Regjeringen ved Kunnskapsdepartementet viser til at det her for første gang er fremmet en stortingsmelding som omhandler helheten i samfunnets kompetansebehov, og som drøfter hvordan strategiske utfordringer i møte med disse skal håndteres. Meldingen ble lagt fram 12. juni 2009.

Regjeringen tar utgangspunkt i det solidariske kunnskapssamfunn, med vekt på behovene i et framtidsrettet arbeidsliv, investering i kunnskap i krisetider og videreutvikling av Norge som velferdssamfunn i framtiden. Et vesentlig punkt i meldingen om utdanningslinja er at flere må fullføre utdanningen for å komme i arbeid og ha et trygt ståsted i arbeidslivet. Regjeringen vil forebygge frafall i videregående opplæring fra et tidlig tidspunkt og bedre gjennomføringen i høyere utdanning. Sosial utjevning og økt læring, trivsel og mestring er viktige stikkord for opplæringen. Flere skal få muligheter i høyere utdanning og fagskoleutdanning, eller en ny sjanse gjennom kompetanseutvikling og livslang læring.

Til grunn for meldingen ligger blant annet NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida, NOU 2007:11 Studieforbund – læring for livet og NOU 2008:3 Sett under ett – Ny struktur i høyere utdanning. Når det gjelder regjeringens vekt på tidlig innsats for å forhindre frafall, vises til St.meld. nr. 16 (2006–2007) og ingen sto igjen – Tidlig innsats for livslang læring, jf. Innst. S. nr. 164 (2006–2007), og St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen, jf. Innst. S. nr. 42 (2008–2009). For barnehagenes bidrag til tidlig innsats vises til St.meld. nr. 41 (2008–2009), som er under behandling i familie- og kulturkomiteen.

Regjeringen viser til at det i årene framover etter alt å dømme bare vil bli enda lavere behov for arbeidstakere som bare har grunnskoleutdanning. Frafallet på videregående er særlig stort i fag- og yrkesopplæringen. Særlig utsatt er unge som ikke har fått med seg grunnleggende ferdigheter fra grunnskolen. Regjeringen vil sette inn flere tiltak for å nå målet om at flest mulig skal gjennomføre en videregående opplæring. Det skal legges opp til tettere oppfølging av den enkelte elev og lærling. Unge som allerede har falt ut av utdanningen, skal følges bedre opp enn i dag. I tillegg skal opplæringen gjøres mer faglig relevant og virkelighetsnær, og det vil bli lagt opp til mer fleksibilitet slik at man i større grad kan ta hensyn til elevers ulike behov. Det skal også satses på et enda tettere samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv.

Regjeringen mener utdanningssystemet må ta bedre vare på de elevene som lærer best gjennom praktiske oppgaver og arbeidsmåter. I meldingen foreslås derfor et nytt praktisk fag i ungdomsskolen (arbeidslivsfag). Videre foreslås bedre tilrettelegging for bedriftsbasert fagopplæring (praksisveien). Yrkesfagopplæringen skal få sterkere forpliktelser til å yrkesrette fellesfagene. Det skal også vurderes om læreplanene for fellesfag bør endres for yrkesfaglige studieprogram.

I framtidens arbeidsmarked vil videregående opplæring være nødvendig for å få en stabil tilknytning til arbeidsmarkedet. Av dagens arbeidsledige har rundt 45 pst. ikke fullført videregående opplæring. Kunnskapsdepartementet vil samarbeide med Arbeidsdepartementet om bedre tilrettelegging av utdanningstilbud til arbeidssøkere uten fullført videregående opplæring.

Regjeringen understreker i meldingen at innovasjon og verdiskaping avhenger av en kompetent og produktiv arbeidsstyrke. Norsk arbeidsliv er i stor grad kunnskapsbasert og stiller store krav til omstillingsevne og innovasjon. Det innebærer at den enkelte arbeidstaker må kunne tilegne seg og ta i bruk ny kunnskap gjennom hele arbeidsløpet. Regjeringen mener det er avgjørende med en offensiv politikk for å vedlikeholde og styrke voksnes kompetanse. I et kunnskapsbasert arbeidsliv er det de med lavest utdanning som i størst grad står i fare for å falle utenfor arbeidsmarkedet.

Regjeringen vil spesielt satse på den gruppen voksne som i dag mangler grunnleggende ferdigheter og som ikke har gjennomført videregående opplæring. Dette skal gjøres gjennom å styrke rettighetene til opplæring og utvikle et fleksibelt system som ivaretar behovet for å kunne kombinere opplæring med arbeid og familieliv. Den kompetansen den enkelte opparbeider seg gjennom arbeidsliv og deltakelse i frivillig arbeid, skal verdsettes. Regjeringen ønsker derfor å styrke systemet for realkompetansevurdering på alle nivåer.

