3.1 Sammendrag

Etter introduksjonsloven § 17 har personer med oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, rett og/eller plikt til deltakelse i 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Departementet foreslår i proposisjonen at de innvandrere som i dag omfattes av rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, får utvidet timerammen fra 300 timer til 600 timer opplæring. Dette betyr at innvandrere som har fått en oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, og som er mellom 16 og 55 år, vil få rett og plikt til å gjennomføre 600 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap, 550 timer norskopplæring og 50 timer opplæring i samfunnskunnskap. Departementet understreker at kommunen har en tilsvarende plikt til å tilby 550 timer norskopplæring og 50 timer samfunnskunnskap på et språk innvandreren forstår.

Det fremkommer i proposisjonen at formålet med å utvide omfanget på opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere er å legge til rette for at deltakerne kan få grunnleggende kunnskaper i norsk og om norske samfunnsforhold. Opplæringen bør være av et slikt omfang at det gir flere deltakere mulighet til å bestå avsluttende prøver når disse gjøres obligatoriske, slik som det foreslås i denne proposisjonen.

Departementet foreslår at arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS-/EFTA-området og deres familiemedlemmer som i dag har plikt til å delta i 300 timer norskopplæring uten krav på å få opplæringen gratis, unntas fra pliktutvidelsen til 600 timer. Videre foreslås det at personer som består avsluttende prøve før hun eller han har gjennomført 600 timer pliktig opplæring eller på annen måte dokumenterer kunnskaper i norsk, etter søknad skal fritas fra plikten.

Departementet vurderer at dagens treårsfrist for å gjennomføre den pliktige opplæringen bør opprettholdes, ettersom det vil være mulig å gjennomføre 600 timer i løpet av de tre første årene etter at en har fått rett og plikt til opplæring, forutsatt at opplæringen starter i løpet av de første tolv månedene. Departementet ser likevel at det er grunn til å følge med på om timeutvidelsen vil påvirke deltakernes mulighet til å gjennomføre opplæringen innen tre år.

3.1.1. Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet mener at en utvidelse av timetallet i opplæring i norsk og samfunnskunnskap fra 300 til 600 timer ikke vil medføre økte økonomiske forpliktelser for kommunene som ikke dekkes gjennom dagens statstilskudd. Timeutvidelsen ligger innenfor det kommunene er forpliktet til å tilby etter introduksjonsloven og under det gjennomsnittlige timeantallet som er forutsatt ved utforming av dagens tilskuddsordning (1 500). Beregningen av kommunenes faktiske utgifter viser at de ikke vil gå med underskudd.

Introduksjonsloven § 18 pålegger kommunene å tilby dem som omfattes av rett til 300 timer opplæring, inntil 2 700 timer ytterligere opplæring ved behov. Evalueringen av kommunenes norskopplæring viser at 85 pst. av kommunene tilbyr alle som har behov for det, mer enn 300 timer opplæring. Store kommuner tilbyr dette i større grad enn små kommuner. I underkant av 10 pst. av kommunene opplyser at de ikke tilbyr mer enn 300 timer til alle som har behov for det.

Satsene i gjeldende tilskuddsordning bygger på tidligere erfaringer om hvor mye det koster kommunene å tilby norskopplæring. Da tilskuddssatsen ble fastsatt, var 1 500 timer gjennomsnittsberegningen for tilskuddet og dermed ligger 600 timer innenfor rammen av tilskuddet.

For 2009 kom Beregningsutvalget frem til at utvalgskommunene i gjennomsnitt gikk med overskudd i norskopplæringen, basert på statens utgiftsbegrep. Etter en gjennomgang av kommunene som inngår i Beregningsutvalgets kartlegging, legger departementet til grunn at kommunenes utgifter og inntekter vil være tilnærmet like store etter innføring av rett og plikt til 600 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap. I den vurderingen har departementet gått ut fra at flere elevtimer ikke nødvendigvis fører til flere lærertimer i alle kommuner.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at dagens ordning med 300 timers undervisning vurderes som utilstrekkelig til å lære norsk på et grunnleggende nivå og støtter derfor forslaget om en dobling av timetallet til 600 timer for dem med rett og plikt til deltakelse i undervisningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til brev av 28. april 2009 fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/statsråden til kommunal- og forvaltningskomiteen, gjengitt i Innst. S. nr. 267 (2008–2009) til Dokument nr. 8:57 (2008–2009). Statsråden var blant annet bedt om å vurdere Høyres forslag om en utvidelse av språkopplæringen til 500 timer, og informerte Stortinget i den forbindelse om at regjeringen ville komme tilbake med en odelstingsproposisjon med forslag om utvidelse til 600 timer.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til tidligere forslag fra representanter fra Høyre om å utvide timetallet i språkopplæringen (Dokument nr. 8:57 (2008–2009)).

Komiteen viser til regjeringens vurdering av at utvidelsen av timetallet ikke vil medføre økte økonomiske forpliktelser for kommunene og at beregningsutvalgets kartlegging i 2009 viste at utvalgskommunene da i gjennomsnitt gikk i overskudd basert på statens utgiftsbegrep.

Komiteen viser samtidig til høring i Stortinget 3. mai 2011, der Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) mente at den foreslåtte utvidelsen av timetallet i norsk og samfunnskunnskap kunne medføre ekstra kostnader for noen kommuner, spesielt for større kommuner uten ledig kapasitet. I e-post 9. mai 2011 til komiteen sendte KS over noen eksempler som de hadde mottatt fra aktuelle kommuner.

Komiteen er, gjennom vedlagte brev fra barne-, likestillings- og inkluderingsministeren, datert 24. mai 2011, kjent med at det har vært avholdt et møte mellom BLD og KS om dette temaet 23. mai 2011. Det var i møtet enighet om at det skulle avholdes et nytt møte mellom partene når beregningsutvalgets rapport om kostnader i 2010 knyttet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap og rapport fra Agenda Kaupang om utviklingen i økonomien i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap i perioden 2002–2009 foreligger, og at grunnlaget for departementets beregninger formidles til aktuelle kommuner på egnet måte.

Komiteen viser til høringen og til den kontakten som allerede er etablert mellom KS og regjeringen om dette spørsmålet, og ber om at eventuelle budsjettmessige konsekvenser følges nøye.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er positive til utvidelsen, men viser til høringssvar fra blant annet KS, som understreker utfordringene kommunene møter med hensyn til finansiering av det økte antallet timer, samt usikkerheten rundt beregningene av kostnadene. Regjeringen hevder at utvidelsen ikke medfører økonomiske konsekvenser, mens KS mener det vil kunne slå uheldig ut for noen kommuner.

Disse medlemmer mener derfor det må foretas en kostnadsberegning av konsekvensene ved utvidelsen som grunnlag for å øke tilskuddet til voksenopplæring.

Disse medlemmer understreker at en økning fra 300–600 timer betyr økt omfang av undervisning for flere kommuner. Disse medlemmer mener at det i kommuner med ledig kapasitet sannsynligvis ikke vil utgjøre store økonomiske endringer, mens det for større kommuner vil bli nødvendig å utvide timeantallet for en del grupper, noe som igjen vil bidra til økte utgifter.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med KS utarbeide konkrete kostnadsberegninger for utvidelsen av timetallet fra 300 til 600 timer i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, samt innføring av ny tilsynsordning og plikt for kommunene til å føre internkontroll.»