2.7 Universiteter og høyskoler

Komiteen viser til at vi står overfor store utfordringer i årene som kommer. Utfordringene er globale, det handler om videreutviklingen av velferdssamfunnet og om å legge nytt grunnlag for verdiskapingen. Et fellestrekk ved utfordringene vi står overfor er at kunnskap og kompetanse er helt sentralt for å kunne møte dem. Til tross for at verden for tiden er inne i en økonomisk krise, peker de langsiktige utviklingstrekkene i retning av at det vil bli økt konkurranse om arbeidskraften i årene som kommer. Komiteen mener derfor vi må gjøre valg i dag som sikrer god tilgang på høyt kvalifisert arbeidskraft i framtida.

En befolkning med god utdanning har dannet grunnlaget for den gode økonomiske utviklingen Norge har hatt i etterkrigstiden.

Komiteen vil også peke på at et demokratisk arbeidsliv har vært en svært viktig bestanddel i den norske og nordiske modellen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil framheve at en høyt utdannet befolkning organisert i et demokratisk arbeidsliv er den beste måten å organisere arbeidslivet på.

Komiteen slutter seg til meldingens vurderinger om at høy kompetanse er et gode både for den enkelte og for samfunnet. En godt utdannet befolkning sikrer at oppgavene kan løses. Samtidig sikrer høy utdanning at samfunnet og arbeidsstyrken har god omstillingsevne. Dette har vært et viktig kjennetegn ved den norske økonomien. Tilsvarende sikrer god utdanning omstillingsevne også for den enkelte og hindrer utstøting fra arbeidsmarkedet, med de samfunnsøkonomiske og personlige gevinster dette medfører. En varig og trygg tilknytning til arbeidsmarkedet henger nært sammen med god utdanning og opplæring.

Komiteen mener analysene i meldingen naturlig leder fram til en ambisjon om at vi trenger et mangfoldig utdanningssystem etter videregående skole. Det er behov for utdanninger av forskjellig lengde og av ulike typer. Komiteen understreker betydningen av å se fagskoler, korte og lange utdanningstilbud i sammenheng. Komiteen mener kompetansesystemet er tjent med at våre høyere utdanningsinstitusjoner utvikler seg i ulike retninger, slik at mangfoldet i utdanningstilbudene kan økes. Tilgang av arbeidskraft med et bredt spekter av kompetanse og ferdigheter er en styrke for arbeidsmarkedet og bidrar til vekst. Komiteen understreker behovet for å styrke den faglige slagkraften hos lærestedene, og ser derfor positivt på statsrådens initiativ om Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon – SAK.

Stadig flere velger å ta høyere utdanning. 27 pst. av hele befolkningen over 20 år hadde høyere utdanning i 2007. Denne andelen var 14 pst. i 1986, og kun tre pst. i 1950. Komiteen anser dette for å være en god og ønsket utvikling.

I 2006 hadde noe over 40 pst. av befolkningen i aldersgruppen 25–34 år høyere utdanning. For jevnaldrende i OECD-landene er andelen 34 pst. i gjennomsnitt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det gjennom hele foregående periode har vært en debatt om finansieringsbehovet til universiteter og høyskoler. Det såkalte «hvileskjæret» – reduksjonen i basisbevilgninger til sektoren – som ble innført av regjeringen midtveis i forrige periode, synes å ha vedvart. Disse medlemmer viser til at rapporten om handlingsrommet for universiteter og høyskoler, forfattet av en arbeidsgruppe nedsatt av departementet, nylig ble lagt frem. Rapporten bekrefter at institusjonene er underfinansierte, og slår klart fast at handlingsrommet er blitt innskrenket, blant annet fordi de økte bevilgningene i stor grad har vært øremerket til nye, pålagte aktiviteter som ikke har vært fullfinansiert. Disse medlemmer mener dette er særdeles urovekkende, og ser dette som et tydelig uttrykk for at universiteter og høyskoler ikke har vært prioritert tilstrekkelig av den rød-grønne regjeringen.

