Lov om pensjonsordning for ledsagere i utenrikstjenesten gjelder
ektefeller som ledsager tjenestemenn som er tilsatt, lønnet og utsendt
av Utenriksdepartementet for tjenestegjøring ved norsk diplomatisk
eller konsulær stasjon i utlandet. Ledsageren må minst ha 10 års
opptjeningstid for å ha rett til pensjon, og retten til pensjon
inntrer ved fylte 67 år. Ordningen er en nettopensjonsordning. Den
samordnes altså ikke med andre pensjoner etter lov 6. juli 1957
nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser.
Ordningen er en kompensasjon for å flytte med ektefelle til utlandet
med de negative konsekvenser det kan ha for karrieremuligheter,
lønn/inntekt og pensjonsopptjening.
Bakgrunnen for forslaget er at inntektstapet, og dermed også
tapet av pensjonsopptjening, har økt siden loven ble vedtatt.
Den totale lengden på tjenesten i utlandet for en utenrikstjenestemann
er noe kortere i dag enn den var i tiden fram til midten/sluttet
av 1990-tallet. Blant annet kan sammenhengende tjenestetid nå maksimalt være
på 10 år. Det er etter departementets oppfatning naturlig å redusere
kravet til full opptjeningstid i pensjonsordningen.
Departementet foreslår å øke maksimalt pensjonsnivå fra 0,75 G
til 1,5 G og redusere kravet til full opptjeningstid fra 30 til
20 år.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti,
har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som uheldig at opptjeningstiden reduseres for ledsagere i utenrikstjenesten
mens den forlenges for alle andre.
Disse medlemmer støtter derfor ikke Regjeringens
forslag til forbedring av pensjonene for ledsagere i utenrikstjenesten
og en reduksjon av opptjeningstiden fra 30 til 20 år og vil derfor
stemme imot dette forslaget.