Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove
Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, Vigdis Giltun,
Laila Marie Reiertsen og Endre Skjervø, fra Høyre, Sylvi Graham
og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder
Karin Andersen, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, og fra Kristelig
Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Prop. 82 L (2009–2010) der
regjeringen la frem forslag til endringer i lov 28. februar 1997
nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven), lov 5. juni 2009 nr. 32
om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) og lov 11. desember 2009
nr. 112 om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens
regelverk som følge av pensjonsreformen).
Komiteen viser videre til at Stortinget ved behandlingen
av lov 5. juni 2009 nr. 32, jf. Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) Lov om
endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) og Innst. O. nr.
67 (2008–2009), ga nye regler for opptjening av pensjonsrettigheter, levealdersjustering,
fleksibelt uttak av pensjon fra 62 år og regulering av alderspensjonen.
Komiteen er på det rene med at innføringen av fleksibel
alderspensjon i folketrygden også krever tilpasninger i folketrygdens
uførepensjon. Komiteen har merket seg at regjeringen
tar sikte på å fremme forslag om ny uførepensjon og ny alderspensjon
til uføre i løpet av 2010. Den nye uførepensjonsordningen vil derfor
ikke kunne tre i kraft samtidig med fleksibel alderspensjon pr.
1. januar 2011.
Komiteen understreker at den foreliggende proposisjonen
omfatter tilpasninger av alderspensjon til de som mottar dagens
uførepensjon og bare skal gjelde frem til ny uførepensjon trer i
kraft.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, vil likevel gi uttrykk for at de bærende
prinsippene i ny alderspensjon også må gjenspeiles i utformingen
av en ny uførestønad. Dette gjelder blant annet opptjening av pensjonsrettigheter
og fleksibilitet. Det er også viktig at reglene for å kombinere
uførestønad med arbeid utformes slik at den enkelte kan bruke sin
restarbeidsevne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at regjeringen foreslår at personer med gradert uførepensjon
kan ta ut alderspensjon ved 62 år samtidig med at de mottar uførepensjon.
Dette begrunnes med at denne gruppen, som bruker sin restarbeidsevne,
vil ha samme behov som andre arbeidstakere for å avslutte/trappe ned
sitt arbeidsforhold ved 62 år. Disse medlemmer støtter
en slik innretning.
Disse medlemmer har videre merket seg at dersom
det ikke blir anledning for denne gruppen til å trappe ned sitt
arbeidsengasjement fra 62 år vil dette kunne føre til økt press
for å øke uføregraden.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
er det eneste partiet i Stortinget som har gått imot innføringen
av pensjonsreformen.
Disse medlemmer har gått inn for å beholde dagens
system med enkelte justeringer/forbedringer.
Disse medlemmer vil understreke at Fremskrittspartiet
har vært for en fleksibel pensjonsordning med adgang til å kombinere
arbeidsinntekt og pensjon fra fylte 62 år, uten avkorting i pensjonsytelsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er svært kritiske til at regjeringen
har satt seg i en situasjon hvor de er nødt til å fremme et forslag
om en midlertidig overgangsordning frem til ny uførepensjon trer
i kraft. Disse medlemmer viser til at utvalget som
skulle utrede ny uførepensjonsordning ble nedsatt i august 2005
og avga innstilling i mai 2007. Utredningen ble sendt på høring
i juni 2007 med frist 1. oktober samme år. Regjeringen har etter
denne tid hatt mer enn 2 1/2 år på seg til å legge frem et forslag
til ny uførepensjonsordning for Stortinget.
Disse medlemmer mener regjeringens lange behandlingstid
skaper betydelig usikkerhet for mottakere av uførepensjon som nå
må leve med en midlertidig ordning uten visshet om hvilket system som
vil komme. Disse medlemmer konstaterer at det tidligere
har vært uenighet mellom regjeringspartiene i denne saken, men anser
det som svært uheldig dersom en slik uenighet har ført til usikkerhet
for ordningens brukere.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter
forslagene i proposisjonen med unntak av forslaget om levealdersjustering. Dette medlem vil
imidlertid understreke at beslutningene er midlertidige, og at Kristelig
Folkeparti med dette ikke har tatt standpunkt til hvordan den nye
uførepensjonsordningen bør være.
