8.1 Forskningsfond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen avvikler Forskningsfondet. Regjeringens begrunnelse er at renten på statsobligasjoner er fallende, og at avkastningen dermed vil gå ned. Disse medlemmer viser til at Forskningsfondet ble opprettet i 1999 med en kapital på 3 mrd. kroner, som siden har økt til 80 mrd. kroner. Formålet med fondet har vært å sikre langsiktighet og forutsigbarhet i forskningsbevilgningene uavhengig av de årlige statsbudsjettene.

Disse medlemmer viser til at avviklingen av Forskningsfondet har skapt negative reaksjoner i forskningsmiljøene. Mange frykter at nedleggelsen vil skape usikkerhet om de fremtidige bevilgningene. Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II har strammet inn Skattefunn-ordningen og i budsjettet for 2012 også foreslår å avvikle gaveforsterkningsordningen. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer flere forslag som skal styrke forsk-ningen.

Disse medlemmer vil gå imot forslaget om å legge ned forskningsfondet, men vil foreslå en omlegging som ytterligere vil forsterke forutsigbarheten i forskningsbevilgningene. Fremfor å ha et eget fond for forskning, vil disse medlemmer foreslå følgende modell: Innenfor Statens pensjonsfond utland (SPU) øremerkes et Forskningsfond på minst 100 mrd. kroner. Hvert år kan avkastning tilsvarende 4 pst. benyttes til forskningsformål over statsbudsjettet. Retningslinjene for bruken av forskningspengene videreføres, men det legges til grunn at grønn teknologi skal være et prioritert område. Øremerking av pengene påvirker ikke forvaltningen av pengene i SPU, men innebærer at handlingsreglens intensjon om bruken av oljepenger i større grad oppfylles. Disse medlemmer mener at denne modellen gir et godt svar på de innvendinger regjeringen har hatt mot den gamle fondskonstruksjonen, og sikrer forsk-ningen forutsigbarhet.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde et forsk-ningsfond etter følgende modell: Innenfor Statens pensjonsfond utland (SPU) øremerkes et forskningsfond på minst 100 mrd. kroner. Hvert år kan avkastning tilsvarende 4 pst. benyttes til forskningsformål over statsbudsjettet. Retningslinjene for bruken av forskningspengene videreføres, men det legges til grunn at grønn teknologi skal være et prioritert område. Øremerking av pengene skal ikke påvirke forvaltningen av pengene i SPU, men innebærer at handlingsreglens intensjon om bruken av oljepenger i større grad oppfylles.»

8.2 Likebehandling av statspensjonister

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Høyesterett 23. mai 2006 avsa endelig dom (til fordel for staten) i saken om statspensjoner hvor en rekke tidligere høytstående embetsmenn anla sak mot staten. Bakgrunnen for søksmålet var at Stortinget våren 2000 gjorde et vedtak om en endring i lov om Statens pensjonskasse som har ført til at en statspensjonist som gikk av 30. april 2000, får 51 pst. pensjon av sluttinntekten, mens en som gikk av dagen etter med samme inntekt og innbetaling, får de lovbestemte 66 pst. Disse medlemmer viser videre til at denne saken har vært behandlet av flere ulike rettsinstanser, hvor bl.a. Oslo tingrett 25. oktober 2005 ga saksøkerne medhold begrunnet ut fra at forskjellsbehandlingen av de to gruppene (før eller etter 1. mai 2000) bygde på en lovteknisk feil. Disse medlemmer påpeker at antallet personer dette dreier seg om nå er anslagsvis under halvparten av de opprinnelige 5 700 pensjonister, og at tallet vil være raskt synkende på grunn av relativt høy alder på den gjenstående pensjonistgruppe.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige endringer i lov om Statens pensjonskasse, slik at statspensjonister som gikk av med pensjon før 1. mai 2000, blir likebehandlet med øvrige statspensjonister. Ikrafttredelsen av denne endring er 31. juni 2012.»

8.3 Inntektsutviklingen i Norsk Tipping AS

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret for inntektsutviklingen i Norsk Tipping AS, særlig med bakgrunn i de måltall og prognoser som lå til grunn for Norsk Tipping AS sitt overskudd i Frivillighetsmeldingen. Dersom departementets prognose for 2012 slår til, kan det få negative konsekvenser for frivilligheten.

Disse medlemmer fremsetter derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012 komme med en oppdatert prognose for fremtidig overskudd i Norsk Tipping AS, samt en vurdering av mulige konsekvenser og en eventuell kompensasjon for bortfall av inntekter for frivilligheten.»

