1. Hvor
mange år vil det gå / vil det ha gått mellom henholdsvis kontraktsfesting
av kjøp av treningsfly og leveranse av treningsfly for andre partnerland,
som for eksempel USA, Australia, Nederland og Storbritannia? Medfører
det riktighet at Israel vil få levert treningsfly i 2014 etter kontrakt
fra 2010, og at Australia vil få levert treningsfly i 2016 selv
om de ikke forventes å undertegne kontrakt før i 2012?
Alle partnerland forholder seg til den nøyaktig samme
prosessen knyttet til bestilling, kontraktsfesting og leveranser
av fly, det være seg fly til treningsformål eller til operativ bruk.
Prosessen for partnerlandene er firedelt: Bekreftelse
av innmeldte planer om anskaffelse, formell bestilling av fly (fire
år før levering), kontraktsinngåelse (to år før levering) og selve flyleveransen.
Både Italia og Australia ønsker å få levert treningsfly i 2014,
for stasjonering på det flernasjonale treningssenteret i USA. Disse flyene
er allerede bestilt, landene har begynt å betale for deler med lang
leveransetid, kontrakten vil inngås i 2012 og flyene leveres i 2014. Den
formelle bestillingen skjer altså før kontrakten inngås.
Israel er ikke et F-35-partnerland, og vi kjenner ikke
til hvilket konkrete anskaffelsesregime dette landet må forholde
seg til. Vi registrerer imidlertid at Israel planlegger leveranser
av fly i 2015.
Det vises for øvrig til svar på spørsmål 17
i komiteens brev av 6. juni i år.
2. Er
det riktig oppfattet at beregningene knyttet til flyvalg, og de
budsjettall som ble gitt til Stortinget i 2008 var basert på neddiskontering
i forhold til tidsplanen for utgiften, og uten tillegg for forventet
realprisvekst i samme periode?
Tallene som ble oppgitt var beregnet i nåverdi 2008-kroner.
Dette betyr at tallene var neddiskontert i forhold til tidsplanen
for utgiftene. De enkelte utgiftsposter på tidsplanen var samtidig justert
for forventet realprisvekst utover ordinær inflasjon før neddiskonteringen
ble gjennomført.
3. I
departementets svar til spørsmålene 2 og 3 av 6. juni redegjøres
det for de beregningsprinsipper som er benyttet. Er det samsvar
mellom realprisveksten (årlig 4,5 %) som ligger til grunn for beregningen
av anskaffelsesomkostningene til 61 mrd kr, og den kompensasjonen
for realprisvekst som for tiden gis i bevilgningene til Forsvaret?
Når prosjekter som har utbetalinger utover i
tid planlegges, legges den forventede differansen mellom realprisveksten,
som forventes for det konkrete prosjektet, og den kompensasjon Forsvaret
forventes å få, inn i estimatene. I den forventede anskaffelseskostnaden
på 61 milliarder reelle 2011-kroner er derfor forventet realprisvekst
utover forventet kompensasjon beregnet inn.
Det er ikke beregnet inn valutausikkerhet i
den forventede anskaffelseskostnaden på 61 milliarder reelle 2011-kroner.
Estimatet er beregnet ved å gange alle forventede utbetalinger med forventet
dollarkurs på utbetalingstidspunktet. Den forventede kursen er basert
på observasjoner i valutamarkedet, jf. svar på spørsmål 6 i komiteens
brev av 6. juni i år. Estimatet på 61 milliarder vil derfor ikke
påvirkes.
I hvor stor grad LCC-beregningen vil endres
ved en enbaseløsning vil avhenge av hvilken base og hvilket logistikkonsept
som velges. De ulike basealternativene har ulike tilpasningsbehov
for å kunne fungere som kampflybase og prisen for disse tilpasninger
og tilknyttet kostnad for nødvendig logistisk støtte vil også variere
avhengig av løsning som velges. Det forventes at en enbaseløsning
vil gi innsparinger knyttet til organisasjon, vedlikeholdsressurser, forsyningsopplegg,
samt utdanning og trening. Samtidig, vil enbaseløsning innebære
økt flyaktivitet på den valgte basen, som igjen krever en mer omfangsrikt
støtteapparat på denne.
Med det omfanget av uavklarte inngangsverdier som
foreligger på nåværende tidspunkt, jf. også svar på spørsmål 1 i
komiteens brev av 6. juni i år, har ikke Forsvarsdepartementet grunnlag
for å gi det estimatet som etterspørres.