Regjeringen vil legge frem en anbefaling knyttet til
anskaffelse og implementering av nye kampfly, som en del av den
nye langtidsplanen for Forsvaret, våren 2012. Denne anbefalingen
vil bygge på en helhetlig vurdering der antall fly, operativt ambisjonsnivå
og lokaliseringsløsning vil bli sett i forhold til øvrige deler
av forsvarsstrukturen, samt behovet og grunnlaget for midlertidige
eller varige økninger av forsvarsrammen.
Det vises til svar på spørsmål 1 over.
Det oppdaterte kostnadsbildet knyttet til anskaffelse
av nye kampfly er i liten grad endret i forhold til det Stortinget
ble orientert om i 2008. Regjeringen mener derfor at det foreligger
et godt grunnlag for å gå videre i anskaffelsesprosessen. Hvis det
skulle vise seg på et senere tidspunkt at kostnadene skulle avvike
vesentlig fra hva som er lagt til grunn, vil det her, som i alle andre
anskaffelsesprosesser, være nødvendig å vurdere selve grunnlaget
for anskaffelsen. Det er lite som tyder på at dette vil skje. I
tillegg er det slik at alle våre fly, treningsflyene inkludert,
vil anskaffes gjennom fastpriskontrakter, se svaret på spørsmål
4 under.
Tilbudet fra amerikanske myndigheter av april
i 2008 bygger på at prisen beveger seg nedover i en kurve etter
hvert som produksjonstakten øker, den såkalte lærekurveeffekten.
Prisutviklingen frem til nå har fulgt denne nedadgående kurven –
i tråd med våre forventninger. Det er siden 2007 og frem til i dag
inngått fire kontrakter (ingen norske foreløpig) for leveranser
av til sammen 63 serieproduserte fly. De tre første kontraktene
som er inngått er såkalte kostnadskontrakter med tak, mens den fjerde
inngåtte kontrakten er en priskontrakt med incentiver. Overgangen
til priskontrakt (som for øvrig skjedde to år før opprinnelig planlagt)
gir bedre forutsigbarhet i forhold til en forventet prisutvikling
i henhold til forventet lærekurve.
Før de fire første norske flyene skal leveres
forventes i underkant av 200 fly å være produsert. Før hovedleveransen
etter planen starter i 2018, er det forventet produsert i overkant
av 400 fly. Forsvarsdepartementet forventer at stykkprisen fortsatt
følger den forventede nedadgående kurven.
Overgangen fra kostnadskontrakter til priskontrakt
med incentiver (US: "fixed-price-incentive-fee (firm target) contract")
i forbindelse med lavrateproduksjonskontrakt nr. 4 må ses på som
ett av mange tiltak amerikanske myndigheter iverksatte i forbindelse
med restruktureringen av F-35 programmet i 2010. Overgangen mellom
disse to kontraktstypene skjedde som nevnt over to år før planlagt,
og vil gi kundene større forutsigbarhet med hensyn til kostnadene.
Det er positivt at leverandøren Lockheed Martin var
i stand til å imøtekomme kravene om en fastpristype kontrakt på
nåværende stadium, etter at kun 31 produksjonsfly var satt i bestilling.
Dette kontraktsregimet planlegges også gjennomført på lavrateproduksjonskontrakt
nr. 5 (som etter planen skal inngås til høsten). Fra og med lavrateproduksjons-kontrakt
nr. 6 (som etter planen vil inngås i 2012, og som omfatter flyleveranser
til USA, Italia og Australia i 2014, totalt 38 fly) planlegges det
overgang til rene fastpriskontrakter (US: "Firm Fixed Price").
En norsk bestilling av fire treningsfly ultimo 2011,
som en del av lavrateproduksjonskontrakt nr. 8 og med formell kontraktsinngåelse
i 2014, vil således være en ren fastpriskontrakt og vil derfor gi
oss god forutsigbarhet i forhold til kostnadene for flyene. Etter
gjeldende planer vil denne kontrakten omfatte flyleveranser på i
underkant av 100 fly til de fleste av partnerlandene.