Driftsinnsparingen og nåverdien som er angitt
i pkt. 7.8.2.1 knytter seg til anbefalingen om å legge ned HV-07
og HV-08, og å opprette et nytt HV-distrikt med distriktsstab i
Vatneleiren. Den bakenforliggende forutsetningen knyttet til størrelsen
på HVs struktur er 45000 soldater og befal, i tråd med hva regjeringen
også har anbefalt, jf. kapittel 6.8.2.
Regjeringens anbefaling i proposisjonen er basert
på en HV-struktur på 45 000 soldater og befal. For styrkestrukturen
til det foreslåtte distriktet som dekker Agder-fylkene og Rogaland er
det lagt til grunn begrensede endringer, sammenlignet med styrkene
som inngår i dagens HV-07 og HV-08. Det er lagt til grunn at hovedtrekkene
i den eksisterende områdestrukturen videreføres, og at antallet
soldater og befal i begrenset grad reduseres. Denne begrensede reduksjonen
følger av forslaget om å endre HVs totale styrkestruktur til 45
000, og ikke av endringer i distriktsstrukturen.
HVs desentraliserte struktur, med geografisk forankrede
innsatselementer i område- og avsnittsstrukturen, vil også i Agder-fylkene
og i Rogaland videreføres hovedsakelig som i dag. Dette innebærer
at det videreføres totalt sett en styrkestruktur som ivaretar og
dekker Agder-fylkene og Rogaland på en god måte. Samtidig er det
slik at HVs innsatsledelse ligger organisatorisk direkte under distriktsstabsnivået
og er uavhengig av områdestrukturen. Innsatsen vil derfor ledes
av innsatskommandoen og styrkene skal kunne settes sammen i hvert
enkelt tilfelle for å løse de oppdrag og oppgaver som tildeles distriktet.
I tillegg til å ha sin lokale forankring vil innsatsstyrkene på
denne måten utgjøre en styrkebrønn som gjør det mulig å kraftsamle styrkene
ved behov innenfor hele det nye distriktets ansvarsområde.
Den anbefalte løsningen innebærer at styrkestrukturen,
avdelingslagre og lokalisering av årlig øving og trening i all hovedsak videreføres
geografisk slik som i dag, men at ledelsen av innsatsen i utgangspunktet
vil foregå sentralt fra den nye distriktsstaben.
Regjeringen mener at den anbefalte løsningen
er en fleksibel og god løsning som vil ivareta behovene lokalt i
alle de tre aktuelle fylkene, samtidig som det legges til rette
for bedre å kunne kraftsamle innsats i en region med mange samfunnsviktige
objekter og installasjoner.
I orienteringen det henvises til var det merkostnadene
knyttet til regjeringens anbefaling i proposisjonen, sammenlignet
med forsvarssjefens anbefaling i Forsvarsstudie 07, som ble presentert.
Den budsjettstyrkingen på 200 mill. kroner som det henvises til
er de årlige gjennomsnittlige merkostnadene knyttet til å drifte
og videreføre den innretningen av Hæren som regjeringen har anbefalt
i den fremlagte proposisjonen, sammenlignet med forsvarssjefens
anbefaling om innretning av Hæren i Forsvarsstudie 07.
Regjeringens anbefaling innebærer en oppbygging
av antall ansatte i Hæren til om lag 3 700 ansatte etter neste fire
års periode, og opp mot 3800 i perioden etter. Dette er totalt sett
en økning på ca. 450 ansatte i forhold til målsetningene for inneværende
planperiode på ca. 3 350 ansatte. Hærens bemanning er pr. i dag
ca. 3 150. Regjeringens anbefaling vil derfor over tid gi en reell
styrking av Hæren med opp mot 650 ansatte, sammenlignet med dagens
bemanning. Regjeringen har lagt til grunn at denne oppbyggingen
særlig skal prioriteres mot de funksjoner og enheter som erfaringsmessig
belastes mest i forbindelse med operasjoner i utlandet.
Basert på de forutsetningene som ligger til
grunn estimeres det at Hærens driftskapittel – 1731 Hæren vil, når
den anbefalte strukturen er ferdig bygd opp og implementert, være
styrket med om lag 400 mill. kroner sammenlignet med 2008-nivået
på dette kapitlet. I de samme beregningene er det lagt til grunn
at gjennomsnittlig antall øvingsdøgn for avdelingene i Hæren økes
fra dagens. I tillegg til dette kommer også deltagelse på større
fellesoperative øvelser.
For den anbefalte hærstrukturen er også behovet for
investeringer både i materiell og knyttet til eiendom, bygg og anlegg
(EBA) vurdert. Utgiftene knyttet til slike investeringer inngår
i de økonomiske hovedstørrelsene som er angitt i proposisjonens
kapittel 9.6.1. Det er her planlagt med EBA-investeringer både i
Østerdalen Garnison, på Setermoen, Bardufoss og Skjold, som følge
av den nevnte oppbyggingen. Når det gjelder materiellinvesteringer
er dette også vurdert ut fra behovet som følger ved å implementere
og videreutvikle den anbefalte strukturen.
Totalt sett er materiellinvesteringsbehovet
knyttet til den anbefalte hærstrukturen noe lavere enn den hærstrukturen
som er vedtatt, jf. Innst. S. nr. 234 (2003-2004) og St.prp. nr.
