Regjeringen ved Kunnskapsdepartementet viser til
at det her for første gang er fremmet en stortingsmelding som omhandler
helheten i samfunnets kompetansebehov, og som drøfter hvordan strategiske
utfordringer i møte med disse skal håndteres. Meldingen ble lagt
fram 12. juni 2009.
Regjeringen tar utgangspunkt i det solidariske kunnskapssamfunn,
med vekt på behovene i et framtidsrettet arbeidsliv, investering
i kunnskap i krisetider og videreutvikling av Norge som velferdssamfunn
i framtiden. Et vesentlig punkt i meldingen om utdanningslinja er
at flere må fullføre utdanningen for å komme i arbeid og ha et trygt
ståsted i arbeidslivet. Regjeringen vil forebygge frafall i videregående
opplæring fra et tidlig tidspunkt og bedre gjennomføringen i høyere
utdanning. Sosial utjevning og økt læring, trivsel og mestring er
viktige stikkord for opplæringen. Flere skal få muligheter i høyere
utdanning og fagskoleutdanning, eller en ny sjanse gjennom kompetanseutvikling
og livslang læring.
Til grunn for meldingen ligger blant annet NOU 2008:18
Fagopplæring for framtida, NOU 2007:11 Studieforbund – læring for
livet og NOU 2008:3 Sett under ett – Ny struktur i høyere utdanning.
Når det gjelder regjeringens vekt på tidlig innsats for å forhindre
frafall, vises til St.meld. nr. 16 (2006–2007) og ingen sto igjen
– Tidlig innsats for livslang læring, jf. Innst. S. nr. 164 (2006–2007),
og St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen, jf. Innst. S.
nr. 42 (2008–2009). For barnehagenes bidrag til tidlig innsats vises
til St.meld. nr. 41 (2008–2009), som er under behandling i familie-
og kulturkomiteen.
Regjeringen viser til at det i årene framover
etter alt å dømme bare vil bli enda lavere behov for arbeidstakere
som bare har grunnskoleutdanning. Frafallet på videregående er særlig
stort i fag- og yrkesopplæringen. Særlig utsatt er unge som ikke
har fått med seg grunnleggende ferdigheter fra grunnskolen. Regjeringen
vil sette inn flere tiltak for å nå målet om at flest mulig skal
gjennomføre en videregående opplæring. Det skal legges opp til tettere
oppfølging av den enkelte elev og lærling. Unge som allerede har
falt ut av utdanningen, skal følges bedre opp enn i dag. I tillegg
skal opplæringen gjøres mer faglig relevant og virkelighetsnær,
og det vil bli lagt opp til mer fleksibilitet slik at man i større
grad kan ta hensyn til elevers ulike behov. Det skal også satses
på et enda tettere samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv.
Regjeringen mener utdanningssystemet må ta bedre
vare på de elevene som lærer best gjennom praktiske oppgaver og
arbeidsmåter. I meldingen foreslås derfor et nytt praktisk fag i
ungdomsskolen (arbeidslivsfag). Videre foreslås bedre tilrettelegging
for bedriftsbasert fagopplæring (praksisveien). Yrkesfagopplæringen skal
få sterkere forpliktelser til å yrkesrette fellesfagene. Det skal
også vurderes om læreplanene for fellesfag bør endres for yrkesfaglige studieprogram.
I framtidens arbeidsmarked vil videregående
opplæring være nødvendig for å få en stabil tilknytning til arbeidsmarkedet.
Av dagens arbeidsledige har rundt 45 pst. ikke fullført videregående
opplæring. Kunnskapsdepartementet vil samarbeide med Arbeidsdepartementet
om bedre tilrettelegging av utdanningstilbud til arbeidssøkere uten
fullført videregående opplæring.
Regjeringen understreker i meldingen at innovasjon
og verdiskaping avhenger av en kompetent og produktiv arbeidsstyrke.
Norsk arbeidsliv er i stor grad kunnskapsbasert og stiller store
krav til omstillingsevne og innovasjon. Det innebærer at den enkelte
arbeidstaker må kunne tilegne seg og ta i bruk ny kunnskap gjennom
hele arbeidsløpet. Regjeringen mener det er avgjørende med en offensiv
politikk for å vedlikeholde og styrke voksnes kompetanse. I et kunnskapsbasert
arbeidsliv er det de med lavest utdanning som i størst grad står
i fare for å falle utenfor arbeidsmarkedet.
Regjeringen vil spesielt satse på den gruppen voksne
som i dag mangler grunnleggende ferdigheter og som ikke har gjennomført videregående
opplæring. Dette skal gjøres gjennom å styrke rettighetene til opplæring
og utvikle et fleksibelt system som ivaretar behovet for å kunne
kombinere opplæring med arbeid og familieliv. Den kompetansen den
enkelte opparbeider seg gjennom arbeidsliv og deltakelse i frivillig
arbeid, skal verdsettes. Regjeringen ønsker derfor å styrke systemet
for realkompetansevurdering på alle nivåer.