Komiteen viser til regjeringens forslag
om at dagens uførepensjon fortsatt skal ytes frem til 67 år og at
personer med gradert uførepensjon skal kunne benytte seg av muligheten
til å ta ut delvis alderspensjon før 67 år. Det betyr at uførepensjonen
opphører ved fylte 67 år, slik at alle uføre fra dette tidspunktet går
over på alderspensjon i folketrygden. Det betyr også at det opptjenes
pensjonspoeng til dette tidspunkt. Komiteen er enig
i dette.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, understreker i den forbindelse at uføre
som etter den tid ønsker å kombinere pensjon og arbeid, skal ha
samme rettigheter som andre alderspensjonister.
Komiteen har videre merket seg at etterlatte som
kombinerer gradert uførepensjon med alderspensjon kan ha rettigheter
etter avdød ektefelle. I dagens uførepensjon er ektefellens opparbeidete
rettigheter regnet med. Men her er det ikke tatt hensyn til at uførepensjonen
kan være gradert. Komiteen slutter seg til at rettigheter
etter avdød ektefelle skal regnes med i den graderte uførepensjonen.
Etter 67 år regnes rettighetene med i alderspensjonen.
Komiteen viser også til at alderspensjonen til personer
som frem til fylte 67 år har hatt uførepensjon på grunn av yrkesskade,
beregnes etter særlige regler, dersom dette gir høyere pensjon (yrkesskadefordel). Komiteen er
tilfreds med at denne garantien fortsatt skal gjelde og tilpasses
fleksibel alderspensjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at flertallet legger opp til at uføre kan kombinere arbeid og
pensjon uten avkorting fra fylte 67 år når de går over på alderspensjon. Disse
medlemmer mener en slik utforming av regelverket kan oppfattes
som uheldig. Personer som har vært 100 prosent uføre kan ikke forventes
å gå ut i arbeid etter fylte 67 år. Disse medlemmer anser
også at det vil virke urimelig at en som har vært uføretrygdet i
mange år, plutselig gjenvinner sin arbeidsevne ved overgang til
alderspensjon.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til at levealdersjustering, altså
at pensjonsytelsene reguleres etter befolkningens gjennomsnittlige
levealder, er et hovedelement i den nye pensjonsordning som trer
i kraft fra 2011. Dersom levealderen øker, må fremtidens pensjonister
arbeide noe lenger for å oppnå samme pensjon. Levealdersjusteringen
sikrer pensjonssystemets bærekraft over tid.
Komiteen vil peke på at personer som
helt eller dels står utenfor arbeidslivet, ikke har samme mulighet
som andre til å kompensere økt levealder med å stå lenger i arbeid.
Komiteen viser til at utvalget som har utredet ny
uførepensjon, foreslår at personer som har mottatt uførestønad,
skal omfattes av levealdersjusteringen på samme måte som yrkesaktive
de første årene etter 2010. Imidlertid antas levealdersjusteringen
over tid å kunne føre til at uførepensjonister sakker etter i inntektsutviklingen.
På kort sikt antas dette imidlertid å ha liten betydning. Komiteen tar
ikke stilling til hvordan den permanente ordningen skal utformes
nå og vil komme tilbake til dette ved behandlingen av en ny uførepensjonsordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
gått imot innføringen av levealdersjustering. Disse medlemmer konstaterer at
stortingsflertallet har valgt å innføre dette som et bærende prinsipp
i det nye pensjonssystemet. Når flertallet har fattet vedtak om
levealdersjustering, mener disse medlemmer at også
alderspensjonen for uføretrygdede må levealderjusteres når man nå
iverksetter de midlertidige reglene. Dersom dette ikke blir gjort,
vil uførepensjonister kunne få høyere alderspensjon enn andre med
tilsvarende opptjening og det ville kunne føre til økt press på
overgang til uførepensjon.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
har avvist modernisert folketrygd ved to tidligere behandlinger
og ønsket å beholde dagens pensjonssystem. På bakgrunn av dette
standpunktet gikk også disse medlemmer imot å innføre levealdersjustering
på dagens pensjonssystem.
Disse medlemmer viser videre til sine merknader
i forbindelse med Stortingets behandling av lov 5. juni 2009 nr.
32, jf. Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) Lov om endringer i folketrygden
(ny alderspensjon) og Innst. O. nr. 67 (2008–2009).
Komiteen flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil også påpeke
at svært mange med uførepensjon bruker muligheten til å tjene opptil
1 G uten å få avkortning av utbetalingene. Flertallet vil
understreke at det finnes mange som ikke har uførepensjon, men som
allikevel ikke vil finne det gunstig eller mulig å arbeide etter
fylte 67 år. Flertallet vil også understreke at med
ny alderspensjon vil, ifølge proposisjonen, realverdien av alderspensjonene
øke med om lag 50 pst. frem til 2050 selv om uttakstidspunktet ikke utsettes.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra
Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag om at
uførepensjonister fra 2011 og inntil videre skal overføres til alderspensjon
ved 67 år og omfattes av de generelle reglene om levealdersjustering.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
peke på at personer med full og varig uførepensjon frem til 67 år
ikke har samme mulighet som andre til å forlenge yrkesaktiviteten
utover 67 år for å motvirke levealdersjustering. Det kan derfor
anføres gode argumenter for å unnta disse.
Dette medlem mener spørsmålet om levealdersjustering
av alderspensjonen til uføre ikke er tilstrekkelig belyst i den
foreliggende proposisjon og bør vurderes i en større sammenheng.
Dersom levealdersjustering nå innføres midlertidig vil det automatisk
legge press på at det også skal være slik i den fremtidige ordningen. Dette
medlem vil derfor gå imot at det innføres levealdersjustering
av alderspensjonen til uføre i den midlertidige ordningen, og utsette
beslutningen om dette spørsmålet til den endelige uførepensjonsordningen
skal fastsettes.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«I lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny
alderspensjon) gjøres følgende endring:
I del I skal ny § 19-5 a lyde:
§ 19-5 a Alderspensjon til tidligere uførepensjonister – kompensering
for
levealdersjustering
Ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon skal det beregnes
et tillegg til alderspensjonen som tilsvarer differansen mellom
uførepensjonen og alderspensjon etter dette kapitlet.
Departementet gir forskrifter om beregning av tillegg etter denne
bestemmelsen, herunder når uførepensjonen var gradert.»
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til at den nye alderspensjon fører
til at årskull født fra og med 1954 får sin alderspensjon helt eller
delvis opptjent etter nye regler. Pensjonsgivende inntekt og år
med ulønnet omsorgsarbeid før 1. januar 2010 skal legges til grunn
for fastsetting av pensjonsbeholdningen på samme tidspunkt. Flertallet slutter
seg til at år med mottak av uførepensjon skal medregnes i pensjonsbeholdningen
og at dagens regler for opptjening av pensjonspoeng for uførepensjonister
skal tilpasses ny alderspensjon og gjelde inntil ny uførepensjonsordning
trer i kraft. Reglene for uførepensjonisters opptjening må blant
annet tilpasses det forhold at ny alderspensjon tjenes opp i form
av en pensjonsbeholdning.
