Forslagsstilleren vil skape en næringskultur
og rammebetingelser som stimulerer til verdiskapende entreprenørskap
og et mangfold av innovasjoner som baner veien for at stadig flere norske
bedrifter vil lykkes i en åpen og dynamisk verden.
Norge har tradisjonelt vært et av de land i
den rike delen av verden som scorer høyest på sammenligninger over
andelen av befolkningen mellom 18 og 64 år som i løpet av det siste
året har deltatt i et forsøk på å starte ny virksomhet eller er
eier/leder av en bedrift som er yngre enn 42 måneder. Imidlertid
viser nye tall at antallet er redusert betydelig de siste årene.
Særlig er andelen kvinnelige gründere redusert markant. Noe kan
selvfølgelig tilskrives finanskrisen i 2008, men langt fra alt,
særlig fordi utviklingen viser en helt annen retning i sammenlignbare
land.
Det finnes ingen absolutt mangel på kapital
i verdens rikeste land, snarere tvert imot. Likevel er risikokapital
for gründere og innovasjonsprosjekter en tydelig mangelvare i Norge.
Dette paradokset og problemet er blitt påpekt gjentatte ganger i
en rekke rapporter og analyser av innovasjon, entreprenørskap og
konkurransekraft i norsk økonomi. Dette kapitalproblemet er nært forbundet
med et annet: Mange gründerideer viser seg å være for lite foredlet
og kvalitetssikret til å sannsynliggjøre markedsmessig og kommersiell
suksess, og mangler derfor ofte også det vesentlige løftet og hjelpen
som skal til for å bli verdiskapende.
Årsaken til det paradoksale norske kapitalproblemet
har mye å gjøre med hvordan skattesystemet favoriserer og premierer
investering i bolig og fast eiendom heller enn i bedrifter og norsk næringsliv.
Norge har over lang tid vært sultefôret på investeringer i tidlig
fase av innovasjonsprosjekter. Etter forslagsstillerens vurdering er
det derfor helt nødvendig å gjøre private investeringer i såkorn-,
oppstart- og tidligfasene for nye bedrifter mer attraktivt og lønnsomt
enn det fremstår i dag.
Forslagsstilleren foreslår derfor en kapitalreform –
for verdiskapende innovasjon og entreprenørskap. Forslagsstilleren
ser for seg to hovedelementer i en slik kapitalreform:
1. Økt tilgang på såkorn-
og oppstartskapital for alle gründere – Kapitalfunn og «gründerbørs».
2. Økt tilgang til venturekapital målrettet
for innovative ideer og prosjekter med et stort verdiskapende potensial.
Målet er å gjøre det vesentlig lettere for gründere å
lykkes med innovative satsinger basert på lettere tilgang til risikokapital
og lettere tilgang til kritisk forretnings- og kommersialiseringskompetanse.
Forslagsstilleren vil innføre en ordning med skattefradrag
for personer som skyter inn såkorn- og oppstartkapital i form av
egenkapitalinnskudd, aksjer eller konvertible avdragsfrie lån i
tidlig fase. Et målrettet skatteinsitament for private investorer
som stiller opp med kapital og kompetanse for gründere i tidlig
fase. Grunnbetingelsen er at kapitalinnskuddet blir værende i bedriften,
uten reduksjon, i minimum 2–3 år etter innskuddet. Ordningene gjøres
også gjeldende for foretakets gründer, når det gjelder egne kapitalinnskudd.
Maksimalt antall kapitalinnskytere med skattefradrag pr. foretak
er 3. Dessuten vil forslagsstilleren at alle Kapitalfunn-innskudd
registreres i et offentlig register (sortert etter foretaksnummer).
Det siste er en viktig betingelse for at kapitalinnskudd skal bli mer
interessant for flere private investorer. Et offentlige Kapitalfunn-register
kan bli begynnelsen til en «gründerbørs» i Norge.
Det foreslås videre å erstatte nåværende tilbud på
risikolån og garantier gjennom Innovasjon Norge med et offentlig
forsterket mangfold av private venturefond og tilførsel av lignende
forretningskompetanse. Hovedregel er at staten tilfører kapital
til kvalifiserte venturefond på 40/60 basis med et tak på offentlige
innskudd pr. fond på rundt 100 mill. kroner, for en nærmere bestemt
minimumsperiode.
Et resultat av den skisserte venturekapital-reformen
vil være å skape et utvidet tilbud på risikokapital som styrker
satsingsmulighetene for innovative gründere og småbedrifter med ambisjoner
og vilje til å satse stort. Reformen vil skape og stimulere et mangfold
av profesjonelle venturefond gjennom offentlig forsterkning av privat
kapital. Dette vil igjen gjøre det langt mer attraktivt å drive
venturefond i Norge, og skape et vesentlig større og bredere venturekapital-marked.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen snarest, og senest
i forbindelse med fremleggingen av statsbudsjettet for 2013, fremme
forslag om en kapitalreform som sikrer økt tilgang på såkorn- og oppstartskapital
for alle gründere, etablering av en «gründerbørs» og økt tilgang
til venturekapital målrettet for innovative ideer og prosjekter med
et stort verdiskapende potensial.»