Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson,
Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham
og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
fra Senterpartiet, Geir Pollestad, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, viser til at regjeringen foreslår
å etablere en forskriftshjemmel som gir grunnlag for å regulere krav
om politiattest for ansatte i bedrifter som tilbyr tiltaket varig
tilrettelagt arbeid (VTA). Forslaget innebærer at arbeidsområdet
og oppgaveporteføljen for hver enkelt stilling må vurderes konkret,
og at det vil være et arbeidsgiveransvar å foreta en slik vurdering.
Komiteen viser videre til at
krav om politiattest for ansatte i VTA-bedrifter skal omfatte saker
der person er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt
for seksualforbrytelser, fortsettlig drap, grov voldskriminalitet,
samt rans- og narkotikakriminalitet. Dette innebærer de samme straffebestemmelser
som fremgår i politiregisterloven § 39 første ledd. Med ansatte menes
i denne sammenheng ordinært ansatte i de aktuelle bedriftene.
Komiteen er kjent med at regjeringen
i sitt høringsnotat vurderte om kravet om politiattest også skulle
gjelde for dem som allerede er i et etablert ansettelsesforhold,
det vil si om kravet skal ha tilbakevirkende kraft.
Komiteen er videre kjent med
at regjeringen har kommet til at kravet om politiattest ikke bør gjelde
for etablerte ansettelsesforhold.
Komiteen understreker at det
forebyggende arbeidet i bedriftene vil være det aller viktigste
tiltaket for å forhindre overgrep også etter at krav om politiattest
er innført. Innføring av krav til politiattest er i seg selv ikke
en garanti for at ikke overgrep kan skje, men er ett av flere nødvendige
og viktige tiltak for å forhindre overgrep på arbeidsplassen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i regjeringens høringsnotat ble foreslått å regulere
kravet om politiattest i loven.
Disse medlemmer er videre kjent
med at regjeringen ikke følger opp dette i proposisjonen, men i
stedet fremmer forslag om at det etableres en forskriftshjemmel
med sikte på å gi utfyllende regler om politiattest.
Disse medlemmer mener det vil
være et langt sterkere og et mer riktig tiltak å ta inn en ny bestemmelse
i arbeidsmarkedsloven som regulerer krav om politiattest for ansatte
i bedrifter som tilbyr VTA.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
lovendringer slik at krav om politiattest for ansatte i bedrifter
som tilbyr VTA, gis lovhjemmel i arbeidsmarkedsloven.»
Disse medlemmer viser til oppslag
i Bergensavisen, tirsdag 17. januar 2012, hvor det fremkommer at
15 barnehager i Bergen fikk avvik om politiattester etter at det
var gjennomført tilsyn.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at arbeidsgiver har gode nok systemer i forhold til
politiattester, slik at det ikke skapes utrygghet blant tiltaksutøverne
og deres pårørende.
Disse medlemmer vil videre understreke
at formålet med å innføre politiattest er primært å forhindre at
personer som er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller er dømt for
seksuelle overgrep, får tilgang til stillinger eller posisjoner
hvor de kan begå nye overgrep mot utviklingshemmede.
Disse medlemmer kan ikke utelukke
at det også per i dag jobber personer (ordinære ansatte) i enkelte
VTA-bedrifter som er dømt for overgrep mot utviklingshemmede.
Disse medlemmer har derfor etter
en helhetsvurdering kommet til at kravet om politiattest også bør
gjelde for etablerte ansettelsesforhold.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre kravet om
politiattest gjeldende for etablerte ansettelsesforhold.»
Komiteen vil understreke
at spørsmålet om politiattest for tiltaksdeltakere reiser en vanskelig avveining
mellom beskyttelses- og tillitshensynet og resosialiseringshensynet.
Komiteen registrerer at regjeringen
ønsker å utrede nærmere om kravet om politiattest også skal omhandle
tiltaksdeltakere, og at en slik utredning er i tråd med hva flere
av høringsinstansene påpekte vedrørende dette spørsmålet.
Komiteen støtter regjeringens
vurdering i at dette er et komplisert spørsmål som må utredes nærmere.
Komiteen ser frem til å få seg
forelagt en egen sak når dette spørsmålet er utredet, og ber regjeringen
om at en slik utredning gjennomføres så snart som mulig.
Komiteen merker seg at politiregisterloven § 36
nr. 1 likestiller politiattester fra andre EØS-land med norsk attest.
Dette innebærer at man som følge av EØS-avtalen skal godta attester
utstedt i andre EØS-land. Komiteen er kjent med at
EQUASS som kvalitetssikringssystem nå er under implementering ved
de aller fleste vekst- og attføringsbedrifter, men mener likevel
det er viktig å presisere at attester utstedt i andre EØS-land blir
gjort og ber derfor regjeringen sørge for at en har rutiner for
at dette skjer automatisk.
Komiteen merker seg at regjeringen
ikke foreslår krav om botid for utlendinger utenfor EØS-området.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Prop.
40 L (2010–2011) Endringer i barnevernloven (krav til politiattester
mv.) der høringsnotatet til lovforslaget inneholdt en drøfting av spørsmålet
om vandelskontroll av utlendinger fra utenfor EØS-området. Flertallet mener dette
spørsmålet må vurderes nærmere i samarbeid med øvrige departementer
med ansvar for sektorer med tilsvarende utfordringer, slik at disse
bestemmelsene blir like på alle områdene der det er behov for politiattester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet bak kravet om politiattest er at en skal forsikre
seg om at de personer som betros roller og oppgaver skal være skikket
til oppgaven.
Disse medlemmer erkjenner at
det er utfordringer knyttet til manglende mulighet for vandelskontroll
av utlendinger utenfor EØS-området. Disse medlemmer registrerer
også at høringsinstansene er delt både i spørsmålet om det bør innføres
et krav om botid og hvor langt et eventuelt krav om botid bør være.
Disse medlemmer vil derfor foreslå
at det for personer som ikke har vært bosatt i EØS-området tas inn
krav om botid i Norge på fem år.
Disse medlemmer vil understreke
at innføringen av en slik botid må kunne praktiseres fleksibelt.
Det bør kunne gjøres unntak fra botidskravet i de tilfeller man
kan hente inn relevant vandelsattest.
Disse medlemmer viser til at
dette vil harmonisere med andre bestemmelser som for eksempel kravet
om botid for å erverve kjøreseddel.
I disse tilfeller mener disse medlemmer at hensynet
til å beskytte utviklingshemmede må veie tyngre enn hensynet til
et inkluderende arbeidsliv.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
lovendringer slik at det innføres et krav om fem års botid i Norge
for personer som ikke har vært bosatt i EØS-området.»