Meldingen peker på at høyere utdanning står overfor
en todelt utfordring i tiden som kommer. Norge er i starten av en
periode med store ungdomskull. Samtidig er det sannsynlig at studietilbøyeligheten
vil øke. For å kunne gi et godt tilbud til flere studenter og til
en mer mangfoldig studentgruppe vil regjeringen satse på å styrke undervisningen
ved universiteter og høgskoler. Videre vil regjeringen stimulere
til et enda bedre samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidslivet.
Egne råd for samarbeid med arbeidslivet foreslås opprettet ved hver
institusjon. Det vurderes hvordan bachelorgraden kan gjøres mer
yrkesrettet. Det åpnes også for at studenter kan ta frivillig praksis
som del av utdanningsløpet. Fleksibiliteten i høyere utdanning skal videreutvikles
slik at flere kan ta gradsutdanninger og etter- og videreutdanninger.
Regjeringen er også opptatt av å videreutvikle fagskolen som et
godt alternativ til høyere utdanning, og foreslår blant annet å
opprette et eget fagskoleråd.
Det understrekes i meldingen at det verken er
ønskelig eller mulig for staten å styre ungdommens valg og dimensjonere
utdanningssystemet ut fra framskrivinger av behov på arbeidsmarkedet. Men
regjeringen vil arbeide for at det blir bedre kunnskap om arbeidslivets
behov, og for at ungdommen skal kunne ta mest mulig informerte valg.
For noen viktige fagområder, slik som lærerutdanning, helsefag og
realfag, er det nødvendig med særskilte tiltak for å stimulere til større
interesse og rekruttering.
Meldingen påpeker at investeringene i utdanning har
en lang planleggingshorisont. Det tar mange år før den enkelte og
arbeidslivet kan dra nytte av dem, særlig de som gjøres tidlig i
livsløpet. Meldingen gjelder langsiktige behov og ambisjoner for
utdanningssystemet. Gitt tidshorisonten for meldingen vil flere
av de økonomiske og administrative konsekvensene knyttet til langsiktige
behov og ambisjoner måtte vurderes og tas stilling til i senere
budsjettprosesser.
Av generelle tiltak foreslår regjeringen å opprette
et system for kartlegging, analyser og dialog om framtidige kompetansebehov.
Formålet er å være best mulig forberedt på framtida. Det innebærer
å kombinere jevnlige framskrivinger for tilbud og etterspørsel av
forskjellige typer arbeidskraft med andre analyser av nasjonale
og regionale kompetansebehov og utviklingen på arbeidsmarkedet.
Fylkeskommunene vil bli invitert til å delta i dette arbeidet. I
en oppstartsfase vil denne funksjonen ligge i Kunnskapsdepartementet.
På lengre sikt bør det være en målsetting at Vox skal ivareta denne
funksjonen. Det vil være aktuelt at flere departementer går sammen om
å løse oppgaven.
Når det gjelder økonomien i tiltakene, vil regjeringen
på grunnopplæringens område gi tilskudd til fylkeskommunene for
å iverksette ulike støtteordninger for elever som skårer under en nærmere
definert kritisk grense på kartleggingsprøvene (økt skolering og
satsing på kontaktlærere, innføring av mentorordning, ulike modeller
for sommerskole eller utvidet opplæringstid med ettermiddagsundervisning
eller økt satsing på rådgiverfunksjonen). Tilskuddet skal fordeles
etter elevtall i videregående opplæring. Fylkeskommunene må rapportere
om bruken av midlene.
Det skal gjøres forsøk i et utvalg kommuner
med å prøve ut et nytt fag som alternativ til 2. fremmedspråk og
med fordypning i norsk/samisk og engelsk på ungdomstrinnet fra skoleåret
2009/2010.
Når det gjelder de foreslåtte tiltakene innenfor høyere
utdanning og fagskoler, vil en del av disse være dekket gjennom
bevilgningene over statsbudsjettet. Det gjelder nye studieplasser, styrking
av de offentlig godkjente fagskolene med flere plasser og bevilgningene
til å styrke desentraliserte og fleksible utdanninger.
Spørsmålet om å endre kategori for videreutdanning
i finansieringssystemet for høyere utdanning vil bli behandlet nærmere
når finansieringssystemet er evaluert. Tiltaket kan gjennomføres
uten økte bevilgninger. Men dersom produksjonen av studiepoeng øker,
vil dette gi økte uttellinger i den resultatbaserte delen av finansieringssystemet.
Regjeringen vil sette i gang en del utredninger
på området voksnes læring, herunder eventuelle budsjettkonsekvenser,
og legge fram resultatet av utredningene på egnet måte. Dette gjelder utredning
av om loven bør endres slik at voksne over 25 år som ikke tidligere
har bestått videregående opplæring bør ha rett til slik opplæring;
arbeidet med å utrede en rett til opplæring i grunnleggende ferdigheter
for voksne som har behov for det i kombinasjon med videregående
opplæring; samt utredningen av en norsk ordning med et nettverk
av kompetansetillitsvalgte.