Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, viser til Stortingets ombudsmann for forvaltningens undersøkelse av ligningsbehandlingen for 2005 og 2006 av krav om særfradrag for ekstra store sykdomsutgifter som følge av diabetes (Dokument nr. 4:1 (2007–2008)).

Komiteen viser i denne sammenheng til Ot.prp. nr. 1 (2004–2005) hvor Regjeringen foreslo at diabetikere i utgangspunktet måtte dokumentere eller sannsynliggjøre merutgifter på minimum 9 180 kroner for å kunne oppnå særfradrag for store sykdomsutgifter. Stortinget vedtok endringen, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004–2005). Endringen som fikk virkning fra og med skatteåret 2005, innebar at ordningen med et sjablongbasert fradrag basert på legeerklæring falt bort, og at diabetikere måtte sannsynliggjøre og dokumentere sine utgifter i forbindelse med at de krevde særfradrag.

Komiteen viser videre til at ordningen med at diabetikere ikke måtte dokumentere krav om særfradrag, var basert på langvarig ligningspraksis.

Komiteen har merket seg Sivilombudsmannens konklusjon – som bekrefter det mange klagere og Norges Diabetesforbund har gjort gjeldende – om at det synes å ha funnet sted en uensartet behandling av ligningen for diabetikere etter regelendringen i 2005. Komiteen har videre merket seg at ombudsmannen påpeker at årsaken til denne forskjellsbehandlingen er at de retningslinjer som sentrale skattemyndigheter ga for rettsanvendelsen, ga et alt for stort rom for lokalt skjønn ved kontrollen av den enkelte skattyters krav om særfradrag på grunn av diabetes.

Komiteen merker seg at ovennevnte budsjettvedtak i 2004 dermed har forårsaket mange uheldige virkninger og tilfeldigheter i ligningsbehandlingen for de 265 000 personer med diabetes i Norge – virkninger som er med på å gjøre hverdagen vanskeligere for mange i denne pasientgruppen.

Komiteen minner om de store utfordringer som både ligningsmyndigheter og denne gruppen skattytere står overfor, og på viktigheten av at skatteloven og ligningsloven anvendes enhetlig, uavhengig av hvor i landet skattyterne bor og hvilket skattekontor og hvilken saksbehandler som forestår ligningsbehandlingen.

Komiteen støtter Sivilombudsmannens forhåpning om at de nye retningslinjene i Lignings-ABC vil legge til rette for en enhetlig anvendelse av skattelovens § 6-83 første ledd på merutgifter for diabetikere.

Komiteen ser med stor tilfredshet at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, griper tak i problematikken med særfradrag for store sykdomsutgifter med det mål å få til et mer hensiktsmessig og rettferdig system. Det blir her varslet at det vil bli satt ned en interdepartemental arbeidsgruppe for å vurdere ordningen i sin helhet og komiteen antar at en ny ordning tidligst kan bli satt i verk fra skatteåret 2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ordningen med et sjablongbasert fradrag for store sykdomsutgifter som følge av diabetes, som en fordel for skattyter og skatteetat, samtidig som det kan bidra til en rettferdig og effektiv ligningsbehandling.

Av denne grunn foreslår disse medlemmer at det for pasienter med ekstra store sykdomsutgifter som følge av diabetes, åpnes for at ordningen med et sjablongfradrag som tidligere ble praktisert, gjeninnføres som en overgangsordning frem til en ny ordning er vedtatt. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjøre det som er nødvendig for midlertidig å gjeninnføre ordningen med sjablongmessig særfradrag for store sykdomsutgifter for diabetikere. Ordningen må vurderes på nytt i forbindelse med oppfølging av innstilling fra arbeidsgruppen som skal vurdere ordningen med særfradrag for store sykdomsutgifter."