5.1 Sammendrag

En måte å kontrollere om kommunene oppfyller sine plikter etter introduksjonsloven på, er den enkeltes adgang til å påklage enkeltvedtak som er truffet etter loven. Fylkesmannen er klageinstans, jf. introduksjonsloven § 22.

Andre kontrollmekanismer er sivilombudsmannsordningen, i tillegg til domstolskontroll.

Departementet foreslår å innføre statlig tilsyn med kommunens virksomhet etter introduksjonsloven.

Evalueringer av introduksjonsloven viser at ikke alle kommuner oppfyller de minstekrav som loven stiller.

Brudd på introduksjonsloven har rettssikkerhetsmessige konsekvenser for deltakerne. Kommunale lovbrudd kan også ha samfunnsøkonomiske konsekvenser ved at forsinkelser i den enkelte deltakers overgang til arbeid og utdanning gjør at det tar lengre tid før deltakeren blir økonomisk selvstendig.

Et statlig tilsyn vil kunne bidra til å redusere risikoen for lovbrudd, og til å styrke rettssikkerheten for den enkelte deltaker, samt til å redusere risikoen for negative samfunnsøkonomiske konsekvenser.

Departementet viser også til lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Den nye loven omfatter blant annet innføring av statlig tilsyn og en kommunal plikt til internkontroll for forvaltningsområdene som gjelder økonomisk stønad og kvalifiseringsprogram. Departementet mener at introduksjonsprogrammet bør ha de samme kontrollmekanismene som kvalifiseringsprogrammet.

Departementet viser til at det også foreslås å innføre en plikt for kommunene til å føre internkontroll med de samme forvaltningsområdene som vil bli underlagt statlig tilsyn. En plikt til å føre internkontroll vil styrke kommunens egenkontroll og sikre bedre styring med viktige integreringstiltak ved å tilrettelegge for et mer effektivt system for tilsyn. Internkontroll vil være et middel for kommunene til å sikre bedre styring med sine oppgaver etter introduksjonsloven. En særskilt plikt for kommunene til å føre internkontroll av forvaltningen av introduksjonsloven vil kunne bidra til at kommunene får økt oppmerksomhet rundt styringen av tjenestene etter denne loven. Departementet mener at kommunal internkontroll vil bidra til å forbedre kommunenes tjenester. Videre vil tilsynsmyndigheten kunne innrette tilsynet mot kommunens internkontroll og bidra til at egenkontrollen forbedres.

Departementet mener det er viktig at forslaget gjennomføres snarest mulig.

5.1.1 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det er beregnet at 60 årlige tilsyn/systemrevisjoner vil innebære merutgifter på 5 mill. kroner årlig. Merutgiftene ved innføring av tilsyn dekkes innenfor departementets gjeldende budsjettramme.

Innføring av plikt for kommunen til å føre internkontroll vurderes samlet sett ikke å medføre vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene. Gode systemer med internkontroll vil dessuten kunne bidra til god kvalitet og bedre resultatoppnåelse i kommunene.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen støtter forslaget om en rask innføring av statlig tilsyn og kommunal internkontroll. I den forbindelse vises til den varslede stortingsmeldinga om forholdet mellom stat og kommune, der et av temaene som vil bli drøftet, er dagens manglende koordinering av tilsyn og mulighetene for at tilsyn i framtida får mer innslag av veiledning. Komiteen forutsetter at denne nye tilsynsordningen også tas med i vurderingene av et mer helhetlig system for tilsyn med kommunene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens vurdering av at innlemmelse av kommunenes plikter etter introduksjonsloven i systemene for internkontroll ikke medfører vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser. Flertallet forutsetter samtidig at bedre koordinering av statlige tilsyn kan gi en mer effektiv ressursbruk og føre til besparelser for både stat og kommuner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at innføringen kan bidra til å bedre kvaliteten på oppfølgingen av introduksjonsloven, men samtidig medføre kostnader for kommunene både i etableringsfasen og senere. Disse medlemmer viser til at det ikke gis noen anslag over økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene.