Presidentskapet viser
til at det helt siden registeret ble opprettet har vært frivillig
både for representantene og regjeringsmedlemmene å delta i registreringsordningen,
men de som deltar, forplikter seg til å akseptere alle reglene om
hva som skal registreres. Man har med andre ord ikke kunnet velge
hvilke interesser man vil registrere dersom man først deltar i ordningen. Registeret
opplyser navn også på dem som ikke ønsker å registrere sine interesser.
Selv om registreringsordningen har vært frivillig, har det kun vært
et fåtall representanter som ikke har ønsket å la sine interesser
registrere; og pr. i dag gjelder dette kun to representanter.
I tilsvarende regler i Sverige og Danmark ble
det også lagt opp til frivillig deltakelse, men i Sverige er det
nå vedtatt at registeret for medlemmene i Riksdagen skal være obligatorisk.
Også registreringsordningen i det britiske parlamentet, som i stor
grad tjente som mønster for våre regler, er obligatorisk og inngår
som en del av et større regelverk om etisk fremferd.
Presidentskapet peker på at formålet
med registeret har vært å skape større åpenhet omkring representantenes
verv og økonomiske interesser. De interessekonflikter som eventuelt måtte
oppstå mellom vervet som stortingsrepresentant og private økonomiske
interesser, vil dermed kunne komme til offentlighetens kunnskap.
Det gjelder svært få formelle begrensninger
mht. hvilke stillinger representantene kan ha eller hvilken virksomhet
de kan drive ved siden av å være representanter. Stortinget gjorde
i 1977 et vedtak som anbefaler at representantene ikke bør inneha
verv i bedriftsforsamlinger eller styrer i bedrifter eller institusjoner
som er underlagt Stortingets kontrollmyndighet, eller i organer som
forbereder saker som Stortinget senere fatter beslutning om. Det
er imidlertid ikke noe formelt forbud mot
å inneha slike verv. Representantene er i prinsippet heller ikke
inhabile til å delta i Stortingets behandling av saker som angår
organisasjoner eller virksomheter de har en personlig økonomisk
tilknytning til. Ut fra formelle hensyn er det således ikke påkrevet
å føre en oversikt over representantenes verv og økonomiske interesser. Presidentskapet mener
likevel at nasjonalforsamlingens autoritet og integritet er best
tjent med å fjerne ethvert grunnlag for mistanke om at representantene handler
ut fra skjulte motiver.
For at registreringsordningen fullt ut skal
fylle sitt formål, mener Presidentskapet at de beste grunner
taler for at registeret gjøres obligatorisk. Selv om det til nå
har vært svært god oppslutning om registeret, er det ikke tilfredsstillende
at representantene kan velge å avstå fra å delta. Dette gjør at
registeret har mindre verdi som informasjonskilde, og det skaper
unødvendig usikkerhet om opplysninger offentligheten burde kjenne
til, kommer frem. For at registeret skal ha den nødvendige troverdighet,
må opplysningene være både korrekte og fullstendige. Offentligheten bør
kunne basere seg på at det ikke foreligger interesser av den typen
registeret omfatter dersom det ikke står der. Når Stortinget selv
gir informasjon om slike sammenhenger, kan alle spørsmål rundt representantenes
standpunkter og motiver drøftes på et saklig og korrekt grunnlag.
Det er forutsatt i Grunnloven § 66 at Stortinget skal
vedta en forretningsorden (FO), og bestemmelsen fastsetter at "Efter
den der vedtagne Orden er Enhver pliktig at rette sig". Forretningsordenen
regulerer i første rekke forhold knyttet til Stortingets prosedyrer
ved behandlingen av saker. Presidentskapet mener likevel
at den type forpliktelser det her er snakk om, også ligger innenfor
de forhold som kan hjemles i forretningsordenen. Det er viktig med et
klart, formelt grunnlag for registreringsplikten. En obligatorisk
registreringsordning bør derfor etter Presidentskapets syn
hjemles i FO, mens de mer detaljerte bestemmelsene gis i et eget
reglement.
Presidentskapet har drøftet behovet
for å knytte egne sanksjoner til brudd på registreringsplikten. Presidentskapet mener
imidlertid at brudd på disse reglene ikke kommer i noen annen stilling
enn brudd på FO i sin alminnelighet, og legger ikke opp til spesielle
sanksjoner dersom noen ikke skulle overholde registreringsplikten.
Det forutsettes at representantene vil følge opp registreringsplikten
på linje med øvrige plikter knyttet til Stortingets arbeid.
Presidentskapet foreslår etter
dette en ny § 60 a i FO som skal lyde:
"Stortingsrepresentantene skal registrere de
verv og økonomiske interesser som fremgår av Reglement om register
for stortingsrepresentantenes økonomiske interesser, på den måte
og under de vilkår som beskrevet i dette reglementet. Det samme
gjelder vararepresentanter som møter fast for en innvalgt representant."
Presidentskapet viser til at
også regjeringens medlemmer i dag kan delta i Stortingets registreringsordning.
Et felles register er hensiktsmessig. Når ordningen nå gjøres obligatorisk
for representantene og hjemles i FO, forutsettes det at regjeringen
vurderer hvordan registreringsordningen for statsrådene bør være.
Det vil ikke være naturlig om regjeringens medlemmer fortsatt inngår
i registeret dersom den frivillige registreringen opprettholdes
for disse.