Disse medlemmer ser det som et strukturelt problem at basisbevilgningen til universiteter og høyskoler ikke samsvarer med oppgavene institusjonene faktisk har. Kontinuerlig underfinansiering og mer detaljstyring fra statlig hold er en direkte trussel mot utdannings- og forskningskvaliteten i Norge. Det er uholdbart at institusjonene ikke gis gode nok rammevilkår til å kunne utføre sine kjerneoppgaver på en tilfredsstillende måte. Disse medlemmer mener det er behov for større bevilgninger til forskning og høyere utdanning, mindre statlig detaljstyring, færre rapporteringskrav og større selvstyre for utdannings- og forskningsinstitusjonene.

Disse medlemmer mener at en forventet «ungdomsbølge» inn i høyere utdanning og et økt fokus på voksnes læring skaper behov for flere studieplasser i høyere utdanning. Disse medlemmer mener at også private høyskoler vil kunne avhjelpe dette. De private høyskolene bidrar til å sikre nasjonalt mangfold og diversitet i høyere utdanning, forskning og formidling/innovasjon. De har kvalitet, kapasitet, tilgjengelighet og fleksibilitet til å kunne bidra ved økt studenttilstrømning. De driver sin virksomhet i nær kontakt med arbeidslivet og studieprogrammer karakteriseres av studentene som relevante. Disse medlemmer viser til at i dag utdannes totalt 10–12 pst. av alle norske studenter ved private høyskoler. For enkelte fagområder er prosentandelen langt større. Disse medlemmer mener denne prosentandelen minst bør opprettholdes i de kommende år. Skal dette lykkes må etter disse medlemmers mening grunnbevilgningen til private høyskoler økes. I dag utgjør grunnbevilgningen til private høyskoler 3–3,5 pst. av samlet grunnbevilgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anerkjenner at høyere utdanning også fører til personlig utvikling og sterkere tilknytning til næringslivet og at dette er bra for den enkelte. Disse medlemmer mener imidlertid at universiteter og høyskoler først og fremst eksisterer og mottar skattepenger over statsbudsjettet for å imøtekomme kunnskapssamfunnets behov for kompetent arbeidskraft i forvaltning, offentlig tjenesteyting og næringsliv, samt for å finne ny kunnskap og flytte forskningsfronter. Disse medlemmer mener det er av avgjørende betydning at en eventuell økning i arbeidsledigheten ikke møtes av å sende flest mulig inn i landets høyere utdanningsinstitusjoner. Disse medlemmer mener at kvalitet må settes foran kvantitet og at økning i studentmassen uansett må skje uten at studiekvaliteten og forskningen svekkes.

Studieplasser

Komiteen har merket seg prognosene som tilsier at den demografiske utviklingen alene vil føre til at rundt 20 000 flere studenter vil søke seg til høyere utdanning de neste fire årene. Komiteen vurderer det som svært sannsynlig at studietilbøyeligheten vil fortsette å vokse, noe som har vært tilfelle nesten uavbrutt de siste årene. Innføringen av den resultatbaserte finansieringsmodellen har ført til at institusjonene, der hvor det har vært mulig, har utnyttet ledig plass til å ta opp flere studenter enn de har hatt full finansiering for. Kvalitetsreformen har samtidig ført til tettere oppfølging og veiledning av studenter, slik at innsatsen fra fagpersonalet i større grad enn tidligere bestemmes av antall studenter. Når institusjonene siden 2008 har økt opptaket betydelig, er det trolig slik at mye av kapasitetspotensialet allerede er tatt ut, gitt dagens innsatsfaktorer. Komiteen forventer derfor at en vekst i tråd med prognosene vil innebære et betydelig press på kvaliteten ved lærestedene. Komiteen mener opptrappingen av kapasitet må ledsages av tiltak for å sikre kvaliteten i undervisningen.

Komiteen mener det er viktig med flere studieplasser, og at disse studieplassene opprettholder god kvalitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener flere studieplasser er bra for den enkelte som søker høyere utdanning, slik at flere får plass. Samtidig kan dette bidra til å motvirke økende arbeidsledighet. Dette gjelder både unge med liten eller ingen arbeidserfaring fra før og blant eldre arbeidstakere som trenger faglig fordypning eller omskolering for å kunne forbli yrkesaktive i en periode med et vanskeligere arbeidsmarked.

