Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg,
fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk
Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge,
viser til forslaget om å regulere kredittinstitusjoners adgang til
å avtale panterett i egne kunders innskudd på konto. Komiteen ser
behovet for rettsavklaring på dette feltet, i form av den reguleringen
av avtalepant i enkle pengekrav som er foreslått. Den foreslåtte
presiseringen gir etter komiteens oppfatning tilstrekkelig
klarhet i regelverket. Etter komiteens oppfatning
viser høringsuttalelsene gjennomgående en klar anbefaling fra finansnæringen,
samt offentlige myndigheter og tilsynsorganer, om at de foreslåtte lovendringene
blir vedtatt.
Komiteen vil fremheve behovet
for at oversiktlige og tilgjengelige regler regulerer adgangen til
pant i ulike formuesgoder. I særdeleshet gjelder dette for forbrukerforhold. Komiteen støtter
forslagene om enkelte særskilte formkrav i forbrukerforhold. Også
næringsdrivende har behov for å kunne fastlegge sine aktiva og handlingsalternativer
på en rask og enkel måte. Komiteen viser til høringsuttalelsen
fra Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen hvor
det understrekes at pant i innskudd for enkelte kunder, fordi de
ikke ansees kredittverdige, er den eneste muligheten de har til
å få utstedet bankgaranti. Det faktum at også offentlige myndigheter
og virksomheter, både kommunale og statlige, benytter bankgarantier
i betydelig utstrekning, illustrerer etter komiteens oppfatning
hvor praktisk denne formen for sikkerhetsstillelse er.
Komiteen har merket seg de ulike
vurderingene som er gjort i høringssvarene vedrørende behovet for
publisitet av pantsettelsen. Tinglysning av panteavtalen i Løsøreregisteret
vil utvilsomt sikre øvrige kreditorer større oversikt over pantsetters
økonomiske situasjon. Ved vurderingen av om det skal innføres et
slikt tilleggkrav vektlegger komiteen at dette ikke
er et vilkår ved pantsettelse av enkle pengekrav generelt. Behovet
for raskt å kunne sikre rettsvern gjelder i mange ulike situasjoner
både for næringsdrivende og privatpersoner. Komiteen legger
til grunn at hensynet til andre kreditorer er tilstrekkelig ivaretatt
ved muligheten for dekningsaksjon. Det synes ikke å være uenighet
blant høringsinstansene om at skriftlig avtale mellom pantsetter
og panthaver sikrer nødvendig notoritet, et syn som deles av departementet. Komiteen støtter
dette.
Komiteen har merket seg høringsinnspillene som
stiller spørsmål ved om behovet for slik pantsettelsesadgang er
reelt, og bekymringen for en uheldig forrykking av balansen mellom
ulike kreditorgrupper. Komiteen finner de positive effektene
av den foreslåtte lovendringen som større enn de påpekte uheldige
virkningene. Komiteen vil fremheve behovet for at
departementet har dialog med de næringene som i størst grad berøres
av endringene.
Komiteen viser til forslaget
om grenser for ansvaret til fraktfører i luftfartsloven. Komiteen støtter
forslaget. Norge er folkerettslig forpliktet til å følge Montreal-konvensjonen
om visse ensartede regler for internasjonal luftbefordring, da den
er gjennomført i norsk rett. Komiteen viser til at
kun en marginal andel av statene som har tiltrådt konvensjonen,
hadde innvending mot det aktuelle forslaget, og at endringen dermed
er bindende etter konvensjonen. Den foreslåtte endringen vil medføre
at de konkrete ansvarsgrensene i fremtiden vil fastsettes i forskrift. Komiteen ser
det som hensiktsmessig at dette gjennomføres som foreslått, sett
i lys av de forventede endringene i satsene hvert femte år.
Komiteen viser videre til forslaget
om endring i inkassoloven, som vil gi hjemmel til å gi regler om
gjennomføring av yrkeskvalifikasjonsdirektivet i norsk rett. Komiteen støtter
forslaget og har ingen øvrige merknader.