Introduksjonsloven inneholder i dag ingen bestemmelse
om obligatoriske avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap.
Departementet foreslår at det skal innføres
obligatorisk avsluttende prøve i norsk. Departementet foreslår også
å innføre obligatorisk avsluttende prøve i samfunnskunnskap. Det
er viktig å oppnå høy kvalitet i opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
Foreløpige erfaringer viser at opplæringen i en del kommuner ikke
er godt nok tilpasset deltakerne, og at mange kommuner ikke engang
tilbyr opplæring i samfunnskunnskap. Derfor er det departementets oppfatning
at en både bør videreutvikle dagens avsluttende norskprøver og innføre
avsluttende prøve i samfunnskunnskap. Sammen med innføring av statlig
tilsyn og plikt til kommunal internkontroll med tjenester etter introduksjonsloven,
vil innføring av obligatoriske prøver i norsk og samfunnskunnskap
tydeliggjøre kommunenes ansvar for å gi tilpasset opplæring av høy
kvalitet. Dersom det kun blir obligatorisk avsluttende prøve i norsk,
vil opplæringen i samfunnskunnskap kunne bli nedprioritert av kommunene.
Dette er uheldig fordi det er viktig at innvandrere tidlig får grunnleggende kunnskap
om det norske samfunnet, og departementet mener at avsluttende prøve
i samfunnskunnskap vil bidra til å styrke opplæringen.
Det vises i proposisjonen til at innføring av
obligatoriske avsluttende prøver også er viktig med tanke på den
enkeltes og samfunnets behov for å få god dokumentasjon av resultatene
etter gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
Ikke bestått prøve eller unnlatelse av å gå
opp til obligatorisk prøve vil ikke medføre sanksjoner. Målet er
at prøvene og tilhørende prøvebevis skal bli så godt kjent og ha
så høy status i samfunnet at det blir viktig for den enkelte å gå
opp til og bestå prøven. Innføring av obligatoriske prøver i norsk
og samfunnskunnskap og utvidet rett og plikt til opplæring understreker
ytterligere samfunnets forventning om at innvandrere skal lære norsk
og tilegne seg kunnskap om det norske samfunnet, og samfunnets ansvar
for å tilrettelegge for det. I de siste årene ser man en betraktelig
økning i antall personer som går opp til avsluttende prøver i norsk.
Departementet forutsetter at med innføring av obligatoriske prøver
vil det bli enda flere som tar prøven.
Obligatoriske avsluttende prøver i norsk og
samfunnskunnskap vil gjelde dem som omfattes av rett og plikt til
opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter § 17 i introduksjonsloven.
I henhold til § 17 fjerde ledd i introduksjonsloven
kan den enkelte fritas fra plikten til opplæring av helsemessige
eller andre tungtveiende grunner. Gitt denne fritaksadgangen og
kravet om universell utforming og tilrettelegging forutsetter departementet
at de personer som deltar i opplæring, også kan gå opp til avsluttende
prøve.
Personer som dokumenterer at de har tilstrekkelige
norskkunnskaper, har ikke plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap,
jf. introduksjonsloven § 17 fjerde ledd. Som følge av dette vil
de heller ikke ha plikt til å gå opp til avsluttende prøve.
Vurdering av prøvebesvarelse og karakterfastsettelse
er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan påklages.
Nærmere regler om prøven vil bli fastsatt i
forskrift. Dette vil bl.a. omfatte prøvestruktur, vurdering og kontinuasjon.
Departementet viser til at innføring av obligatoriske
avsluttende prøver vil medføre merutgifter til resultattilskudd,
administrasjon og eventuell kontinuasjon. I dag kan alle som omfattes
av rett til gratis norskopplæring, gå opp gratis til én muntlig
og skriftlig prøve. Kommunene mottar tilskudd pr. bestått norskprøve.
Tilskuddet er kr 5 700 pr. bestått prøve. Resultattilskuddet vil variere
fra kr 5 700 til kr 22 800 pr. person, avhengig av hvor mange prøver
den enkelte går opp til og består. Tidspunktet for ikrafttredelse og
nærmere anslag over økonomiske og administrative konsekvenser vil
bli vurdert i forbindelse med ordinære budsjettprosesser.
