Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne
Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli,
Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne
Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd Schou,
fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet,
Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild
Hareide, viser til St.prp. nr. 82 (2007–2008) og Innst. S.
nr. 32 (2008–2009) der Stortinget har gitt sin tilslutning til å
innlemme Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1370/2007
av 23. oktober 2007 om offentlig persontransport med jernbane og
på vei, og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 1191/69 og 1107/70
(kollektivtransportforordninga) i EØS-avtalen. Forslaget til endringer
i lov av 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy
(yrkestransportlova) og i lov av 11. juni 1993 om anlegg og drift
av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) legger
til rette for gjennomføring av kollektivtransportforordninga og
er en nasjonal tilpasning til forordningen.
Komiteen viser til merknadene i Innst. S. nr. 32
(2008–2009). Komiteen har merket seg at hovedregelen
etter forordninga er at kontrakt om offentlig tjenesteyting skal
tildeles etter konkurranseutsetting, men at det i noen tilfeller
kan tildeles kontrakt direkte uten konkurranse på forhånd.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti,
er opptatt av tryggheten for arbeidstakerne og viser til Ot. prp.
nr. 60 (2008–2009), jf. Innst. O. nr. 74 (2008–2009), som slår fast
at arbeidsmiljøloven §§ 16-2 til 16-7 skal gjelde ved all konkurranse
om tildeling av løyve/kontrakt etter yrkestransportloven og jernbaneloven. Flertallet har
merket seg arbeidstakerorganisasjonenes engasjement i dette spørsmålet
i høringsuttalelsene. Flertallet er fornøyd med at
det gis en tydelig mulighet i kollektivtransportforordninga til
å videreføre disse kravene, og støtter regjeringens fastholdelse
av kravene.
Flertallet slutter seg til departementets vektlegging
av å sikre størst mulig handlefrihet innenfor forordningen, og på
den måten også styrke det lokale selvstyret.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at hovedregelen i forordningen er en kontraktslengde på 10 år,
med åpning for å kunne forlenge kontraktene opptil 15 år i spesielle
tilfeller. Dette flertallet mener det kan finnes
tilfeller hvor utvidet kontraktstid kan vise seg formålstjenlig, og
mener de ansvarlige myndighetene må sikres dette handlingsrommet.
Dette flertallet foreslår derfor slik ordlyd i § 27
andre ledd:
Ǥ 27 andre ledd skal lyda:
(2) Behovsprøvd løyve etter §§ 6 og 7 gjeld i ti år. Ved bruk
av konkurranse ved tildeling av løyve, eller når det følgjer av
forskrift gjeve med heimel i denne lova, gjeld løyve for den tid
inngått kontrakt om offentleg tenesteyting gjeld. Løyve som er gjevne
når denne lova tok til å gjelde, gjeld for den tida dei er gjevne
for. Løyvestyresmaktene kan ta att eit løyve før løyvetida er ute
i samband med innføring av konkurranse for vedkommande rute eller
ruteområde.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet forstår bestemmelsene i forordningen
– om at kompetente myndigheter kan tildele kontrakter med årlig
gjennomsnittsverdi under 1 mill. euro inklusiv billettinntekter
(eller under 2 mill. euro for små og mellomstore bedrifter) uten
bruk av konkurranse, slik at terskelverdien beregnes med utgangspunkt
i den strekningen kontrakten gjelder for og ikke for hele ruten.
Disse medlemmer er fornøyd med at forordninga
ikke vil gjelde for kommersielle ekspressbusser og at jernbanetransport
ikke er omfattet av krav til konkurranse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg hovedinnholdet i proposisjonen:
«Forordninga inneheld reglar som set krav til å nytta
konkurranse ved kjøp av tenester og tildeling av einerettar innan
kollektivtransportsektoren på veg og med bane, og om innhald i kontraktar
om plikt til offentleg teneste.
Regelen i gjeldande
§ 8 første ledd i yrkestransportlova er at konkurranse er frivillig.
Denne regelen må endrast for at norsk rett ikkje skal vera i strid med
EØS-retten. Dei andre endringane i yrkestransportlova er tilpassingar
til denne endringa.
Jernbaneloven har i dag ingen
reglar om plikt til konkurranseutsetjing. Det er naudsynt å endra
jernbaneloven for å få heimel til å gje forskrift om gjennomføring
av forordninga for jernbanesektoren.»
Disse medlemmer har videre merket seg bakgrunnen
for forslaget som omtales slik:
«Forordninga skal sikra effektive offentlege transporttenester
gjennom regulert konkurranse. Det vil seia at det vert innført ei
plikt til konkurranse om marknaden.»
Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen
i tråd med forordning (EF) nr. 1370/2007 foreslår at det gjennom
lovendring og forskrift fastlegges klare regler for krav til å bruke
konkurranse ved kjøp av tjenester innenfor kollektivtransport på
vei og på bane og at bruk av konkurranse blir hovedregel. Disse
medlemmer er fornøyd med den speilvendingen av gjeldende
lov- og regelverk som derved gjøres.
