Komiteen viser til
at vi står overfor store utfordringer i årene som kommer. Utfordringene er
globale, det handler om videreutviklingen av velferdssamfunnet og
om å legge nytt grunnlag for verdiskapingen. Et fellestrekk ved
utfordringene vi står overfor er at kunnskap og kompetanse er helt
sentralt for å kunne møte dem. Til tross for at verden for tiden
er inne i en økonomisk krise, peker de langsiktige utviklingstrekkene
i retning av at det vil bli økt konkurranse om arbeidskraften i
årene som kommer. Komiteen mener derfor vi må gjøre
valg i dag som sikrer god tilgang på høyt kvalifisert arbeidskraft
i framtida.
En befolkning med god utdanning har dannet grunnlaget
for den gode økonomiske utviklingen Norge har hatt i etterkrigstiden.
Komiteen vil også peke på at
et demokratisk arbeidsliv har vært en svært viktig bestanddel i den
norske og nordiske modellen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil framheve at en høyt utdannet befolkning
organisert i et demokratisk arbeidsliv er den beste måten å organisere
arbeidslivet på.
Komiteen slutter seg
til meldingens vurderinger om at høy kompetanse er et gode både
for den enkelte og for samfunnet. En godt utdannet befolkning sikrer
at oppgavene kan løses. Samtidig sikrer høy utdanning at samfunnet
og arbeidsstyrken har god omstillingsevne. Dette har vært et viktig
kjennetegn ved den norske økonomien. Tilsvarende sikrer god utdanning
omstillingsevne også for den enkelte og hindrer utstøting fra arbeidsmarkedet,
med de samfunnsøkonomiske og personlige gevinster dette medfører.
En varig og trygg tilknytning til arbeidsmarkedet henger nært sammen
med god utdanning og opplæring.
Komiteen mener analysene i meldingen naturlig
leder fram til en ambisjon om at vi trenger et mangfoldig utdanningssystem
etter videregående skole. Det er behov for utdanninger av forskjellig
lengde og av ulike typer. Komiteen understreker betydningen
av å se fagskoler, korte og lange utdanningstilbud i sammenheng. Komiteen mener
kompetansesystemet er tjent med at våre høyere utdanningsinstitusjoner
utvikler seg i ulike retninger, slik at mangfoldet i utdanningstilbudene kan
økes. Tilgang av arbeidskraft med et bredt spekter av kompetanse
og ferdigheter er en styrke for arbeidsmarkedet og bidrar til vekst. Komiteen understreker
behovet for å styrke den faglige slagkraften hos lærestedene, og
ser derfor positivt på statsrådens initiativ om Samarbeid, Arbeidsdeling
og Konsentrasjon – SAK.
Stadig flere velger å ta høyere utdanning. 27
pst. av hele befolkningen over 20 år hadde høyere utdanning i 2007.
Denne andelen var 14 pst. i 1986, og kun tre pst. i 1950. Komiteen anser dette
for å være en god og ønsket utvikling.
I 2006 hadde noe over 40 pst. av befolkningen
i aldersgruppen 25–34 år høyere utdanning. For jevnaldrende i OECD-landene
er andelen 34 pst. i gjennomsnitt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
gjennom hele foregående periode har vært en debatt om finansieringsbehovet
til universiteter og høyskoler. Det såkalte «hvileskjæret» – reduksjonen
i basisbevilgninger til sektoren – som ble innført av regjeringen
midtveis i forrige periode, synes å ha vedvart. Disse medlemmer viser
til at rapporten om handlingsrommet for universiteter og høyskoler,
forfattet av en arbeidsgruppe nedsatt av departementet, nylig ble
lagt frem. Rapporten bekrefter at institusjonene er underfinansierte, og
slår klart fast at handlingsrommet er blitt innskrenket, blant annet
fordi de økte bevilgningene i stor grad har vært øremerket til nye, pålagte
aktiviteter som ikke har vært fullfinansiert. Disse medlemmer mener
dette er særdeles urovekkende, og ser dette som et tydelig uttrykk
for at universiteter og høyskoler ikke har vært prioritert tilstrekkelig
av den rød-grønne regjeringen.
Disse medlemmer ser det som et
strukturelt problem at basisbevilgningen til universiteter og høyskoler
ikke samsvarer med oppgavene institusjonene faktisk har. Kontinuerlig
underfinansiering og mer detaljstyring fra statlig hold er en direkte
trussel mot utdannings- og forskningskvaliteten i Norge. Det er
uholdbart at institusjonene ikke gis gode nok rammevilkår til å kunne
utføre sine kjerneoppgaver på en tilfredsstillende måte. Disse
medlemmer mener det er behov for større bevilgninger til
forskning og høyere utdanning, mindre statlig detaljstyring, færre
rapporteringskrav og større selvstyre for utdannings- og forskningsinstitusjonene.
Disse medlemmer mener at en forventet
«ungdomsbølge» inn i høyere utdanning og et økt fokus på voksnes
læring skaper behov for flere studieplasser i høyere utdanning. Disse
medlemmer mener at også private høyskoler vil kunne avhjelpe
dette. De private høyskolene bidrar til å sikre nasjonalt mangfold
og diversitet i høyere utdanning, forskning og formidling/innovasjon.
De har kvalitet, kapasitet, tilgjengelighet og fleksibilitet til
å kunne bidra ved økt studenttilstrømning. De driver sin virksomhet
i nær kontakt med arbeidslivet og studieprogrammer karakteriseres
av studentene som relevante. Disse medlemmer viser
til at i dag utdannes totalt 10–12 pst. av alle norske studenter
ved private høyskoler. For enkelte fagområder er prosentandelen
langt større. Disse medlemmer mener denne prosentandelen
minst bør opprettholdes i de kommende år. Skal dette lykkes må etter disse
medlemmers mening grunnbevilgningen til private høyskoler
økes. I dag utgjør grunnbevilgningen til private høyskoler 3–3,5
pst. av samlet grunnbevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anerkjenner
at høyere utdanning også fører til personlig utvikling og sterkere
tilknytning til næringslivet og at dette er bra for den enkelte. Disse
medlemmer mener imidlertid at universiteter og høyskoler
først og fremst eksisterer og mottar skattepenger over statsbudsjettet for
å imøtekomme kunnskapssamfunnets behov for kompetent arbeidskraft
i forvaltning, offentlig tjenesteyting og næringsliv, samt for å finne
ny kunnskap og flytte forskningsfronter. Disse medlemmer mener
det er av avgjørende betydning at en eventuell økning i arbeidsledigheten
ikke møtes av å sende flest mulig inn i landets høyere utdanningsinstitusjoner. Disse
medlemmer mener at kvalitet må settes foran kvantitet og
at økning i studentmassen uansett må skje uten at studiekvaliteten
og forskningen svekkes.
Komiteen har merket
seg prognosene som tilsier at den demografiske utviklingen alene
vil føre til at rundt 20 000 flere studenter vil søke seg til høyere
utdanning de neste fire årene. Komiteen vurderer
det som svært sannsynlig at studietilbøyeligheten vil fortsette
å vokse, noe som har vært tilfelle nesten uavbrutt de siste årene.
Innføringen av den resultatbaserte finansieringsmodellen har ført
til at institusjonene, der hvor det har vært mulig, har utnyttet
ledig plass til å ta opp flere studenter enn de har hatt full finansiering
for. Kvalitetsreformen har samtidig ført til tettere oppfølging
og veiledning av studenter, slik at innsatsen fra fagpersonalet
i større grad enn tidligere bestemmes av antall studenter. Når institusjonene
siden 2008 har økt opptaket betydelig, er det trolig slik at mye
av kapasitetspotensialet allerede er tatt ut, gitt dagens innsatsfaktorer. Komiteen forventer derfor
at en vekst i tråd med prognosene vil innebære et betydelig press
på kvaliteten ved lærestedene. Komiteen mener opptrappingen av
kapasitet må ledsages av tiltak for å sikre kvaliteten i undervisningen.
Komiteen mener det er viktig
med flere studieplasser, og at disse studieplassene opprettholder god
kvalitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, mener flere studieplasser er bra for
den enkelte som søker høyere utdanning, slik at flere får plass.
Samtidig kan dette bidra til å motvirke økende arbeidsledighet.
Dette gjelder både unge med liten eller ingen arbeidserfaring fra
før og blant eldre arbeidstakere som trenger faglig fordypning eller
omskolering for å kunne forbli yrkesaktive i en periode med et vanskeligere
arbeidsmarked.
Flertallet mener likevel det
er riktig primært å rette fokuset på unge studenter. Disse vil ofte
ha større vansker med å komme inn i arbeidsmarkedet og havne i ledighetskø.
At unge går arbeidsledig er en stor belastning for den enkelte ungdom,
og kan gjøre at terskelen inn til arbeidslivet seinere blir høy.
Samtidig har det at en ungdom går arbeidsledig større samfunnsøkonomiske
konsekvenser enn opprettelsen av en studieplass.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på fremskrivningene
av studenttall og er meget bekymret over at regjeringen mangler
planer for å ivareta den betydelige vekst i antall studenter som
er forventet både på kort og lang sikt. Disse medlemmer viser
til sektorens klare ønske om en plan som kan gi dem forutsigbarhet
og mulighet til å planlegge. Disse medlemmer frykter
for kvaliteten i utdanningen dersom regjeringen ikke kommer med forpliktende,
offensive planer for å styrke sektoren og gi dem ressurser til å
takle studentveksten.
Disse medlemmer viser til at
SSBs behovsanalyse for arbeidskraft viser at behovet for arbeidskraft
vil øke sterkest innenfor gruppene med økonomi- og administrasjonsutdanning, lærere,
helsearbeidere og realfagsutdannede, og vil understreke at om en
skal kunne møte det økte behovet for plasser, må alle utdanningsinstitusjoner
stille opp. Også institusjonene utenfor det statlige universitets-
og høgskolesystemet må ta sin del av økningen, og regjeringen må legge
til rette for dette. Disse medlemmer vil understreke
at det økte behovet for studieplasser må brukes bevisst til å styrke
etablerte institusjoner faglig og vitenskapelig. De økte ressursene som
samfunnet skal bruke, må inngå i en bevisst strategi for å øke det
generelle utdanningsnivået og styrke konkurransefortrinnet.
Disse medlemmer mener videre
at de utfordringene sektoren allerede står overfor i forhold til
infrastruktur i form av bygningsmasse og laboratorieinfrastruktur,
må ivaretas på en tilfredsstillende måte dersom ikke studiekvaliteten skal
svekkes som resultat av økt studentvekst.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av å sikre god kvalitet på studietilbudet samtidig som
man øker antallet studieplasser. Det ene må ikke gå på bekostning
av det andre. Videre er det avgjørende å drive kontinuerlig kvalitetssikringsarbeid
i forbindelse med prognoser knyttet til søkertall mv., slik at man
på denne måten kan være godt forberedt på utviklingen og eventuelt
justere kursen underveis.
Disse medlemmer mener det er
behov for en konkret opptrappingsplan med hensyn til forventet økning
i søkertall og nye studieplasser. Disse medlemmer legger
til grunn at man ved utarbeidelsen av en slik plan også ser på finansieringen
av studieplassene slik at man sikrer god kvalitet på undervisning
som tilbys både nye og eksisterende studenter. I denne forbindelse må
man også se på behov for rekruttering og kompetanseheving av vitenskapelig
ansatte.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, med en konkret opptrappingsplan
med hensyn til forventet økning i søkertall, nye studieplasser og
finansieringen av disse.»
Komiteen slutter seg
til at studentene må følges godt opp av institusjonene, gjennom
veiledning og tilbakemelding gjennom hele semesteret slik at kvaliteten
sikres og sannsynligheten for frafall reduseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til undersøkelse
utført av NIFU STEP som peker på studentenes klare signal om at
personlig oppfølging er avgjørende for om studiene fullføres. Disse
medlemmer peker på at universitets- og høyskolesektoren
klart har gitt uttrykk for at personlig oppfølging vil lide under
de rammer budsjettet for 2010 gir. Disse medlemmer peker
på at regjeringen må øke overføringene betydelig for å følge opp
sine intensjoner på dette feltet.
Komiteen viser til
at fastsettelsen av et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere
utdanning gir økt fokus på de ferdige kandidatenes kunnskaper, ferdigheter
og kompetanse.
Komiteen mener det er positivt
at det nå stilles som krav til universitetenes og høyskolenes kvalitetssikringssystemer
at de også skal omfatte studienes relevans for arbeidslivet.
Komiteen mener det er viktig
med et godt og systematisk samarbeid mellom de høyere utdanningsinstitusjonene
og arbeids- og samfunnslivet for å sikre kvalitet og relevans i utdanningstilbudene.
Dette kan gjelde både innholdet i studiene, praksis i studieløpet,
arbeidsgiveres vurdering av kandidatenes kvalifikasjoner og annet.
Det er ønskelig med økt innslag av frivillig praksis i utdanninger
der praksis ikke er obligatorisk.
Komiteen mener praksisen må styrkes
i de praksisrettede profesjonsutdanningene, og det bør legges til
rette for praksis på bachelornivå innenfor fag hvor dette er uvanlig
i dag.
Komiteen ser styrking av entreprenørskapsopplæringen
gjennom den nye handlingsplanen for entreprenørskap i utdanningen
som et viktig bidrag til å gjøre studiene mer arbeidsrelevante.
Komiteen støtter prinsippet
om at høyere utdanning skal være forskningsbasert slik det også er
fastsatt i lov om universiteter og høgskoler. I den sammenheng vil komiteen trekke
fram studentaktiv forskning som en god metode for å dra studentene
mer aktivt inn i forskningen som skjer på institusjonene. I studentaktiv
forskning involveres studenter tidlig i forskning med et mål om
å gi større faglig dyktighet, kritisk refleksjon og bedre yrkesutøvelse.
Ved tidlig å vise forskning som en mulig karrierevei, og tidlig etablere
forståelse for hva forskning er, er det grunn til å tro at flere
studenter vil vurdere forskning som karrierevei allerede tidlig
i studiene.
Komiteen viser til
St.meld. nr. 14 (2008–2009) om internasjonalisering av utdanning,
jf. Innst. S. nr. 202 (2008–2009). Komiteen mener
at studier i utlandet gir, i tillegg til faglige kunnskaper, innsikt
i en annen kultur og et fremmedspråk. Opphold i et annet land kan
også gi den enkelte perspektiver og erfaringer som har betydning
for selvutviklingen.
Med et arbeidsliv som blir stadig mer internasjonalisert
er det også svært nyttig med framtidige arbeidstakere som har internasjonal
erfaring.
Flere utenlandsstudenter bør også inngå som
en del av strategien for møte det økende antallet studenter.
Komiteen mener at finansieringssystemet
bør stimulere institusjonene til å sende studenter på utveksling,
samt legge til rette for at studier i utlandet anses som attraktivt.
Komiteen viser til at støtten
til skolepenger i utlandet gis dels som lån og dels som stipend. For
de fleste studier innebærer dette at maksimalt stipend til skolepenger
er i overkant av 39 000 kroner for masterstudier og i overkant av 28 000
kroner for bachelorstudier pr. år. I Norge betaler staten det mangedoblede
for de fleste av studieplassene. Å legge bedre til rette for utenlandsstudier
er med andre ord både nyttig for den enkelte og samfunnsøkonomisk
lønnsomt i en tid med betydelig flere studenter.
Komiteen erfarer at unge studenter
er mer villige og har større anledning til å dra til utlandet for
å ta utdanning. Studentveksten skyldes i stor grad større ungdomskull.
Det vil derfor være hensiktsmessig å gjøre det lettere å begynne
på høyere utdanning i utlandet rett etter avsluttet videregående
opplæring.
Komiteen viser til at manglende språkkunnskaper
er en barriere for å ta utdanning på andre språk enn engelsk. Forsøksordningen med
bo- og levestøtte i ett semester til studenter som planlegger å
ta en gradsutdanning i et ikke-engelskspråklig land (tilretteleggingssemester) fungerer
imidlertid ikke etter intensjonene. Det er få som benytter seg av
ordningen, og det er en liten andel av disse som faktisk starter
i gradsutdanning slik forutsetningen er. I St.meld. nr. 14 (2008–2009)
om internasjonalisering av utdanning er disse problemstillingene
omtalt. Komiteen mener det i lys av ny kunnskap om
økt antall studenter i norsk høyere utdanning bør foretas en gjennomgang
av hvilke virkemidler som vil være mest effektive for å bygge ned språkbarrierene
for utdanning i ikke-engelskspråklige land, slik at flere norske
studenter kan velge en utdanning i slike land.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er på høy
tid at man gjeninnfører støtte til første års utdanning i USA («freshman-året»)
og i BRIC-landene. Disse medlemmer viser i denne
forbindelse til merknader vedrørende dette i Innst. 12 S (2009–2010)
og Innst. S. nr. 202 (2008–2009).