Flertallet mener likevel det er riktig primært å rette fokuset på unge studenter. Disse vil ofte ha større vansker med å komme inn i arbeidsmarkedet og havne i ledighetskø. At unge går arbeidsledig er en stor belastning for den enkelte ungdom, og kan gjøre at terskelen inn til arbeidslivet seinere blir høy. Samtidig har det at en ungdom går arbeidsledig større samfunnsøkonomiske konsekvenser enn opprettelsen av en studieplass.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på fremskrivningene av studenttall og er meget bekymret over at regjeringen mangler planer for å ivareta den betydelige vekst i antall studenter som er forventet både på kort og lang sikt. Disse medlemmer viser til sektorens klare ønske om en plan som kan gi dem forutsigbarhet og mulighet til å planlegge. Disse medlemmer frykter for kvaliteten i utdanningen dersom regjeringen ikke kommer med forpliktende, offensive planer for å styrke sektoren og gi dem ressurser til å takle studentveksten.

Disse medlemmer viser til at SSBs behovsanalyse for arbeidskraft viser at behovet for arbeidskraft vil øke sterkest innenfor gruppene med økonomi- og administrasjonsutdanning, lærere, helsearbeidere og realfagsutdannede, og vil understreke at om en skal kunne møte det økte behovet for plasser, må alle utdanningsinstitusjoner stille opp. Også institusjonene utenfor det statlige universitets- og høgskolesystemet må ta sin del av økningen, og regjeringen må legge til rette for dette. Disse medlemmer vil understreke at det økte behovet for studieplasser må brukes bevisst til å styrke etablerte institusjoner faglig og vitenskapelig. De økte ressursene som samfunnet skal bruke, må inngå i en bevisst strategi for å øke det generelle utdanningsnivået og styrke konkurransefortrinnet.

Disse medlemmer mener videre at de utfordringene sektoren allerede står overfor i forhold til infrastruktur i form av bygningsmasse og laboratorieinfrastruktur, må ivaretas på en tilfredsstillende måte dersom ikke studiekvaliteten skal svekkes som resultat av økt studentvekst.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av å sikre god kvalitet på studietilbudet samtidig som man øker antallet studieplasser. Det ene må ikke gå på bekostning av det andre. Videre er det avgjørende å drive kontinuerlig kvalitetssikringsarbeid i forbindelse med prognoser knyttet til søkertall mv., slik at man på denne måten kan være godt forberedt på utviklingen og eventuelt justere kursen underveis.

Disse medlemmer mener det er behov for en konkret opptrappingsplan med hensyn til forventet økning i søkertall og nye studieplasser. Disse medlemmer legger til grunn at man ved utarbeidelsen av en slik plan også ser på finansieringen av studieplassene slik at man sikrer god kvalitet på undervisning som tilbys både nye og eksisterende studenter. I denne forbindelse må man også se på behov for rekruttering og kompetanseheving av vitenskapelig ansatte.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, med en konkret opptrappingsplan med hensyn til forventet økning i søkertall, nye studieplasser og finansieringen av disse.»

Oppfølging

Komiteen slutter seg til at studentene må følges godt opp av institusjonene, gjennom veiledning og tilbakemelding gjennom hele semesteret slik at kvaliteten sikres og sannsynligheten for frafall reduseres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til undersøkelse utført av NIFU STEP som peker på studentenes klare signal om at personlig oppfølging er avgjørende for om studiene fullføres. Disse medlemmer peker på at universitets- og høyskolesektoren klart har gitt uttrykk for at personlig oppfølging vil lide under de rammer budsjettet for 2010 gir. Disse medlemmer peker på at regjeringen må øke overføringene betydelig for å følge opp sine intensjoner på dette feltet.

Samarbeid med arbeidslivet

Komiteen viser til at fastsettelsen av et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning gir økt fokus på de ferdige kandidatenes kunnskaper, ferdigheter og kompetanse.

Komiteen mener det er positivt at det nå stilles som krav til universitetenes og høyskolenes kvalitetssikringssystemer at de også skal omfatte studienes relevans for arbeidslivet.