Disse medlemmer etterlyser i likhet med Konkurransetilsynets
høringsuttalelse en klar begrunnelse for hvorfor regjeringen har
lagt seg på minimumsløsninger når det gjelder bruk av konkurranse,
og hvorfor man har gitt unntak for alle områder der det er mulig
å gi unntak fra forordningen. Disse medlemmer vil
i den forbindelse vise til at høringsuttalelsen fra Konkurransetilsynet
også tar til orde for økt konkurranse for sjøtransporten, og er skuffet
over at Regjeringen til tross for dette ikke vil gjøre kollektivtransportforordningen
gjeldende overfor sjøtransport utover det som følger av gjeldende praksis
etter den maritime kabotasjeforordningen om fri rett til å yte sjøtransporttjenester. Disse
medlemmer vil videre vise til at regjeringen heller ikke har
fulgt opp høringsuttalelsen til Transportbedriftenes Landsforening
(TL), der det tas til orde for at forordningen også skal kunne brukes
innenfor jernbane, trikk og T-bane. Disse medlemmer vil
i den forbindelse minne om disse medlemmers forslag i Innst. 13 S
(2009–2010):
«Stortinget ber Regjeringen avvikle togmonopolet og åpne
for konkurranseutsetting av alle jernbanestrekninger i Norge.»
Disse medlemmer vil videre vise til Rederienes
Landsforenings innspill om at lov om offentlige anskaffelser skal
benyttes i alle tilfeller, både når det gjelder brutto- og nettokontrakter. Disse
medlemmer mener på bakgrunn av disse innspillene at det
er god grunn til å stille spørsmål ved om regjeringen har gått langt
nok når det gjelder fri og rettferdig konkurranse innenfor transportsektoren.
Disse medlemmer viser til at regjeringen ønsker
å gjennomføre kollektivtransportforordninga i form av forskriftshjemler,
og at regjeringen derved innfører et internasjonalt regelverk uten
å gå via behandling i landets lovgivende forsamling. Disse medlemmer mener
dette er ekstra betenkelig med tanke på at Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet åpenbart er imot konkurranse som virkemiddel
for å effektivisere kollektivtransporten. Disse medlemmer mener
at det bør være en sunn maktfordeling mellom storting og regjering,
og ønsker derfor at forordning (EF) nr. 1370/2007 av 23. oktober
2007 om offentlig persontransport med jernbane og på vei gjennomføres
i lovs form der Stortinget får anledning til å påvirke. Disse
medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med
forslag til implementering av forordning (EF) nr. 1370/2007 av 23.
oktober 2007 i lovs form, dvs. ikke gjennom forskriftshjemler som
i Prop. 113 L (2009–2010). Stortinget ber regjeringen i lovforslaget
legge til grunn et positivt syn på konkurranse der forordningen
også gjøres gjeldende for sjøtransport og skinnebasert transport.»
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
slik ordlyd i § 27 andre ledd, og som er i samsvar med regjeringens
forslag til lov i Prop. 113 L (2009–2010):
Ǥ 27 andre ledd skal lyda:
(2) Behovsprøvd løyve etter §§ 6 og 7 gjeld i ti år. Ved bruk
av konkurranse ved tildeling av løyve gjeld løyve for den tid inngått
kontrakt om offentleg tenesteyting gjeld, likevel ikkje lenger enn
i ti år. Løyve som er gjevne når denne lova tok til å gjelde, gjeld
for den tida dei er gjevne for. Løyvestyresmaktene kan ta att eit
løyve før løyvetida er ute i samband med innføring av konkurranse
for vedkommande rute eller ruteområde.»
Komiteen legger til grunn at Samferdselsdepartementet
i forbindelse med rulleringen av NTP vurderer de første virkningene
av nytt regelverk, og da sett i sammenheng med drøftinger av hvordan man
skal opprettholde og utvikle et landsdekkende ekspressbussnett.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti, understreker at langdistansetilbud med
buss er viktig. Utviklingen av ekspressbusstilbudet har vist at
denne transportformen dekker et stort transportbehov, og samtidig
understreket hvor viktig veinettet er innenfor en samlet nasjonal
transportproduksjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet mener det er viktig at langdistansebusstilbud
utvikles og blir et reelt transportalternativ på enda flere strekninger,
og viser i den forbindelse til Innst. S. nr. 300 (2008–2009) om
Nasjonal transportplan 2010–19 hvor utvikling av ekspressbusstilbudet
vies oppmerksomhet som en del av helheten i transportsystemet:
Disse medlemmer ser at denne problemstillingen
aktualiseres i forbindelse med det nye regelverket, og legger til
grunn at Samferdselsdepartementet følger situasjonen nøye og fører
god dialog med fylkeskommunene for blant annet å sikre nasjonale
målsettinger om å styrke ekspressbusstilbudet.
Disse medlemmer viser til at forordningen åpner
for å fastsette maksimaltakster for samtlige passasjerer eller bestemte
passasjerkategorier. Adgang til å fastsette maksimaltakster for
for eksempel studenter, barn og pensjonister kan sikre like rabatter uavhengig
av transportmiddel og uavhengig av om tilbudet er en del av et offentlig
kjøpt transporttilbud. Slik disse medlemmer ser det,
kan dette være et viktig virkemiddel for å bidra til utvikling av
spesielt ekspressbusstilbud. Disse medlemmer ber
derfor regjeringen vurdere maksimaltakster som virkemiddel for å
utvikle attraktiv kollektivtransport.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å legge til rette for at fylkeskryssende bussruter/ekspressbusser
kan etableres, drives og utvikles uavhengig av fylkesmessig organisering
eller omorganisering av bussbasert kollektivtransport innenfor eget
politisk ansvarsområde. Disse medlemmer mener derfor
en ordning med statlige regelverk og statlig godkjenning av langdistansetilbud
med buss bør vurderes. Disse medlemmer understreker
at et slikt regime må etableres for å gjøre det letter å etablere
og drive langdistansetilbud med buss. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak med vurdering av
en ordning med statlig regelverk og godkjenning av langdistansetilbud
med buss som krysser fylkesgrenser for å sikre et velfungerende
tilbud av ekspressbusstjenester.»