42 (2003-2004). Denne forskjellen utgjør i gjennomsnitt nærmere 200
mill. kroner pr. år. Det vises her for øvrig til svar på spørsmål
nr. 8 i komiteens spørsmål av 16. mai 2008. Behovet for investeringer
i eiendom, bygg og anlegg økes totalt sett med om lag 650 mill.
kr de nærmeste årene som følge av den personellmessige oppbyggingen,
og den relokalisering av virksomhet i Hæren, som er foreslått i
proposisjonen.
Forsvarets behov knyttet til flytransport dekkes i
utgangspunktet både gjennom bruk av egne transportfly, gjennom chartring
av sivile fly og gjennom bruk av sivile rutefly. I tillegg dekkes behovet
for strategisk lufttransportkapasitet gjennom kjøp av flytimer på
”spot-markedet” samt gjennom medlemskapet i Strategic Airlift Interim
Solution (SALIS). Dette medlemskapet sikrer deltagernasjonene tilgang
på strategisk lufttransportkapasitet av typen Antonov 124. Tilgangen
på strategisk lufttransportkapasitet planlegges også styrket gjennom
deltagelse i NATOs C-17 initiativ, jf. proposisjonens kapittel 6.7.2
og 6.10.2, og forslag i St.prp. nr. 55 (2007-2008) om deltakelse
C-17 initiativet.
Dagens C-130H fases nå ut av strukturen, jf. St.prp.
nr. 55 (2007-2008). Dette er et ledd i forberedelsene med å innføre
den nye flytypen, C-130J. For at Norge raskest mulig skal få en
operativ taktisk transportflykapasitet basert på de nye flyene,
er det nødvendig å fokusere på innføring av den nye flytypen. De
nye transportflyene er planlagt levert fra oktober 2008 til høsten 2010.
Utdanning av personell har startet og vil fortsette frem til juni
2010. Det planlegges å ha en initiell transportflykapasitet med
C-130J i 2009, og innen utgangen av 2010 vil skvadronen kunne være
fullt operativ.
I mellomperioden planlegges det med å videreføre
eksisterende interimsløsninger, dvs. bruk av innleide sivile eller
militære transportfly for å dekke det totale lufttransportbehovet.
C-130H-flyene har operert med operative og taktiske restriksjoner
siden mars 2005, og skvadronen ble satt på treningsstatus tidlig
i 2007. En hurtig innfasing av C-130J, slik det nå legges opp til,
vil legge til rette for at det raskt igjen etableres en taktisk
transportflykapasitet, basert på egne norske fly.
En lang rekke av Forsvarets kapasiteter bidrar
til å løse oppgaver knyttet til overvåkning av norske interesseområder,
både hva gjelder maritim overvåkning og overvåkning av land- og
luftterritoriet. Under episode- og krisehåndtering vil hele Forsvarets
operative struktur bidra ved å sammenfatte, analysere og videreformidle
informasjon.
I tillegg til de maritime overvåkningsflyene, bruk
av satellitter, data fra kystradarkjeden og bruk av AIS-informasjon,
spiller Kystvakten en viktig rolle hva gjelder maritim overvåkning. Evnen
til sjøovervåkning vil styrkes med innfasingen av nye fregatter,
MTBer, modernisering av Kystvaktens fartøyer og innfasing av nye NH-90
helikoptre.
Evnen til kontinuerlig å overvåke nasjonalt
og tilstøtende luftrom opprettholdes gjennom en modernisering av
sensorstrukturen. Den planlagte innføringen av NATOs enhetlige luftkommando-
og kontrollsystem (ACCS) vil forbedre evnen til kommando og kontroll.
I Hæren opprettholdes evne til overvåkning, primært mot grensen
til Russland. Generelt styrkes evne til bildeoppbygging, etablering
av situasjonsforståelse og effektiv kommando og kontroll.
Gjennom summen av de ovennevnte kapasitetene
og videreutviklingen av disse, vil Forsvaret være i stand til å
ivareta sine oppgaver knyttet til overvåkning på en tidsmessig og
god måte.
Når det gjelder Forsvarets Orion P-3 C/N har disse
nådd en alder hvor vedlikeholdet er omfattende og tidkrevende, noe
som medfører at belastningen på de gjenværende tilgjengelige flymaskinene
blir større. Tiden som benyttes til vedlikehold øker i takt med
flyenes alder og antall flytimer.
Den langsiktige utbedringen av dette problemet, er
blant annet å gjennomføre vedtatt prosjekt for strukturoppdatering
av Orionflyene, ved utskifting av utslitte deler på vinger og bærende
konstruksjoner. Dette prosjektet vil pågå de nærmeste fem årene.
Luftforsvaret utnytter de flytimene de har tilgjengelig
på Orion i lys av den pågående oppgraderingen. En forbedring i status
er forventet fra høsten 2008. Det arbeides kontinuerlig med å sikre
en størst mulig tilgjengelighet på flyene i flåten, både på kort
og lang sikt.
Både tilgjengelige flytimer og havgående kystvaktressurser
prioriteres til nordområdene. I tillegg er det utviklet et samarbeid
mellom kystverket og Forsvarets operative ledelse med hensyn til
overvåking og deling av informasjon.