Komiteen mener det er viktig med et godt og systematisk samarbeid mellom de høyere utdanningsinstitusjonene og arbeids- og samfunnslivet for å sikre kvalitet og relevans i utdanningstilbudene. Dette kan gjelde både innholdet i studiene, praksis i studieløpet, arbeidsgiveres vurdering av kandidatenes kvalifikasjoner og annet. Det er ønskelig med økt innslag av frivillig praksis i utdanninger der praksis ikke er obligatorisk.

Komiteen mener praksisen må styrkes i de praksisrettede profesjonsutdanningene, og det bør legges til rette for praksis på bachelornivå innenfor fag hvor dette er uvanlig i dag.

Komiteen ser styrking av entreprenørskapsopplæringen gjennom den nye handlingsplanen for entreprenørskap i utdanningen som et viktig bidrag til å gjøre studiene mer arbeidsrelevante.

Studentaktiv forskning

Komiteen støtter prinsippet om at høyere utdanning skal være forskningsbasert slik det også er fastsatt i lov om universiteter og høgskoler. I den sammenheng vil komiteen trekke fram studentaktiv forskning som en god metode for å dra studentene mer aktivt inn i forskningen som skjer på institusjonene. I studentaktiv forskning involveres studenter tidlig i forskning med et mål om å gi større faglig dyktighet, kritisk refleksjon og bedre yrkesutøvelse. Ved tidlig å vise forskning som en mulig karrierevei, og tidlig etablere forståelse for hva forskning er, er det grunn til å tro at flere studenter vil vurdere forskning som karrierevei allerede tidlig i studiene.

Utdanning i utlandet

Komiteen viser til St.meld. nr. 14 (2008–2009) om internasjonalisering av utdanning, jf. Innst. S. nr. 202 (2008–2009). Komiteen mener at studier i utlandet gir, i tillegg til faglige kunnskaper, innsikt i en annen kultur og et fremmedspråk. Opphold i et annet land kan også gi den enkelte perspektiver og erfaringer som har betydning for selvutviklingen.

Med et arbeidsliv som blir stadig mer internasjonalisert er det også svært nyttig med framtidige arbeidstakere som har internasjonal erfaring.

Flere utenlandsstudenter bør også inngå som en del av strategien for møte det økende antallet studenter.

Komiteen mener at finansieringssystemet bør stimulere institusjonene til å sende studenter på utveksling, samt legge til rette for at studier i utlandet anses som attraktivt.

Komiteen viser til at støtten til skolepenger i utlandet gis dels som lån og dels som stipend. For de fleste studier innebærer dette at maksimalt stipend til skolepenger er i overkant av 39 000 kroner for masterstudier og i overkant av 28 000 kroner for bachelorstudier pr. år. I Norge betaler staten det mangedoblede for de fleste av studieplassene. Å legge bedre til rette for utenlandsstudier er med andre ord både nyttig for den enkelte og samfunnsøkonomisk lønnsomt i en tid med betydelig flere studenter.

Komiteen erfarer at unge studenter er mer villige og har større anledning til å dra til utlandet for å ta utdanning. Studentveksten skyldes i stor grad større ungdomskull. Det vil derfor være hensiktsmessig å gjøre det lettere å begynne på høyere utdanning i utlandet rett etter avsluttet videregående opplæring.

Komiteen viser til at manglende språkkunnskaper er en barriere for å ta utdanning på andre språk enn engelsk. Forsøksordningen med bo- og levestøtte i ett semester til studenter som planlegger å ta en gradsutdanning i et ikke-engelskspråklig land (tilretteleggingssemester) fungerer imidlertid ikke etter intensjonene. Det er få som benytter seg av ordningen, og det er en liten andel av disse som faktisk starter i gradsutdanning slik forutsetningen er. I St.meld. nr. 14 (2008–2009) om internasjonalisering av utdanning er disse problemstillingene omtalt. Komiteen mener det i lys av ny kunnskap om økt antall studenter i norsk høyere utdanning bør foretas en gjennomgang av hvilke virkemidler som vil være mest effektive for å bygge ned språkbarrierene for utdanning i ikke-engelskspråklige land, slik at flere norske studenter kan velge en utdanning i slike land.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er på høy tid at man gjeninnfører støtte til første års utdanning i USA («freshman-året») og i BRIC-landene. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til merknader vedrørende dette i Innst. 12 S (2009–2010) og Innst. S. nr. 202 (2008–2009).

