I proposisjonen foreslår Justisdepartementet
endringer i lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant (panteloven) § 4-4
og § 4-5. Lovforslaget går ut på å regulere kredittinstitusjoners
adgang til å avtale panterett i egne kunders innskudd på konto,
og innbærer en spesialregulering av avtalepant i enkle pengekrav.
Bakgrunnen for lovforslaget er at det etter gjeldende rett er tvilsomt
om det foreligger en adgang til å avtale denne formen for panterett,
og at det er behov for avklaring av rettstilstanden. I proposisjonen
foreslås det et nytt annet ledd i panteloven § 4-4 der det fastsettes
at enkle pengekrav i form av innskudd på konto i kredittinstitusjon
kan pantsettes til fordel for kredittinstitusjonen. Forslaget omfatter
både forbrukerforhold og næringsforhold, men det foreslås enkelte
særskilte formkrav i forbrukerforhold. I proposisjonen fremmes det
videre forslag om at denne formen for pantsettelse skal få rettsvern
ved opprettelse av en skriftlig avtale mellom partene.
I høringsnotatet ble forslaget dels omtalt som panterett
i innskuddskonto, dels som panterett i innskudd (på konto). Selve
lovforslaget gjaldt innskudd på konto. Justisdepartementet mener det
formelt må være riktig å betegne ordningen som pant i innskudd på
kontoen. Den alternative betegnelsen kan indikere at det er selve
kontoen som er pantobjekt. Det er imidlertid innskuddet som utgjør
det enkle kravet, mens angivelsen av et kontonummer er nødvendig
for identifiseringen av innskuddet.
Justisdepartementet fremmer også forslag om endringer
i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart. Proposisjonen inneholder
forslag om endringer i luftfartsloven som fastsetter grenser for
ansvaret til fraktfører, slik at departementet får kompetanse til
å fastsette ansvarsgrenser i forskrift. Forslaget innebærer at selve
ansvarsgrensene i fremtiden vil følge av forskrift. Forslaget har sammenheng
med at nivået på ansvarsgrensene, som fastsettes internasjonalt,
nylig ble revidert i samsvar med den fremgangsmåten som følger av Montreal-konvensjonen
av 1999.
Videre fremsettes det et forslag om en endring
i inkassoloven. Forslaget går ut på å føye til et nytt annet punktum
i inkassoloven § 4 femte ledd som gir hjemmel til å gi regler til
gjennomføring av direktiv 2005/36/EF (yrkeskvalifikasjonsdirektivet)
artikkel 8. Departementet foreslår å følge opp forslaget i høringsnotatet
om et nytt annet punktum i inkassoloven § 4 femte ledd. Etter forslaget
skal Kongen kunne gi regler om at Finanstilsynet på forespørsel
fra myndigheter i en annen EØS-stat plikter å gi opplysninger om en
norsk inkassator som midlertidig utøver inkassovirksomhet i vedkommende
EØS-stat.