8.4 Gaveforsterkningsordningen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at regjeringen foreslår å avikle gaveforsterkningsordningen fra og med budsjettåret 2012. Begrunnelsen for dette er ifølge budsjettproposisjonen for Kunnskapsdepartementet at

«det er usikkert i kva grad gåveforsterkningsordninga løyser ut ekstra gåver frå det private.»

Videre har statsråd Tora Aasland bl.a. uttalt følgende til DN 17. oktober 2011:

«Det er to viktige grunner til at vi har foreslått å avvikle gaveforsterkningsordningen. Vi så at pengene vi bevilget årlig, ikke ble brukt opp. For det andre er vi litt usikre på hvor godt vi har truffet med ordningen. Det er usikkert om den har bidratt til å øke gavene fra private givere til forskning.»

Disse medlemmer stiller seg uforstående til påstanden om at ordningen ikke har bidratt til å øke gavene fra private givere til forskning. Siden 2006 har privatpersoner, bedrifter og stiftelser gitt ca. 1,289 mrd. kroner til forskning ved ulike offentlige institusjoner. Gavene har ført til at staten har lagt 322 mill. kroner på toppen i gaveforsterkning. Det er således helt åpenbart at gaveforsterkningsordningen har vært essensiell for å bidra til en rekke viktige FoU-prosjekter i Norge. I den grad det finnes en motivasjon for å legge ned ordningen må det, etter disse medlemmers mening, være at den rød-grønne regjeringen av ideologiske årsaker ikke ønsker private bidrag til norsk FoU.

Disse medlemmer registrerer at rammen for gaveforsterkningsordningen ikke har blitt benyttet fullt ut senere år. En naturlig konsekvens av dette burde, etter disse medlemmers mening, være å forsterke incentivene for private givere, herunder å vurdere innretningen på beløpsgrenser mv., fremfor å legge ned ordningen.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å opprettholde gaveforsterkningsordningen, samt bevilge 60 mill. kroner til formålet, jf. forslag i respektive partiers alternative budsjetter, rammeområde 16 i denne innstilling.

Videre fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde gaveforsterkningsordningen, samt legge frem forslag om ytterligere incentiver for å øke andelen private bidrag til norsk forskning.»

8.5 Nasjonalt IKT-løft i helsetjenesten

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til den utfordrende omstillingsprosessen ved Oslo universitetssykehus (OUS). I denne sammenheng vil disse medlemmer særlig bemerke at det er kommet klare tilbakemeldinger om at det mangler nødvendig infrastruktur, som for eksempel felles IKT-systemer. Dette er ikke bare et problem ved OUS, men for hele helsetjenesten. Disse medlemmer viser til at investeringsnivået på IKT i helsetjenesten i Norge har ligget i underkant av i sammenlignbare land. Manglende felles IKT-infrastruktur blir et stort problem når det blir større oppgavedeling mellom sykehusene, og det hindrer samhandling mellom delene av helsetjenesten. Disse medlemmer viser til rapporten Investeringer i spesialisthelsetjenesten i Norge av 11. januar 2011, utarbeidet av McKinsey & Company for Norsk Sykepleierforbund og Den norske legeforening. Der synliggjøres det betydelige gevinstpotensial innen både pasientsikkerhet, kvalitet og ressursutnyttelse ved et IKT-løft i helsetjenesten. Disse medlemmer mener helseforetakene ikke alene kan bære kostnaden med en nasjonal IKT-satsing i helsetjenesten innenfor dagens system. Derfor bør det etableres en statlig finansieringsordning for IKT-satsing i helsetjenesten, som innebærer at det stilles 10 mrd. kroner til rådighet for alle helseforetakene til etablering av felles IKT-infrastruktur og ‑tjenester i løpet av en periode på fem år, gitt i form av en rentekompensasjonsordning. Disse medlemmer viser for øvrig til representantforslag Dokument 8:24 S (2011–2012) om tiltak for å sikre kvalitet og pasientsikkerhet under omstillingsprosessen ved Oslo universitetssykehus.

8.6 Program for investeringer i fattige land

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at fremvoksende markeder ble inkludert i Statens pensjonsfonds referanseindeks for aksjer første gang i år 2000, og at man de siste år har investert mye mer i fremvoksende markeder. Investeringer i disse markeder bidrar til å spre risikoen mellom ulike land. Disse medlemmer minner likevel om at man i flere år har vurdert å opprette eget fond eller investeringsprogram for investeringer i fremvoksende og mindre utviklede markeder, noe som er i tråd med anbefalingene til Utviklingsutvalget og Norfund. Disse medlemmer ønsker fortgang i denne prosessen, og at det opprettes et investeringsprogram for investeringer i fremvoksende markeder i fattige land.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å opprette et investeringsprogram innen Statens pensjonsfond utland (SPU), med samme krav til forvaltningen som andre investeringer i SPU, med formål å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter i fattige land og fremvoksende markeder, med en målsetting om samlet investeringsramme opp til 10 mrd. kroner.»