Disse medlemmer peker på regjeringens
uttalte vilje til at flere skal studere i utlandet og den manglende
oppfølging dette får i studiefinansiering for utenlandsstudenter.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at studenter får
tilgang til samme låne- og stipendordninger for 'freshman year'
i USA og første år av bachelorgrad i ikke-vestlige land som for
annen høyere utdanning tatt i utlandet.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil påpeke at fra og med undervisningsåret 2007–2008 er alle støttesatser
i Statens lånekasse for utdanning justert med forventet prisvekst
for å opprettholde studentenes kjøpekraft. I forbindelse med prisomregningen
av statsbudsjettet for 2010 ble støttesatsene i Statens lånekasse
for utdanning for undervisningsåret 2010–2011 økt med 1,6 pst. i
forhold til støttesatsene for undervisningsåret 2009–2010, tilsvarende
den forventede økningen i konsumprisindeksen. Siste oppdaterte anslag
for forventet prisvekst er 1,8 pst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er bekymret over at studiestøtten
ikke lenger blir regulert i takt med deflatoren. Studiefinansiering som
gir reell mulighet til å ha fullt fokus på å gjennomføre heltidsstudier
er avgjørende for å sikre at flest mulig fullfører de planlagte
studier.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre peker på at formålet med studiestøttesystemet
er å sikre lik rett til utdanning. Når studenter ved private institusjoner
sitter igjen med opptil kr 300 000 mer i lånebyrde etter endt utdanning
enn studenter ved offentlige institusjoner gjør, mener disse
medlemmer at prinsippet om lik rett til utdanning ikke ivaretas.
Lån som gis til studieavgift må derfor behandles på samme måte som
den generelle studiestøtten.
Disse medlemmer peker også på
det viktige i at høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner stimulerer
til utveksling av studenter. Avtaler om utveksling mellom norske
og utenlandske utdanningsinstitusjoner er en garanti for kvalitet og
at studentene får nødvendig oppfølging, og slike avtaler vil ofte
legge grunnlaget for tettere faglig samarbeid gjennom utveksling
av vitenskaplig personale og samarbeid om forskningsprosjekter.
Statens lånekasse for utdanning gir lån til dekning av studieavgiften
til godkjente institusjoner der deler av lånet konverteres til stipend. Disse
medlemmer viser til at utvekslingsstudenter ved private
institusjoner også her faller utenfor ordningen med konvertering
av lånet som går til dekning av studieavgift ved den utenlandske
institusjonen. Det skyldes at de allerede betaler studieavgift til
den norske institusjonen uten rett til konvertering. Dette er åpenbart
urimelig. To norske utvekslingsstudenter ved samme utenlandske institusjon
med samme studieavgift, en utvekslet gjennom Handelshøyskolen BI
og en gjennom Universitetet i Oslo, vil få helt ulike økonomiske
vilkår.
Disse medlemmer mener det er
viktig at regjeringen vurderer et studiestøttesystem for studenter
ved private institusjoner som gir mulighet for å få omgjort deler
av lån til studiepenger til stipend. Gjennom likebehandling av studenter
ved private og offentlige institusjoner vil lik rett til utdanning
bli ivaretatt.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre lik rett til
utdanning gjennom å endre studiestøttesystemet slik at tilleggslånet
til studieavgifter for studenter ved private institusjoner i større
grad kan omgjøres til stipend dersom eksamen er bestått og det skjer
innen normert tid.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener det er urimelig at studentene mottar støtte
kun frem til mai all den tid eksamen i stor grad er i juni. Dette
gir mange en vanskelig økonomisk situasjon i denne perioden. Disse
medlemmer viser til at nær sagt alle partier på Stortinget
har gått inn for å utvide støtten til 11 måneder.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en egen sak om å utvide studiestøtten til 11 måneder fra og
med høsten 2011.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
for øvrig til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2010,
jf. Innst. 12 S (2009–2010), foreslo å bevilge 49,3 mill. kroner
slik at studiestøtten for studieåret 2010–2011 blir indeksregulert
med utgangspunkt i støttenivået i 2005.
