Sammendrag

I proposisjonen foreslår Justisdepartementet endringer i lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant (panteloven) § 4-4 og § 4-5. Lovforslaget går ut på å regulere kredittinstitusjoners adgang til å avtale panterett i egne kunders innskudd på konto, og innbærer en spesialregulering av avtalepant i enkle pengekrav. Bakgrunnen for lovforslaget er at det etter gjeldende rett er tvilsomt om det foreligger en adgang til å avtale denne formen for panterett, og at det er behov for avklaring av rettstilstanden. I proposisjonen foreslås det et nytt annet ledd i panteloven § 4-4 der det fastsettes at enkle pengekrav i form av innskudd på konto i kredittinstitusjon kan pantsettes til fordel for kredittinstitusjonen. Forslaget omfatter både forbrukerforhold og næringsforhold, men det foreslås enkelte særskilte formkrav i forbrukerforhold. I proposisjonen fremmes det videre forslag om at denne formen for pantsettelse skal få rettsvern ved opprettelse av en skriftlig avtale mellom partene.

I høringsnotatet ble forslaget dels omtalt som panterett i innskuddskonto, dels som panterett i innskudd (på konto). Selve lovforslaget gjaldt innskudd på konto. Justisdepartementet mener det formelt må være riktig å betegne ordningen som pant i innskudd på kontoen. Den alternative betegnelsen kan indikere at det er selve kontoen som er pantobjekt. Det er imidlertid innskuddet som utgjør det enkle kravet, mens angivelsen av et kontonummer er nødvendig for identifiseringen av innskuddet.

Justisdepartementet fremmer også forslag om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart. Proposisjonen inneholder forslag om endringer i luftfartsloven som fastsetter grenser for ansvaret til fraktfører, slik at departementet får kompetanse til å fastsette ansvarsgrenser i forskrift. Forslaget innebærer at selve ansvarsgrensene i fremtiden vil følge av forskrift. Forslaget har sammenheng med at nivået på ansvarsgrensene, som fastsettes internasjonalt, nylig ble revidert i samsvar med den fremgangsmåten som følger av Montreal-konvensjonen av 1999.

Videre fremsettes det et forslag om en endring i inkassoloven. Forslaget går ut på å føye til et nytt annet punktum i inkassoloven § 4 femte ledd som gir hjemmel til å gi regler til gjennomføring av direktiv 2005/36/EF (yrkeskvalifikasjonsdirektivet) artikkel 8. Departementet foreslår å følge opp forslaget i høringsnotatet om et nytt annet punktum i inkassoloven § 4 femte ledd. Etter forslaget skal Kongen kunne gi regler om at Finanstilsynet på forespørsel fra myndigheter i en annen EØS-stat plikter å gi opplysninger om en norsk inkassator som midlertidig utøver inkassovirksomhet i vedkommende EØS-stat.