Disse medlemmer peker på regjeringens uttalte vilje til at flere skal studere i utlandet og den manglende oppfølging dette får i studiefinansiering for utenlandsstudenter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at studenter får tilgang til samme låne- og stipendordninger for 'freshman year' i USA og første år av bachelorgrad i ikke-vestlige land som for annen høyere utdanning tatt i utlandet.»

Studiestøtte

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeke at fra og med undervisningsåret 2007–2008 er alle støttesatser i Statens lånekasse for utdanning justert med forventet prisvekst for å opprettholde studentenes kjøpekraft. I forbindelse med prisomregningen av statsbudsjettet for 2010 ble støttesatsene i Statens lånekasse for utdanning for undervisningsåret 2010–2011 økt med 1,6 pst. i forhold til støttesatsene for undervisningsåret 2009–2010, tilsvarende den forventede økningen i konsumprisindeksen. Siste oppdaterte anslag for forventet prisvekst er 1,8 pst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er bekymret over at studiestøtten ikke lenger blir regulert i takt med deflatoren. Studiefinansiering som gir reell mulighet til å ha fullt fokus på å gjennomføre heltidsstudier er avgjørende for å sikre at flest mulig fullfører de planlagte studier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre peker på at formålet med studiestøttesystemet er å sikre lik rett til utdanning. Når studenter ved private institusjoner sitter igjen med opptil kr 300 000 mer i lånebyrde etter endt utdanning enn studenter ved offentlige institusjoner gjør, mener disse medlemmer at prinsippet om lik rett til utdanning ikke ivaretas. Lån som gis til studieavgift må derfor behandles på samme måte som den generelle studiestøtten.

Disse medlemmer peker også på det viktige i at høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner stimulerer til utveksling av studenter. Avtaler om utveksling mellom norske og utenlandske utdanningsinstitusjoner er en garanti for kvalitet og at studentene får nødvendig oppfølging, og slike avtaler vil ofte legge grunnlaget for tettere faglig samarbeid gjennom utveksling av vitenskaplig personale og samarbeid om forskningsprosjekter. Statens lånekasse for utdanning gir lån til dekning av studieavgiften til godkjente institusjoner der deler av lånet konverteres til stipend. Disse medlemmer viser til at utvekslingsstudenter ved private institusjoner også her faller utenfor ordningen med konvertering av lånet som går til dekning av studieavgift ved den utenlandske institusjonen. Det skyldes at de allerede betaler studieavgift til den norske institusjonen uten rett til konvertering. Dette er åpenbart urimelig. To norske utvekslingsstudenter ved samme utenlandske institusjon med samme studieavgift, en utvekslet gjennom Handelshøyskolen BI og en gjennom Universitetet i Oslo, vil få helt ulike økonomiske vilkår.

Disse medlemmer mener det er viktig at regjeringen vurderer et studiestøttesystem for studenter ved private institusjoner som gir mulighet for å få omgjort deler av lån til studiepenger til stipend. Gjennom likebehandling av studenter ved private og offentlige institusjoner vil lik rett til utdanning bli ivaretatt.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre lik rett til utdanning gjennom å endre studiestøttesystemet slik at tilleggslånet til studieavgifter for studenter ved private institusjoner i større grad kan omgjøres til stipend dersom eksamen er bestått og det skjer innen normert tid.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er urimelig at studentene mottar støtte kun frem til mai all den tid eksamen i stor grad er i juni. Dette gir mange en vanskelig økonomisk situasjon i denne perioden. Disse medlemmer viser til at nær sagt alle partier på Stortinget har gått inn for å utvide støtten til 11 måneder.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om å utvide studiestøtten til 11 måneder fra og med høsten 2011.»

Komiteens medlem fra Venstre viser for øvrig til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2010, jf. Innst. 12 S (2009–2010), foreslo å bevilge 49,3 mill. kroner slik at studiestøtten for studieåret 2010–2011 blir indeksregulert med utgangspunkt i støttenivået i 2005.