På bakgrunn av innspill fra flere høringsinstanser
vil innføring av obligatorisk avsluttende prøve innebære behov for
å vurdere endringer i dagens prøveordning. I statsbudsjettet for
2011 er det satt av 5 mill. kroner til prøveutvikling.
Komiteen støtter regjeringens
forslag om innføring av obligatoriske prøver i både norsk og samfunnskunnskap,
for alle som har rett og plikt til opplæring. Innføringen av slike
prøver vil gi opplæringen økt status. En slik dokumentasjon av den
enkeltes kvalifikasjoner vil også bidra til at vedkommende kan slippe
egne kartlegginger og opptaksprøver i ulike sammenhenger. Samtidig
vil en systematisering av resultatene fra obligatoriske prøver kunne
brukes som et mål på kvaliteten i undervisningen og tjene som et
redskap for kommunene i en løpende forbedring av undervisningsopplegg
og metoder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at ikke bestått prøve eller unnlatelse av å gå opp til
obligatorisk prøve ikke vil medføre sanksjoner, men at kravet om
gjennomført opplæring for å få permanent oppholdstillatelse og norsk
statsborgerskap opprettholdes, noe som støttes av en samlet komité
(jf. avsnittene 6.2 om permanent opphold og 7.2 om vilkår for statsborgerskap nedenfor).
Komiteen mener at
en grundigere dokumentasjon av den enkeltes kunnskapsnivå i norsk
og samfunnskunnskap vil gi et bedre individuelt utgangspunkt for
videre kompetanseutvikling og et bedre vurderingsgrunnlag for den
enkelte arbeidsgiver, slik at flere får muligheter til å komme i
arbeid. Komiteen viser til at regjeringen vil fastsette
nærmere regler om prøven i egen forskrift, herunder prøvestruktur,
vurdering og kontinuasjon, og at vurdering og karakterfastsettelse
er et enkeltvedtak som kan påklages.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter at opplæring
i samfunnskunnskap fortsatt skal gis på et språk den enkelte forstår.
Det gjør det mulig å drive parallell opplæring i norsk språk og samfunnskunnskap.
Det er ikke rasjonell tidsbruk, verken for den enkelte eller for
kommunene, dersom opplæring i samfunnskunnskap må vente til vedkommende
behersker norsk godt nok til å kunne tilegne seg denne kunnskapen
på et nytt språk. Integreringsmessig er det en fordel at nyankomne
får raskest mulig kunnskap om norske samfunnsforhold, uavhengig
av hvilke(t) språk de behersker når de kommer til Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at karaktersetting er et viktig incentiv og vil øke statusen både
for deltakerne og for samfunnet for øvrig, slik at deltakerne etter endt
utdannelse kan dokumentere gode ferdigheter i norsk språk.
Disse medlemmer er glad for at
det også foreslås å innføre obligatoriske prøver i samfunnskunnskap,
men mener at disse også bør foregå på norsk og helst parallelt med
undervisningen i norsk språk. Disse medlemmer mener
at kravet om at undervisningen i samfunnskunnskap skal foregå på
et annet språk enn norsk, er uheldig, da dette bør integreres i språkundervisningen,
slik man blant annet gjør i Finland. Disse medlemmer viser
til at den finske Utbildningsstyrelsen i sin anbefaling til læreplan
i «Integrationsutbildningen för vuxna invandrare» gjennomfører undervisningen
i samfunnskunnskap («samhällskunskap och kulturkännedom», jf. s. 13
i ovennevnte skriv) som en integrert del i språkundervisningen som
også inkluderer «färdigheter att klara sig i vardagslivet», «arbetslivsfärdigheter»,
«studiefärdigheter» mv.
Disse medlemmer mener det er
urimelig å pålegge kommunene å gjennomføre undervisning i samfunnskunnskap
på et annet språk enn norsk, da innvandrere er en mer heterogen
gruppe enn bare opprinnelsesland skulle tyde på. Å løfte opp norsk
språk som et felles språk i undervisningen vil være med på å gi
deltakerne en felles arena, og man bør ikke bryte opp undervisningsgrupper
basert på deltakernes morsmål eller tilsvarende førstespråk.