Flertallet forutsetter at tilpasningene gir en opptjening
tilsvarende den opptjeningen den enkelte uføre antas å ville hatt
som arbeidsfør og at uførepensjonister får om lag samme forholdsmessige
opptjening som arbeidsføre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at regjeringen foreslår at også uførepensjon skal legges
til grunn for opptjening av pensjonsformue og at det således er nødvendig
å tilpasse reglene for opptjening av alderspensjon for uføretrygdede
født etter 1954. Dette skal gjøres ved at opptjent og beregnede
poeng under uførhet skal omregnes til «pensjonsformue».
Disse medlemmer har videre registrert at i omregningen
skal regler for poengberegning i det aktuelle opptjeningsåret legges
til grunn. Det vil si at besteårsregelen fravikes og at alle år
skal telle.
Disse medlemmer konstaterer at dette vil bety
at grunnlaget for beregning av alderspensjon blir en annen enn den
som ligger til grunn for den uførepensjonen man har mottatt frem
til 2010, og alderspensjonen vil kunne bli lavere enn uføreytelsen.
Disse medlemmer mener regjeringens forslag om
at summen av opptjent og beregnede poeng under uførhet skal omregnes
til «pensjonsformue» er å gi nye regler tilbakevirkende kraft.
Disse medlemmer vil derfor gå inn for at pensjonspoeng
som er tjent opp før 2010 skal regnes om til pensjon etter de nåværende
regler.
Disse medlemmer viser for øvrig til at man har
vært imot fjerning av besteårsregelen.
Disse medlemmer viser videre til sine merknader
i forbindelse med Stortingets behandling av lov 5. juni 2009 nr.
32, jf. Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) Lov om endringer i folketrygden
(ny alderspensjon) og Innst. O. nr. 67 (2008–2009).
På den bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige endringer slik
at pensjonspoeng som er opptjent før 2010 skal regnes om til pensjon
etter gamle regler, og at besteårsreglen ikke fravikes.»
Komiteen viser til at Arbeidsdepartementet
i proposisjonen ber om flere forskriftshjemler. Det gjelder:
Hjemler til å fastsette regler for
beregning av alderspensjon når hele eller deler av uførepensjonen
er beregnet etter reglene om yrkesskade.
Hjemmel til å fastsette satsene for minste pensjonsnivå
pr. 1. januar 2011.
Utvidet hjemmel til konvertering og omregning av pensjon
for personer født i 1943 som tar ut pensjon i 2010.
Hjemler til å fastsette regler om beregning av effekten
av levealdersjustering i forbindelse med regulering.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, gjør oppmerksom på at forskriftshjemlene
eventuelt må fornyes ved overgang til ny uførepensjon. Flertallet har
ingen innvendinger til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
kjent med at det i folketrygdloven er gitt regler om regulering
av satsene for henholdsvis minste pensjonsnivå og garantipensjon,
og at satsene skal reguleres i samsvar med lønnsvekst justert for
effekten av levealdersjustering for 67-åringer i reguleringsåret.
Disse medlemmer viser til at regjeringen mener
det er mest hensiktsmessig at reglene for hvordan effekten av levealdersjustering
skal fastsettes i forskrift, og foreslår at det gis slik forskriftshjemmel i
loven om ny alderspensjon.
Disse medlemmer vil gå imot innføringen av forskriftshjemmel
og mener reglene for fremgangsmåten ved beregning av levealdersjustering skal
fastsettes i loven slik at eventuelle endringer må besluttes av
Stortinget.
Disse medlemmer har konsekvent gått imot de nye
reguleringsprinsippene for hvordan pensjonen skal reguleres i utbetalingstiden,
og viser for øvrig til sine merknader i forbindelse med Stortingets
behandling av lov 5. juni 2009 nr. 32, jf. Ot.prp. nr. 37 (2008–2009)
Lov om endringer i folketrygden (ny alderspensjon) og Innst. O.
nr. 67 (2008–2009).
På den bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at reglene for
fremgangsmåten ved beregning av levealdersjustering skal fastsettes
i loven slik at eventuelle endringer må besluttes av Stortinget.»