Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg,
fra Høyre, Bente Stein Mathisen og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti,
Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser
til at komiteens hovedproblemstilling er om redegjørelsens
beskrivelse av de faktiske forhold med hensyn til hva som har foregått
av mulig ulovlig overvåkning av norske statsborgere, er korrekt. Komiteen har
vært opptatt av om de syv tiltakene justisministeren skisserer i
redegjørelsen er tilstrekkelige for å sikre rettssikkerhet, god
offentlig forvaltning og ivareta tryggheten for ambassader og utenlandsk
representasjon i Norge.
Komiteen legger vekt på at den
åpenheten om saken som er lagt til grunn for justisministerens redegjørelse
er positiv.
Komiteen merker seg at justisministeren
i sin redegjørelse til Stortinget viser til at det er forbud mot
fremmed myndighetsutøvelse på norsk territorium uten norsk samtykke,
at det er krav om etterlevelse av norsk rett på norsk territorium,
samt at ambassaders virksomhet er regulert av Wien-konvensjonen
av 18. april 1961 om diplomatisk samkvem og av internasjonal sedvanerett. Komiteen slutter
seg til dette.
Komiteen viser til at det i denne
saken fra amerikanernes side blir fremholdt at funksjonene til den
såkalte Surveillance Detection Unit (SDU) ved den amerikanske ambassaden
i Oslo ligger innenfor rammen av en utenriksstasjons oppgaver i
henhold til artikkel 3 i Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem,
og at enhetens tiltak utfyller Norges tiltak for å beskytte ambassadelokaler
i samsvar med mottakerstatens forpliktelser etter konvensjonens
artikkel 22 nr. 2. Komiteen viser til at verken PST,
POD, Oslo politidistrikt, Kripos eller Utenriksdepartementet på
tjenestemannsnivå har oppfattet at det har vært ulovligheter knyttet
til det amerikanske sikkerhetsarbeidet, selv om det har vært reist
spørsmål om arbeidet ved enkelte anledninger har vært i ytterkant
av ønsket adferd.
Komiteen viser til justisministerens
uttalelser om at verken han eller andre medlemmer av regjeringen
har vært kjent med at det har vært begått eventuelle ulovligheter.
Komiteen viser til at det ble
opplyst i redegjørelsen at justisministeren vil gjennomgå informasjons-
og varslingsplikten fra Politidirektoratet og PST til Justisdepartementet for
å vurdere om det er grunnlag for å skjerpe inn denne plikten, i
tillegg til å se på rutiner som i dag gjelder for direkte kontakt
mellom underliggende etater av Justisdepartementet og øvrige departementer. Komiteen er
enig i dette, og legger til grunn at denne gjennomgangen resulterer
i tydeligere ansvarsbeskrivelser for informasjon og oppfølging.
Komiteen imøteser en tilbakemelding
til Stortinget om hvordan arbeidet med å forbedre informasjons-
og varslingsplikten følges opp videre.
Et viktig tema i denne saken er etter komiteens mening
spørsmålet om hvor den fysiske grensen går for en ambassades lovlige
observasjoner og nedtegnelser utenfor ambassadens eller residensens
eiendomsgrense. Komiteen vil presisere at dette spørsmålet
omfatter alle ambassader og diplomatiske representasjoner i Norge. Komiteen konstaterer
at justisministeren legger til grunn folkeretten slik den er beskrevet
i Wien-konvensjonen av 18. april 1961, og at denne til en viss grad
åpner for sikkerhetsrelaterte observasjoner i ambassaders umiddelbare
nærhet. I tillegg vektlegger justisministeren i sitt svarbrev av
19. januar 2011 til justiskomiteen at avgrensningen av det umiddelbare
nærområdet vil variere noe avhengig av den aktuelle trusselsituasjonen.
I redegjørelsen gir justisministeren følgende situasjonsbeskrivelse:
«Den amerikanske ambassaden er den største i Oslo,
og på verdensbasis også den representasjonen som har det mest skjerpede
trusselbildet rettet mot seg.»
Komiteen merker seg også at sjef
PST i den åpne kontrollhøringen uttalte at:
«Det er også vesentlig å merke seg at amerikanske
sikkerhetsmyndigheter allerede i 2000 mente at ambassaden i Oslo
var blant de amerikanske ambassadene med minst tilfredsstillende
bygningsmessig sikkerhet, sett i forhold til trusselbildet.»
Komiteen vil peke på at denne
saken avdekker behovet for å foreta en grensedragning for en ambassades
lovlige observasjoner og nedtegnelser utenfor ambassadens eller
residensens eiendomsgrense, og at denne grensedragningen er tydeligere
enn hva som framkommer av denne saken. Etter komiteens mening
vil det både være i ambassadenes og norske myndigheters interesse
at dette avklares mer konkret enn hva som er tilfelle i dag. Komiteen mener
at begrepet «umiddelbar nærhet» må tolkes bokstavelig, og at hovedregelen
er at denne gråsonen er begrenset til et absolutt minimum.
Samtidig ser komiteen at det
til en viss grad vil være rom for et visst skjønn i dette spørsmålet. Den
aktuelle trusselsituasjonen og den aktuelle ambassades beliggenhet
er faktorer som vil kunne ha betydning. Komiteen forutsetter
at sikkerhetstiltak utenfor ambassadens eller residensens eiendomsgrense,
inkludert observasjonsvirksomhet, formelt skal meddeles Utenriksdepartementet
ved Diplomatseksjonen i forkant. Komiteen legger
også vekt på sirkulærnoten fra Utenriksdepartementet til de diplomatiske
representasjonene i Oslo, datert 14. januar 2011, og utenriksministerens
presisering av tolkningen på dette punktet under den åpne kontrollhøringen:
«Det er en presisering, og vi forventer at den blir fulgt
opp. Dette innebærer at eventuell iverksettelse av supplerende tiltak
vil skje enten i regi av norske myndigheter eller etter klarering
fra de sistnevntes side.»
Komiteen legger til grunn at
sirkulærnoten til de diplomatiske representasjonene i Oslo blir
respektert og fulgt, i tråd med utenriksministerens presisering.
Komiteen har videre merket seg
at brevet om opprettelsen av SDU og dets mandat fra Regional Security
Officer ved den amerikanske ambassaden den 5. mai 2000 til POT (nå
PST) og Oslo politidistrikt, ikke er registrert som mottatt hos noen
av partene og heller ikke er blitt arkivført, ifølge PST og Oslo
politidistrikt. Komiteen stiller seg undrende til
dette.
Komiteen avholdt en kontrollhøring
i Stortinget den 19. januar 2011 hvor følgende deltok: justisminister
Knut Storberget, utenriksminister Jonas Gahr Støre, tidligere justisminister
Odd Einar Dørum, politidirektør Ingelin Killengreen, sjef for politiets
sikkerhetstjeneste Janne Kristiansen, politimester i Oslo politidistrikt
Anstein Gjengedal.
Komiteen viser til at det ikke
fremkom vesentlig nye momenter i høringen i forhold til justisministerens
redegjørelse for Stortinget den 17. november 2010, men at de forskjellige
tiltakene og sakens historikk ble grundig belyst.
Komiteen viser til at både justisministeren
og utenriksministeren under den åpne kontrollhøringen uttalte at
det i tiden som var gått etter redegjørelsen og frem til høringen,
ikke var kommet frem nye momenter i forhold til departementenes
befatning med saken. Komiteen merker seg at utenriksministeren
igjen presiserte at Utenriksdepartementet aldri har gitt noen form
for tillatelse eller samtykke til overvåking av norske statsborgere.
Komiteen er tilfreds med at Utenriksdepartementet
den 14. januar 2011 sendte ut en sirkulærnote til alle ambassader
i Norge hvor ansvaret for ambassadenes sikkerhet tydeliggjøres. Komiteen viser
til at dette presiserer norsk praksis overfor de utenlandske ambassadene,
og understreker at det er Norge som er ansvarlig for ambassadens
ytre sikkerhet. Utenriksministeren har i denne sammenheng gjort
det klart for komiteen at dersom en ambassade ønsker iverksettelse
av tiltak med tanke på ytre sikkerhet utover de tiltak norske myndigheter allerede
treffer, skal dette formelt klareres med norske myndigheter gjennom
diplomatiske kanaler i forkant.
Komiteen viser videre til at
spørsmål om det er begått straffbare forhold er under etterforskning hos
Østfold politidistrikt.
Komiteen forutsetter at informasjonsutvekslingen
mellom PST og Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåknings-
og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) følger gjeldende regler og
etablerte rutiner.
Komiteen legger vekt på en rask
og grundig oppfølging av de syv tiltakspunktene som justisministeren
redegjorde for. Dette er viktig for å ivareta norske borgeres rettssikkerhet
og ambassadenes sikkerhet.