Studentvelferd

Komiteen mener det er viktig at regjeringen fortsetter å prioritere midler til flere studentboliger fremover, for å møte studentbølgen også på dette området. Flere studentboliger er et målrettet tiltak for å sikre flere lik rett til utdanning. Dette er et av de mest treffsikre virkemidlene for å bygge ned de økonomiske barrierene for å ta høyere utdanning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringens satsing på studentboliger og viser samtidig til at rammene for bygging ikke samsvarer med de reelle kostnader på de forskjellige studiesteder. Disse medlemmer viser til sitt forslag i budsjettet for 2010 om å oppheve kostnadsrammen for studentboliger.

Disse medlemmer mener det er viktig å se på velferdstilbudene for studenter, og hvilke konsekvenser økt studenttall vil ha for eksisterende tilbud. Disse medlemmer mener dette er avgjørende for at samskipnadene og institusjonene kan planlegge på en god måte. Disse medlemmer vil understreke at god studentvelferd er en forutsetning for god kvalitet i studiene.

Kjønnsbalanse

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i dag er svært skeiv kjønnsbalanse innenfor flere studier. Norge trenger kvalifiserte mennesker av begge kjønn innen alle yrkesgrupper, og det bør derfor ses på ulike tiltak, som kvotering av det underrepresenterte kjønn, for å sørge for en bedre kjønnsbalanse på flere studier. Det er også en svært lav andel kvinnelige forskere i forhold til studenter, og det må derfor ses på ulike tiltak, som økonomiske insentiver for institusjonene, for å bedre andelen kvinnelige vitenskapelige ansatte på institusjoner der denne andelen er lav.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre erkjenner de utfordringer som knytter seg til kjønnsmessige skjevheter i arbeidslivet, og ser det som en utfordring å stimulere til utdannings- og yrkesvalg som kan bidra til en bedre kjønnsbalanse blant ansatte i ulike samfunnssektorer. Disse medlemmer viser til disse partiers forslag om å styrke rådgivningstjenesten som et viktig tiltak i denne sammenheng. Videre bør det vurderes ulike positive stimuleringstiltak for å rekruttere studenter av begge kjønn, herunder egne rekrutteringskampanjer til studier der ett kjønn er klart underrepresentert. Disse medlemmer konstaterer at stadig flere kvinner tar høyere utdanning, og mener dette også vil bidra til at flere kvinner kvalifiserer seg for vitenskapelige stillinger basert på faglige kvalifikasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med at det på en del studier er skjev kjønnsbalanse. Disse medlemmer er kjent med at skjevheten omfatter både studier hvor kvinner er i klar overvekt og studier der menn er i klar overvekt. Disse medlemmer er også kjent med at kvinner er i flertall i studentmassen. Disse medlemmer oppfatter ikke det at flere kvinner enn menn tar høyere utdanning er en stor utfordring for kunnskapsnasjonen. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at det ville styrke realfagene dersom flere jenter søkte seg dit. Disse medlemmer har tillit til at norske institutter velger sine forskere og sine ledere først og fremst ut fra akademiske kriterier og basert på deres egenskaper, ikke på grunnlag av kjønn. Disse medlemmer tar for gitt at dette om én generasjon vil medføre en overvekt av kvinner i akademiske stillinger i universitets- og høyskolesektoren, uten at dette vil medføre noe problem.

Institusjonenes handlingsrom

Komiteen viser til at en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet har vurdert handlingsrommet for universiteter og høgskoler (Handlingsrom for kvalitet, februar 2010).

Komiteen mener Handlingsromgruppa har levert et godt arbeid, som bringer debatten om vilkårene for universiteter og høyskoler framover. Rapporten fra gruppa vil på mange områder sette referanserammene for den videre diskusjonen. Den peker på både institusjonenes eget ansvar og myndighetenes ansvar for å utvide handlingsrommet, slik at universiteter og høyskoler bedre vil kunne svare på forventningene samfunnet stiller. Det er viktig at begge parter følger opp anbefalingene fra gruppa.

Komiteen ønsker statsrådens positive omtale av forslagene til tiltak velkommen, bl.a. tiltak for å redusere bruken av midlertidige ansettelser, minske de administrative byrdene og sikre rekrutteringsstillingene en bedre finansiering, og ser viktigheten av at sektoren selv også bidrar til å utvide eget handlingsrom.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader som vedrører institusjonenes handlingsrom foran.

Forrige kapittel
Neste kapittel