8.7 Indikatorer for samfunnsutviklingen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til enstemmig merknad fra finanskomiteen i innstillingen om Kristelig Folkepartis representantforslag om utvikling av nye indikatorer for samfunnsutviklingen (Dokument nr. 8:108 (2008–2009)), hvor regjeringen ble bedt om å «rapportere tilbake om framdrift i dette arbeidet i forbindelse med fremleggingen av nasjonalbudsjettet for 2010». Disse medlemmer viser også til enstemmig merknad fra finanskomiteen i Innst. 2 S (2010–2011), der komiteen ga uttrykk for at den satte pris på at regjeringen i nasjonalbudsjettet 2011 ga en god gjennomgang av ulike sider ved utarbeidelsen av slike indikatorer. Disse medlemmer viser til at komiteen understreket at «det er behov for å arbeide videre med konkret utvikling av nye indikatorer basert på den beste tilgjengelige forskning og erfaring, slik at resultater av dette arbeidet kan legges frem innen rimelig tid».

Disse medlemmer mener at regjeringen i nasjonalbudsjettet 2012 gir en god og oversiktlig fremstilling av arbeidet med å utvikle nye indikatorer internasjonalt. Disse medlemmer merker seg at land som Finland, Frankrike og Storbritannia allerede har publisert, eller snart vil publisere, informasjon om indikatorer for livskvalitet. Disse medlemmer slutter seg til vurderingene gjort av USAs Government Accounting Office, om at et godt indikatorsystem kan gi mer velbegrunnede politikkvalg, økt kunnskapsnivå i befolkningen og større engasjement i samfunnsspørsmål. Disse medlemmer ber regjeringen om å sikre at Norge er i front internasjonalt når det gjelder utviklingen av nye indikatorer for samfunnsutviklingen, slik at også Norge om kort tid kan publisere slike indikatorer, til beste for norsk politikkutvikling og demokrati.

8.8 Momskompensasjon frivillige organisasjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at de frivillige organisasjonene gjør et uvurderlig arbeid i Norge. Fra statlig hold er det derfor helt avgjørende å legge til rette for økt deltakelse og å skape gode vilkår for frivillig innsats. Et sentralt moment i denne forbindelse handler om å kompensere for kostnader som frivillig sektor har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har lovet at kompensasjonsordningen for merverdiavgift skal «innfases jevnt» innen 2014. Blant annet skrev daværende kulturminister Trond Giske i et brev til frivilligheten 16. juni 2009: «Ordningen innfases jevnt med oppfølgingen av kulturløftet og skal samlet tilføres en mrd. kroner i resten av kulturløftets perio-de 2010–2014». Disse medlemmer vil understreke at løftet om å innfase ordningen «jevnt» ikke kan ikke tolkes på noen annen måte enn at det skal trappes opp hvert år.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 styrkes imidlertid ordningen med bare 18,5 mill. kroner, mot forventet ca. 200 mill. kroner. Den lovede opptrappingen stilles dermed så og si i bero i 2012, og disse medlemmer er enig med frivilligheten som selv langt på vei karakteriserer dette som et «løftebrudd». Disse medlemmer mener det er behov for en langt raskere opptrapping, og foreslår på denne bakgrunn å bevilge ytterligere 200 mill. kroner til formålet.

Disse medlemmer viser til respektive partiers forslag om dette under rammeområde 3 i denne innstilling.

8.9 Lastebiler

Komiteen viser til at Norges Lastebileier-forbund har pekt på at økt kabotasjekjøring har resultert i flere utenlandskregistrerte lastebiler på veiene og en hardere konkurranse i lastebilmarkedet. Komiteen vil understreke viktigheten av at også utenlandske transportører overholder de regler som gjelder for næringen. Dette gjelder blant bruk av vinterdekk, betaling av bompenger og kvantumsbegrensningene som gjelder for innførsel av drivstoff. Komiteen vil derfor oppfordre regjeringen til å styrke arbeidet med å sikre bedre etterlevelse av regelverket for transportnæringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Dokument 8:178 S (2009–2010) som omhandlet likebehandling av norske og utenlandske transportører på norske veier. Disse medlemmer viser til at forslaget ville ha ført til konkurranse på likere vilkår. Disse medlemmer understreker at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet stemte klart imot dette forslaget.