Jeg viser til brev av 9. mai 2011 fra Næringskomiteen
med spørsmål i forbindelse med behandling av Dokument 8:117 S (2010-2011).
Jeg viser også til mitt brev av 15. april 2011 til Næringskomiteen
om samme sak, der jeg redegjorde for regelverket og omtalte den
faglige begrunnelsen for regelverket. Jeg viser videre til spørsmål
nr. 738 (2010-2011) til skriftlig besvarelse fra representanten
Torgeir Trældal, besvart i mitt brev av 2. februar 2011.
Bestemmelser om toaletter, håndvasker og garderober
i næringsmiddelvirksomheter er fastsatt i forskrift 22. desember
2008 nr. 1623 om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften)
§ 1, jf. forordning (EF) nr. 852/2004 om næringsmiddelhygiene vedlegg
II kapittel I: Allmenne krav til lokaler som
brukes til næringsmidler (unntatt dem som er angitt i kapittel III).
Vedlegg II kapittel I nr. 3 fastsetter at det
skal finnes et egnet antall vannklosetter som er koplet til et effektivt
avløpssystem, og at det ikke skal være direkte adgang fra disse
klosettene til lokaler der næringsmidler håndteres.
Vedlegg II kapittel I nr. 4 fastsetter at det
skal finnes et egnet antall håndvasker som er hensiktsmessig plassert
og særskilt beregnet for vask av hender. Håndvaskene skal ha rennende
varmt og kaldt vann, samt utstyr for hygienisk vask og tørk av hendene.
Vedlegg II kapittel I nr. 9 fastsetter at når
det er nødvendig, skal det finnes egnede garderober for personalet.
For visse typer flyttbare og/eller midlertidige lokaler,
for eksempel telt, markedsboder, mobile salgskjøretøyer eller lokaler
som fortrinnsvis brukes som privatbolig, er det gitt forenklede bestemmelser
i forordning (EF) nr. 852/2004 vedlegg II kapittel III.
For virksomheter som produserer mat fra dyr,
er det fastsatt særlige tilleggsregler i forskrift 22. desember
2008 nr. 1624 om særlige hygienereg-ler for næringsmidler av animalsk
opprinnelse (animaliehygieneforskriften). Denne forskriften gjennomfører
forordning (EF) nr. 853/2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler
for næringsmidler av animalsk opprinnelse. Det er ikke gitt særlige
regler om toaletter, håndvasker og garderober ut over de nevnte
allmenne kravene i næringsmiddelhygieneforskriften. Fortalen til
forordning (EF) nr. 853/2004 nr. 18 sier at struktur- og hygienekravene
bør anvendes på alle typer virksomheter, herunder små foretak og
mobile slakterier.
De to hygieneforordningene gir adgang til å
gi visse nasjonale bestemmelser av hensyn til tradisjonelle metoder
eller særlige geografiske vanskeligheter, jf. forordning (EF) nr.
852/2004 artikkel 13 nr. 3 og forordning (EF) nr. 853/2004 artikkel
10 nr. 3, så lenge det ikke setter oppnåelsen av målene i forordningene
i fare (er hygienisk likeverdige).
Innenfor de rammene for nasjonal tilpasning forordning
(EF) nr. 852/2004 gir, ble det ved gjennomføringen i norsk rett
gitt en utfyllende nasjonal bestemmelse om at kravet om vannklosetter
på visse vilkår kan fravikes. Dette ble gjort i næringsmiddelhygieneforskriften
kapittel IV: Utfyllende nasjonale bestemmelser
om alternative toalettløsninger. Her fastsetter § 10 at alternative
toalettløsninger som ikke forårsaker forurensning eller annen hygienisk
ulempe for virksomheten eller miljøet, regnes som likeverdige med
vannklosetter som omtalt i forordning (EF) nr. 852/2004 vedlegg
II kapittel I nr. 3. Dette nasjonale handlingsrommet ble benyttet særlig
av hensyn til de virksomhetene som ikke er tilknyttet offentlig
vann- eller avløpssystemer, for eksempel turisthytter.
Kravene om toaletter, håndvasker og garderober er
klart nedfelt i regelverket, nettopp fordi de er av sentral betydning
for hygienen. Fleksibiliteten framkommer ved bruk av ord som for
eksempel ”egnet antall”. Det at toaletter og håndvaskemuligheter
skal være til stede, er basale krav i forhold til formålet med hygienereglene.
Egnetheten til løsningene når det gjelder kapasitet, utforming og
tilgang, må vurderes ut fra hvilken produksjon som skal finne sted
og hvilke risikofaktorer som er aktuelle. Her legger regelverket
opp til at både virksomhetene selv og Mattilsynet skal utøve et
nødvendig faglig skjønn i hver enkelt sak.