert på konkrete
tiltak og tiltaksområder og dels på forventede effekter av de investeringer
i teknologi og infrastruktur som løpende foregår innenfor sektoren.
Dette omfatter blant annet effekter som forventes å følge av den
pågående innføringen av et felles integrert forvaltningssystem (FIF), effektivisering
innenfor skole- og kompetansemiljøer, redusert administrativ støtte
og videre interneffektivisering i Forsvarets logistikkorganisasjon.
Totalt sett innebærer regjeringens forslag til langtidsplan
en personellmessig oppbygging av Forsvare til om lag 17000 ansatte.
Selv om noen effektiviseringstiltak isolert sett vil kunne innebære
en reduksjon i antall personell, vil de fleste av effektiviseringstiltakene
gjennomføres uten personellmessige reduksjoner. For eksempel forventes
det at innføringen av FIF vil muliggjøre mer effektive innkjøpsrutiner
i Forsvaret. Noen tiltak vil også kunne være innrettet mot å øke
egen produksjonsevne innenfor dagens bemanning. Til sist vil det
være naturlig å følge opp arbeidet med flernasjonalt samarbeid innenfor styrkeproduksjon
og logistikkområdet. Her vil det søkes å oppnå en kostnadsdeling
for de, ikke ubetydelige, grunnkostnadene som følger ved å fremskaffe
militære kapabiliteter. Dette er kostnader som i mindre grad varierer
med størrelsen på, eller antallet, av de styrker som skal produseres,
og som derfor bør kunne deles av flere land.
Interneffektiviseringen vil primært bli målt
gjennom å følge opp drifts- og prisutviklingen i forhold til de
forutsetningene som er etablert gjennom langtidsplanarbeidet.
Det er riktig at forsvarsstudien forutsatte
en interneffektiviseringsgevinst på 0,5 prosent pr. år. Effekten
av denne var lagt til grunn i de økonomiske beregningene som ble
foretatt der. Proposisjonen har lagt til grunn den samme tilnærmingen
som er benyttet i forsvarsstudien. Det som står i St.prp. nr 48
(2007-2008), jf. også spørsmål 3, er kun en presisering av den samme forutsetningen
som forsvarssjefen la til grunn i sin anbefaling, og innebærer ingen
dobbeltregning.
I lys av Stortingets behandling av langtidsproposisjonen,
vil departementet operasjonalisere de politiske vedtak i rammer
og føringer for implementering i eget iverksettingsbrev til etatene
for perioden 2009-2012. Dette vil bli fulgt opp i den løpende styringsdialogen
mellom departementet og etatene, med utgangspunkt i de årlige iverksettingsbrevene.
Som en del av iverksettingsbrevet vil det også bli fastsatt et målbilde for
forsvarssektoren som grunnlag for mål- og resultatstyringen. Dette
vil inneholde konkrete parametere og indikatorer med sikte på å
følge opp fremdriften i gjennomføringen, og vil også være utgangspunktet
for forsvarssjefens og andre etaters rapportering til departementet.
Fremdriften i gjennomføringen vil således bli evaluert og fulgt
opp i forhold til områdene økonomi (utvikling innenfor drift og
investering, ressursfrigjøring), strukturutviklingstakt (innfasing
og utvikling av operative kapasiteter), organisasjonsendringer (gjennomføring
av vedtatte basetiltak, ny ledelsesstruktur) og egne ressursplaner
for materiellinvestering, investeringer i eiendom, bygg og anlegg
og personellutvikling.