Det vises til oversendelse datert 5. april 2011
til Landbruks- og matdepartementet fra Næringskomiteen av dokument
8:117 S (2010-2011) Representantforslag fra representantene Harald T.
Nesvik, Per Roar Bredvold, Torgeir Trældal og Jon Jæger Gåsvatn
om endring av regelverk for mobile slakterier, der komiteen ber
om Landbruks- og matdepartementets vurdering av representantforslaget.
Spørsmålet er oversendt Helse- og omsorgsdepartementet
som ansvarlig departement for regelverket om næringsmiddelhygiene
i slakterier. Jeg viser også til spørsmål nr. 738 (2010-2011) til
skriftlig besvarelse fra representanten Torgeir Trældal, besvart
i brev fra helse- og omsorgsministeren datert 2. februar 2011.
Forslaget har sin bakgrunn i forhold knyttet
til godkjenningen av virksomheten Mobilslakt AS. Ved kontakt med
Mattilsynet 6. april 2011 har jeg fått informasjon om at Mobilslakt
AS har sagt at de holder fast ved sine planer om å ha slakteriet
klart for ordinær godkjenning før sommeren.
Forslagets del 1 ber
regjeringen medvirke til at det gis forlengelse av dispensasjon
til Mobilslakt AS for åkunne videreføre
slaktingen.
Forslagets del 2 ber
regjeringen utarbeide forslag til permanent regelverk for slakterier hvor
det skilles mellom krav til permanente og mobile slakterier.
Jeg har følgende kommentarer til forslaget:
Mattilsynet forvalter regelverk som ivaretar ulike
formål, bl.a. trygg mat, forbruker-hensyn, dyrevelferd og miljøvennlig
produksjon. Alle formålene er viktige, men matlovens viktigste formål
er helsemessig trygg mat. Mattryggheten er grunnleggende for kravene
i regelverket og grunnleggende når ulike forhold skal vurderes og
avveies mot hverandre ved forvaltning av regelverket.
Hygienekrav til næringsmiddelvirksomheter og krav
om registrering eller godkjenning er fastsatt i forskrifter hjemlet
i matloven. Tilsyns- og vedtaksmyndigheten, herunder adgang til
å gi dispensasjon fra forskriftene, er lagt til det lokale, regionale
eller sentrale Mattilsynet. Mattilsynet skal på uavhengig grunnlag
tolke regelverket og utøve faglig skjønn i konkrete enkeltsaker.
Når det gjelder adgangen til å dispensere fra regelverket, er denne
begrenset av EØS-avtalen.
Regelverket om næringsmiddelhygiene er EØS-basert.
De EØS-harmoniserte kravene finnes i forordning (EF) nr. 852/2004
om næringsmiddelhygiene og forordning (EF) nr. 853/2004 om fastsettelse
av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse.
Disse ble tatt inn i EØS-avtalen gjennom EØS-komiteens beslutning
nr. 137/2007 av 26. oktober 2007 med forbehold om Stortingets samtykke. Stortinget
ga enstemmig samtykke til dette 2. juni 2008, jf. St.prp. nr. 46
(2007-2008) og Innstilling S. nr. 273 (2007-2008).
De to forordningene er gjennomført i norsk rett ved
forskrift 22. desember 2008 nr. 1623 om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygiene-forskriften)
og forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler
for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften).
Næringsmiddelhygieneforskriften
fastsetter allmenne krav som gjelder for alle slags typer
av næringsmiddelvirksomheter. Animaliehygieneforskriften
fastsetter bransjevise tilleggskrav til virksomheter som framstiller
mat fra dyr, for eksempel meierier, slakterier eller fiskemottak. Disse
tilleggskravene er mer detaljerte eller tilpasset aktuelle forhold
i de enkelte bransjene. Krav til toaletter, håndvasker, garderober
og personlig hygiene er krav som bare er omtalt i de allmenne kravene.
Det er ikke særskilte tilleggskrav om dette til virksomheter som
framstiller mat fra dyr.
Kravene i de nye forskriftene fra 2008, som trådte
i kraft i Norge 1. mars 2010, er i hovedsak mer målrettede og mindre
detaljerte enn i tidligere særforskrifter om næringsmiddelhygiene. Det
er i større grad opp til den ansvarlige for virksomheten å vurdere
hvilke tiltak som skal til for å oppfylle de målrettede kravene.
Mattilsynet skal ut fra faglig skjønn ta stilling til om de tiltakene
virksomhetene setter i verk, anses tilstrekkelige til å oppfylle
kravene i regelverket. Det gjelder så vel for kravene til lokaler og utstyr som for kravene til rutiner og internkontroll. For visse virksomheter
som omfattes av animaliehygieneforskriften, herunder slakterier,
skal Mattilsynet godkjenne virksomheten før den kan starte opp sine
aktiviteter.
Tilstrekkelige fasiliteter er viktige for god
hygiene, og god hygiene er essensielt for trygg mat. Krav til toaletter,
håndvask, garderober og personlig hygiene er sentrale elementer
for å sikre at virksomhetenes aktiviteter kan gjennomføres på en
slik måte at sluttproduktene blir trygge. Risiko for smitte eller
spredning av matbåren sykdom øker dersom mulighetene for personlig hygiene
ikke er optimale eller dersom personalet bruker allment tilgjengelige
toaletter. Ut fra smittefaglige hensyn har det vært lagt vekt på
at personalet i næringsmiddelvirksomheter skal ha egnet personaltoalett
der andre ikke har tilgang. Allment tilgjengelige toaletter eller
private toaletter gir mindre oversikt over brukerne og mindre kontroll
med utstyr, tilstand og renhold. Slakting er en aktivitet der det
må legges betydelig vekt på god hygiene for å unngå helsefare, for eksempel
spredning av kjente smittestoffer som salmonellabakterier eller E. coli.
Dyrevelferden, som omtales i begrunnelsen, er landbruks-
og matministerens faglige ansvar. De særskilte tilleggsreglene for
slakterier i animaliehygieneforskriften omfatter krav til dyrevelferd,
blant annet om transport av levende dyr til slakteriet og oppstalling
av dyr. Kravene skal, sammen med andre bestemmelser om transport av
dyr og dyrevelferd i slakterier, blant annet gitt i forskrift 28.
august 1995 nr. 775 om dyrevern i slakterier, ivareta hensynet til
dyrevelferden.
Når det gjelder spørsmålet om dispensasjon fra regelverket,
er adgangen til dette begrenset ut fra EØS-rettslige forpliktelser.
Det nye regelverkets innretning med allmenne bestemmelser og målrettede
krav tilsier også at dispensasjon ikke er aktuelt, da den nødvendige
fleksibilitet allerede er innebygget i disse bestemmelsene. Av samme grunn
anser jeg at det ikke er aktuelt å gi særskilte regler som skiller
mellom krav til permanente og mobile slakterier.