Komiteen mener det
er viktig at regjeringen fortsetter å prioritere midler til flere
studentboliger fremover, for å møte studentbølgen også på dette
området. Flere studentboliger er et målrettet tiltak for å sikre
flere lik rett til utdanning. Dette er et av de mest treffsikre
virkemidlene for å bygge ned de økonomiske barrierene for å ta høyere
utdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringens
satsing på studentboliger og viser samtidig til at rammene for bygging
ikke samsvarer med de reelle kostnader på de forskjellige studiesteder. Disse
medlemmer viser til sitt forslag i budsjettet for 2010 om
å oppheve kostnadsrammen for studentboliger.
Disse medlemmer mener det er
viktig å se på velferdstilbudene for studenter, og hvilke konsekvenser
økt studenttall vil ha for eksisterende tilbud. Disse medlemmer mener
dette er avgjørende for at samskipnadene og institusjonene kan planlegge
på en god måte. Disse medlemmer vil understreke at
god studentvelferd er en forutsetning for god kvalitet i studiene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at det i dag er svært skeiv
kjønnsbalanse innenfor flere studier. Norge trenger kvalifiserte mennesker
av begge kjønn innen alle yrkesgrupper, og det bør derfor ses på
ulike tiltak, som kvotering av det underrepresenterte kjønn, for
å sørge for en bedre kjønnsbalanse på flere studier. Det er også
en svært lav andel kvinnelige forskere i forhold til studenter,
og det må derfor ses på ulike tiltak, som økonomiske insentiver
for institusjonene, for å bedre andelen kvinnelige vitenskapelige
ansatte på institusjoner der denne andelen er lav.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre erkjenner de utfordringer
som knytter seg til kjønnsmessige skjevheter i arbeidslivet, og
ser det som en utfordring å stimulere til utdannings- og yrkesvalg som
kan bidra til en bedre kjønnsbalanse blant ansatte i ulike samfunnssektorer. Disse
medlemmer viser til disse partiers forslag om å styrke rådgivningstjenesten
som et viktig tiltak i denne sammenheng. Videre bør det vurderes
ulike positive stimuleringstiltak for å rekruttere studenter av
begge kjønn, herunder egne rekrutteringskampanjer til studier der
ett kjønn er klart underrepresentert. Disse medlemmer konstaterer
at stadig flere kvinner tar høyere utdanning, og mener dette også
vil bidra til at flere kvinner kvalifiserer seg for vitenskapelige
stillinger basert på faglige kvalifikasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
kjent med at det på en del studier er skjev kjønnsbalanse. Disse
medlemmer er kjent med at skjevheten omfatter både studier hvor
kvinner er i klar overvekt og studier der menn er i klar overvekt. Disse
medlemmer er også kjent med at kvinner er i flertall i studentmassen. Disse
medlemmer oppfatter ikke det at flere kvinner enn menn tar
høyere utdanning er en stor utfordring for kunnskapsnasjonen. Disse
medlemmer vil imidlertid peke på at det ville styrke realfagene
dersom flere jenter søkte seg dit. Disse medlemmer har
tillit til at norske institutter velger sine forskere og sine ledere
først og fremst ut fra akademiske kriterier og basert på deres egenskaper,
ikke på grunnlag av kjønn. Disse medlemmer tar for
gitt at dette om én generasjon vil medføre en overvekt av kvinner
i akademiske stillinger i universitets- og høyskolesektoren, uten
at dette vil medføre noe problem.
Komiteen viser til
at en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet har vurdert
handlingsrommet for universiteter og høgskoler (Handlingsrom for
kvalitet, februar 2010).
Komiteen mener Handlingsromgruppa
har levert et godt arbeid, som bringer debatten om vilkårene for
universiteter og høyskoler framover. Rapporten fra gruppa vil på
mange områder sette referanserammene for den videre diskusjonen.
Den peker på både institusjonenes eget ansvar og myndighetenes ansvar
for å utvide handlingsrommet, slik at universiteter og høyskoler
bedre vil kunne svare på forventningene samfunnet stiller. Det er
viktig at begge parter følger opp anbefalingene fra gruppa.
Komiteen ønsker statsrådens positive
omtale av forslagene til tiltak velkommen, bl.a. tiltak for å redusere
bruken av midlertidige ansettelser, minske de administrative byrdene
og sikre rekrutteringsstillingene en bedre finansiering, og ser
viktigheten av at sektoren selv også bidrar til å utvide eget handlingsrom.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
som vedrører institusjonenes handlingsrom foran.