Meldingen peker på at høyere utdanning står overfor en todelt utfordring i tiden som kommer. Norge er i starten av en periode med store ungdomskull. Samtidig er det sannsynlig at studietilbøyeligheten vil øke. For å kunne gi et godt tilbud til flere studenter og til en mer mangfoldig studentgruppe vil regjeringen satse på å styrke undervisningen ved universiteter og høgskoler. Videre vil regjeringen stimulere til et enda bedre samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidslivet. Egne råd for samarbeid med arbeidslivet foreslås opprettet ved hver institusjon. Det vurderes hvordan bachelorgraden kan gjøres mer yrkesrettet. Det åpnes også for at studenter kan ta frivillig praksis som del av utdanningsløpet. Fleksibiliteten i høyere utdanning skal videreutvikles slik at flere kan ta gradsutdanninger og etter- og videreutdanninger. Regjeringen er også opptatt av å videreutvikle fagskolen som et godt alternativ til høyere utdanning, og foreslår blant annet å opprette et eget fagskoleråd.

Det understrekes i meldingen at det verken er ønskelig eller mulig for staten å styre ungdommens valg og dimensjonere utdanningssystemet ut fra framskrivinger av behov på arbeidsmarkedet. Men regjeringen vil arbeide for at det blir bedre kunnskap om arbeidslivets behov, og for at ungdommen skal kunne ta mest mulig informerte valg. For noen viktige fagområder, slik som lærerutdanning, helsefag og realfag, er det nødvendig med særskilte tiltak for å stimulere til større interesse og rekruttering.

Meldingen påpeker at investeringene i utdanning har en lang planleggingshorisont. Det tar mange år før den enkelte og arbeidslivet kan dra nytte av dem, særlig de som gjøres tidlig i livsløpet. Meldingen gjelder langsiktige behov og ambisjoner for utdanningssystemet. Gitt tidshorisonten for meldingen vil flere av de økonomiske og administrative konsekvensene knyttet til langsiktige behov og ambisjoner måtte vurderes og tas stilling til i senere budsjettprosesser.

Av generelle tiltak foreslår regjeringen å opprette et system for kartlegging, analyser og dialog om framtidige kompetansebehov. Formålet er å være best mulig forberedt på framtida. Det innebærer å kombinere jevnlige framskrivinger for tilbud og etterspørsel av forskjellige typer arbeidskraft med andre analyser av nasjonale og regionale kompetansebehov og utviklingen på arbeidsmarkedet. Fylkeskommunene vil bli invitert til å delta i dette arbeidet. I en oppstartsfase vil denne funksjonen ligge i Kunnskapsdepartementet. På lengre sikt bør det være en målsetting at Vox skal ivareta denne funksjonen. Det vil være aktuelt at flere departementer går sammen om å løse oppgaven.

Når det gjelder økonomien i tiltakene, vil regjeringen på grunnopplæringens område gi tilskudd til fylkeskommunene for å iverksette ulike støtteordninger for elever som skårer under en nærmere definert kritisk grense på kartleggingsprøvene (økt skolering og satsing på kontaktlærere, innføring av mentorordning, ulike modeller for sommerskole eller utvidet opplæringstid med ettermiddagsundervisning eller økt satsing på rådgiverfunksjonen). Tilskuddet skal fordeles etter elevtall i videregående opplæring. Fylkeskommunene må rapportere om bruken av midlene.

Det skal gjøres forsøk i et utvalg kommuner med å prøve ut et nytt fag som alternativ til 2. fremmedspråk og med fordypning i norsk/samisk og engelsk på ungdomstrinnet fra skoleåret 2009/2010.

Når det gjelder de foreslåtte tiltakene innenfor høyere utdanning og fagskoler, vil en del av disse være dekket gjennom bevilgningene over statsbudsjettet. Det gjelder nye studieplasser, styrking av de offentlig godkjente fagskolene med flere plasser og bevilgningene til å styrke desentraliserte og fleksible utdanninger.

Spørsmålet om å endre kategori for videreutdanning i finansieringssystemet for høyere utdanning vil bli behandlet nærmere når finansieringssystemet er evaluert. Tiltaket kan gjennomføres uten økte bevilgninger. Men dersom produksjonen av studiepoeng øker, vil dette gi økte uttellinger i den resultatbaserte delen av finansieringssystemet.

Regjeringen vil sette i gang en del utredninger på området voksnes læring, herunder eventuelle budsjettkonsekvenser, og legge fram resultatet av utredningene på egnet måte. Dette gjelder utredning av om loven bør endres slik at voksne over 25 år som ikke tidligere har bestått videregående opplæring bør ha rett til slik opplæring; arbeidet med å utrede en rett til opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne som har behov for det i kombinasjon med videregående opplæring; samt utredningen av en norsk ordning med et nettverk av kompetansetillitsvalgte.